Ubesluttsom mann

[AnonymBruker]

Dere som har en mann som ikke har vert klar til å få barn, hvor lenge ventet dere? Kom han plutselig en dag og sa at "nå setter vi i gang å prøve"? 

Og om han fant ut at han ikke ville ha barn likevel, gikk dere i fra han eller fortsatte dere livet sammen, uten barn? 

Vi har vert sammen i 9 år og jeg har ventet i 5 år allerede. Vi har hus, bil og jobb, ingenting som mangler, syns jeg hvertfall. Han vil ha barn, bare ikke enda.. Vi er 30 og 32 år. 

Noen råd, trøstende ord eller noe? 

 

Anonymkode: 56894...f2c

[AnonymBruker]

Sier han hvorfor han ikke vil ha barn enda?

Anonymkode: ee3a4...bde

[AnonymBruker]

I sommerferien så fortalte jeg at når mandagen kommer så tar jeg min siste pille. Han sa egentlig ingenting og ønsker det like mye som meg nå. Han er den som ser bittesmå babyer på butikken og lurer på om kanskje vi får en sånn snart. Den eneste bekymringen han har fortalt meg om er økonomien da han fikk høre av en kompis at de brukte over 50 000kr på utstyr, men har trygget han på at vi ikke trenger det dyreste. Jeg tenker at det han ikke vet om prislappen har han ikke vondt av 😂 Vi har stabil og grei økonomi, det er bare han som er besatt av å spare. 

Han ville vel egentlig vente fordi han følte vi var ung enda (25år), men jeg har nekta å få barn etter fylte 30 så om han virkelig vil ha de 2 barna han drømmer om så renner tiden ut.

Anonymkode: e6f65...c51

[anonym5]

Uff, forstår at det må vere sårt.. 😔

Eg begynte forsiktig å sei for et år sidan at eg følte meg klar, men han sa et par år til, minst. Eg prøvde igjen i vår og la fram frykten min av å begynne for seint, dersom me ikkje skulle få det til på eigehand. I tillegg venter søstera mi nummer 2 og bestevenninna mi fekk første i sommar, så vart jo meir babysjuk av det! For min del hjalp det, fekk overtalt han til å starte prøvinga no i haust, og går inn i første prøveperiode no. 

Ser i overskrifta at du skriv ubesluttsom mann. Har han sagt ja før eller seier han alltid han vil vente? Har han gitt deg noko tidsperspektiv? Har du fortalt han kva du tenker/føler og fått han til å verkeleg forstå korleis det er for deg? 

Sender deg ein klem og håpar det ordnar seg for deg♥️

[AnonymBruker]

Kan dere finne en dato, der begge må strekke seg litt på hver sin side (selvom jeg forstår at du har strekt deg langt allerede😞)? En dato var i allefall godt for oss.

Vi samtalte en del om hva begge var komfortable med, og jeg er med en mann som er fire år yngre.. Jeg måtte vente ett år, før vi startet. Men jeg hadde sluttet på prevensjon tidligere grunnet bivirkninger og sa «komdom hvis du ønsker». Han var veldig dårlig på kondom, så hvis jeg ikke hadde hatt fertilitetsproblemer så hadde jeg  nok vært gravid når «jeg ønsket»🙈

Anonymkode: 954aa...17c

[PrinsesseNila]

Tenker at det er viktig å gradvis venne dem til ideen, for jeg tror at mens vi kvinner gjerne i stor grad har tenkt på barn lenge og har en ide om når vi ønsker dem, så kan sånt komme langt mer brått på mennene våre.

Jeg ville tatt en ordentlig prat med han, og avklare en del ting. Ønsker han barn i det hele tatt? Hvis han sier nei eller er tvilende, avklar hva som gjør at han tviler eller ikke vil. Mange bekymrer seg unødig mye, eller har krisemaksimerende tanker angående økonomi og barn for eksempel. Og det kan man jobbe med sammen. Det passer jo aldri 100% uansett hva man gjør. Ellers kan det være en ide å ta det litt gradivs, ikke "mas" om barn hele dagen hver dag, men nevn det litt sånn i blant og se hvordan han reagerer. Se an reaksjonen når du sier ting som "Når vi får barn så ...". Gi han tid til å venne seg til tanken.

