Psykisk helse- arrogant holdning av helseminister Høie!

[Little Diva]

Fantastisk helseminister vi har! 😡 

Her kuttes det ned over hele linja og han gjør ikke annet enn å stenge ørene og ikke minst umyndiggjøre synspunktene som helsepersonell og fagfolk innenfor feltet har. Det skulle vært ulovlig med en politiker innenfor fagfelt har har null snøring på. 

https://www.nrk.no/dokumentar/psykiatrien-er-provosert-over-uttalelser-fra-bent-hoie-1.14777369

I kommuner over hele landet kuttes det i ungdomspsykiatrien og innenfor psykisk helse og rus. Institusjoner og behandlingssenter legges ned og bemanningen minimaliseres. 

[AnonymBruker]

Vi trenger definitivt en helseminister med kunnskap. Her er det en som har null erfaring fra helsesektoren, og at han umyndiggjør det fagfolk sier er skummelt. Ungdom i dag havner i yngre grad på skråplanet og mange sliter med den psykiske helsa si. Dersom man ikke plukker disse opp i tide, og jobber forebyggende kan fremtiden være ødelagt for mange av disse 😢

Anonymkode: f713f...85c

[AnonymBruker]

Enig at en helst skulle hatt en med faktisk erfaring, og mer kunnskap. ^

Anonymkode: 9cee7...a26

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sykt at samfunnet skal ta stor belastning for folks psyke. Det har visst blitt en menneskerett å legge seg på ryggen og kreve og kreve. 

Anonymkode: 26a62...54d

[kahaki]

Fult forståelig at politikerforakten øker.

De fleste går rett fra Videregående og ungdomspartiet til Statsvitenskap (eller andre samfunnsfag) og moder-partiet. Ingen har reel arbeidserfaring eller kunnskap til å ta innover seg konsekvenser av sine avgjørelser.

[Silva Pluvialis]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er sykt at samfunnet skal ta stor belastning for folks psyke. Det har visst blitt en menneskerett å legge seg på ryggen og kreve og kreve. 

Anonymkode: 26a62...54d

Når et menneske ikke klarer å hjelpe seg selv, så skal nettverket og instansene rundt hjelpe! 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Gorilla skrev:

Når et menneske ikke klarer å hjelpe seg selv, så skal nettverket og instansene rundt hjelpe! 

Ja det er slik det er blitt dessverre. Enkeltmennesket er Statens ansvar. Familie, venner, naboer og samfunnet har null ansvar. For ikke å snakke om mennesket selv, han/hun har NULL ansvar for egen situasjon. Ikke rart vi blir så psyke når ingen tror mennesker er i stand til å hjelpe seg selv/hverandre lenger. 

Anonymkode: 26a62...54d

[Silva Pluvialis]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er slik det er blitt dessverre. Enkeltmennesket er Statens ansvar. Familie, venner, naboer og samfunnet har null ansvar. For ikke å snakke om mennesket selv, han/hun har NULL ansvar for egen situasjon. Ikke rart vi blir så psyke når ingen tror mennesker er i stand til å hjelpe seg selv/hverandre lenger. 

Anonymkode: 26a62...54d

Selvfølgelig har alle hovedansvaret for seg selv og sitt eget liv. Det er ikke slik at man er fritatt alt ansvar selv om man går i terapi. 

[AnonymBruker]

For de som ikke har skjønt det: Regjeringens oppgave (Ernas heltidsjobb) er å demontere velferdsstaten. Greia er å gjøre offentlig helsevesen så jævlig som mulig for pasienter og behandlere, slik at private kan overta. Synd det er lenge til neste valg. 

Anonymkode: f490e...2ed

[Little Diva]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er slik det er blitt dessverre. Enkeltmennesket er Statens ansvar. Familie, venner, naboer og samfunnet har null ansvar. For ikke å snakke om mennesket selv, han/hun har NULL ansvar for egen situasjon. Ikke rart vi blir så psyke når ingen tror mennesker er i stand til å hjelpe seg selv/hverandre lenger. 

Anonymkode: 26a62...54d

Når det gjelder barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling, vold og rus så synes du det er deres oppgave å ta ansvar for eget liv? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er slik det er blitt dessverre. Enkeltmennesket er Statens ansvar. Familie, venner, naboer og samfunnet har null ansvar. For ikke å snakke om mennesket selv, han/hun har NULL ansvar for egen situasjon. Ikke rart vi blir så psyke når ingen tror mennesker er i stand til å hjelpe seg selv/hverandre lenger. 

