Hvordan er det å ligge i Narkose?

[Million]

Jeg har vært i narkose to ganger, og det var utrolig behagelig. En deilig, flytende og drømmeløs søvn. Poff, så var det gått et par timer. Våknet opp og trodde det hadde gått noen sekunder bare.

Første gangen våknet jeg lett og var våken med en gang uten døsighet eller noe. Andre gangen følte jeg meg litt forvirret og rar det første minuttet eller to, men så gikk det over og jeg var våken og i fin form. Ingen kvalme eller ubehag eller noe.

Endret 14. november 2019 av Million

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

SLIK FØLES DET:

INNSOVNING:
Du blir sugd inn i dyp søvn og det nytter ikke kjempe i mot. Øyene blir tyngre og tyngre til du ikke klarer forhindre det. Totalt noen sekunder.

OPPVÅKNING:
Så begynner du å kjenne deg som om du sover men du er i den type søvn der du ikke klarer å våkne. Du må kjempe deg opp av søvnen. Kampen for å våkne er seig og så er du våken og føler deg fortumlet, tåkete, litt svimmel og litt forvirret en 30sekunders tid før du blir helt ved bevissthet og bare må ligge å vente på å bli tilstrekkelig våken og selvfølgelig utskrevet.

Anonymkode: c31ef...efc

Dette er veldig annerledes enn min erfaring.

Jeg følte meg helt våken helt til jeg sovnet. Om det er reellt eller ikke vet jeg ikke, men min opplevelse er at jeg hadde en helt normal samtale med narkoselegen helt til jeg plutselig var borte. I det jeg våknet var det som å våken en hvilken som helst morgen, som for meg er helt uproblematisk og absolutt ingen kamp. Jeg drømte også ganske mye, men om det var mens jeg var i narkose eller rett før jeg våknet vet jeg ikke. Var på ingen måte forvirret, svimmel eller fortumlet i det jeg våknet.

Det som derimot skjedde var at jeg raskt ble ekstremt kvalm og brakk meg noe helt hinsides. Dette har skjedd begge gangene, og det viser seg at jeg ikke tåler morfin særlig godt. Det løste seg kjapt med kvalmestillende rett i blodet, heldigvis. Den kvalmen og de brekningene er det verste med narkose, og gjør at jeg gruer meg til neste gang (vet jeg må ha minst to operasjoner til), men da håper jeg at de kan være forberedt på det og gi meg kvalmestillende før jeg våkner.

Anonymkode: 45c98...c47

[AnonymBruker]

Den aller beste narkosen min så pakket de meg inn i gode varme pledd først og når hun sa at det var på tide å sovne så ville jeg ikke for jeg lå så godt og var så god og varm og sykepleieren var så søt og snill. Våknet "to sekunder" senere og var ordentlig forvirret men hadde det helt greit. 

Har hatt flere veldig lette narkose og de er verre syns jeg. Da har jeg våknet Skjelven og småkvalm med vondt i magen. Verste opplevelsen var da jeg bæsjet på meg på oppvåkningen, våknet til min egen stemme som ropte "jeg bæsjer jeg bæsjer" lot bare som jeg sov videre for jeg orket ikke se noen i øynene 😫

Anonymkode: b096b...187

[AnonymBruker]

Var i narkose for 1 uke siden. Lagt opp på operasjonsbenken, setter veneflon, får litt beroligende rett i åra. Jeg var så glad i anestesisykepleieren å elsket henne over alt på jord. Pister litt i oksygen masken, så sa bare anestesisykepleieren at nå var det snart natta. Våknet å begynte å fortelle sykepleierene at de måtte huske på å ta med Trine Skei Grande ut på åkeren med ungguttene for det var hun så flink til.

Ellers, narkosen er som å være borte 5 sekunder uten noen drømmen. Du bare er borte vekk.

Anonymkode: 47553...a20

[AnonymBruker]

Husker jeg satt på venteværelset og trodde ikke jeg skulle puste. Så nervøs var jeg. Da jeg ble fulgt inn til narkosen stod det en og nøstet sammen noen ledninger før han hilste på meg og ba meg sette meg. Han var så behagelig rolig at jeg glemte alt for noen sekunder. Grudde meg veldig til veneflonen. Den kjente jeg ikke. Hun som satte den lurte meg. Hun spurte om hun skulle si fra når hun stakk meg. Ja sa jeg. 4 sekunder senere sier hun ferdig!! Likte ikke spørsmålene de stilt om hvor jeg kom fra og hvor lang tid tok det å kjøre. Det var for å avledet meg. Men likte det ikke. Svarte høflig.Han syns jeg var ganske rolig til at det var første gang i narkose. Det gikk fint. Grudde meg til å våkne kvalm. Men nei, kun svimmel og trøtt. Sovnet på et blunk. Han sa han skulle prøve hvordan jeg pustet i maska. og borte var jeg. Det var nok et triks for å få meg rolig på.

Anonymkode: 90321...799

[Ms. Steele]

Jeg husker at jeg lå på operasjonsbordet og at jeg hadde fått veneflon. Så sa sykepleieren at jeg kom til å bli veldig trøtt og at jeg kom til å ønske å lukke øynene. Jeg husker veldig godt at jeg spurte om å få lov til å lukke øynene. Hun svarte ja og poff jeg var borte. Våknet opp i verdens beste seng med de deiligste puter. Fikk servert mariekjeks og rød saft og syntes at alle rundt meg var så ufattelig snille  Etter samtale med kirurgen så virket det som om de var overrasket over at jeg ikke husket at jeg selv hadde krøpet over fra operasjonsbordet til sengen, men det husker jeg altså ikke. Det siste jeg husket var at jeg spurte om å få lukke øynene og det neste var da jeg våknet opp i denne utrolige gode sengen. Og det var ikke noe spesielt god seng egentlig, men tipper morfinrusen gjorde alt lyse rosa 🤣 

[AnonymBruker]

Jeg skulle hasteoperereres en gang. Veldig surrealistisk. Alt av klær bare klippet av, ble pakket inn, og ble pratet til av anestesilegen som prøvde å få meg til å holde fokus. Og selv om jeg var i passe dårlig form, var jeg helt mentalt der og rakk å irritere meg over at jeg ikke helt forsto hva som egentlig skjedde. Og så sa anestesilegen at nå kom jeg straks til å sove, og at jeg kunne telle tilbake fra 20 hvis jeg ville det. Da tenkte jeg litt sånn "20 yeah right, jeg kommer hvertfall ikke til å sovne, 19 - var det jeg tenkte, dette funker ikke og det er hvertfall ikke som på film" lengre kom jeg ikke. 

Oppvåkningen husker jeg ikke godt.  Kun noen bruddstykker her og der, samt navnet på sykepleieren som passet på meg. Men da begynte det jo etterhvert sakte men sikkert å gå opp for meg hva som hadde skjedd, og det var jo ikke hyggelig. 

 

Dette var var når det ble oppdaget i uke 12 at svangerskapet var utenfor livmoren, og egglederen sprakk. 

Anonymkode: abb97...787