Jeg er skuffet men jeg føler jeg ikke har grunn til det

[AnonymBruker]

Så jeg og kjæresten har vært sammen i litt over et år, vi har det kjempe fint sammen og har snakket mye om å flytte sammen på et tidspunkt.

Jeg er under omskolering via Nav grunnet sykdom, og har for tiden ikke fast arbeid. Vi snakket om og kom til enighet om at boplasseb hans var en fin plass, med masse muligheter for jobb og alt annet av butikker i nærheten. 
Men kjæresten har også vært på jobbjakt grunnet at tidligere arbeidsplass har nattarbeid og det ble for tungt. Nå har han fått tidenes jobb med supre arbeidstider, men problemet er at den er helt i andre enden spekteret når det kommer til fremtidig boplass, vi snakker skikkelig avsides. 
Tro meg, jeg er overlykkelig på hans vegne og er utrulig lettet for at han har en jobb han trives i, men jeg føler meg også litt skuffet da han plutselig søkte jobben og tok imot tilbudet uten å drøfte noe med meg... Ikke at jeg krever det av han på noen måte, men jeg føler meg litt overkjørt og litt glemt...

Anonymkode: 69294...947

[AnonymBruker]

Se på folks handlinger. Han prioriterer ut i fra hva som er best for han, der hvordan det påvirker deg ikke er noe han tar med i regnestykket sitt engang. Det er ikke en person du kan være sammen med på lang sikt. Og mest sannsynlig ser han deg som et midlertidig prosjekt ettersom det tydeligvis ikke er så viktig om du hadde sagt. "Jammen dette vil jo ikke jeg!"

Anonymkode: 9ebe3...c6f

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Se på folks handlinger. Han prioriterer ut i fra hva som er best for han, der hvordan det påvirker deg ikke er noe han tar med i regnestykket sitt engang. Det er ikke en person du kan være sammen med på lang sikt. Og mest sannsynlig ser han deg som et midlertidig prosjekt ettersom det tydeligvis ikke er så viktig om du hadde sagt. "Jammen dette vil jo ikke jeg!"

Anonymkode: 9ebe3...c6f

Så fordi han prioriterer sin egen helse, er han en dust? Eller skulle han bare blitt i jobben, og potensielt endt opp sykemeldt pga utbrenthet og depresjon? 

Anonymkode: 86547...c4c

[Forundret..]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Se på folks handlinger. Han prioriterer ut i fra hva som er best for han, der hvordan det påvirker deg ikke er noe han tar med i regnestykket sitt engang. Det er ikke en person du kan være sammen med på lang sikt. Og mest sannsynlig ser han deg som et midlertidig prosjekt ettersom det tydeligvis ikke er så viktig om du hadde sagt. "Jammen dette vil jo ikke jeg!"

Anonymkode: 9ebe3...c6f

Jøsses! 

Har du lottotallene også? 

[AnonymBruker]

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi han prioriterer sin egen helse, er han en dust? Eller skulle han bare blitt i jobben, og potensielt endt opp sykemeldt pga utbrenthet og depresjon? 

Anonymkode: 86547...c4c

Ehh ja. Ts er under omskolering pga sykdom så han er ikke den eneste som må ta vare på helsen for å si det sånn. Men hey:ts er jo kvinne. Kvinner har ingen behov, ingen meninger eller drømmer, de skal bare tilpasse seg menn. Kjæresten til ts er en jævla egoist, og de kan man ikke være kjæreste med. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg og kjæresten har vært sammen i litt over et år, vi har det kjempe fint sammen og har snakket mye om å flytte sammen på et tidspunkt.

Jeg er under omskolering via Nav grunnet sykdom, og har for tiden ikke fast arbeid. Vi snakket om og kom til enighet om at boplasseb hans var en fin plass, med masse muligheter for jobb og alt annet av butikker i nærheten. 
Men kjæresten har også vært på jobbjakt grunnet at tidligere arbeidsplass har nattarbeid og det ble for tungt. Nå har han fått tidenes jobb med supre arbeidstider, men problemet er at den er helt i andre enden spekteret når det kommer til fremtidig boplass, vi snakker skikkelig avsides. 
Tro meg, jeg er overlykkelig på hans vegne og er utrulig lettet for at han har en jobb han trives i, men jeg føler meg også litt skuffet da han plutselig søkte jobben og tok imot tilbudet uten å drøfte noe med meg... Ikke at jeg krever det av han på noen måte, men jeg føler meg litt overkjørt og litt glemt...

