Den stadige skuffelsen etter hver prøverunde

[AnonymBruker]

Så fikk en mensen denne måneden også. Og så er det å prøvd igjen på ny om en liten stund. Kjenner det er tungt. Har fått en liten knekk nå de siste rundene. 

Gikk på Letrozol i vår i tre prøveperioder uten hell. Men den førte til eggløsning hver syklus fra i sommer. Skal forsøke igjen fra denne syklusen med opp til tre nye runder med Letrozol. Håper det gir et positivt utslag. 

Vet ikke hva jeg vil med denne teksten. Men har liksom ingen å dele skuffelsen med. Deler det så klart med samboer, men vil liksom ikke trekke han helt ned med mitt heller. 

Og kjenner at jeg er i en alder hvor «alle» blir gravide nå. Og føler meg mislykket som kvinne fordi jeg ikke får det til. Vi har sjekket oss begge to. Normalt hos han, hos meg var det lav til ingen eggløsning. Men eggløsningen er altså høyere nå. 

Dette var nå et lite hjertesukk fra meg 

Anonymkode: df07e...ca7

[Pillowtalk]

❤️

Jeg kjenner meg igjen. For meg har det vært så mange skuffelser over så lang tid at jeg bare antar at mensen kommer hver måned. Har akkurat sendt søknad om IVF nå, så håper ikke ventetiden er så lang som jeg hører folk snakke om her inne. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fikk en mensen denne måneden også. Og så er det å prøvd igjen på ny om en liten stund. Kjenner det er tungt. Har fått en liten knekk nå de siste rundene. 

Gikk på Letrozol i vår i tre prøveperioder uten hell. Men den førte til eggløsning hver syklus fra i sommer. Skal forsøke igjen fra denne syklusen med opp til tre nye runder med Letrozol. Håper det gir et positivt utslag. 

Vet ikke hva jeg vil med denne teksten. Men har liksom ingen å dele skuffelsen med. Deler det så klart med samboer, men vil liksom ikke trekke han helt ned med mitt heller. 

Og kjenner at jeg er i en alder hvor «alle» blir gravide nå. Og føler meg mislykket som kvinne fordi jeg ikke får det til. Vi har sjekket oss begge to. Normalt hos han, hos meg var det lav til ingen eggløsning. Men eggløsningen er altså høyere nå.  

Dette var nå et lite hjertesukk fra meg 

Anonymkode: df07e...ca7

Er der selv, så kjenner meg veldig godt igjen i dette. Føler rådene er ganske splittet på dette området. Noen tenker det er best å slappe av og stresse ned, men likevel ha kontroll på syklusen sin, og så skjer det til slutt.

For min del hjelper det å jobbe med å holde håpet oppe. Prøver ikke aktivt å senke forventningene. Las et sted at man kan forsøke å henge opp en babybody et sted man ser den hver dag. Litt for å minne seg selv på at babyen faktisk kommer. Det kommer jo til å skje på et eller annet tidspunkt. Jeg svelgte dette rådet rått og har hengt opp en babybody lett synlig i klesskapet mitt. Hjelper det? Kanskje? Jeg vet ikke. Selv om jeg er skuffet et par dager når mensen kommer føler jeg jo absolutt at der er en baby på vei en gang i fremtiden. 

Fungerer ikke letrozol, fungerer kanskje neste middel. Fungerer ikke det, fungerer sikkert IVF. Føler ikke IVF (og hjelpemidler man får før dette er aktuelt) er noe nederlag. Har mange venner og bekjente som blir gravide med hjelp, og de er på ingen måte mislykkede kvinner av en grunn. 

Blir mye babling fra min side, men sukker med deg ❤️ 

Anonymkode: c9025...cb8

[AnonymBruker]

Jeg er der selv. Hver gang mensen kommer så er det et nederlag. Jeg blir skuffet og lei meg og jeg gråter. Hver gang. Det er så sårt. Det er så vanskelig. 
Jeg prøver å tenke positivt. Og siden man tenker så mye på det, kan man ikke la vær å fokusere på de som klarer det raskt. Men legen min sier at det faktisk er fler som må prøve en liten stund før det klaffer. Ikke gi opp. Det blir din tur. Hold ut. Tenk positivt. Og ikke vær redd for å søke hjelp.

Anonymkode: 0903d...336

[AnonymBruker]

Skjønner deg så veldig godt, det er utrolig hva man må igjennom. De sier at graviditet ikke er noen sykdom, men gud det føles ut som en usynlig sykdom når man ikke får det til. Det føles plutselig verre ut når man ikke finner noen feil for at det ikke skal gå heller?

Her kommer mensen hver mnd, jeg blir super lei men samtidig et lite håp igjen når jeg havner i DPO land. Vet ikke hva jeg skal si, for jeg føler de samme følelsene som deg

Anonymkode: 0866c...e2d

[AnonymBruker]

Jeg ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har ønsker meg barn svært sterkt i 3 år. Vi var begge enige da og jeg slutta med prevensjon. Problemet er at mannen min har problemer med å komme og har lav sexlyst. Er helt krise egentlig. Så det å føle seg mislykket som kvinne forstår jeg veldig godt.

han nekter jo selvsagt å få hjelp...😥 Nå har vi eksempelvis ikke hatt samleie på 6 mnd. Jeg var en av de første i vennegjengen som ønsket meg barn og ser ut til å bli den siste som får det 

Anonymkode: fa5a8...6b8

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Har ønsker meg barn svært sterkt i 3 år. Vi var begge enige da og jeg slutta med prevensjon. Problemet er at mannen min har problemer med å komme og har lav sexlyst. Er helt krise egentlig. Så det å føle seg mislykket som kvinne forstår jeg veldig godt.

han nekter jo selvsagt å få hjelp...😥 Nå har vi eksempelvis ikke hatt samleie på 6 mnd. Jeg var en av de første i vennegjengen som ønsket meg barn og ser ut til å bli den siste som får det 

Anonymkode: fa5a8...6b8

Men ønsker mannen din barn sterkt? Jeg tenker siden han ikke er villig til å prøve å få hjelp 😕 Det er ingen skam i å få hjelp, men forstår da på lik linje som vi føler oss mislykka som kvinner når vi ikke får barn at de føler seg umandiggjort på en måte. Men å få barn er såpass stort at det kanskje er på tide å sette seg ned å ta en alvorsprat med mannen din. 

Her må man faktisk søke hjelp. Om han sliter med å komme skal det ikke mer til enn at man da kanskje går videre til å inseminere sæden hans så han slipper å ha sex.

Anonymkode: ef200...b9a