Gå til innhold

Hvordan blir helsepersonell egentlig opplært til å svare telefoner, få nok info til å vurdere rett alvorlighetsgrad?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvordan blir helsepersonell egentlig opplært til å svare telefoner, og få nok og rett informasjon til å vurdere hvor akutt symptomene er og rett alvorlighetsgrad? Hvordan blir de sikre på at de vurderer rett og ikke fortolker innringer feil? 

___
Legger ved egne erfainge. Tenker det kan være relevant for den som ønsker lese, men ikke nødvendig å lese for å gi et svar på spørsmålet:  Har opplevd å ringe legekontor og få til svar at: «Det er normalt, går sikkert over» når jeg selv vurderte det dit hen at jeg faktisk var nære å ringe legevakt kvelden før (som jeg har høy terskel for & aldri har gjort før) da jeg opplevde det såpass alvorlig men valgte å vente da symptomene kom var det timer til legekontoret åpnet. Viste seg at det var sykdom som måtte ha behandling, og kunne ført til alvorlig. Var virkelig ikke er normalt i det hele tatt, men sekretær tolket feil.
 
Har opplevd å ringe legevakt og blitt misforstått som førte til at jeg satt ca. 4 timer lengre enn det jeg normalt ville gjort dersom sekretær jeg snakket med ikke misforsto/jeg hadde klart å få frem symptomene bedre så hun kunne gjøre rett vurdering. Endte med sykehusinnleggelse og behandling. Gikk jo bra likevel og det fikk ingen alvorlige konsekvenser, men kunne blitt det.
 
113 har jeg aldri ringt selv, men min far opplevde å ringe en gang i forhold til akutt sykdom hos en kollega og operatøren spurte om han var sikker på at kollegaen som var syk ikke tullet, og at det virkelig var reelt!? Ambulanse ble heldigvis sendt likevel, men personen måtte bli hentet av ambulansehelikopter pga alvorlighet og hastegrad, og fikk beskjed på sykehuset at hadde han kommet kanskje 10 min senere til sykehus hadde han sannsynligvis ikke overlevd.
 
_
 
Disse hendelsene får meg jo til å lure veldig på hvordan helsepersonell egentlig vurderer og sikrer seg å ikke fortolke i feil retning, gå glipp av viktig info, eller unngå stille ledende spørsmål?  Har selv opplevd å få spørsmål som: «ok, men det er vel ikke så voldsomt ille/smertefult/alvorlig, så det er vel greit å sette opp time om 2 uker da»? Da er det vanskelig å si i mot om man egentlig opplever det annerledes.

Eller når man får svar som: «jaja, men du får da vel bare ta kontakt om det endrer seg da» sagt i en tone du tolker som at det var helt bortkastet av deg å ringe over noe så banalt og «normalt» og at du har kastet bort tiden ved å bare nevne de symptomene du har som du er bekymret over. Skal mye til å ringe tilbake senere da om man opplever det verre, for hva defineres egentlig for verre og hva er ille nok til at sekretæren tenker hun faktisk kan ta deg seriøst? Hadde noen andre ringt inn (eks. min samboer, venn, foreldre) og forklart at de var hos meg og de hadde ramset opp akkurat samme symptomene så har jeg egentlig inntrykk av at nevnte sekretær ville tatt situasjonen mer seriøst og oppfattet den mer lik realiteten? 

Tenker det er jo veldig stor forskjell i personlighet også og hvordan eks. redsel, smerte og lignende følelser og reaksjoner kommer til uttrykk.

Hvis 2 personer beskriver akkurat helt like symptomer hos seg selv og man tenker seg at:
 - Person1: er rolig og fattet og gir uttrykk selv for at det sikkert ikke er så farlig og at det ikke er så vondt/så ille o.l 
- Person2: er tydelig veldig bekymret og er mer reell i faktaene om symptomene og sier "det er ganske/veldig vondt" o.l 
--> Så vil man jo oppfatte disse to personene helt forskjellig selv om en tenker seg at de har og beskriver nøyaktig samme symptomer i tenkte situasjon? Hvordan er man bevisst nok på dette? 

Anonymkode: 41d32...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ble visst veldig langt innlegg dette, synes bare det er interssant og en del viktige momenter (vanskelig å forkorte uten å miste poenget). Håper andre som har refleksjoner rundt dette  ønsker og svare og at forhåpentligvis noen med erfaring innen helse eller i forhold til tema kan svare på det praktiske/ hvilke vurderinger som blir gjort og hvordan opplæringen er. 

