Samboer blir "sur" når baby skriker

[AnonymBruker]

Han sier ingenting men jeg merker at han rett og slett blir irritert. Lager sånne årh uff, mens han gjør brå bevegelser.

I natt har baby på 9 mnd hatt masse slim i nesa. Hun sliter med å få inn luft fordi alt et så tett. Jeg har styrt på med nesesuger og saltvannsdråper. Hun har våknet sikkert 20 ganger, skreket mye.

Han reiser seg fort opp og sier "ja?!?! Gjør noe da?" Som om det er MIN feil. Jeg får drit for når baby ikke er glad/frisk. Jeg sier at nå får du faen meg skjerpe deg.

Noen flere med sånne tullinger? Får rett og slett helt avsmak.

Anonymkode: 6af8e...6be

[AnonymBruker]

Ta en prat med han om dette, helst når ting er litt rolig. Folk kan være utslitt, og dermed si patetiske ting uten å tenke seg om. Er ikke det tilfellet er han helt blåst..

Anonymkode: a84de...4ac

[AnonymBruker]

Send han for å sove på gjesterommet. Det sparte både meg og mannen endel irritasjon.. 

Anonymkode: 40861...e73

[AnonymBruker]

Min ble irritert i natt også, men han tok iallfall baby opp og trøstet det han kunne. Tar jeg baby blir det fort pupp og må avvennes med det mer nå.

Prat med han om hvordan han opplever det. Si at du forstår at han er trøtt, men at baby trenger dere. noe sånt

 

hør på podcast til Foreldrekoden ❤️

Anonymkode: 4bf21...efa

[AnonymBruker]

Er det kun ved gråt om natten han oppfører seg som en drittsekk? Innrømmer han selv hvor idiotisk det er om dere prater rolig om det? Forsøker han å endre atferd?

Er man sliten, trøtt, så kan man opptre fullstendig irrasjonelt. Er dette i større grad et gjennomgående karaktertrekk ville jeg revurdert om han er et godt forbilde for barnet. 

Anonymkode: 8d875...1dc

[Blingblingtahei]

Når jeg har vært oppe for 10 gang ila 3 timer kan jeg også bli irritert, eller sliten som gir uttrykk for irritert. Og da vekker jeg gubben litt irritert, mens fordi han kan sove seg igjennom all skrik. Prøver å være tålmodig i forhold til ungen, men gubben kan jeg vise at jeg er oppgitt. Vet det nytter lite, annet enn at han kommer seg kjappere opp da... 

[Hactar]

Gjesterom og ørepropper til den som ikke tar seg av baby. Kommer til å redde forstanden til dere begge.

[AnonymBruker]

Jeg har en temperamentsbombe av en mann, likevel blir han aldri sur eller sint selvom baby noen ganger skriker så hele nabolaget hører det, han er heller den som er oppe og trøster time etter time når kolikken er som verst. Det er fordi han er fullstendig klar over at babyen ikke gjør det for å irritere. Kanskje du bør ta en prat med mannen din om at en baby ER en baby? Enkelte menn må få muligheten til å reflektere over at det er et uskyldig lite menneske og da må de få det inn med teskje.

Anonymkode: 846e4...c78

[Anonymus Notarius]

Jeg er kvinne og innrømmer at jeg også ble sur om ungene våknet 100 ganger hver natt. Det er kjipt å bli vekket, og når man er trøtt er man ikke helt rasjonell.

[AnonymBruker]

Jeg blir også irritert når det er 4 våkenatta på rad, men som regel agerer jeg ikke på det da jeg vet det er "søvnløsheten" som snakker. Mannen kan også si noen dustete ting når han er utslitt. Slike kommentarer legger jeg ikke så mye i. Folk blir irrasjonelle når de er utslitt. Noen er mer sensitive for dette enn andre. Er mannen din en grei fyr ellers er dette nok bare en periode dere må igjennom.

Anonymkode: cfd43...248

[AnonymBruker]

Klassisk menn. De forventer at så fort de har fått seg dame så skal de få seile komfortabelt gjennom resten av livet, uansett om det er hverdag, småbarnsperioden, tenåringstiden eller pensjonistalderen mens kjerringa tar all drittjobben uten å protestere. Ikke forstår de heller at baby er nettopp det- en baby! Og ender opp med å bli sure og tverre fordi det at baby gråter går utover dem og deres komfort( at det går like mye utover kjerringa som ofte er både sliten og har vondter flere måneder etter fødsel driter de i ) .

Still han hardt til veggs og fortell han at om han ikke gidder å bidra med babyen så klarer du deg utmerket godt om ikke bedre uten han.

Anonymkode: 0a0b8...9ba

[AnonymBruker]

Det første året er unntakstilstand. Da er alle frynsete og falleferdige og trenger mere forståelse og tålmodighet. 

Anonymkode: 11dc9...41a

[AnonymBruker]

Uff mannen min var også sånn da barna var babyer. Han sier i ettertid at han ikke taklet det, og var deprimert da de var babyer. Nettene falt på meg, og han flyttet til gjesterommet. 

