AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #1 Del Skrevet 12. november 2019 Jeg har en katt som er 7 år gammel, hatt han siden jeg var tenåring og flyttet for meg selv. Han har vært med meg gjennom såå mye, deresjoner, kjærlighetssorger og også mange gleder! Føler liksom at han vet alt om meg 😅 og han har stått trygg og stabil ved min side gjennom alt, han viser så mye omsorg og kjærlighet at det er utrolig! Jeg kan få tårer i øynene og det brenner i hjertet av å bare se på han og jeg begynner å grine ved tanken på at han en dag skal dø.. det hadde vært helt jæævlig og jeg vet ikke hvordan jeg skulle taklet det. får for guds skyls håpe at han lever leenge! Er det vanlig å være så knyttet til katten sin? Eller er det fler her som har et sånt forhold til katten? Anonymkode: 94afa...c6e 9 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #2 Del Skrevet 12. november 2019 Det er ikke uvanlig Om jeg gråter kryper han alltid tett inntil. Hver gang jeg står opp eller kommer hjem blir jeg møtt med kvitring. Jeg skaffet nummer to for å dele kjærligheten litt. Men selv etter fire år er det ikke tvil om at eldste alltid vil være spesiell. Om noe vet jeg at jeg har en trøst i han den dagen eldste ikke er mer. Anonymkode: 2db3d...11d 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #3 Del Skrevet 12. november 2019 Ja tror det .Jeg blir iallefall fryktelig glad i og knyttet til dyr jeg har eller omgåes med.. Derfor er det ekstra vondt å miste dem. Anonymkode: 7d344...10e 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #4 Del Skrevet 12. november 2019 Ja. Jeg hadde valgt katten min ovenfor bestevennen min. Og elsker den katten like mye som familien min. Hver gang jeg er stresset ser jeg for meg ansiktet hennes og føler meg rolig. Hver gang jeg ser henne blir jeg fylt av kjærlighet. Har ikke barn, men ser for meg at den kjærligheten jeg føler for henne er slik jeg ville følt for barnet mitt. Anonymkode: 67021...97a 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #5 Del Skrevet 12. november 2019 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke uvanlig Om jeg gråter kryper han alltid tett inntil. Hver gang jeg står opp eller kommer hjem blir jeg møtt med kvitring. Jeg skaffet nummer to for å dele kjærligheten litt. Men selv etter fire år er det ikke tvil om at eldste alltid vil være spesiell. Om noe vet jeg at jeg har en trøst i han den dagen eldste ikke er mer. Anonymkode: 2db3d...11d Jeg har hatt 4 andre katter samtidig som han som har dødd av forskjellige årsaker, den ene forsvant, 2 av de fikk sjeldne sykdommer og den 4 har jeg nå, han er 6 mnd gammel:) jeg har grått meg sønder og sammen i flere uker hver gang jeg gar opplevd å miste en katt.. det har vært et mareritt som kan sammenlignes med en kjærlighetssorg, men det er noe helt spesielt med han gamle og jeg har et helt spesielt bånd til han. Han er annerledes enn katter flest.. han er så menneskelig på en måte og det er det flere som sier også, han forstår liksom alt virker det som. Det å miste han tror jeg ville gjort meg syk rett og slett... Anonymkode: 94afa...c6e 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #6 Del Skrevet 12. november 2019 Nei, jeg kan ikke skjønne at det skal være "normalt" å være så sykelig opptatt av et kjæledyr, at man begynner å grine bare ved tanken på å miste dem eller hva det nå er som kan skje. Jeg har selv en hund som nå er i senior-kategorien, og jeg er veldig glad i denne hunden. Den dagen hun dør, forhåpentligvis av elde, så vil jeg felle noen tårer, ja. Men jeg vil komme til meg selv innen dagen er over, og sannsynligvis ikke felle flere tårer enn den første dagen. Dyr dør, og de dør generelt før oss mennesker, da kjæledyr som hund og katt ikke har så lang levetid som oss. Dette har jeg vært inneforstått med siden jeg planla å kjøpe hunden. Jeg gråter ikke nå fordi jeg vet at hunden kanskje ikke lever mer enn 5 år til. Jeg har hatt katt og hund før denne hunden, og det var gråting den dagen jeg mistet dem/måtte avlive, men så gikk det over til tristhet en periode, men uten tårer og særlige kvaler. Det er IKKE som å miste et menneske som står en nær, og det kan i hvert fall ikke sammenlignes med ens egne barn! Det tror jeg kun de hevder, de som aldri har opplevd kjærligheten til sine egne barn noengang (altså ikke har barn). Anonymkode: 0c0ae...a9f 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #7 Del Skrevet 12. november 2019 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg kan ikke skjønne at det skal være "normalt" å være så sykelig opptatt av et kjæledyr, at man begynner å grine bare ved tanken på å miste dem eller hva det nå er som kan skje. Jeg har selv en hund som nå er i senior-kategorien, og jeg er veldig glad i denne hunden. Den dagen hun dør, forhåpentligvis av elde, så vil jeg felle