Når man misliker folk som alle andre liker

[AnonymBruker]

Ofte når man møter folk som har mange venner og er tydelig godt likt skjønner man med en gang hvorfor, da de enten utstråler en egen varme, har en spesiell sjarm, god humor, eller bare får folk rundt seg til å føle seg vel. Men noen ganger opplever jeg å møte på mennesker (ofte i arbeidslivet) som blir likt og beundret av absolutt alle (virker det som), men som jeg rett og slett ikke greier å like, og der jeg ikke fatter og begriper hva alle andre «faller for».

Felles for disse menneskene er gjerne at de er pene, (men ikke direkte vakre), smarte, har en hau med venner og bekjente, og har en type utstråling som signaliserer at de er vant til å få det som de vil. På utsiden fremstår de som vellykkede, høflige og hyggelige med alle, og de er ofte av typen som «eier» rommet og får alles oppmerksomhet.

Mine egne erfaringer med disse menneskene er imidlertid at de ofte baksnakker, og jeg kan ofte få en fornemmelse av at de prøver å fryse meg ut på subtile måter hvis de ikke liker meg/merker at jeg ikke liker dem, eller at de kommer med små, nesten umerkelige stikk hvis du på noen som helst måte skulle stjele oppmerksomheten deres eller «vinne» over de i noe. De er også (i mine øyne) totalt blottet for sjarm, og er direkte ubehagelige å være rundt, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. For meg fremstår de som kalde, utspekulerte og uinteressert i andre mennesker enn de som representerer en eller annen form for nytteverdi for de selv. Men som regel (og spesielt når man er flere sammen) fremstår de hyggelige, og man lurer på hva som feiler en siden man ikke klarer å like de. 

Er det noen som har opplevd det samme? Eller hva er det med meg som ikke klarer å like disse menneskene som tilsynelatende blir likt av absolutt alle andre? Ser jeg noe ikke andre ser? Og hvorfor er jeg i så fall den eneste som ser dette? Eller er jeg bare paranoid? Er jeg egentlig, dypt inne der et sted, bare misunnelig? 

 

 

Anonymkode: 788ed...2d6

[AnonymBruker]

Jeg er slik. Jeg kom ikke borti en slik person før jeg var 19. Vi startet på samme høyskole. Først så kjente vi ikke hverandre. Jeg la bare ekstra merke til henne pga måten hun kledde seg på, hun hadde et utseende som vekket oppsikt, men ansiktet var det noe litt merkelig med, og jeg trodde faktisk hun var veldig sjenert. 
Men allerede etter 1 dag så var hun den mest pratsomme av alle. Jeg ville være hyggelig mot alle. Jeg hadde blitt mobbet på grunnskolen, så jeg ville ikke gi noen den samme følelsen. 
Men det jeg merket, var at hun henvendte seg liksom aldri til meg. Og frykten skulle stemme. Jeg ville gi henne en sjanse og tenkte at alt satt i hodet mitt, at det var traumer som gjorde det. Men jeg ble med henne og et par venninner av henne på byen. Jeg følte meg aldri trygg, men måtte jo få meg nye venner. Gikk på do og da jeg kom ut igjen var de borte. Denne tiden var ikke jeg kjent noe sted.
De oppførte seg som om ingenting hadde skjedd etter helgen. Jeg ble interessert i en mann på en nattklubb. Ikke som i veldig, men avstands. Hun rotet selvfølgelig med han. jeg fant ut at han ikke var noen særlig spennende fyr, for han visste han var kjekk og gikk på de første tilgjengelige jentene. #kjedelig. 
Men han prøvde seg på meg i løpet av året (uprøvd fitte vet du) og da var ikke jeg interessert lenger, men hun kom bort til han og jeg så at hun hvisket han noe og ristet på hodet litt. 
En annen gang var det en annen som prøvde seg. Da sitter hun og glor på at han snakker med meg, for så å gå bort til han etter jeg gikk fra. Jeg ble ikke interessert, men det var akkurat som om hun skulle konkurrere om mennene og det bare mot meg! For om venninnen hennes fattet interesse for noen så holdt hun seg unna. Viste en mann interesse for meg så var det å få han på kroken med en gang! Ikke at jeg ble så sjalu, men..hva er greia liksom.
Hun begynte også å invitere vennene mine til seg , uten å invitere meg. 
Siden vi hadde felles kjente, så ble det til at jeg faktisk inviterte til vors. Hun fikk komme, fordi mine venner spurte. Jeg fikk også komme til henne, men var aldri invitert av henne. Vi sa ingenting til hverandre noen gang.
Vi har møttes på reunion en gang etter skoleåret. Hun er fremdeles pratsom og likt av ALLE! Det er helsikkes irriterende! 
Jeg lo aldri av vitsene hennes. Det som irrterte meg var at hun hele tiden "stjal showet". Ikke at jeg var så opptatt av å være på scena, men jeg fikk jo liksom aldri pratet, eller folk fikk ikke pratet fordi hun stod for showet hele jævla tiden. Hennes stemme var høyest, hennes bevegelser var mest tydelige. At ikke noen syntes dette var plagsomt begriper jeg egentlig ikke..
Hun mobbet også ei med fysisk handicap. Hun fikk merkelig nok litt tilsnakk, men de fleste lo. 
Hadde det vært jeg som gjorde det, hadde jeg fått tilsnakk av alle.
 

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

Jeg er og sånn. Første gang var det læreren vi hadde på barneskolen. Alle elsket og forgudet henne i klassen, jeg var den eneste som ikke likte henne. Kom fram en del år senere, at hun hadde misbrukt noen av guttene i klassen.

Så var det en venninne som fikk ny kjæreste, en flott sjarmerende fyr, men jeg likte han ikke. Han viste seg å være psykopat.

Og andre tilfeller, men da har det ikke vært like alvorlig ting. Bare noen som liker å baksnakke og fryse ut andre.

Anonymkode: 964d3...567

[AnonymBruker]

jeg som svarte først. Må tilføye, at jeg synes det er kjipt å være den ene som "gjennomskuer" de godt likte. Det er jo aldri vi som får medhold likevel. 
Det er sikkert fordi vi er mer "ekte og kjedelige" 😕 og jeg hater å være sånn.

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

De du beskriver er jo mest sannsynlig narsissister/psykopater. Da er man ofte "den eneste" som gjennomskuer dem.

Anonymkode: 5a48c...d77

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De du beskriver er jo mest sannsynlig narsissister/psykopater. Da er man ofte "den eneste" som gjennomskuer dem.

Anonymkode: 5a48c...d77

Så du mener at bare noen få gjennomskuer? 

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du mener at bare noen få gjennomskuer? 

Anonymkode: d5ef2...58f

Ja det mener jeg, og det pleier å være deres nærmeste som har sett den andre siden, de andre blir som regel lurt.

Anonymkode: 5a48c...d77

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det mener jeg, og det pleier å være deres nærmeste som har sett den andre siden, de andre blir som regel lurt.

Anonymkode: 5a48c...d77

Jeg var ikke hennes nærmeste

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var ikke hennes nærmeste

Anonymkode: d5ef2...58f

Og var det mange som gjennomskuet?

Anonymkode: 5a48c...d77

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og var det mange som gjennomskuet?

Anonymkode: 5a48c...d77

Nei. Godt likt selv om hun gjorde narr av handicapet

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

I en gjeng er det mange som gjør som flertallet gjør, for det er enklere å være i den store gjengen enn å stikke seg ut. Jeg forstår hva dere mener og er enig. Jeg ser også igjennom enkelte veldig "populære mennesker"`s oppførsel og ser noe helt annet enn flertallet. Det er irriterende folk, men om en kan er de ingenting å bruke krefter på, for en vinner ikke den kampen allikevel. Jeg vender ryggen til og går derfra.

Anonymkode: 737ba...0bc

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en gjeng er det mange som gjør som flertallet gjør, for det er enklere å være i den store gjengen enn å stikke seg ut. Jeg forstår hva dere mener og er enig. Jeg ser også igjennom enkelte veldig "populære mennesker"`s oppførsel og ser noe helt annet enn flertallet. Det er irriterende folk, men om en kan er de ingenting å bruke krefter på, for en vinner ikke den kampen allikevel. Jeg vender ryggen til og går derfra.

Anonymkode: 737ba...0bc

Men det er så kjedelig!! Å være den særinger som er upopulær

Anonymkode: d5ef2...58f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er så kjedelig!! Å være den særinger som er upopulær

Anonymkode: d5ef2...58f

Jeg synes det er ganske kult. Bare finn en liten gruppe som liker deg, hvem trenger eb haug med falske venner? Fordelen er også at vi kan gjennomskue potensielle partnere. 

Anonymkode: 8b6dd...aa7

[AnonymBruker]

Jeg er en person som kommer overens med de fleste, evt så klarer jeg i hvertfall å være hyggelig og tenke at vi alle er forskjellige, hvis kjemien ikke klaffer.

Men to ganger i jobbsammenheng har det vært personer de andre liker så godt, som jeg rett og slett ikke klarer å komme overens med. Og jeg sliter faktisk med å være hyggelig. Og det er helt ulikt meg. Men begge to viste seg å være psykisk syke og manipulerende, så de andre så det til slutt også, 

Anonymkode: a57a1...753

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er ganske kult. Bare finn en liten gruppe som liker deg, hvem trenger eb haug med falske venner? Fordelen er også at vi kan gjennomskue potensielle partnere. 

Anonymkode: 8b6dd...aa7

Hva mener du? Er det derfor jeg har konstant kjærlighetssorg ? Fordi jeg unngår de mennene jeg liker? Nå er det ikke slik at de gir meg dårlige følelser.

Men andre menn har jeg avvist fra dag 1. Dårlige vibber enkelt og greit. De samme mennene som rotet med «psykopaten» eller hun som er likt. 
Han var ikke hyggelig i ettertid. Kalte meg ting,satte ut rykter.. 

Jeg liker ikke den måten enkelte tar kontakt på. Skriver «du er ganske deilig» «så deg på festen. Lyst å bli kjent ?  « æsj! Er det dette folk faller for???

Anonymkode: d5ef2...58f

[Gjest O.G.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

De du beskriver er jo mest sannsynlig narsissister/psykopater. Da er man ofte "den eneste" som gjennomskuer dem.

Anonymkode: 5a48c...d77

 

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at bare noen få gjennomskuer? 

Anonymkode: d5ef2...58f

Alle gjennomskuer dem, men man må være forsiktige med dem. De kan finne på litt av hvert.

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Det gjelder ikke bare dårlige mennesker som narsissister osv (som jeg blir direkte fysisk dårlig av), men også mennesker som tilsynelatende er gode og inkluderende, men som egentlig er ute etter å mele sin egen kake.. av en eller annen grunn viser ofte folk sitt ekte ansikt til meg. Ikke alltid med en gang, men..

 

Jeg har en venn som alle elsker, hu er veldig gjestfri, har hundrevis av venner, hu er utadvendt, morsom, lite selvhøytidelig og har masse gode egenskaper. Hu er litt sånn som alle i bygda vet hvem er, engasjerer seg i 17.mai, er venn med og påvirker ordføreren osv. Men jeg er også den eneste (?) som ser at hun ikke bryr seg om vennene sine når de har det skikkelig tøft, er opptatt av å mele sin egen kake, mye viktigere for henne å ha mange venner enn å ha gode venner.. Jeg er ikke typen som leter etter feil hos andre, jeg bare ser det pga oppførselen i år etter år, der jeg får vondt av venner som har det tøft, er lojal og bryr meg, kan hun fnyse av det til meg, men liksom late som hun bryr seg til vedkommende likevel. Jeg var en av hennes nærmeste venner, men har dessverre trekt meg unna og forteller aldri noe personlig til henne lenger. Jeg ser ting på en annen måte, har noen antenner mange av mine venner ikke har og ser ikke verden i svart/hvitt, men masse nyanser. Mange av mine venner er veldig «enkle», men jeg ser folk på en annen måte. Jeg har noen skikkelig nære gode venner som er litt som meg. Skjønner ikke behovet for 100 overfladiske venner:

Anonymkode: 38792...815

[AnonymBruker]

Tror mange flere gjennomskuer manipulerende drittsekker. Men mange velger å heller lukke øynene og være med i fanklubben, i stedet for å være den fanklubben plager.

Anonymkode: cd83c...c1c

[AnonymBruker]

Tror mange er redde for disse menneskene. De har makt og de er følelsesløse og direkte. Derfor vil mange holde seg innenfor hos de, og gjerne smisker og let av alt de sier. 

Skjønner godt at du tenker som du gjør ts. Jeg er akkurat som deg. 

Det handler om at folk er feige, redde og holder seg inne med flertallet. 

 

Anonymkode: c29f2...f2d

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med ei slik. Er selv mann, og hun var en vakker og attraktiv kvinne, forsåvidt over gjennomsnittet smart. Men ofte bisk og kvass, og kronisk seriøs. Alle på jobb elsket henne. Hun fikk skryt bare hun løftet et penn. Som om at hun var mer verdt enn arbeidsplassen, og at ingen av oss egentlig fortjente å ha henne hos oss. Hun irriterte meg til vannvidd. Uansett hva jeg eller andre gjorde, omså vi gjorde ting 100 ganger mer eller bedre enn henne, ble ikke lagt merke til. Bare hun møtte opp så var hun arbeidsplassens mest verdifulle arbeidstaker. Hun fikk selvfølgelig opprykk før alle oss andre, og gikk tilogmed forbi flere av de erfarne. Dette tok dem greit siden det var henne. Alle forstod jo det liksom. Bortsett fra meg. 

Slik jeg så det, var hun den mest ubrukelig arbeidstakeren ever. Jeg hatet å jobbe med henne, fordi hun var så direkte og uggen i oppførselen mot oss andre. Primadonnenykker lang vei, og spilte på utseende sitt og kroppen sin. Hun sjarmerte både kvinner og menn der inne. Folk la seg langflat til henne uansett hva, og lo til alt hun sa. Var akkurat som om at folk rettet seg opp i ryggen og ble mer passiv når hun kom inn. Skiftet atferd fullstendig. Og når hun gikk så bare: "Åh hun er så pen". "Hun er så flink". 

Jeg byttet jobb tilslutt. Klarte ikke være vitne til det mer. Og hun blomster stadig videre der, uten å løfte en finger annet enn å være tilstede. Hun er det jeg på godt nordnorsk kaller "et rævhåll". 

Anonymkode: 0b13b...2a0