Veninnen er sur og snakker ikke lenger med noen av oss

[AnonymBruker]

Hei,

Vi er en vennegjeng på 5 stk og jeg kan si at vi er godt sammensveiset. VI har ett godt forhold alle sammen, og iblant finner vi på noe aktiviteter sammen. Men så har det alltid vært litt spesielt med ho ene. Kan kalle henne "Mari" her. Vi besøker hverandre også en del sånn privat.

Saken er slik at det er ALLTID en av oss 4 som inviterer på noe. Når jeg sier invitere, så er det ikke direkte en invitasjon hejm til seg, men heller ett initiativ til å finne på noe sammen. Det kan være middag, filmkveld, en kaffe på byen, kino tjaa.. mye rart. Den siste (femte) veninne tar aldri initiativ til dette selv. Det er alltid vi andre som spør hun slik som vi spør resten. Og sånn har det vært i årevis nå. Vi har mer eller mindre infinnet oss med dette, og aldri gjort noe sak ut av det. Det som har irritert oss andre er at når vi først tar initiativ til noe, så svarer ikke denne veninnen i det hele tatt, eller så gir hun ett slikt svar der hun egentlig ikke svarer konkret. F.eks hvir jeg sender ut en melding "Hei, skal vi ta en kopp kaffe i sentrum, Fredag kl 20:00?" De andre svarer selvsagt om de kan eller ikke, og så avtaler vi noe. Den siste veninnen svarer ikke i det hele tatt, selv om vi spør flere ganger. I beste fall gir hun ett svar der du egentlig ikke får vite noe som helst.

Veldig ofte har vi f.eks avtalt å møtes la oss si en kopp kaffe og så spør alle sammen "Kommer Mari?" Ingen av oss vet noe som helst, da hun med vilje velger å ikke svare eller svarer uklart. VI har alle sammen gått lei av dette her, og ingen av oss orker å invitere hun lengre nettopp pga dette. Hvis jeg f.eks inviterer til jentekveld hjemme hos meg, og ordner med noe snacks/mat og drikke, så kan hun i det minste svare om hun kommer eller ikke.

Nå er denne veninnen sur, og prater ikke med noen av oss pga dette. VI har prøvd å hinte om dette til henne indirekte med at hun må svare konkret, men hun forsetter bare som før. Jeg har til og med sagt det til henne direkte ved par anledninger, men nei da.. hun tar det ikke inover seg. Jeg vet jeg kommer fortsatt ¨å se til denne veninnen pga familiære relasjoner, og jeg har merket at hun spiller kald og ungår å prate med meg. Sånn sett har jeg bare gitt faen i det hele.. la henne fortsette å oppføre seg sånn uten å konfrontere henne eller prate med henne. Jeg er lei av at det er jeg eller vi andre som må ta intiativ. Greia er at hun gjennom årene har mister svært mange venner pga sin oppførsel, og idag har hun rett og slett ingen. Men velger fortsatt å være sur og spiller kald.

Er det jeg som er helt på jordet her eller hva tenker dere?

 

Anonymkode: 7e6cc...438

[Pås]

Kan det være noe som ligger bak som du ikke vet om? En kontrollerende eller sjalu samboer f.eks.? At hun rett og slett ikke vet om hun "kommer fra" før tiden er der...?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pås skrev:

Kan det være noe som ligger bak som du ikke vet om? En kontrollerende eller sjalu samboer f.eks.? At hun rett og slett ikke vet om hun "kommer fra" før tiden er der...?

Det kan godt hende. Det kan ligge andre ting bakom det hele. Men greia er at hun må skjønne at verden ikke kretser rundt henne, og at hun ikke har noen grunn til å være sur på oss av den grunn.

Anonymkode: 7e6cc...438

[Pås]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan godt hende. Det kan ligge andre ting bakom det hele. Men greia er at hun må skjønne at verden ikke kretser rundt henne, og at hun ikke har noen grunn til å være sur på oss av den grunn.

Anonymkode: 7e6cc...438

Men hvis det nå er slik jeg skisserte kan det være at dere venninnene har vært hennes "trygge havn", at hun har visst at dere har vært der for henne uansett, og at hun nå føler seg sviktet... det er ikke sikkert hennes "surhet" egentlig er surhet men noe helt annet! 

[AnonymBruker]

Hun virker jo ikke interessert i å være med dere. Jeg antar alltid at folk som ikke svarer på en invitasjon ikke kommer. Jeg har opplevd to ganger å bli kjeftet huden full fordi jeg ikke har dukket opp på fest. Begge gangene hadde jeg ikke svart på invitasjonen. Hverken ja eller nei. Jeg hadde rett og slett ikke sett invitasjonen. Hvis folk sier de kommer, men ikke dukker opp, da kan man reagere. 

