bli værende og akseptere det som har skjedd?

[AnonymBruker]

Min mann har gjennom det siste året gjort en rekke ting som virkelig ikke hører hjemme i ett ekteskap... 
-Ved flere anledninger sendt seksuelle og svært drøye meldinger til andre jenter. 
-Sendt nakenbilder av seg selv til 5-6 stykk. 
-Kysset og tatt på flere andre jenter, men benekter sex. 
-Mistet jobben fordi han har hatt en seksuell tilnærming til andre ansatte som de overhode ikke satte pris på. 
-Blir utrolig fort sint og lover ting han overhode ikke holder. Dette angår betaling av regninger, følge opp hus og hjem osv. Fikk plutselig melding for noen dager siden at det ville bli trekk i lønn på grunn av en ubetalt regning. Denne lovet han at var betalt, noe den da overhode ikke var. Jeg har takk og lov ordnet opp i det og gitt klar beskjed om at jeg nå står for alt det økonomiske. 
-Ved flere anledninger har han forsøkt og ha sex med meg til tros for at jeg har sagt nei da jeg noen ganger må ta sovemedisin for å få sove. Har da sagt nei fordi jeg har tatt medisiner. Har ved 3 anledninger våknet av at han forsøker å ha sex med meg når jeg er fullstendig sedert på medisiner. 
Dette har gjort at jeg heller går hele netter uten søvn da jeg er livredd noe slik skal skje flere ganger. 

Jeg har snakket med han om alle disse tingene, men føler på ingen måte jeg kommer noen vei. Han har en unnskyldning og forklaring for alt. 

Jeg sitter igjen uten en eneste følelse, ingen tillit og enorm mangel på respekt for han.... 
Likevel er vi jo gift og har en gutt sammen.... 
Jeg prøver å stenge ute følelsene og bli værende, for gutten vår sin skyld og fordi vi tros alt eier hus og alt sammen... jeg lever også i ett stadig håp om at han skal ta seg sammen, selv om jeg nå ser at det virker mer og mer uaktuelt.... 

For noen uker siden møtte jeg en mann da jeg var ute med noen venninner. 
Han satt seg ned å snakket og spurte om vi skulle danse. Jeg sa ja til det og vi hadde en utrolig hyggelig kveld sammen med dansing og mye fine samtaler. 
Jeg var tydelig på at jeg var gift, og jeg ville heller aldri vært utro. 
Imidlertid var dette en mann som vekket noe i meg jeg ikke har kjent på mange år... 
Følelsen av at noen lyttet uten å teste fysiske grenser, var oppriktig engasjert og fremsto både rolig og trygg i samtalene våre. 
På dansegulvet forsøkte han aldri på noe som helst,og hadde full respekt for grensene mine. 
Dette fikk meg for alvor til å innse at det jeg lever i nå er enormt destruktivt... 

Jeg har holdt litt kontakt med denne mannen og vi snakker sammen i sosiale medier omtrent daglig. 
I går ble jeg invitert på middag der, noe jeg takket ja til med forbehold om at det ikke ville skje noe mer enn middag med tanke på at jeg jo er gift. 
Full respekt fra hans side nok en gang, og jeg ble like sjokkert over at han nok en gang tok hensyn til grenser samtidig som vi hadde en utrolig fin middag med samtaletema som var både morsomme,alvorlige og fine. 
Jeg var der i 3 timer og følte meg nærmest som ett nytt menneske da jeg kjørte hjem. 
Vi gav hverandre en lang klem før jeg reiste og ble stående å holde rundt hverandre litt, uten at noe mer skjedde. 
Jeg kjente på en følelse jeg ikke kan huske å ha kjent på ekstremt lang tid. 

Etter dette ser jeg jo at jeg lever i ett forhold som overhode ikke er bra... 
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men lurer på om andre har levd med tilsvarende forhold? Hvordan endte det? Er det håp om bedring over tid? 

 

Anonymkode: d1a54...d24

[AnonymBruker]

Ja, jo. Jeg har vært der du er. Det var han andre som fikk meg til å innse akkurat hvor forkvaklet mitt eget forhold var. Jeg brøt opp ekteskapet og flyttet ut, det er nå fire år siden.