Anonymkode: 69294...947

Altså, hadde noen her inne laget en tråd om hvorvidt de skulle slå til på en jobb som kunne beskrives slik tross at det var upraktisk for nåværende partner hadde man taktfast klappet og skreket at man selvfølgelig må slå til. Denne muligheten får man ikke igjen, det er ikke verdt å ofre det, er partneren glad nok i deg vil han eller hun forstå, tenk så mye du angrer om det skjærer seg. Det har vært bøttevis med sånne tråder her inne opp gjennom, og de aller fleste har ment at man bare skal kjøre på. Noe som nok også er riktig. På en hensynsfull måte, men ikke ofre såpass spesielle tilbud. 

Jeg ser ikke egentlig hvorfor det skulle være annerledes bare fordi det denne gangen er partneren (nei, helt uavhengig av kjønn) som spør her på KG i ettertid fremfor den med jobbtilbud som spør her underveis.

Det jeg derimot holder med deg i er at det er underlig, og at du kan ha grunn til å være skuffet over, at han tok imot et slikt tilbud uten å drøfte noe som helst med deg i forkant. En ting er søknadsprosessen, men når han attpåtil har sagt ja uten å engang ta det opp med deg først er det ingenting galt i at du føler deg litt glemt. Jeg merker meg også at du både sier du er og virker å være oppriktig glad på hans vegne og å unne ham dette, så ikke føl deg noe personlig truffet av det jeg skrev over her. Jeg bare tenkte å minne om at jeg tror de aller fleste tross alt ville rådet deg til å ta jobben nærmest uansett dersom du hadde vært i hans sko og hadde spurt her. Det er ikke rart at han, som har hatt det "for tungt" med nattarbeid i sin forrige jobb og nå fikk tilbud om "tidenes jobb", ble så gira som han ble da det løste seg så godt for ham som det gjorde. Men jeg holder med deg i at han i det minste burde fortalt deg om det tidligere, selv om jeg tenker at konklusjonen uansett burde blitt at han skulle slå til.

Anonymkode: 510de...88d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Forundret.. skrev:

Jøsses! 

Har du lottotallene også? 

Ja, men gir selvsagt ikke dem til deg. Jeg liker deg ikke. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f

[AnonymBruker]

Det er en glidende overgang. Fra å være individer der man kun tar egne beslutninger på eget grunnlag, til der man blir "oss". 

Jeg har stor forståelse for at han tar et selvstendig valg, en god jobb, i stedet for å ta hensyn til en jobb du kanskje kan få i fremtiden. Samtidig er jeg enig i at han kunne presentert dette for deg i forkant. Men da for å forklare valget. Ikke for å be om din mening. 

Jeg har kjent på denne følelsen selv. Mannen (den gang kjæresten) kjøpte plutselig bil, og overrasket meg med dette. Hans penger, hans fulle rett, men i mitt hode var vi også på vei mot samboerskap og felles bolig - og med det behov for egenkapital. Motstridende følelser, der du vet det ikke er din sak, vet du ikke har medbestemmelsesrett, men samtidig gjerne skulle blitt involvert, da valget også vil påvirke deg. 

Anonymkode: d39ab...e9e

[Forundret..]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men gir selvsagt ikke dem til deg. Jeg liker deg ikke. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f

Oioioi!!

Er det nå jeg skal late som om jeg ble såret? 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ehh ja. Ts er under omskolering pga sykdom så han er ikke den eneste som må ta vare på helsen for å si det sånn. Men hey:ts er jo kvinne. Kvinner har ingen behov, ingen meninger eller drømmer, de skal bare tilpasse seg menn. Kjæresten til ts er en jævla egoist, og de kan man ikke være kjæreste med. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f

Så du mener ts helse er viktigere en kjæresten sin? Så kjæresten må gjøre som ts bestemmer, da? Hvis ts hadde sagt han fikk «lov» til å søke og ta i mot jobben, hadde det vært greit.