Dere må snakke sammen når dere er rolige. 

Anonymkode: c2772...74a

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff mannen min var også sånn da barna var babyer. Han sier i ettertid at han ikke taklet det, og var deprimert da de var babyer. Nettene falt på meg, og han flyttet til gjesterommet. 

Dere må snakke sammen når dere er rolige. 

Anonymkode: c2772...74a

Høres ut som en skikkelig dårlig unnskylding. 

Anonymkode: 54ae8...904

[AnonymBruker]

Høres ut som han føler på sin "haimusikk" når babyen gråter. Han blir nok stresset og eventuelt redd, og reagerer med sinne. Jeg ville tatt en samtale med han og HS om hvordan bedre agere ved frustrasjon hos barnet, den går ikke over når baby ikke er baby lengre. Trassalder og vanskelige tider kommer, og noen verktøy i skuffa for å håndtere dette kan være lurt. 

Anonymkode: 23564...0bb

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det første året er unntakstilstand. Da er alle frynsete og falleferdige og trenger mere forståelse og tålmodighet. 

Anonymkode: 11dc9...41a

Alle unntatt TS, som må gå på  nåler for å tekkes han voksne som skriker i tillegg???

--------------

Kjære TS, snakk med han om dette når det er dag og dere begge er uthvilte og våkne. Hva tenker dere begge om det som skjer? Synes han det er greit? Hvordan føler du deg når han reagerer slik? Hvis han synes det er greit at han holder på slik, så ville jeg tatt det videre. Har ikke erfaring med det selv, men helsesøster? Familievernkontoret?

Anonymkode: 1c73f...e74

[Kaisada]

Hvorfor ikke ta en fordeling dere imellom som gagner alle. Du tar nettene, han sover et annet sted og er uthvilt på morgenen. Han tar x antall timer på dagtid når han er hjemme, og du får fullstendig fri disse timene til å hente deg litt inn og gjøre noe som er godt for deg. 

[AnonymBruker]

På 10.11.2019 den 6.53, AnonymBruker skrev:

Han sier ingenting men jeg merker at han rett og slett blir irritert. Lager sånne årh uff, mens han gjør brå bevegelser.

I natt har baby på 9 mnd hatt masse slim i nesa. Hun sliter med å få inn luft fordi alt et så tett. Jeg har styrt på med nesesuger og saltvannsdråper. Hun har våknet sikkert 20 ganger, skreket mye.

Han reiser seg fort opp og sier "ja?!?! Gjør noe da?" Som om det er MIN feil. Jeg får drit for når baby ikke er glad/frisk. Jeg sier at nå får du faen meg skjerpe deg.

Noen flere med sånne tullinger? Får rett og slett helt avsmak.

Anonymkode: 6af8e...6be

Har jobbet litt her med at han ikke skal bli sur når ungene våkner om natta ja. Noe med skjønnhetssøvn eller et eller annet. Uansett, prøv å snakke om det i våken tilstand. Tenker som så, at om ikke han skal hjelpe til og avlaste deg, så bør han legge seg et annet sted når barnet er sykt osv. Aldri vits i at to er våkne om ikke det trengs. Jeg har alltid tatt nettene når jeg hat hatt permisjon fordi jeg da kan duppe av på dagen, det kan ikke han som er på jobb. På det verste har jeg også fått han til å ta barnet/barna på ettermiddagen etter jobb mens jeg har sovet litt før en ny slitsom natt. Da er det bare fornbuftig at han har fått sin søvn i det minste så han kan bidra. En sofa i stua, et gjesterom, + ørepropper og beskjed om at han skal sove med mindre du vekker han fordi han må trå til av en eller annen grunn.

Høres kanskje rart ut å ikke søke full likestilling, men for oss har det funket bedre at den ene faktisk får sovet for å kunne bidra neste dag enn at begge skal være utslitte. 

heldigvis vet vi jo nå etter en milliard forkjølelser (to barn under 4, nå har vi dreisen kan du si) at de to første nettene er verst, og etter det blir alt mye bedre igjen uansett. Han slapp billig da vi hadde ett barn. Nå hender det stadog at begge skal ha sine første snørr-netter samtidig, da kan ingen ligge på latsiden for å si det sånn  

Men uansett, syke barn må han venne seg til. Det hører med. 

Anonymkode: a9133...097

[AnonymBruker]

Jeg blir stadig sjokkert over hvor håpløse menn er. 

Anonymkode: e3861...158

[AnonymBruker]

På 10.11.2019 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Uff mannen min var også sånn da barna var babyer. Han sier i ettertid at han ikke taklet det, og var deprimert da de var babyer. Nettene falt på meg, og han flyttet til gjesterommet. 

Dere må snakke sammen når dere er rolige. 

Anonymkode: c2772...74a

Haha for en luring. Her må mannen vær så god ta en av ungene om natta hvis jeg er opptatt med babyen. Har tre stk. Hadde tatt seg ut om han hadde flyttet til gjesterommet. Han er da ingen gjest men en foreldre på lik linje som meg.

Anonymkode: 7188c...9d9