Men om du har et sterkt ønske om barn og han virkelig ikke ønsker, så er det jo også en samtale dere må ta. Da må du finne ut om ønsket om barn er sterkere enn forholdet, eller om du kan leve uten...

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og samboer er 36. Jeg har hatt lyst på barn for alvor i 3 år og for 2 år siden starta jeg å «mase» og han sa nei, ikke enda. ALLE sa jeg burde slå opp, er han ikke klar nå, blir han det aldri, sa dem. 

I dag er han klar og vil. 

Jeg mener virkelig ikke at du skal vente og vente. Men, du kjenner han bedre enn noen andre. Bedre enn venninne dine. Er han en type som trenger en del tid på ting, ja så kanskje han bare må ha venne seg til tanken. 

Anonymkode: 4af97...cc2

[AnonymBruker]

Veldig enig med tipset over å sette en dato. Min mann var også en typisk ubesluttsom mann.  Jeg måtte tenke litt "kaldt" på det og sette et kompromiss. Jeg sa det ikke til han men bestemte meg inni meg for å gå fra han dersom han på det tidspunktet ikke ble med. Jeg må innrømme at det var viktigere for meg å få barn enn å være sammen med han dersom jeg måtte velge. Vi bestemte oss for 4 mnd frem i tid (da hadde jeg allerede "mast" et halvt års tid og vi hadde vært sammen i 8 år).

Da måneden kom begynte vi så vidt å ha sex uten kondom, men jeg merket at han syntes det var veldig skummelt. Jeg var veldig tålmodig med han og prøvde å bestemme meg for at det ikke var krise om det tok litt tid å bli gravid. Vi hadde ikke ofte sex da han nok ble veldig nervøs av det, og jeg prøvde å la han ta det i sitt tempo. Da det var gått 6 mnd var jeg ganske lei av at vi alltid bommet på eggløsning og jeg kjøpte en eggløsningstest. Da den var positiv sa jeg at nå forventet jeg at han ble med, og jeg ble gravid. Vi har nå verdens nydeligste jente på 2 år og har begynt å prøve på nummer to. Denne gangen er han veldig ivrig og stiller opp i dagevis før eggløsning 😅

 

 

Anonymkode: 0bd1c...62f

[AnonymBruker]

Du må nesten stille krav og ikke bare la han styre som han vil med både dn og hans fremtid. Det er du som går først ut på dato og risikerer å bli forlatt senere å måtte se han få barn med én annen kvinne mens du selv ikke lenger kan få barn om du lar det være opp til han. Det er det INGEN MANN som er verdt. Si at du MÅ ha noe å forholde deg til. Det er helt fair. 

Anonymkode: 72b80...4c7

[FunkyPernille]

Jeg og min mann har vært sammen 9år (jeg 32 og han 36) har følt det slik som deg, vært klar før jeg var 30 og nå den siste tiden følt på denne biologiske klokka for min egen del siden jeg ennå ikke har fått barn.  Men mannen var ikke klar, innerst inne selv om han har vært med på tanken tidlig i forholdet om en dag å stifte familie. Jeg har alltid uttrykt et sterkt ønske om å få bli mor. Det ser han og vet veldig godt, og det har slitt veldig på han de siste året siden han vet jeg ønsker så sterkt men hvor han har vært usikker om han rett og slett mestrer det. Vi har grått våre tårer ilag og nesten endt opp med å gå fra hverandre. For grunnen til at han har vært usikker er fordi han har en kronisk sykdom han ikke vil skal bli overført til barnet og at han selv pga sykdommen og energinivå er usikker på om han er klar for å være en far 100% . Vi har blitt enige om at dette skal vi få til og han er med meg nå i prosessen. For han ønsker at jeg skal få oppleve å bli mor♥️ Og hans værste tanke var at jeg skulle forlate han og måtte finne en annen.

Lykke til og håper det ordner seg for deg også♥️

Endret 7. desember 2019 av FunkyPernille