Anonymkode: 41d32...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksempelet fra 113 overrasket meg. Nesten så jeg lurer på om det er sant. Det er normalt høyt kompetente mennesker som sitter i den sentralen.

Helsesekretærer derimot, har ikke noen særlig omfattende utdannelse innen helse så der har jeg også opplevd forskjellig rart. Da må man bare insistere på time, om man ikke blir tatt alvorlig.

Anonymkode: a2ca2...9dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ærligtalt det er et sjansespill hele veien der man egentlig bare må krysse fingrene for at det er helsepersonell med vett i hodet som møter en de dagene i livet det er livsnødvendig. Men det er MYE inkompetent helsepesonell. Eksempelet med 113 er nok korrekt, for å si det sånn. 

Anonymkode: f0df6...5e3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksempelet fra 113 overrasket meg. Nesten så jeg lurer på om det er sant. Det er normalt høyt kompetente mennesker som sitter i den sentralen.

 Helsesekretærer derimot, har ikke noen særlig omfattende utdannelse innen helse så der har jeg også opplevd forskjellig rart. Da må man bare insistere på time, om man ikke blir tatt alvorlig.

Anonymkode: a2ca2...9dc

Ja, tenkte det samme da jeg ble fortalt om det, at jeg ikke trodde 113 operatører kunne møte noen på en så dårlig måte. Men symptomene omfattet vanskeligheter for å puste og besvimelse, så vet ikke om det var derfor at noen kanskje eks. opplever angstanfall med lignende symptomer og lignende som ikke behøver ambulanse?

Vanskelig å si hva det var som gjorde at operatøren valgte å stille akkurat det spørsmålet, litt derfor jeg laget tråden, for å finne ut hvordan opplæringen er og hvordan de tenker når de får telefoner. Kan jo være så enkelt at operatør ville være helt sikker på at det var behov for ambulanse før han valgte å sende en også ble spørsmålet kanskje ordlagt feil av h*n og tolket feil av min far? Er jo vanskelig å si uten å høre samtalen eller være tilstede. 

Har du erfaring med å insistere på time hos fastlege? Har ikke prøvd å direkte insistere, men dersom jeg føler sekretær har mistolket meg eller  ikke forstår alvorlighetsgraden så prøver jeg å ofte å spørre spørsmål eller legge til informasjon, men opplever at det blir til ingen nytte og i mange tilfeller oppfatter jeg det nesten som at de blir irritere over at man er uenig, eller ikke aksepterer svaret de gir om at du får time om x dager eller uker, og ikke tidligere... 

Anonymkode: 41d32...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så unintereserte som mye helsepersonell har blitt, opplever jeg det som tilfeldig om man overlever eller ikke. Man må hyle høyt.

Anonymkode: db69f...d04

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AMK operatører er høyt utdannede innen akuttmedisin og mange år i klinisk før de blir dette. De vet hva de snakker om, men den som ringer inn må jo også kunne snakke og formidle ordentlig. Operatørene er ikke tankelesere.

Helsesekretærer har begrenset med medisinsk kompetanse, men garantert høyere enn mannen på gata. Om du ikke klarer å formidle symptomer etc så kan man ikke forvente å bli tatt seriøst heller. De er heller ikke tankelesere.

Anonymkode: df0ff...320

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker godt da jeg ringte 113 ved trafikkulykke. Personbil mot to trailere. 

Ble fryktelig frustrert da operatøren hos amk først hang seg opp i at pasienten så vidt klarte å fortelle meg navn og fødselsdato. Pasienten var i store smerter og i sjokk. Videre skulle hun på amk bare sjekke om noen hadde ringt før meg før hun sendte ambulanse. Forklarte tydelig at jeg var først på stedet og at ingen av de rundt snakket i telefon. Neida, Hu måtte bruke 2-3minutter på å sjekke. Var jo ikke vits å sende flere ambulanser enn nødvendig. 

Holdt på å klikke i telefonen. 

Da mamma hadde hjertestans og i forkant ba pappa ringe 113 valgte han å ringe fastlegen først, men de hadde stengt telefonen fordi det var pause. (Litt dumt av han å ikke ringe 113 med en gang, men mamma sa aldri hva problemet var) Mens han snakker med amk og de på amk ønsket å snakke med mamma (hun var fortsatt våken) og pappa var på tur bort til sofaen hvor mamma satt så glippa Hu bare i øynene før Hu ble borte, og da pappa sa det var ambulansen allerede på vei og var der kanskje 2min senere. Dessverre døde mamma den kvelden, og jeg tror egentlig ikke at hun hadde overlevd selv om hun fikk hjelp tidligere. 