Anonymkode: 26a62...54d

Hadde det vært slik du mener det skal være så hadde jeg vært død nå. Jeg hadde aldri fått muligheten til å gradvis bli bedre etter mange og lange innleggelser hvor det var fokus på å sørge for at jeg overlevde og stabilisering. Etter lang tid klarte jeg å begynne å jobbe for å få et bedre liv igjen. Fortsatt har jeg veldig tunge perioder. Som denne uken hvor jeg har prøvd så godt jeg har kunnet å holde hodet over vannet, men det ble så hardt at i dag dro jeg til legen for å få innleggelse fordi det hadde ikke gått bra hadde jeg vært hjemme. Da jeg ville gå en tur nå på kvelden var det så vidt jeg fikk lov fordi de var bekymret for om jeg kom til å klare å bare gå en tur. Fordi de kjenner meg og vet hvor gale det kan gå. Det er ikke en jobb for familie og venner. Min mor har blitt syk nok som det er av min sykdom og all bekymring hun har hatt og alle gangene hun har fått telefon fra sykehuset om at jeg har blitt innlagt og at jeg er bevisstløs. Hver gang hun fikk tlf fra sykehuset fryktet hun at jeg var død. Hvordan skulle familie og venner ivareta meg da jeg var så alvorlig syk at livet mitt stadig vekk hang i en tynn tråd? Hvordan skulle DE takle å være i politiets sko som fikk etterlysningen av meg, som lette etter meg, fant meg, holdt meg fast, reddet livet mitt, ringte 113 osv? Hvordan skulle jeg selv være i stand til å ivareta meg selv når jeg var så ute av kontroll og syk at hvert minutt var ren lidelse? 

Hva skulle jeg gjort hver gang jeg nå har dårlige perioder og prøver å forhindre alvorlige tilbakefall hvis jeg ikke hadde hatt det teamet av støtteapparat rundt meg? Jeg har klart å unngå mange nye katastrofer nettopp fordi jeg har all denne statlige og kommunale hjelpen. For hvert skikkelige tilbakefall settes jeg langt tilbake på framgangen jeg har gjort. Ikke minst at hvert ordentlige tilbakefall er livsfarlig. Ingen trodde for 1,5 år siden at jeg skulle komme så langt som jeg har gjort i dag. Jeg var et såkalt håpløst tilfelle. Alle trodde jeg kom til å dø. Alle så hvordan jeg havnet lenger og lenger ned i avgrunnen og hvordan jeg ikke var i stand til å ta i mot hjelp. Staten og kommunen tok ansvaret for meg og tvang hjelpen på meg. Fram til jeg kom dit at jeg sakte, men sikkert begynte å ta i mot hjelpen selv. Gradvis begynte jeg å få styrke til å jobbe meg ut av dette, og jeg har jobbet svært hardt. Jeg hadde aldri aldri fått muligheten til å komme dit jeg er nå at jeg faktisk er i stand til å se når det begynner å rakne for meg og setter i gang forebyggende tiltak før det går galt, hvis ikke det hadde vært en hjelpeinstans som sørget for at jeg ikke døde hele denne perioden. Og jeg har heller ikke sjans til å komme meg ordentlig ut av dette hvis ikke de står der og tar meg i mot når jeg nå av og til faller. Da vil veien tilbake til helvete være kort og da dør jeg. 

Min sykdom og mitt helvete er ikke en jobb for venner og familie. Jeg tror ikke du forstår hvor alvorlig viktig det er at slike som meg får hjelp. Selv når vi ikke ønsker hjelp. Jeg ligger i sengen på psykiatrisk nå fordi jeg har lært meg at jeg er verdt hjelpen og det er hjelp å få. Hadde jeg ikke fått denne lærdommen tredd over hodet så hadde ikke jeg klart å dra til fastlegen tidligere i dag og blitt rost for at jeg klarte nettopp å be om hjelp. Nei da hadde jeg vært i full gang med det jeg i dag prøvde å unngå. 

Jeg er i dag i stand til å hjelpe meg selv, men er fortsatt såpass syk at den hjelpen innebærer også å ta i mot oppfølgingen jeg har og be om ytterligere hjelp når nødvendig. Jeg har vært hjemme nesten fire uker i strekk uten å være destruktiv og uten å trenge å legges inn. Det er faktisk det lengste jeg har gått hjemme i strekk på tre år uten innleggelse, rus, selvskading eller selvmordsforsøk. I oktober avsluttet jeg et ett års langt opphold på institusjon og før det var jeg inn og ut av psykiatrien. I oktober etter utskrivelse fra institusjonen hadde jeg et tilbakefall hvor jeg nesten døde, men nå har jeg altså vært hjemme og klart meg i nesten fire uker! Nå skal jeg være her i 3-5 dager også skal jeg hjem og kjempe igjen. Det er ikke lett, men veldig sakte blir jeg litt og litt bedre. Når disse nesten 4 ukene er en bragd for meg så kan du jo bare tenke deg hvor syk jeg har vært og hvor lite i stand jeg har vært til å hjelpe meg selv. Og hvor hardt jeg har jobbet for å nå det nivået av stabilitet som jeg har nådd. Hvor innleggelsene nå dessuten hovedsakelig er forebyggende innleggelser. Ikke tvangsinnleggelser hvor det allerede har gått galt. 

Hverdagsproblemer og vanlige opp- og nedturer kan familie og venner klare med, men ikke alvorlig og kompleks psykisk sykdom. 

