Jeg klarer ikke slutte med utroskap

[AnonymBruker]

25 minutter siden, anonymjente21 skrev:

Prøv å tenk på konene til de to gifte mennene, selv om du kanskje ikke har empati, for deres skyld, så vær så snill å slutt. Du ville ikke ha likt det om mannnen din gjorde det samme. 

Hvis du virkelig elsker en person av hele ditt hjerte og forholdet er bra, så klarer du ikke å være utro. 

Du må seriøst fortelle han alt, det skylder du både han og deg selv. Ja, du kan miste han, men det har du allerede gjort (uten at han vet) når du valgte utroskapen.. 

Jeg kommer aldri i mitt liv til og avsløre meg. 

Dette blir med meg i graven. 

Men det jeg ønsker er og forandre meg. Jeg vil jo ikke være sånn jeg er i dag. 

Anonymkode: 24b71...4df

[Silva Pluvialis]

Har du vurdert å ta kontakt med f.eks en samlivsterapeut?
Hvis du ikke klarer å slutte med utroskap på egenhånd bør du be om hjelp.

Du skylder også mannen din å være ærlig om hva som har skjedd. 

Endret 10. november 2019 av Gorilla

[AnonymBruker]

Legger merke til at du skriver kun om dine egne behov. "Jeg, jeg, jeg..." Klarer du å sette deg inn i hans behov og følelser? Ville du ha akseptert det om rollene var snudd? Ikke det, nei... 

Anonymkode: 4f931...732

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke være singel. Bare tanken gjør meg deppa. 

Anonymkode: 24b71...4df

Ha, ha. Vil vel si det er ganske høy risiko for å bli det slik du holder på.

Anonymkode: 10d39...956

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy så stygg du er. Måtte vinden snu og gi deg motvind i lang tid.

Anonymkode: 742fd...de5

Jeg er slettes ikke bare stygg. Men dette som jeg gjør er stygt ja. Det er ondskapsfullt. 

Men du kjenner ikke meg. Jeg gjør mye godt for mange. Men dette som jeg forteller om her er noe som jeg sliter med. Ikke noe jeg er stolt av. 

Ts

Anonymkode: 24b71...4df

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Legger merke til at du skriver kun om dine egne behov. "Jeg, jeg, jeg..." Klarer du å sette deg inn i hans behov og følelser? Ville du ha akseptert det om rollene var snudd? Ikke det, nei... 

Anonymkode: 4f931...732

Nei jeg hadde blitt fullstendig knust om han hadde gjort dette mot meg.

Ts

Anonymkode: 24b71...4df

[Silva Pluvialis]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei jeg hadde blitt fullstendig knust om han hadde gjort dette mot meg.

Ts

Anonymkode: 24b71...4df

Nettopp derfor bør du ikke gjøre det mot han. 

[Trøndere1]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dame på 33. 

Jeg har en kjempe snill mann gjennom seks år. Han gjør alt for meg, og er bare trygg og god.

Men, jeg klarer ikke være trofast. Det er virkelig et problem for meg. Jeg trenger spenningen og jeg trenger følelsen av og være forelsket. Det er som en rus for meg.

Men jeg vil heller ikke være uten mannen min. Absolutt ikke. 

Han aner ingenting om dobbelt livet mitt. Da hadde han dradd på dagen. Han hater utroskap. Det var noe av det første han sa til meg.

Jeg skjønner ikke selv hvordan jeg klarer og leve med dette på samvittigheten. Jeg får noen stikk av dårlig samvittighet noen ganger men thats it. 

Jeg begynner jo å lure på om det er noe galt med meg. 

Jeg lever et rolig liv med mannen min, der dagen består av jobb, husarbeid og tv titting. Besøk av vennepar med kortspill og pizza kvelder. Veldig koselig alt det der, og jeg trives med det.

Men tydeligvis for meg er det ikke nok. Jeg trenger mer.

Mannen min har til og med truffet noen av elskerne mine som han tror er mine venner. Og han har hatt lange og koselige samtaler med dem.

Gjennom våre seks år sammen har jeg hatt fem elskere. Har to nå. Disse to er gift. 

Hjelpes, kjenner jeg blir kvalm av å skrive dette. Jeg skjemmes over og ha blitt denne personen. 

Er det andre som kjenner seg igjen? Jeg ønsker virkelig og bare holde meg til mannen min, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare det. Klare meg uten den spenningen jeg får av andre menn.

I grunnen er alt dette bare veldig veldig trist. 

Anonymkode: 24b71...4df

Mennesker er ikke monogame. Vi bør unne oss å leve litt. Så morsomt er ikke dette livet uansett. Skjønner deg godt jeg. 

[AnonymBruker]

Oi, sorry to say, men du har issues. Her er det noe som er riv ruskendes feil. Ville ha tatt meg en tur til terapauten..

Anonymkode: d77f3...547

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gorilla skrev:

Har du vurdert å ta kontakt med f.eks en samlivsterapeut?
Hvis du ikke klarer å slutte med utroskap på egenhånd bør du be om hjelp.

Du skylder også mannen din å være ærlig om hva som har skjedd. 

Jeg ønsker jo virkelig og få hjelp. Det er ingenting annet jeg heller vil. 