Anonymkode: 86547...c4c

[AnonymBruker]

TS her: vil takke for all støtte som er vist. Og jeg hadde såklart aldri nektet ham å ta jobben, jeg skulle bare ønske at jeg var litt mer informert i det hele, da hadde det kanskje vært litt lettere. Jeg er heller ikke spesielt god på å takle brå forandringer og sliter nok litt ekstra av dem grunn...  

 

Anonymkode: 69294...947

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ehh ja. Ts er under omskolering pga sykdom så han er ikke den eneste som må ta vare på helsen for å si det sånn. Men hey:ts er jo kvinne. Kvinner har ingen behov, ingen meninger eller drømmer, de skal bare tilpasse seg menn. Kjæresten til ts er en jævla egoist, og de kan man ikke være kjæreste med. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f

Hæ?! Dette eskalerte kraftig. Er det Ellen fra parterapi som herjer i tråden?! 

Anonymkode: 416d4...cd1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her: vil takke for all støtte som er vist. Og jeg hadde såklart aldri nektet ham å ta jobben, jeg skulle bare ønske at jeg var litt mer informert i det hele, da hadde det kanskje vært litt lettere. Jeg er heller ikke spesielt god på å takle brå forandringer og sliter nok litt ekstra av dem grunn...  

 

Anonymkode: 69294...947

Kjæresten din vil sannsynligvis ikke være i samme jobben resten av livet. Du vil kanskje heller ikke det. Så hvorfor må boplasser være rett ved siden av noens jobb? På den annen side, uten at jeg vet noe som helst om deres økonomi, så kan det være billigere å kjøpe noe en plass som er litt avsides. 

Uansett kjempebra at kjæresten din har funnet en jobb som er bra for han, så er det å krysse fingrene for at det samme skjer med det snart😊 At han ikke drøftet noe med det, kan være fordi han rett og slett ikke tenkte over det. Kanskje han er vant til å kun måtte tenke på seg selv, og at det ikke slo han at det med jobb kan påvirke deg også. Lurt å snakke om slike forventninger til hverandre før dere flytter inn sammen, så dere ikke opplever lignende situasjoner der den ene blir såret eller usikker av noe den andre gjør.

Og det er mange som ikke liker brå endringer, og som syns det er vanskelig å tilpasse seg slike endringer. Gi det litt tid, så du får tenkt skikkelig igjennom det og fordøyd det, så går det seg nok til. 

Anonymkode: 416d4...cd1

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så jeg og kjæresten har vært sammen i litt over et år, vi har det kjempe fint sammen og har snakket mye om å flytte sammen på et tidspunkt.

Jeg er under omskolering via Nav grunnet sykdom, og har for tiden ikke fast arbeid. Vi snakket om og kom til enighet om at boplasseb hans var en fin plass, med masse muligheter for jobb og alt annet av butikker i nærheten. 
Men kjæresten har også vært på jobbjakt grunnet at tidligere arbeidsplass har nattarbeid og det ble for tungt. Nå har han fått tidenes jobb med supre arbeidstider, men problemet er at den er helt i andre enden spekteret når det kommer til fremtidig boplass, vi snakker skikkelig avsides. 
Tro meg, jeg er overlykkelig på hans vegne og er utrulig lettet for at han har en jobb han trives i, men jeg føler meg også litt skuffet da han plutselig søkte jobben og tok imot tilbudet uten å drøfte noe med meg... Ikke at jeg krever det av han på noen måte, men jeg føler meg litt overkjørt og litt glemt...

Anonymkode: 69294...947

Min samboer fikk muligheten til en jobb han selv vil trives bedre i, samtidig er jeg låst her pga utdanning. Han velger å pendle 1t hver dag i 1 år for at jeg skal få gjort ferdig skolen. 

Han kunne jo bare flytta, men vi snakka lenge om dette før vi tok en felles avgjørelse.  

Anonymkode: 352be...4b3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Forundret.. skrev:

Oioioi!!

Er det nå jeg skal late som om jeg ble såret? 

Det gjør du som du vil. Men ikke anstreng deg for min del. Du får ikke Lotto-penger for dårlig skuespill heller. 

Anonymkode: 9ebe3...c6f