Jump to content
AnonymBruker

Samvittighetsfull tenåring som egentlig ikke vil feire jul med far

Recommended Posts

AnonymBruker

Tenåringen min sliter med dette. Vi har praktisert annenhver jul, men far har flere ganger sagt fra seg sin jul, og det har vel endt opp med ca 2/3 hos meg. Når hun er hos far har hun kommet raskt hjem, og vil helst være her største delen av julen. Dette har litt med besøk langveisfra, og at vi er en stor familie som kun treffes alle sammen i julen. Mange unge tanter/onkler og søskenbarn, mye brettspill/filmer på kveldstid og ingen småbarn som får lov til å forstyrre eldre søsken.

Hos far er det flere små ste- og halvsøsken, ingen annen familie. Rolig julefeiring, hvor tenåringen ofte ender som barnevakt (det er et problem angående vanlige helger også, at hun gruer seg litt til det, for det er mas hele tiden der). Hun mener det er kjedelig der, stemor (god stemor, bare så det er sagt, hun er veldig glad i henne) som har innført sine tradisjoner, veldig høytidelig og formelt, opplesning av alle gaver osv.

Hos oss er det rent kaos med 15 stykker samlet hver jul, masse latter og liv, veldig uformelt, gammel som ung havner i pysjen i sofaen utover kvelden osv. Jeg tror hun føler veldig på en forskjell på disse feiringene. Hennes far har flere ganger tilbragt juleaften med oss (også etter vi gikk fra hverandre), så han vet jo hvordan vi pleier å feire. 

Jeg har sagt at hun må jo fortelle faren sin hva hun har mest lyst til, jeg har tidligere sagt fra at det er helt greit om hun heller vil feire med far, og har vært opptatt av å aldri gi dårlig samvittighet for hvem hun velger. Far er derimot tydelig på at han og familien blir veldig lei seg om hun ikke kommer, og overtaler veldig. Vi har flere slike runder på helger der det skjer ting i vennegjengen som hun ikke får med seg fordi hun ikke klarer å si hun vil være her. Hun er jo stor nå, går i 10.klasse, så jeg mener jo at hun burde få bestemme selv. 

Hun mener at hun ikke kan pga dårlig samvittighet og "far hadde blitt så lei seg, jeg skjønner jo at han vil feire med meg". 

Hvordan løse dette? Jeg synes ikke dette er noe særlig ok, og bekymrer meg for om hun kommer til å la samvittighet styre valg senere i livet også. Jeg har selv slitt med at jeg ikke tør å si hva jeg ønsker, og heller går etter hva alle andre vil, og vil ikke at det samme skal skje min datter. 

Hun har sagt nei til at jeg får snakke med far om det. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg ville sagt at hun bør feire julaften hos far. Hun har ikke vondt av det. Så ville jeg snakka ned egen feiring litt, altså, ikke gnidd det inn annerledesheten og hva hun "går glipp av", men hva hun får. En rolig, litt mer formell feiring med småbarn, det er da fint det også? Som tenåring er hun stor nok til å foretrekke det ene framfor det andre, men også å se fordelen ved situasjonen slik den er. 

Problemet her er jo at du mener hun bør feire hos deg. Ikke legg sten til byrden og støtt henne i det, da gir du jo henne dårlig samvittighet for det også, hvis hun ender hos faren, så får hun dårlig samvittighet fordi hun ikke "sto opp for seg selv og uttrykte sin egen mening". Det fins viktigere kamper å ta, og dette er ikke akkurat pest og fest hun må velge mellom, det er en julaften der hun er høyst ønsket, i sitt eget hjem hos sin egen far og søsken. 

Jeg ville støttet henne i å si nei til å være barnevakt, og til å si mer nei når det gjelder helger ol, men akkurat julaften kan vel faren få? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sagt at hun bør feire julaften hos far. Hun har ikke vondt av det. Så ville jeg snakka ned egen feiring litt, altså, ikke gnidd det inn annerledesheten og hva hun "går glipp av", men hva hun får. En rolig, litt mer formell feiring med småbarn, det er da fint det også? Som tenåring er hun stor nok til å foretrekke det ene framfor det andre, men også å se fordelen ved situasjonen slik den er. 