noen tårer, ja. Men jeg vil komme til meg selv innen dagen er over, og sannsynligvis ikke felle flere tårer enn den første dagen. Dyr dør, og de dør generelt før oss mennesker, da kjæledyr som hund og katt ikke har så lang levetid som oss. Dette har jeg vært inneforstått med siden jeg planla å kjøpe hunden. Jeg gråter ikke nå fordi jeg vet at hunden kanskje ikke lever mer enn 5 år til. Jeg har hatt katt og hund før denne hunden, og det var gråting den dagen jeg mistet dem/måtte avlive, men så gikk det over til tristhet en periode, men uten tårer og særlige kvaler. Det er IKKE som å miste et menneske som står en nær, og det kan i hvert fall ikke sammenlignes med ens egne barn! Det tror jeg kun de hevder, de som aldri har opplevd kjærligheten til sine egne barn noengang (altså ikke har barn). Anonymkode: 0c0ae...a9f Jeg har mistet mange nære mennsker, de som var aller nærest i familien. Jeg kan sammenligne sorgen. Men det er kanskje derfor tanken på å miste han er så ille, fordi jeg har ingen andre igjen som står meg nærere enn han. Bortsett fra nære venner, men de regner jeg med at kommer til å leve ca like lenge som meg. Det gjør ikke katten min (altså, heldigvis, for jeg vet ikke hvordan det skulle gått med katten min om jeg hadde dødd, han er bare trygg på meg). Jeg føler uansett et sterkere bånd til katten min enn vennene mine.. Anonymkode: 94afa...c6e 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #8 Del Skrevet 12. november 2019 Ja, det er normalt i mine øyne. Det er forferdelig å miste sin følgesvenn, men det er noe vi vet når vi tar til oss dyr. Men sørg for å gi katten din de beste forutsetningene for ett langt liv med vaksiner, rett fôr og tilgang til dyrelege, da kan du ha pus i mange år til ❤ Jeg sørget ekstremt når jeg mistet vår katt som vi hadde hatt i 17 år, han var en så stor del av livet vårt og jeg sørger fortsatt over hans død, selv om det snart er ett år siden. Men har utallige bilder og gode minner, som hjelper på. Har også fått en ny katt, ikke som erstatning men for at jeg savnet en pus i hus, og det hjelper på sorgen. De er to forskjellige personligheter, og jeg er allerede blitt veldig glad i han, og det er gøy å se han vokse og se han finne plassen sin i livet vårt. Men man vel aldri hva morgen dagen bringer, så nyt tiden med pusen din og ikke ta sørger på forskudd ❤ Anonymkode: fc6e8...8f5 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rumle Skrevet 12. november 2019 #9 Del Skrevet 12. november 2019 For meg er det helt normalt ❤ 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #10 Del Skrevet 12. november 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er normalt i mine øyne. Det er forferdelig å miste sin følgesvenn, men det er noe vi vet når vi tar til oss dyr. Men sørg for å gi katten din de beste forutsetningene for ett langt liv med vaksiner, rett fôr og tilgang til dyrelege, da kan du ha pus i mange år til ❤ Jeg sørget ekstremt når jeg mistet vår katt som vi hadde hatt i 17 år, han var en så stor del av livet vårt og jeg sørger fortsatt over hans død, selv om det snart er ett år siden. Men har utallige bilder og gode minner, som hjelper på. Har også fått en ny katt, ikke som erstatning men for at jeg savnet en pus i hus, og det hjelper på sorgen. De er to forskjellige personligheter, og jeg er allerede blitt veldig glad i han, og det er gøy å se han vokse og se han finne plassen sin i livet vårt. Men man vel aldri hva morgen dagen bringer, så nyt tiden med pusen din og ikke ta sørger på forskudd ❤ Anonymkode: fc6e8...8f5 Han har alltid fått det beste foret, og årlig helsekontroll med vaksinering. Det har alle de andre kattene mine også fått, men allikevel så døde 2 av dem veldig unge.. men det var genetiske feil. Regner med og håper at han ikke har noe underliggende sykdommer, han har ihvertfall vært frisk hele veien frem til nå og han begynner jo å bli en senior. De andre ble jo syke tidlig i livet. Anonymkode: 94afa...c6e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 12. november 2019 #11 Del Skrevet 12. november 2019 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg kan ikke skjønne at det skal være "normalt" å være så sykelig opptatt av et kjæledyr, at man begynner å grine bare ved tanken på å miste dem eller hva det nå er som kan skje. Jeg har selv en hund som nå er i senior-kategorien, og jeg er veldig glad i denne hunden. Den dagen hun dør, forhåpentligvis av elde, så vil jeg felle noen tårer, ja. Men jeg vil komme til meg selv innen dagen er over, og sannsynligvis ikke felle flere tårer enn den første dagen. Dyr dør, og de dør generelt før oss mennesker, da kjæledyr som hund og katt ikke har så lang levetid som oss. Dette har jeg vært inneforstått med siden jeg planla å kjøpe hunden. Jeg gråter ikke nå fordi jeg vet at hunden kanskje ikke lever mer