Anonymkode: a2a37...315

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun virker jo ikke interessert i å være med dere. Jeg antar alltid at folk som ikke svarer på en invitasjon ikke kommer. Jeg har opplevd to ganger å bli kjeftet huden full fordi jeg ikke har dukket opp på fest. Begge gangene hadde jeg ikke svart på invitasjonen. Hverken ja eller nei. Jeg hadde rett og slett ikke sett invitasjonen. Hvis folk sier de kommer, men ikke dukker opp, da kan man reagere.  

Anonymkode: a2a37...315

Jeg har full forståelse at man kan glemme å svare en gang iblant. Det hender jo alle. Men dette er slik bestandig hos henne. Altså heile tiden. Og sånn har det vært i alle år. Det som er rart er at hun svarer dagen etter. Får en melding: "Var dere på kaffe igår kveld? Jeg kunne ikke komme pga ditt og datt..." Ja altså, jeg vet da på forhånd at du ikke var til stede, da vi andre var der. Jeg Ønsker bare at hun svarer på forsånd når vi først prøver å avtale noe...

Anonymkode: 7e6cc...438

[AnonymBruker]

Har 2-3 venner som er lignende i en litt mildere versjon, og de har endt opp med å ikke bli spurt noe særlig lengre. Vi gidder bare ikke sitte vente på at de skal svare for å kunne inkludere de i planleggingen, for så å få svar for sent eller ikke få et konkret svar. I stedet planlegger vi andre og gir en lyd til disse om at "den og den dagen kl... skal vi det og det. Kom om du vil". Dumt at det sosiale blir redusert med de, men det er ikke vårt problem at de ikke tar tak etter å til og med ha gitt beskjed.

Anonymkode: 9f63f...2c4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan godt hende. Det kan ligge andre ting bakom det hele. Men greia er at hun må skjønne at verden ikke kretser rundt henne, og at hun ikke har noen grunn til å være sur på oss av den grunn.

Anonymkode: 7e6cc...438

Det at hun blir sur  på dere og er "kald" kan hende er en forsvarsmekanisme. Mennesker som ikke svarer eller svarer uforpliktende er ofte vant til at de mister venner fordi de må avlyse 2/3 av avtalene. Ofte handler det om angst. 

Det at dere bestemmer dere før å ikke invitere henne med istedenfor å sette seg ned med henne og ta en "intervensjon", det er ganske merkelig og sikkert veldig sårt for denne jenta. 

Det at hun blir sur når dere slutter å invitere henne på ting tyder jo på at hun satt pris på å bli invitert,  men siden dere driver og snakker bak ryggen hennes så er dere kanskje ikke så gode venner likevel. 

Ville ordnet så jeg fikk snakket med henne, var jeg deg. Forklart at dere oppriktig trodde hun ikke var spesielt interessert(Er det sannheten, eller ville dere bare straffe henne for å aldri svare?)

Du kan gjøre det alene, eller sammen med de andre. En litt sånn: vi savner deg, vi vil at du skal henge med oss, hvorfor vil ikke du henge med oss,greie. Si at dere er bekymret,

Anonymkode: 9491c...49a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har 2-3 venner som er lignende i en litt mildere versjon, og de har endt opp med å ikke bli spurt noe særlig lengre. Vi gidder bare ikke sitte vente på at de skal svare for å kunne inkludere de i planleggingen, for så å få svar for sent eller ikke få et konkret svar. I stedet planlegger vi andre og gir en lyd til disse om at "den og den dagen kl... skal vi det og det. Kom om du vil". Dumt at det sosiale blir redusert med de, men det er ikke vårt problem at de ikke tar tak etter å til og med ha gitt beskjed.

Anonymkode: 9f63f...2c4

Der beskriver du det veldig godt. Det har blitt sånn hos oss også. Her har vi tatt ett steg videre og orker ikke å spørre i det hele tat tlengre. Man bruker så mye tid på å prøve å få til noe fint og sosialt, man planlegger litt, og prøver å finne ett felles tidspunkt der det passer for alle. Men når hun ikke orker å svare engang, så gidder ingen av oss å invitere heller.

Anonymkode: 7e6cc...438

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det at hun blir sur  på dere og er "kald" kan hende er en forsvarsmekanisme. Mennesker som ikke svarer eller svarer uforpliktende er ofte vant til at de mister venner fordi de må avlyse 2/3 av avtalene. Ofte handler det om angst. 

Det at dere bestemmer dere før å ikke invitere henne med istedenfor å sette seg ned med henne og ta en "intervensjon", det er ganske merkelig og sikkert veldig sårt for denne jenta. 