Problemet her er jo at du mener hun bør feire hos deg. Ikke legg sten til byrden og støtt henne i det, da gir du jo henne dårlig samvittighet for det også, hvis hun ender hos faren, så får hun dårlig samvittighet fordi hun ikke "sto opp for seg selv og uttrykte sin egen mening". Det fins viktigere kamper å ta, og dette er ikke akkurat pest og fest hun må velge mellom, det er en julaften der hun er høyst ønsket, i sitt eget hjem hos sin egen far og søsken. 

Jeg ville støttet henne i å si nei til å være barnevakt, og til å si mer nei når det gjelder helger ol, men akkurat julaften kan vel faren få? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Jeg mener ikke hun bør feire her, jeg mener hun bør feire der hun selv ønsker. Det mener jeg forøvrig gjelder alle :) Vi har aldri noe problem med dårlig samvittighet her i huset, her er det lov å dra bort om vi har besøk, treffe venner på bursdagen min etc. Så hun får ikke dårlig samvittighet av å feire der. Men det er vondt for meg å se at far påfører henne dårlig samvittighet. Når skal hun slutte med annenhvert år? Det er jo tydeligvis noe hun ikke ønsker, så når skal jeg stå på for at det er ens eget valg? Hun vil heller dra til besteforeldre (altså farmor og farfar) for å feire, enn hos far, og det har jeg også støttet henne i. Man må jo få velge selv hvor man vil feire jul når man straks er 16 år? 

Det med barnevakt blir hun ikke spurt om.. Når de minste våkner om morgenen, får de beskjed om å gå til storesøster. Hvis far er opptatt med noe kommer samme beskjed. Det er altså ikke et valg hun får, eller noen mulighet til å si nei til. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville sagt at hun bør feire julaften hos far. Hun har ikke vondt av det. Så ville jeg snakka ned egen feiring litt, altså, ikke gnidd det inn annerledesheten og hva hun "går glipp av", men hva hun får. En rolig, litt mer formell feiring med småbarn, det er da fint det også? Som tenåring er hun stor nok til å foretrekke det ene framfor det andre, men også å se fordelen ved situasjonen slik den er. 

Problemet her er jo at du mener hun bør feire hos deg. Ikke legg sten til byrden og støtt henne i det, da gir du jo henne dårlig samvittighet for det også, hvis hun ender hos faren, så får hun dårlig samvittighet fordi hun ikke "sto opp for seg selv og uttrykte sin egen mening". Det fins viktigere kamper å ta, og dette er ikke akkurat pest og fest hun må velge mellom, det er en julaften der hun er høyst ønsket, i sitt eget hjem hos sin egen far og søsken. 

Jeg ville støttet henne i å si nei til å være barnevakt, og til å si mer nei når det gjelder helger ol, men akkurat julaften kan vel faren få? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Dette har vi aldri gjort, vi har heller lagt det frem som at det blir jo kjedelig her også, den og den må dra tidlig, og det blir nok mest kos helgen før jul, da hun faktisk er her. Jeg skjønner at man kanskje tror det er påvirkning fra min side her, men det er det altså ikke 😛 For meg som har tenåringen her 99% av tiden føler jeg ikke at jeg mister noe av at hun er hos far i julen. Det er hverdagene som teller. Men hun er jo ikke enig i det, og det er det som er problemet her, hva hun har lyst til og hvordan få far til å forstå det, ikke hva jeg vil. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Åå, jeg kjenner meg så godt igjen! Det er virkelig en forferdelig følelse, man går og kjenner på at noen blir skuffet uansett hva man velger, og så kommer ens egne behov på sisteplass.

Syns det er helt vanvittig dårlig gjort av far å presse henne og gi henne dårlig samvittighet! Da jeg begynte å være mer hos Mor i midten av tenårene så opplevde jeg press fra Far og hans familie for å komme oftere, og fortsatt, 15 år senere, får jeg hint og små stikk om at jeg "aldri" er der og alltid går glipp av de viktige dagene... Saken er at jeg innså at istedet for å glede meg til jul og påske så gruet jeg meg, og brukte utrolig lang tid på å legge en kabal med reising for å rekke over alle slik at ingen skulle bli lei seg og føle seg nedprioritert. Jeg gledet meg til at ferien var over så jeg endelig kunne slappe litt av. Det går ikke å ha det slik i lengden! 

Jeg tror du må sette deg ned med henne og snakke skikkelig om det. Hun skal ikke feire jul med noen for å glede dem, men for å glede seg selv! Hun har like mye rett til å kose seg i julen. Og så mener jeg også at du har all rett til å ringe far og si noen sannhetens ord - det er totalt uakseptabelt av han å presse henne slik. Kjenner jeg blir ordentlig sinna! 

Anonymkode: 639bb...305

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke hun bør feire her, jeg mener hun bør feire der hun selv ønsker. Det mener jeg forøvrig gjelder alle :) Vi har aldri noe problem med dårlig samvittighet her i huset, her er det lov å dra bort om vi har besøk, treffe venner på bursdagen min etc. Så hun får ikke dårlig samvittighet av å feire der. Men det er vondt for meg å se at far påfører henne dårlig samvittighet. Når skal hun slutte med annenhvert år? Det er jo tydeligvis noe hun ikke ønsker, så når skal jeg stå på for at det er ens eget valg? Hun vil heller dra til besteforeldre (altså farmor og farfar) for å feire, enn hos far, og det har jeg også støttet henne i. Man må jo få velge selv hvor man vil feire jul når man straks er 16 år? 

Det med barnevakt blir hun ikke spurt om.. Når de minste våkner om morgenen, får de beskjed om å gå til storesøster. Hvis far er opptatt med noe kommer samme beskjed. Det er altså ikke et valg hun får, eller noen mulighet til å si nei til. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Sånn er det å ha småsøsken. Og sånn som dette er det å ha to hjem og skilte foreldre. Og sånn er det å være 16 år, man kan velge litt mer selv, men ikke alt. Og valgene man tar har konsekvenser, samvittighet er en av dem. Det kan kanskje være best at du og far bestemmer, og hun slipper å velge, heller enn at hun skal få større valgfrihet. Hvis hun fra før er 99% hos deg, så ser jeg ærlig talt ikke problemet med at dere bestemmer at hun er hos far på julaften. 

Anonymkode: 9022a...e0c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Hos oss har det vært slik at sønnen min ikke vil til mor. Jeg har fortalt ham det motsatte: At vi må faktisk ta hensyn til andre også - ikke bare til oss selv. 
 

Tviler forøvrig på at det et så rosenrødt hos den ene og så ille hos den andre. Fortolkningen av gaveopplesning tyder på at man overfører sin egen oppfatning til barnet.

Anonymkode: 90f57...4ba

Share this post


Link to post
Share on other sites
SoWhat?

Hvor mye skal ungdom velge selv, og når skal de gjøre ting "for andres skyld"?  Hva er konsekvensen ved å gjøre det siste. Her er det kun at hun syns det er annerledes og litt kjedelig, så jeg syns faktisk at hun bør være hos faren og hans familie. Hvorfor er det så farlig om hun lar samvittigheten styre her? Syns det er et sunnhetstegn at man faktisk har litt samvittighet for andre, og det er viktig at hun gjør det rette i forhold til den også. Du bør ikke projikterer dine egne problemer med å ikke kunne si nei. Hun kan fint lære seg det på andre måter. 

Litt syns jeg faktisk vi bør kunne ofre for de rundt oss. Det gjelder når det ikke blir noen særlige konsekvenser ved å gjøre det. Hadde fks stemoren vært ekkel osv, så hadde det blitt noe annet.

Syns ikke at hun bør være der alle helgene om andre ting skjer blant venner som hun vil være med. Men det er en far og en familie som vil ha henne der, så hun må jo dra noen helger. Når man er så ung så tenker man ikke så langt frem. Det er viktig at hun i fremtiden føler at hun gjorde det rette. Og det må jo foreldrene råde og hjelpe til med. Du må tenke at å gi de litt ansvarsfølelse også er viktig. Ikke at de bare sier nei og at det alltid er greit, men at de selvfølgelig også skal bli hørt og få aksept for det de vil. Jeg syns hun bør være hos faren julaften. Det er sikkert både far, stemor og småsøsken som ser fram til det.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Og tenåringene hos oss med "ikke-skilte"-familier, de får slett ikke velge selv om hvordan og hvor og med hvem julefeiringen skal foregå. Våre er stuck hos onkel Gunnar i år, med besteforeldre på kjøpet, der alt må tilrettelegges en syk farmor og et multiallergisk søskenbarn. Det skal bli superhyggelig, men de har ymta frampå at de ville foretrukket bare oss hjemme, og om vi kan vurdere det til neste år. Slik blir det antageligvis ikke, og det har de fått beskjed om. Det har ingen ting med å lære å ha egne meninger å gjøre. Men vi lytter til deres ønsker og følger dem til en viss grad flere av de andre dagene i romjula. Det er det som er familieliv. 
Din datter har to familier. Hun bør ha dårlig samvittighet for å konsekvent velge bort den ene, og det at dere lar henne velge er jo det som gir den dårlige samvittigheten.  

Anonymkode: 9022a...e0c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å ha småsøsken. Og sånn som dette er det å ha to hjem og skilte foreldre. Og sånn er det å være 16 år, man kan velge litt mer selv, men ikke alt. Og valgene man tar har konsekvenser, samvittighet er en av dem. Det kan kanskje være best at du og far bestemmer, og hun slipper å velge, heller enn at hun skal få større valgfrihet. Hvis hun fra før er 99% hos deg, så ser jeg ærlig talt ikke problemet med at dere bestemmer at hun er hos far på julaften. 

Anonymkode: 9022a...e0c

Syns du utviser utrolig lite empati her. Som skilsmissebarn selv kan jeg love deg at det er svært mange konsekvenser som rammer barna når foreldrene går fra hverandre. Hun strekker seg langt i hverdagen for å være hos far, og går glipp av sosiale ting fordi hun prioriterer fars familie. Julen er spesiell, og der mener jeg at et så stort barn må få velge selv. Hvorfor er fars følelser viktigere enn hennes? Dessuten er det på tide at hun lærer å ikke ha dårlig samvittighet for å prioritere og velge det som er best for henne - det er utrolig vanskelig å lære i voksen alder og der snakker jeg av erfaring. 

Anonymkode: 639bb...305

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og tenåringene hos oss med "ikke-skilte"-familier, de får slett ikke velge selv om hvordan og hvor og med hvem julefeiringen skal foregå. Våre er stuck hos onkel Gunnar i år, med besteforeldre på kjøpet, der alt må tilrettelegges en syk farmor og et multiallergisk søskenbarn. Det skal bli superhyggelig, men de har ymta frampå at de ville foretrukket bare oss hjemme, og om vi kan vurdere det til neste år. Slik blir det antageligvis ikke, og det har de fått beskjed om. Det har ingen ting med å lære å ha egne meninger å gjøre. Men vi lytter til deres ønsker og følger dem til en viss grad flere av de andre dagene i romjula. Det er det som er familieliv. 
Din datter har to familier. Hun bør ha dårlig samvittighet for å konsekvent velge bort den ene, og det at dere lar henne velge er jo det som gir den dårlige samvittigheten.  

Anonymkode: 9022a...e0c

Altså... bare nei. 