Det er fryktelig synd at politikere ikke ser og forstår at personer som meg med sine ulike ting de sliter med går fullstendig til grunne uten ordentlig og langvarig hjelp. Det har vært nødvendig med tvangsbruk og beltelegging også i forhold til meg tidligere og hadde ikke det vært lov så hadde det ikke gått bra det heller. 

Herregud jeg håper ikke psykiatrien kuttes enda mer ned på. Hvordan skal jeg og andre som sliter alvorlig overleve? Mine behandlere har for alvor begynt å tro på at jeg med tiden vil klare meg helt uten innleggelser og leve et greit liv med de forutsetningene jeg har. Det hadde ikke vært mulig uten all hjelp jeg har fått, og vil ikke gå uten den hjelp jeg framtidig vil trenge. For noen tar det mange år å bli i stand til å ivareta seg selv. For noen går det aldri. Men tenk så synd om de som kunne ha klart det, ikke klarer det fordi de ikke får nok og riktig hjelp. Det ville vært tragisk. 

Anonymkode: ed523...73f

[AnonymBruker]

2 hours ago, La Divan said:

Når det gjelder barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling, vold og rus så synes du det er deres oppgave å ta ansvar for eget liv? 

Ikke meg du siterte, men jeg svarer allikevel.

Et barn skal ikke ha ansvar for eget liv, men som voksen har man ansvaret selv om man har opplevd vonde ting. Den brutale sannheten er at man enten må klare å leve med det eller bukke under. Man kan få all hjelp i verden uten at noe som helst blir bedre. Selvmedlidenheten og offerrollen føles bedre en lang stund, men etter hvert begynner den sure svien å komme og klarer man ikke å ta grep så endre man opp med et liv i psykiatrien og mest sannsynlig ganske ensom. Når man er ung gidder folk å stille opp, men etterhvert som folk blir eldre er det ingen som gidder og man blir siste prioritet hos alle hjelpeinstanser. Ganske mørkt ser du.

Anonymkode: dd37c...2c4

[Gjest theTitanic]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er slik det er blitt dessverre. Enkeltmennesket er Statens ansvar. Familie, venner, naboer og samfunnet har null ansvar. For ikke å snakke om mennesket selv, han/hun har NULL ansvar for egen situasjon. Ikke rart vi blir så psyke når ingen tror mennesker er i stand til å hjelpe seg selv/hverandre lenger. 

Anonymkode: 26a62...54d

I en tid der alle har nok med sitt så er det fint å få hjelp av venner og familie, men det kan ikke kreves. Slett ikke alle har ressursene til å stille opp, men mer enn nok i form av alle krav til en selv og andre omsorgsoppgaver. og det finnes ting familie og venner skal slippe å forholde seg til og som bør håndteres av fagpersonell.

Når det kommer til statlig ansvar så selvsagt bør hjelpeapparatet fange opp unge på skråplanet. Det er et samfunnsøkonomisk tiltak for at de unge skal få et verdig liv og bli selvstendige voksne som bidrar tilbake til samfunnet. Du har rett i at noen aldri blir friske, men mange blir det. Du tenker kanskje at alle disse hadde hatt bedre av å seile sin egen sjø? Kanskje skulle vi si det samme om alle sykdommer så vår eksistens blir som i villmarken: den sterkeste overlever og de svake blir etterlatt til seg selv for å dø. Du tenker at dette ikke vil påvirke deg. Du er jo sterk og kan sitte på din høye hest og se ned på ungdom med dårlig psykisk helse. Men det vil ramme deg om disse ikke blir fanget opp. Det kan være rusede personer som du blir tilfeldig overfalt av, det kan være din bli som blir stjålet, din mor som blir knivstukket, dine barn som blir voldtatt, en som hopper fra en bro akkurat når du kommer kjørende, ditt hus det blir gjort innbrudd i og din trygghet som blir borte når du skal gå kveldsturen din. 

Jeg blir matt av hvor navlebeskuende det går ann å være. 

[AnonymBruker]

Helseminister et år og neste periode ender han opp som fiskeriminister.. de som er minister har ingen peiling innen fagfeltet. Det burde vært mennesker med høy utdanning innen helse som er helseminister.. 

Anonymkode: 897c9...f00

[Jr.Garcon]

På 14.11.2019 den 19.55, La Divan skrev:

Fantastisk helseminister vi har! 😡 

Her kuttes det ned over hele linja og han gjør ikke annet enn å stenge ørene og ikke minst umyndiggjøre synspunktene som helsepersonell og fagfolk innenfor feltet har. Det skulle vært ulovlig med en politiker innenfor fagfelt har har null snøring på. 

https://www.nrk.no/dokumentar/psykiatrien-er-provosert-over-uttalelser-fra-bent-hoie-1.14777369

I kommuner over hele landet kuttes det i ungdomspsykiatrien og innenfor psykisk helse og rus. Institusjoner og behandlingssenter legges ned og bemanningen minimaliseres. 

Men PREP medisin til homofile  og bifile menn som ikke gidder å bruke kondom, DET har han råd til å prioritere 👍 

P A T E T I S K 

Endret 15. november 2019 av Jr.Garcon