Jeg har ikke angret på at jeg avsluttet eksteskapet, men jeg tenker nå at jeg burde gitt det en ærlig sjanse, tatt opp alle problemene våre med en tredjepart, fått profesjonell hjelp til å se om det faktisk hadde gått an å like og få respekt for hverandre igjen. Det er slitsommere å forholde seg til eksen som eks enn det var å forholde seg til han som en ektemann.

(Han andre var bare det lille som fikk meg til å innse hvor ødelagt forholdet vårt var, det ble ikke noe mer av det etter mitt eget valg og nå er han også gift)

Anonymkode: df65c...f3d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jo. Jeg har vært der du er. Det var han andre som fikk meg til å innse akkurat hvor forkvaklet mitt eget forhold var. Jeg brøt opp ekteskapet og flyttet ut, det er nå fire år siden.

Jeg har ikke angret på at jeg avsluttet eksteskapet, men jeg tenker nå at jeg burde gitt det en ærlig sjanse, tatt opp alle problemene våre med en tredjepart, fått profesjonell hjelp til å se om det faktisk hadde gått an å like og få respekt for hverandre igjen. Det er slitsommere å forholde seg til eksen som eks enn det var å forholde seg til han som en ektemann.

(Han andre var bare det lille som fikk meg til å innse hvor ødelagt forholdet vårt var, det ble ikke noe mer av det etter mitt eget valg og nå er han også gift)

Anonymkode: df65c...f3d

Men altså det hun nevner ang. mannen, hun kommer jo aldri til å stole på han igjen, eller ha respekt for den saks skyld. Han mistet jobben pga me too liksom. Nei forholdet til TS er ikke noe å redde. 

Anonymkode: b1bb0...d5a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke forholdet ditt er til å redde, og det innser du kanskje på et eller annet nivå selv.

Men, vær forsiktig med å opphøye denne nye mannen for mye. Han er tross alt på tilbudssiden.

Hvis du skal gå, så bør du gjøre det fordi du og mannen din har helt forskjellige verdier. Ikke på grunn av noen ridder i skinnende rustning.

Anonymkode: f0cf7...1f5

[AnonymBruker]

Ett ark som en gang er blitt krøllet vil aldri kunne rettes helt opp igjen🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 48c45...ce9

[AnonymBruker]

At du gidder å være sammen med et barn i en voksen kropp? Dårlig forbilde for barnet ditt også.

Anonymkode: cb0a3...7ef

[AnonymBruker]

Det er jo helt VILT det mannen din har gjort (og gjør)! Det er helt utilgivelig og det er ikke greit å være ‘hun nepa’ som er sammen med en slik mann.

Uansett hva det blir til med han du nå har truffet, så hold fast ved hvordan en ordentlig mann får deg til å føle deg! SÅNN skal det være!

Ta steget og ikke se deg tilbake. 

Anonymkode: ccbe4...1f4

[AnonymBruker]

Har mannen alltid oppført seg slik? Kan han ha fått en hjerneskade? Sykdom?  
 

Gå, men vær alene en god stund etter bruddet. 

Anonymkode: 97d74...b04

[AnonymBruker]

Hva er det å lure på? Dette er et dysfunksjonelt ekteskap.. vet hvor vanskelig det kan være å bryte opp, var i et destruktivt forhold selv i 7 år før jeg endelig klarte å gå. Beste valget jeg har gjort. Angrer bare på at jeg ikke gikk før.

Anonymkode: d9132...98e

[AnonymBruker]

Tror nok sjansen hadde vært stor for at jeg forlot denne mannen, men vær så snill å ikke blande andre menn inn i dette! Du har mye du skal gå gjennom - spesielt med tanke på barnet deres. Du bør ha fokuset ditt på barnet og ikke kjærlighetsfølelser for en ny, ukjent mann! Nyforelsketfølelser kan lett gjøre at du ikke klarer å fokusere skikkelig på det som kommer, og du (selv om du tror det) klarer ikke se ting klart og være der for barnet ditt. Har sett dette altfor mange ganger..... Kjærester kan komme når du og barnet har landet etter en evt familiesplittelse. 

Anonymkode: 0835d...0a9

[Vera]

Du skriver at han gjennom det siste året har gjort disse tingene..betyr det at han før dette ikke viste samme tendenser? Kan du forklare litt nærmere her? Hvordan var han før? 