Anonymkode: 639bb...305

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åå, jeg kjenner meg så godt igjen! Det er virkelig en forferdelig følelse, man går og kjenner på at noen blir skuffet uansett hva man velger, og så kommer ens egne behov på sisteplass.

Syns det er helt vanvittig dårlig gjort av far å presse henne og gi henne dårlig samvittighet! Da jeg begynte å være mer hos Mor i midten av tenårene så opplevde jeg press fra Far og hans familie for å komme oftere, og fortsatt, 15 år senere, får jeg hint og små stikk om at jeg "aldri" er der og alltid går glipp av de viktige dagene... Saken er at jeg innså at istedet for å glede meg til jul og påske så gruet jeg meg, og brukte utrolig lang tid på å legge en kabal med reising for å rekke over alle slik at ingen skulle bli lei seg og føle seg nedprioritert. Jeg gledet meg til at ferien var over så jeg endelig kunne slappe litt av. Det går ikke å ha det slik i lengden! 

Jeg tror du må sette deg ned med henne og snakke skikkelig om det. Hun skal ikke feire jul med noen for å glede dem, men for å glede seg selv! Hun har like mye rett til å kose seg i julen. Og så mener jeg også at du har all rett til å ringe far og si noen sannhetens ord - det er totalt uakseptabelt av han å presse henne slik. Kjenner jeg blir ordentlig sinna! 

Anonymkode: 639bb...305

Takk for et svar fra noen som har opplevd det samme! Det kommer stikk her også, ofte i form av "jammen lillesøster savner deg så fælt" osv. Det er sånn her annenhvert år, gruing til julen. Og et par dager før helger hos far. Har prøvd å snakke om det, men hun sier at det er ikke noe valg, fordi da blir far så skuffet. Og jeg synes det er vondt å se at hun er lei seg for det. Jeg har presisert i samtalen at hun aldri må føle noe slikt ovenfor oss, og det har hun sagt at hun ikke gjør. Har vært veldig nøye på å ikke si ting som at "vi kommer til å savne deg" osv når hun drar herfra, nettopp fordi hun ikke skal få følelsen av at hun må være her for andres skyld. 

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det å ha småsøsken. Og sånn som dette er det å ha to hjem og skilte foreldre. Og sånn er det å være 16 år, man kan velge litt mer selv, men ikke alt. Og valgene man tar har konsekvenser, samvittighet er en av dem. Det kan kanskje være best at du og far bestemmer, og hun slipper å velge, heller enn at hun skal få større valgfrihet. Hvis hun fra før er 99% hos deg, så ser jeg ærlig talt ikke problemet med at dere bestemmer at hun er hos far på julaften. 

Anonymkode: 9022a...e0c

Nei, det er det ikke. Det er småsøsken her i huset også, og her respekterer vi de eldste, de små får rett og slett ikke lov til å mase og henge etter storesøsken hele tiden. Ei heller gå og vekke de på morgenen. Man kan godt bli spurt om barnevakt her også, men da som en fastsatt oppgave med tid, og det spørres om det passer først. Vi sender aldri de små inn til de store med forventningen om at de automatisk skal passe. Har selv vokst opp som storesøster, og er veldig bevisst at de skal ikke ta over ansvaret vi voksne har. 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss har det vært slik at sønnen min ikke vil til mor. Jeg har fortalt ham det motsatte: At vi må faktisk ta hensyn til andre også - ikke bare til oss selv. 
 

Tviler forøvrig på at det et så rosenrødt hos den ene og så ille hos den andre. Fortolkningen av gaveopplesning tyder på at man overfører sin egen oppfatning til barnet.

Anonymkode: 90f57...4ba

Jeg vet jo ikke hvordan de feirer, det er min datters ord. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og tenåringene hos oss med "ikke-skilte"-familier, de får slett ikke velge selv om hvordan og hvor og med hvem julefeiringen skal foregå. Våre er stuck hos onkel Gunnar i år, med besteforeldre på kjøpet, der alt må tilrettelegges en syk farmor og et multiallergisk søskenbarn. Det skal bli superhyggelig, men de har ymta frampå at de ville foretrukket bare oss hjemme, og om vi kan vurdere det til neste år. Slik blir det antageligvis ikke, og det har de fått beskjed om. Det har ingen ting med å lære å ha egne meninger å gjøre. Men vi lytter til deres ønsker og følger dem til en viss grad flere av de andre dagene i romjula. Det er det som er familieliv. 
Din datter har to familier. Hun bør ha dårlig samvittighet for å konsekvent velge bort den ene, og det at dere lar henne velge er jo det som gir den dårlige samvittigheten.  

Anonymkode: 9022a...e0c

Uenig, her ble vi nærmeste en gang valgt bort fordi ene barnet heller ville feire hos besteforeldre. Og det var faktisk helt greit :) 

Og hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet ovenfor en far som aldri har tid til henne? Ønsker man at barna skal være hos seg, så må man gjøre en innsats for det. Denne faren har ikke vært særlig involvert i oppdragelsen, aldri en telefonsamtale eller melding mellom samvær, aldri deltatt på avslutninger eller andre skoleaktiviteter, aldri hjulpet til på en eneste barnebursdag. Og så skal hun ha dårlig samvittighet for å ikke ville feire jul der, og ikke ønske å dra dit i helger? Barn skal da aldri ha dårlig samvittighet for sånt. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kunne det gått an å etabler en annen tradisjon? For eksempel julaften hjemme, første juledag hos far? Slik gjør vi det her.

Anonymkode: 4c688...59c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det med barnevakt blir hun ikke spurt om.. Når de minste våkner om morgenen, får de beskjed om å gå til storesøster. Hvis far er opptatt med noe kommer samme beskjed. Det er altså ikke et valg hun får, eller noen mulighet til å si nei til. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Ok, i slike situasjoner skjønner jeg at du vil støtte henne til å si sin mening mer. For hun burde ha guts nok til å klage på slikt og bli sur og ta det opp der og da som de fleste andre tenåringer gjør, med og uten rette. Problemet er nok at hun er for lite hos faren, og ikke tør/vil å krangle med ham og si sin mening, hun velger ham/dem heller bort. Allikevel skriver du her at hun er 99% av tiden hos deg. Altså er det ikke et hjem nummer to hos faren. Og at det er faren som velger henne bort. Men i julen vil han altså ha henne. 

Kan ikke et stikk "Lillesøster savner deg så fælt" være reelt? Kan ikke ønsket om at hun i hvertfall på julaften annenhvert år  er en del av familien være reellt? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et svar fra noen som har opplevd det samme! Det kommer stikk her også, ofte i form av "jammen lillesøster savner deg så fælt" osv. Det er sånn her annenhvert år, gruing til julen. Og et par dager før helger hos far. Har prøvd å snakke om det, men hun sier at det er ikke noe valg, fordi da blir far så skuffet. Og jeg synes det er vondt å se at hun er lei seg for det. Jeg har presisert i samtalen at hun aldri må føle noe slikt ovenfor oss, og det har hun sagt at hun ikke gjør. Har vært veldig nøye på å ikke si ting som at "vi kommer til å savne deg" osv når hun drar herfra, nettopp fordi hun ikke skal få følelsen av at hun må være her for andres skyld. 

Nei, det er det ikke. Det er småsøsken her i huset også, og her respekterer vi de eldste, de små får rett og slett ikke lov til å mase og henge etter storesøsken hele tiden. Ei heller gå og vekke de på morgenen. Man kan godt bli spurt om barnevakt her også, men da som en fastsatt oppgave med tid, og det spørres om det passer først. Vi sender aldri de små inn til de store med forventningen om at de automatisk skal passe. Har selv vokst opp som storesøster, og er veldig bevisst at de skal ikke ta over ansvaret vi voksne har. 