Har vært på legevakta før også med sterke smerter under en uvi. Da de spurte meg om smertene i en skala fra 0-10 hvor jeg sa 8-9 lo sykepleieren av meg og sa at "hadde det vært så vondt hadde du ikke klart å stå der" 

Tror det er tilfeldig hvilken hjelp man får ut ifra den som svarer i andre enden. Har møtt mange som har gitt dårlig hjelp fordi de har hatt en dårlig dag. 

 

Anonymkode: 837ca...e4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Husker godt da jeg ringte 113 ved trafikkulykke. Personbil mot to trailere. 

Ble fryktelig frustrert da operatøren hos amk først hang seg opp i at pasienten så vidt klarte å fortelle meg navn og fødselsdato. Pasienten var i store smerter og i sjokk. Videre skulle hun på amk bare sjekke om noen hadde ringt før meg før hun sendte ambulanse. Forklarte tydelig at jeg var først på stedet og at ingen av de rundt snakket i telefon. Neida, Hu måtte bruke 2-3minutter på å sjekke. Var jo ikke vits å sende flere ambulanser enn nødvendig. 

Holdt på å klikke i telefonen. 

Da mamma hadde hjertestans og i forkant ba pappa ringe 113 valgte han å ringe fastlegen først, men de hadde stengt telefonen fordi det var pause. (Litt dumt av han å ikke ringe 113 med en gang, men mamma sa aldri hva problemet var) Mens han snakker med amk og de på amk ønsket å snakke med mamma (hun var fortsatt våken) og pappa var på tur bort til sofaen hvor mamma satt så glippa Hu bare i øynene før Hu ble borte, og da pappa sa det var ambulansen allerede på vei og var der kanskje 2min senere. Dessverre døde mamma den kvelden, og jeg tror egentlig ikke at hun hadde overlevd selv om hun fikk hjelp tidligere. 

Har vært på legevakta før også med sterke smerter under en uvi. Da de spurte meg om smertene i en skala fra 0-10 hvor jeg sa 8-9 lo sykepleieren av meg og sa at "hadde det vært så vondt hadde du ikke klart å stå der" 

Tror det er tilfeldig hvilken hjelp man får ut ifra den som svarer i andre enden. Har møtt mange som har gitt dårlig hjelp fordi de har hatt en dårlig dag. 

 

Anonymkode: 837ca...e4a

Vi pleier å sammenligne 10 med å få kuttet av en arm med motorsag, og folk som kommer gående med 8-9 når 10 skal være verst tenkelige smerte tyder enten på at spørsmålet har blitt stilt på en dårlig måte eller at personen har dårlig fantasi 🤷‍♂️ 

Anonymkode: f1ca9...444

Lenke til kommentar
Del på andre sider

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

AMK operatører er høyt utdannede innen akuttmedisin og mange år i klinisk før de blir dette. De vet hva de snakker om, men den som ringer inn må jo også kunne snakke og formidle ordentlig. Operatørene er ikke tankelesere.

Helsesekretærer har begrenset med medisinsk kompetanse, men garantert høyere enn mannen på gata. Om du ikke klarer å formidle symptomer etc så kan man ikke forvente å bli tatt seriøst heller. De er heller ikke tankelesere.

Anonymkode: df0ff...320

Det er jo forståelig, men hadde vert veldig bra om du kanskje også kunne nevnt noen forslag eller eksempler til hvordan man som innringer kan snakke og formidle ordentlig til en AMK-operatør eller helsesekretær?

Er jo greit å skjønne at at man som innringer må være klar og presis og formidle riktig, men ikke alltid så lett å vite hvordan man kan gjøre dette når man vet lite om hva helsepersonell trenger å vite og på hvilken måte man formidler den informasjonen på best mulig måte, spesielt når man kanskje aldri har vert i en slik situasjon før og ikke har kunnskap om det på annen måte heller 🙂

Anonymkode: 41d32...f1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

AMK operatører er høyt utdannede innen akuttmedisin og mange år i klinisk før de blir dette. De vet hva de snakker om, men den som ringer inn må jo også kunne snakke og formidle ordentlig. Operatørene er ikke tankelesere.

Helsesekretærer har begrenset med medisinsk kompetanse, men garantert høyere enn mannen på gata. Om du ikke klarer å formidle symptomer etc så kan man ikke forvente å bli tatt seriøst heller. De er heller ikke tankelesere.