Om det er slik at disse forandringene har kommet plutselig, ville jeg tatt han med til lege for utredning - for her er det noe som ikke stemmer..hans ukritiske oppførsel gir i hvert fall meg røde lamper ifht sykdom osv. Det er ikke normalt med så radikale personlighetsforandringer. Fortell legen alt, og ikke glem det økonomiske. Det er noe som ikke stemmer her.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har gjennom det siste året gjort en rekke ting som virkelig ikke hører hjemme i ett ekteskap... 
-Ved flere anledninger sendt seksuelle og svært drøye meldinger til andre jenter. 
-Sendt nakenbilder av seg selv til 5-6 stykk. 
-Kysset og tatt på flere andre jenter, men benekter sex. 
-Mistet jobben fordi han har hatt en seksuell tilnærming til andre ansatte som de overhode ikke satte pris på. 
-Blir utrolig fort sint og lover ting han overhode ikke holder. Dette angår betaling av regninger, følge opp hus og hjem osv. Fikk plutselig melding for noen dager siden at det ville bli trekk i lønn på grunn av en ubetalt regning. Denne lovet han at var betalt, noe den da overhode ikke var. Jeg har takk og lov ordnet opp i det og gitt klar beskjed om at jeg nå står for alt det økonomiske. 
-Ved flere anledninger har han forsøkt og ha sex med meg til tros for at jeg har sagt nei da jeg noen ganger må ta sovemedisin for å få sove. Har da sagt nei fordi jeg har tatt medisiner. Har ved 3 anledninger våknet av at han forsøker å ha sex med meg når jeg er fullstendig sedert på medisiner. 
Dette har gjort at jeg heller går hele netter uten søvn da jeg er livredd noe slik skal skje flere ganger. 

Jeg har snakket med han om alle disse tingene, men føler på ingen måte jeg kommer noen vei. Han har en unnskyldning og forklaring for alt. 

Jeg sitter igjen uten en eneste følelse, ingen tillit og enorm mangel på respekt for han.... 
Likevel er vi jo gift og har en gutt sammen.... 
Jeg prøver å stenge ute følelsene og bli værende, for gutten vår sin skyld og fordi vi tros alt eier hus og alt sammen... jeg lever også i ett stadig håp om at han skal ta seg sammen, selv om jeg nå ser at det virker mer og mer uaktuelt.... 

For noen uker siden møtte jeg en mann da jeg var ute med noen venninner. 
Han satt seg ned å snakket og spurte om vi skulle danse. Jeg sa ja til det og vi hadde en utrolig hyggelig kveld sammen med dansing og mye fine samtaler. 
Jeg var tydelig på at jeg var gift, og jeg ville heller aldri vært utro. 
Imidlertid var dette en mann som vekket noe i meg jeg ikke har kjent på mange år... 
Følelsen av at noen lyttet uten å teste fysiske grenser, var oppriktig engasjert og fremsto både rolig og trygg i samtalene våre. 
På dansegulvet forsøkte han aldri på noe som helst,og hadde full respekt for grensene mine. 
Dette fikk meg for alvor til å innse at det jeg lever i nå er enormt destruktivt... 

Jeg har holdt litt kontakt med denne mannen og vi snakker sammen i sosiale medier omtrent daglig. 
I går ble jeg invitert på middag der, noe jeg takket ja til med forbehold om at det ikke ville skje noe mer enn middag med tanke på at jeg jo er gift. 
Full respekt fra hans side nok en gang, og jeg ble like sjokkert over at han nok en gang tok hensyn til grenser samtidig som vi hadde en utrolig fin middag med samtaletema som var både morsomme,alvorlige og fine. 
Jeg var der i 3 timer og følte meg nærmest som ett nytt menneske da jeg kjørte hjem. 
Vi gav hverandre en lang klem før jeg reiste og ble stående å holde rundt hverandre litt, uten at noe mer skjedde. 
Jeg kjente på en følelse jeg ikke kan huske å ha kjent på ekstremt lang tid. 

Etter dette ser jeg jo at jeg lever i ett forhold som overhode ikke er bra... 
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men lurer på om andre har levd med tilsvarende forhold? Hvordan endte det? Er det håp om bedring over tid? 

 

Anonymkode: d1a54...d24

Har han alltid vært sånn eller har han endre personlighet? Det kan jo være sykdom i bildet? Her ville jeg kontaktet lege. 

Anonymkode: c6fcc...2e1