Jeg vet jo ikke hvordan de feirer, det er min datters ord. 

Uenig, her ble vi nærmeste en gang valgt bort fordi ene barnet heller ville feire hos besteforeldre. Og det var faktisk helt greit :) 

Og hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet ovenfor en far som aldri har tid til henne? Ønsker man at barna skal være hos seg, så må man gjøre en innsats for det. Denne faren har ikke vært særlig involvert i oppdragelsen, aldri en telefonsamtale eller melding mellom samvær, aldri deltatt på avslutninger eller andre skoleaktiviteter, aldri hjulpet til på en eneste barnebursdag. Og så skal hun ha dårlig samvittighet for å ikke ville feire jul der, og ikke ønske å dra dit i helger? Barn skal da aldri ha dårlig samvittighet for sånt. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Det er bare så ugreit av far at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, og jeg mener virkelig at det er på sin plass at du tar en telefonsamtale dit - uavhengig av hva din datter mener om det. En relasjon må gå begge veier, og det gjør den helt tydelig ikke her. Jeg har vokst opp ca nøyaktig slik du beskriver, og etter at jeg begynte å velge etter lyst og ikke etter pliktfølelse så har jeg fått det så mye bedre. Når stikkene kommer utpå høsten engang - "Bestemor/søskenbarn/Tante/Onkel spør nå fælt etter deg og lurer på om du kommer til jul", "Ja det var lenge siden du var her i julen sist...", "Det blir stille her i år når du ikke kommer" (de er 7 søsken som bor i samme by - det blir ikke stille, tro meg), da minner jeg meg selv på at dette er deres problem, ikke mitt. Jeg reiser på besøk ellers i året når det passer for meg, og jeg skal love deg at jeg aldri har fått besøk tilbake. 

Kunne det vært noe for din datter å heller "samle opp" noen dager/helger og være der en lengre periode i slengen? En hel uke for eksempel? Da slipper hun å grue seg så ofte, og så kan det kanskje være bra for relasjonen til småsøsknene. Dessuten viser hun jo at hun prioriterer fars familie og - men på sine egne premisser. 

Anonymkode: 639bb...305

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Min datter bodde 50/50 og feiret og feiret fortsatt  jul annet hvert år hos oss. Hun syntes julen hos oss var gøyere enn hos far, fordi de la seg mye tidligere og julekvelden tok fort slutt. Men altså det var aldri snakk om at hun ikke skulle feire hos far. Nå når hun er større og har lappen pleier hun når hun er hos far å komme til oss seinere på kvelden når deres feiring er over, fordi vi sitter oppe utover natten. 

Anonymkode: d8995...e75

Share this post


Link to post
Share on other sites
minister-mio

Julaften vil i alle år være plikt. Når hun blir voksen må hun fordele seg mellom svigerfamilien også. 

Det kan nok hende hun ikke sier til deg heller at det er godt p slippe litt kaos og fint med ordentlig gaveåoning og sånt. Man bør ikke spille på samvittighet til barn, men dette høres ut som en ungdom som tar hensyn til familien og deler på seg i jula.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, i slike situasjoner skjønner jeg at du vil støtte henne til å si sin mening mer. For hun burde ha guts nok til å klage på slikt og bli sur og ta det opp der og da som de fleste andre tenåringer gjør, med og uten rette. Problemet er nok at hun er for lite hos faren, og ikke tør/vil å krangle med ham og si sin mening, hun velger ham/dem heller bort. Allikevel skriver du her at hun er 99% av tiden hos deg. Altså er det ikke et hjem nummer to hos faren. Og at det er faren som velger henne bort. Men i julen vil han altså ha henne. 