Så det er kanskje det som må til.

Men jeg kommer aldri til og fortelle  det. Det er bare ikke aktuelt. 

Ts

Anonymkode: 24b71...4df

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Oi, sorry to say, men du har issues. Her er det noe som er riv ruskendes feil. Ville ha tatt meg en tur til terapauten..

Anonymkode: d77f3...547

Selvfølgelig er det noe som er feil her. Hadde jeg bare visst hva det var.. 

Ts 

Anonymkode: 24b71...4df

[Søgni]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Søgni, mod.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Krølle-frøkna skrev:

Du er egoistisk og trenger hjelp, men hvorfor ikke skaffe deg hjelp? Hvorfor har du ikke vært ærlig fra starten at du har problemer med å være trofast? Du skriver at du vil ha hjelp, så hvorfor er du her?

 

 

Det var derfor jeg spurte om råd her inne. Kanskje noen andre hadde lignende erfaringer. 

Det er jo ikke som at jeg tør og fortelle dette til familie eller venner. Jeg har ingen og prate med om dette. 

Anonymkode: 24b71...4df

[Silva Pluvialis]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker jo virkelig og få hjelp. Det er ingenting annet jeg heller vil. 

Så det er kanskje det som må til.

Men jeg kommer aldri til og fortelle  det. Det er bare ikke aktuelt. 

Ts

Anonymkode: 24b71...4df

Det forstår jeg godt. Må være vondt å sitte i den situasjonen du er i nå. Håper du får hjelp til å komme deg ut av det. 
Det er forståelig at det er en svært tøff samtale å ta. Vi mennesker gjør feil. Ingen er feilfrie eller perfekte. Likevel er det lettere å tilgi et menneske som ber om tilgivelse og uttrykker ønske om forandring enn et menneske som later som om ingenting har skjedd. Å bære på en slik hemmelighet må være smertefullt for deg selv også, ikke minst for partneren din om han finner ut at du har vært utro og i tillegg løyet om det. Snakk med han. Vær så snill. 💕

[Trøndere1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig er det noe som er feil her. Hadde jeg bare visst hva det var.. 

Ts 

Anonymkode: 24b71...4df

Bare for at du vil ha litt spenning og lidenskap i livet så er det selvsagt ikke noe galt med deg, eller feil her som du sier. Vi lever i en verden hvor vi møter masse folk og det vil være naturlig at vi møter fristelser. Og da kommer det inn om vi vil nekte oss å gjøre dette og leve litt fattigere på opplevelser eller leve litt på kanten og utforske verden litt. Fordeler og ulemper med alt. 

[AnonymBruker]

Jeg kan til dels kjenne meg igjen, jeg har dog ikke vært utro ennå i dette forholdet. Men så fort ting blir litt kjedelig ønsker jeg meg spenning. Drømmer alltid om et bedre liv, selv om jeg egentlig har det bra. 

Anonymkode: e29ac...9f8

[AnonymBruker]

«Jeg vil ikke slutte med utroskap», burde være overskriften her.

Anonymkode: c8d15...184

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg tenker at du bør snakke med en samlivsterapeut eller lignende om hvorfor du har sånt enormt behov for spenning og bekreftelse at du gjør noe som du vet vil såre den du er glad i dersom det blir oppdaget.

Jeg har et spørsmål til deg: Hvis mannen din hadde sagt til deg 

1) Jeg er alt for glad i deg til at jeg vil la dette komme i mellom oss - fortsett med elskerne dine, men jeg vil ikke høre om det.

2) Du må velge mellom elskerne dine og meg, hva velger du? Hvis du velger meg kan du aldri være utro igjen for jeg vil bryte av forholdet i det øyeblikket jeg får vite om det.

Hva ville du gjort?

Hadde du fortsatt med elskerne dine? Hadde du valgt mannen og fortsatt bak hans rygg?

Jeg tror ikke det er noe galt med deg. Jeg tror deg når du sier at du ikke er i stand til å være trofast. Problemet er at du har valgt en partner som ikke aksepterer livsførselen din. Hadde du fortsatt vært gift med han dersom han tillot åpent forhold? Hvis du svare nei på dette spørsmålet er det håp om endring. For DA betyr det at det ikke er forelskelsen du søker, men spenningen. Og spenning kan man få på andre måter enn å gå bak ryggen på sin mann.

For meg hadde den største utroskapen ikke vært sex men det at du er forelsket i to andre samtidig som du sier du elsker meg. Det betyr at jeg må dele på deg - og jeg er dessverre ikke så spennende at jeg kan utsette meg for denne typen konkurranse. Ergo måtte jeg brutt opp.

Det er nok spenningen jeg søker.

Åpnet forhold hadde vært uaktuelt. 

Takk for et fint svar forresten. De fleste andre er gode på å dømme desverre. 

Anonymkode: 24b71...4df

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

«Jeg vil ikke slutte med utroskap», burde være overskriften her.

Anonymkode: c8d15...184

Kanskje litt. 

Ts 

Anonymkode: 24b71...4df

[NewStart87]

Jeg må ærlig si at jeg har null sympati med deg. Stakkars mannen din! 
 

Noen er ikke skapt for forhold, sånn er det bare.