Det at hun blir sur når dere slutter å invitere henne på ting tyder jo på at hun satt pris på å bli invitert,  men siden dere driver og snakker bak ryggen hennes så er dere kanskje ikke så gode venner likevel. 

Ville ordnet så jeg fikk snakket med henne, var jeg deg. Forklart at dere oppriktig trodde hun ikke var spesielt interessert(Er det sannheten, eller ville dere bare straffe henne for å aldri svare?)

Du kan gjøre det alene, eller sammen med de andre. En litt sånn: vi savner deg, vi vil at du skal henge med oss, hvorfor vil ikke du henge med oss,greie. Si at dere er bekymret,

Anonymkode: 9491c...49a

Jeg forstår mye av det du skriver. Mulig det kan være angst også. Vi vet ikke. Men jeg mener det er helt feil at du skriver at vi kanskje ikke er så gode veninner? Du, vi hr holdt på sånn i årevis! Vi har alltid latt det passere, akseptert det og godtatt at hun er slik. Men hun har bare blitt verre i det siste når det gjelder dette med å ikke svare. At vi går lei av det hele eller snakker om dette internt i veninnegjengen, gjør oss ikke til mindre gode veninner. Vi har jo til og med sagt dette både indirekte og direkte til henne.

 

Anonymkode: 7e6cc...438

[AnonymBruker]

Det kan jo ligge sykdom bak, angst f.eks. 

For henne kan det være umulig å bestemme seg på forhånd, bare det å vite at en skal noe kan trigge angsten, tro meg, jeg snakker av erfaring.

Det hadde selvsagt vært et pluss for dere alle om dere kunne snakket om dette og funnet ut om det ligger noe mer bak. Viser det seg at det bare er latskap, da har hun ingen grunn til å bli sur.

Anonymkode: 1ad96...da3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Der beskriver du det veldig godt. Det har blitt sånn hos oss også. Her har vi tatt ett steg videre og orker ikke å spørre i det hele tat tlengre. Man bruker så mye tid på å prøve å få til noe fint og sosialt, man planlegger litt, og prøver å finne ett felles tidspunkt der det passer for alle. Men når hun ikke orker å svare engang, så gidder ingen av oss å invitere heller.

Anonymkode: 7e6cc...438

Og det støtter jeg. Har noen av de vennene også som det blir spontane tomanns-henging med en sjelden gang i stedet for ofte og med flere pga vi ikke inviterer de i en gruppe lengre etter å stadig få nei eller mangel på svar. 

Ser noen nevner angst også. En av disse mildere variantene av vennene mine har hatt nettopp dette. Kom frem noen år ut i vennskapet og gav grei forklaring på hvorfor han sjeldent svarte før rett før om det ikke var han selv som inviterte. Likevel: dette har forbedret seg enormt over årene etter hvert som han ble utfordret, og nå er det mer som at han heller venter til rett før fordi han ikke vil forplikte seg i tilfelle noe kjekkere dukker opp. Dette ser en jo tydelig da det kommer frem at han har funnet på noe med andre den tiden, eller har planlagt noe rett etterpå (en valid unnskyldning som han unngår å gi beskjed om en gang). Altså kan det være noe angst oppi der, men ofte handler det heller om å stadig se etter det beste å finne på eller å ikke tørre si noe så enkelt som "nei, jeg orker ikke". 

Anonymkode: 9f63f...2c4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo ligge sykdom bak, angst f.eks. 

For henne kan det være umulig å bestemme seg på forhånd, bare det å vite at en skal noe kan trigge angsten, tro meg, jeg snakker av erfaring.

Det hadde selvsagt vært et pluss for dere alle om dere kunne snakket om dette og funnet ut om det ligger noe mer bak. Viser det seg at det bare er latskap, da har hun ingen grunn til å bli sur.

Anonymkode: 1ad96...da3

Kunne du forklare dette litt nærmere? Altså dette med angst? Hvis jeg eller noen spør deg: "Du, skal vi ta en kopp kaffe i helga? Passer det kl 20:00 på den og den kafeen?"

Hvorfor svarer du ikke? Eller hvorfor gir du meg ett svar der jeg egentlig ikke skjønner om vi skal eller ikke?

Jeg prøver å forstå tankegangen til ei med angst nå, om dette skulle være tilfellet...

Anonymkode: 7e6cc...438

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og det støtter jeg. Har noen av de vennene også som det blir spontane tomanns-henging med en sjelden gang i stedet for ofte og med flere pga vi ikke inviterer de i en gruppe lengre etter å stadig få nei eller mangel på svar. 