Kan ikke et stikk "Lillesøster savner deg så fælt" være reelt? Kan ikke ønsket om at hun i hvertfall på julaften annenhvert år  er en del av familien være reellt? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Jo, de ønsker henne der, de savner henne jo alle sammen. Far har alltid vært lite engasjert, men samtidig forventet at hun kommer på samvær/ferie etc. Hun har ikke fått ha vennebesøk hos far, fordi det skal være familietid. En tenåring har jo generelt lite lyst til å henge med enten småbarn eller to voksne en hel helg :) Fullt forståelig etter min mening. Hun er ca en helg i måneden hos far nå. Avtalen er annenhver helg. Ferier ble kuttet tidlig, da hun ikke orker å være der så lenge, så hun er der ca 3-4 dager i strekk et par ganger i sommerferien. Alle andre ferier hos meg. Og jeg mener det er helt riktig at hun får velge dette selv når hun er så stor. Det var først da hun ble så stor at hun kunne fungere som litt avlastning at det ble mye mas om hun forsøkte å avlyse. Før det var det sinne (ringte henne og kjeftet på telefonen om det var jeg som forsøkte å si fra at hun feks. var bedt i bursdag). Men at de ønsker henne der er det ingen tvil om, og det forstår jeg jo godt. Hun er jo det store forbildet til flere små der, og far ønsker naturligvis å tilbringe tid med barna sine i høytiden. Han har bare glemt at det ikke kommer av seg selv. 

1 minutt siden, minister-mio skrev:

Julaften vil i alle år være plikt. Når hun blir voksen må hun fordele seg mellom svigerfamilien også. 

Det kan nok hende hun ikke sier til deg heller at det er godt p slippe litt kaos og fint med ordentlig gaveåoning og sånt. Man bør ikke spille på samvittighet til barn, men dette høres ut som en ungdom som tar hensyn til familien og deler på seg i jula.

Ja, hun tar hensyn til alle unntatt seg selv. Hun har kun hatt en juleaften hos far med denne ordningen siden han ble gift på nytt, tidligere var det med besteforeldre der også, og mer løssluppent slik hun var vant til både hos meg og hos far. Dette endret seg jo når det kom inn nye tradisjoner, og de bare ville være nærmeste familie på juleaften. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså... bare nei. 

Anonymkode: 639bb...305

Altså, det vi snakker om er julaften 3.hvert år (skriver ts at det har vært i praksis). Det er det jeg mener, velger hun bort den også, blir det ganske konsekvent. Er det virkelig greit? 

Anonymkode: 9022a...e0c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare så ugreit av far at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, og jeg mener virkelig at det er på sin plass at du tar en telefonsamtale dit - uavhengig av hva din datter mener om det. En relasjon må gå begge veier, og det gjør den helt tydelig ikke her. Jeg har vokst opp ca nøyaktig slik du beskriver, og etter at jeg begynte å velge etter lyst og ikke etter pliktfølelse så har jeg fått det så mye bedre. Når stikkene kommer utpå høsten engang - "Bestemor/søskenbarn/Tante/Onkel spør nå fælt etter deg og lurer på om du kommer til jul", "Ja det var lenge siden du var her i julen sist...", "Det blir stille her i år når du ikke kommer" (de er 7 søsken som bor i samme by - det blir ikke stille, tro meg), da minner jeg meg selv på at dette er deres problem, ikke mitt. Jeg reiser på besøk ellers i året når det passer for meg, og jeg skal love deg at jeg aldri har fått besøk tilbake. 

Kunne det vært noe for din datter å heller "samle opp" noen dager/helger og være der en lengre periode i slengen? En hel uke for eksempel? Da slipper hun å grue seg så ofte, og så kan det kanskje være bra for relasjonen til småsøsknene. Dessuten viser hun jo at hun prioriterer fars familie og - men på sine egne premisser. 

Anonymkode: 639bb...305

Rekker ikke svare på alt, men hun har et veldig godt forhold til søsknene sine der, gjensidig kjærlighet :) Hun gleder seg til å se dem, men blir sliten av en hel helg. Mange av helgene hun vil avlyse blir kompromiss med en natt her og en natt der, altså at hun får komme en dag senere eller dra hit igjen en dag tidligere. 

Anonymkode: b8b3e...16b

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...