Anonymkode: df0ff...320

De som oftest tar telefonen er enten amk- operatører. De er oftest sykepleiere eller ambulansearbeidere/ paramedicer. Noen har nylig jobbet i ambulansetjenesten, andre har aldri jobbet. Samtidig som de tar imot 113- samtaler, telefoner fra politi, legevakt, sykehus, ambulanser og taxier skal de ha stålkontroll på hvor mellom 20-50 ambulanser befinner seg  

uansett hvem som tar tlf på 113, skal skal de bruke noe som heter Norsk Medisinsk Indeks for å vurdere symptomer opp mot hastegrad/ hensiktsmessig transport til lege. 

Anonymkode: cf541...4a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer an på belegget. Dessverre er det slik at om det er stort press hos lv, amk den dagen du blir syk så risikerer du lang ventetid. Når noen i min familie har blitt syke har jeg pleid å være den som ringer fordi jeg selv er helsepersonell. Da kan jeg gjerne pushe på litt. 

Anonymkode: 2fe9f...5ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vernepleier og må være litt forsiktig mtp. taushetsplikt, men jeg har hatt telefoner hvor selvmordsfaren måtte vurderes via telefon, og det for noen som gjerne "ropte ulv" i hytt og pine, men som også hadde mange reelle forsøk bak seg. Vi hadde rutine på å ringe 113 uansett, og vi ble jo på slutten nærmest kjefta på med spørsmål om det var reelt denne gangen eller ikke. Det er jo helt umulig å vurdere per telefon. Forskning viser jo gjerne at selv psykologer og psykiatere ikke klarer å forutsi selvmord på pasienter de har jobbet lenge med. Det er klart jeg ikke kan gjøre det per telefon med noen jeg har kjent i en uke. Ikke har jeg noen formell trening i dette heller, kun det jeg visste om diagnosen, og den arter seg jo gjerne ganske ulikt fra person til person, særlig når det er utviklingshemning inne i bildet også.

Jeg vet legevakt har enormt press på seg, det er jo ingen som vil jobbe der, og jeg skjønner dem godt. Minste lille tabbe og så er det over og ut, samtidig som de skal spare ressurser og ikke be om unødvendige tester, og de er gjerne ikke så godt bemannet at det gjør noe. Jeg har heldigvis ikke opplevd noe negativt med legevakt eller 113 som pasient eller pårørende da, men som helsepersonell selv har jeg opplevd en del rart:P

Anonymkode: a4890...371

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har opplevd dårlig service en gang hos legevakt, og en gang på legekontor. Det var hos de som sitter i luka og tar telefonen.

Da jeg kutta av fingertuppen dro vi rett til legevakt for å få stoppet blødningen og få det renset ordentlig. Men hun i luka tygget tyggis, satt godt lent tilbake i stolen og var egentlig til ingen hjelp. Hun sa: "Hm, det har jeg også gjort en gang og det gikk fint såå..." og jeg bare: "Okei, men er det mulig at noen ser på det for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Jeg kan godt vente." Da tenkte hun litt, så på meg og spurte: "Ja henger tuppen på eller er den kutta rett av?" Da svarte jeg at den var av, og hun mente det ikke var noe å gjøre. Så jeg fikk det ikke sjekket der.

Så jeg dro til fastlege (tok jo unødvendig lang tid). Hun så på fingeren og var veldig glad jeg kom inn, for å få renset og jeg fikk ordentlig bandasje, istedet for den papirdotten jeg brukte. Hun himlet med øynene da jeg fortalte om legevakten, haha. I tillegg fikk jeg info om hva jeg skulle gjøre, hvordan rense, hvor ofte jeg bytter bandasje osv. Fikk også smertestillende. Og ble sykemeldt der og da, så greit jeg dro dit egentlig. 

Men er jo litt kjedelig å ikke bli tatt seriøst hos legevakt. Jeg skjønner de ikke ønsker å bruke tid på småting, men de var ikke særlig opptatt akkurat da, var ingen folk der. Og jeg blødde mye...  Men men. Det ordnet seg!

Endret av s0la
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes noe som heter telefonråd som er et system fra helsedirektoratet som gir beslutningsstøtte til de som sitter i sånne telefoner på legevakta og 113. Varierer sikkert hvor mye det brukes. Å vurdere ting over telefon er veldig vanskelig og det burde kvalitetssikres bedre. Regjeringen og Stortinget er dog helt uinteressert i å legge noe penger i å styrke legevaktene. 

Fikk et råd selv som nyutdannet lege, at man aldri skulle avvise noen som var bekymret og ønsket tilsyn på legevakt. Man har ofte mange unødvendige konsultasjoner på legevakt, men fallhøyden ved å avvise er enormt høy. Synes dette er en trygg grunnregel som jo noen ganger har unntak. 

Anonymkode: c69df...8a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...