Ser noen nevner angst også. En av disse mildere variantene av vennene mine har hatt nettopp dette. Kom frem noen år ut i vennskapet og gav grei forklaring på hvorfor han sjeldent svarte før rett før om det ikke var han selv som inviterte. Likevel: dette har forbedret seg enormt over årene etter hvert som han ble utfordret, og nå er det mer som at han heller venter til rett før fordi han ikke vil forplikte seg i tilfelle noe kjekkere dukker opp. Dette ser en jo tydelig da det kommer frem at han har funnet på noe med andre den tiden, eller har planlagt noe rett etterpå (en valid unnskyldning som han unngår å gi beskjed om en gang). Altså kan det være noe angst oppi der, men ofte handler det heller om å stadig se etter det beste å finne på eller å ikke tørre si noe så enkelt som "nei, jeg orker ikke". 

Anonymkode: 9f63f...2c4

Disse vennene klager forsåvidt stadig av at de finner på for lite med resten, men det er jo opp til dem å ta initiativ også. Noe jeg klart har kommunisert. 

Anonymkode: 9f63f...2c4

[AnonymBruker]

Ofte ser man ikke seg selv.

Ofte har folk sine gode grunner.

Som en god venninne er man åpen og direkte, i "jeg føler" form, det vil si ikke anklagende. Denne hintingen deres kan raskt missforstås, så mulig hun ikke en gang forstår hva problemet er, og selv sitter med en følelse av at dere fryser henne ut. 

Anonymkode: d96d3...276

[AnonymBruker]

Jeg følger de som sier det kan handle om angst. Har ei venninne som ofte avlyser pga det. Men har også en venninne som bare er sløv. Og jeg har sagt ifra til henne og det har gjort at hun ikke anser oss som venner lenger. Veldig slitsomt i en gjeng på 5 🙈

Anonymkode: e6612...7e3

[AnonymBruker]

Kanskje hun rett og slett ikke er interessert eller at hun sliter med noe dere ikke vet. 

Anonymkode: ded6c...373

[AnonymBruker]

På 13.11.2019 den 10.23, AnonymBruker skrev:

Kunne du forklare dette litt nærmere? Altså dette med angst? Hvis jeg eller noen spør deg: "Du, skal vi ta en kopp kaffe i helga? Passer det kl 20:00 på den og den kafeen?"

Hvorfor svarer du ikke? Eller hvorfor gir du meg ett svar der jeg egentlig ikke skjønner om vi skal eller ikke?

Jeg prøver å forstå tankegangen til ei med angst nå, om dette skulle være tilfellet...

Anonymkode: 7e6cc...438

Man kan bli stresset og ikke vet hva man skal svare fordi angsten tar overhånd. Hva med å heller spørre om hvordan det går? Gjør dere ikke det?🤔

Anonymkode: ded6c...373

[AnonymBruker]

"Ding-dang!!"
- Hallo?
- Hei, jeg var i nærheten og tenkte å stikke innom for å ta en prat. Synes det var så lenge siden og tenkte at det hadde vært koselig. Vanskelig å planlegge i denne travle hverdagen, så tenkte at det ofte er vel så greit å ta ting på sparket.

Stikker du på spontanbesøk, så ser du hvordan hun har det hjemme. Kanskje det er lettere å åpne seg på tomannshånd enn sammen med 4 andre på en kafe hvor alle skal snakke om positive ting.

Si at det er så trist at hun ikke har svart på invitasjoner og at det derfor har skjedd i det siste at hun har blitt utelatt pga at dere tror at hun ikke liker dere lenger (formulere litt bedre enn det jeg har skrevet her). Be gjerne om bekreftelse om hun ønsker å bli inkludert igjen, og gjerne hør med henne hvorfor det er vanskelig for henne å avtale på forhånd.

Har hun mye å stri med hjemme? Barn? Er hun alene med barna? Sint mann?  Mann som ikke liker at hun stikker på ting, eller at hun må være med barna når han skal på ting (som hun aldri vet når er). Angst? Utmattelse? Sliten? Sosial angst?

Anonymkode: d48f8...78e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her må man være tydelig og ikke gå rundt å hinte. Å bare slutte å invitere noen er jo ikke greit, man må jo si fra hvorfor!

«Hei vi har lagt merke til at du ofte lar være å svare på spørsmål om å møtes, og det synes vi er litt vanskelig å forholde seg til. Er det noen spesiell grunn til at du ikke kan eller vil svare?»

Også får man jo spørre seg hvor mye bråk man skal lage av slike ting da. Om fire eller fem kommer på kafeen klokka 12 kan jo umulig være avgjørende. Klart at det er litt annerledes om man inviterer til middagsselskap. Men man må i hvert fall være ærlig på hvorfor man har sluttet å invitere, og kanskje ha i bakhodet at det er noen gode grunner ut over at hun bare er sløv. 

Anonymkode: 5c4e4...06f