enn 5 år til. Jeg har hatt katt og hund før denne hunden, og det var gråting den dagen jeg mistet dem/måtte avlive, men så gikk det over til tristhet en periode, men uten tårer og særlige kvaler. Det er IKKE som å miste et menneske som står en nær, og det kan i hvert fall ikke sammenlignes med ens egne barn! Det tror jeg kun de hevder, de som aldri har opplevd kjærligheten til sine egne barn noengang (altså ikke har barn). Anonymkode: 0c0ae...a9f Ok, for å si det slik; jeg ble mer lei meg over tapet på kattene mine enn av mormoren min. Jeg var glad i mormor, men hun var en gammel dame med mange helseproblemer. Kattene mine var ungene mine, det var MYE verre å miste dem. Jeg griner heller ikke over tanken å miste bestefar, som er den eneste levende besteforeldren jeg har igjen. Men bare tanken på å miste katten jeg har nå gir meg tårer i øyene. Jeg er i tvil om jeg elsker mine foreldre og søsken mer enn katten. Det eneste mennesket jeg vet jeg elsker mer enn katten er samboeren min. Anonymkode: 97e69...93c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
K.B.E Skrevet 20. november 2019 #12 Del Skrevet 20. november 2019 Ja, jeg er veldig glad i min katt som jeg har vokst opp med. Hun er min beste venn. Nå er hun 19/20 år, så er du heldig kan du ha din mange år til. Det er så godt å ha katt. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. november 2019 #13 Del Skrevet 20. november 2019 Helt normalt. Jeg har mistet noen katter i løpet av livet (har hatt 5). Og det gjør fryktelig vondt. Har bilder av noen av mine tidligere katter på Facebook, og når jeg ser på bildene kjenner jeg fremdeles savnet og feller tårer - selv mange år etter at de døde. Anonymkode: a0932...333 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kågebruker Skrevet 20. november 2019 #14 Del Skrevet 20. november 2019 Bare nyt tiden dere har sammen. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november 2019 #15 Del Skrevet 21. november 2019 Jeg hadde faktisk gått gjennom ild for katten min, for han har vært der gjennom tykt og tynt, gjennom depresjon og mørke tider, men også gjennom gode tider. Han pleier alltid å ligge ved føttene mine når jeg sover eller ligger i senga, og selv kjæresten min har blitt veldig glad i pus og pus har blitt veldig glad i kjæresten min ❤️ Når jeg flytter sammen med kjæresten min om et halvt år skal pus være med, og kjæresten vet at vi må bo et sted der pus kan gå ut så det eliminerer en del alternativer (Oslo området). Han er terapi for meg Men jeg tenker ikke på at han skal dø en dag, for jeg nyter tiden vi har sammen og jeg vet han har det godt med masse kos, lek, ordentlig mat og kjærlighet. Hele familien min har falt pladask for han også 😄 Så ja, det er normalt å være så glad i et dyr! Det viser også mye om deg som menneske tenker jeg Anonymkode: 1ae07...49a 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november 2019 #16 Del Skrevet 21. november 2019 Jeg har det på samme måte. Kattene mine betyr mye for meg. De er ung enda, ca 2,5 og 3,5 år. Får vondt av tanken på at noe skal skje dem. Leser jeg om andre katter som er blitt avlivet pga sykdom eller påkjørt så føler jeg virkelig med dem og håper at det aldri vil skje mine to. Anonymkode: 25051...975 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gliffy Skrevet 21. november 2019 #17 Del Skrevet 21. november 2019 Om det er normalt vet jeg ikke, men jeg føler også sånn for min katt i alle fall. Har mange mennesker i livet mitt jeg er glade i, men forholdet til katten er helt spesielt. Kan vel ikke si jeg er mer glad i katten enn menneskene i familien, men føler et sterkt bånd til katten i alle fall. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. november 2019 #18 Del Skrevet 21. november 2019 Mine to katter betyr så mye for meg. Jeg setter like stor pris på dem som mine nærmeste venner og familie. Noen dager er kattene de eneste som får meg til å smile. De er 'barna' mine. Jeg blir skikkelig stresset når jeg tenker på at de ikke lever like lenge som meg. Så ja, jeg er vel like rar som dere andre. 😎 Anonymkode: 704ab...63c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Alkoholist Skrevet 21. november 2019 #19 Del Skrevet 21. november 2019 Det er helt normalt å bli knyttet til kjæledyret sitt 😊 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
MrBart Skrevet 21. november 2019 #20 Del Skrevet 21. november 2019 Normalt å bli knyttet, men kanskje ikke normalt å tenke regelmessig på den dagen den skal dø? Kanskje det er normalt, hva vet vel jeg, men jeg må si jeg ikke tenker på at dyra mine skal dø en dag, bortsett fra når de er alvorlig syke. Ikke misforstå, jeg vet godt de sannsynligvis vil dø før meg og har forsikring osv, men jeg tenker ikke på det så mye at jeg får tårer i øynene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå