Hvis du ikke kunne få barn med partneren din, ville du adoptert en baby?

[Gjest Familytree]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En mulighet er jo embryo adopsjon. Ville svaret ditt vært annerledes da?

Anonymkode: 5d66d...10e

Jeg tror at adopsjon er temaet i seg selv, jeg vet at det er veldig vanskelig og nesten umulig å adoptere babyer. Det kan være et barn, preteen eller embryo.
Jeg ga ikke svaren min ennå... Takk for svar😊

[Clefable]

Nei, det å få barn føles ikke så viktig for meg at jeg hadde orket hele den prossessen. 

[AnonymBruker]

Ja! Har adoptert 2 barn.  Den ene var 3 mnd da vi hentet ham og den andre 8 mnd. Elsker dem over alt u verden! 

Anonymkode: 2a5de...18c

[AnonymBruker]

Om det var mannen problemet lå hos, ville keg gått for prøverør. Ville ikke ha mistet opplevelsen med graviditeten.

hadde problemet ligget hos meg (kvinnen) ville jeg ha adoptert. (Om begge hadde villet det)

er glad i barn, så ønsker om barn hadde overvunnet  

Anonymkode: a93b9...35f

[Eneri]

Før jeg fikk barn selv, tenkte jeg at jeg IIKKE ville adoptere dersom vi ikke lyktes i å få barn selv. 

Men etter å ha født min første, var hodet mitt helt sniudd om. Da var jeg mer 'Hva i allverden tenkte jeg på?!? SÅKLART vi kunne adoptert, og jeg ville klart å elske barnet uten problem!!' 

Nå har jeg fått på 'naturlig' vis de to barna jeg ønsket meg. Har ikke tenkt på det noen lengre opp skrev: om at hvis problemet lå hos mannen ville jeg gått for prøverør og om problemet var meg ville vi gått for adopsjon. Mulig jeg ville valgt den løsningen hvis det ble en reell problemstilling for oss, siden adopsjonsprosessen virker å være så langdryg. 

[Cleopatra.]

Nei, det hadde jeg ikke. For meg er tilknytningen rundt graviditet og fødsel for essensielt. Hadde muligens føltes unaturlig dessverre.

[AnonymBruker]

Usikker. Hadde heller prøvd egg eller sæddonasjon. Vil bære frem mine egne barn og helst at de skal være mine biologiske. Dessuten er det dritvanskelig å adoptere og det er lett å bli lurt(vet om flere). Kanskje vi heller hadde blitt fosterforeldre og tatt det derfra.

Anonymkode: a25e2...915

[AnonymBruker]

Ja. Hvis jeg noen gang får barn vil det bli adoptert, ønsker ikke biologiske barn.

Anonymkode: ee808...fa3

[tirben]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten er det dritvanskelig å adoptere og det er lett å bli lurt(vet om flere).

Anonymkode: a25e2...915

På hvilken måte kan man bli lurt i en adopsjonsprosess? 

[AnonymBruker]

Kunne gjerne bare adoptert i stedet for å få biologiske barn. Synes svangerskap og fødsel er oppskrytte greier, og ville gjerne tatt meg av barn som allerede er her på jorden og trenger omsorgspersoner. Mannen var ikke enig, og jeg tror adopsjonsprosesser er noe man må være helt enige om for å gjennomføre. Derfor ingen adopsjon på oss dessverre.

Anonymkode: 3fce4...d8e

[AnonymBruker]

hadde foretrukket adopsjon faktisk, eller surrogat men jeg syns surrogat er litt umoralsk. betale en kvinne for å være fødemaskinen min liksom. men jeg har ikke lyst til å bli gravid, eller føde. vanskelig å finne menn som ikke vil "spre genene sine" da for å si det sånn, men hvis kjæresten min plutselig får lyst på barn må vi nok diskutere alternativer.

Anonymkode: 4a4bf...2b6

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: 41383...af0

[AnonymBruker]

Nei. Prosessen gjør det uaktuelt. Og vi har gjennomgått ivf... Sædeggdonasjon og embryoadopsjon kunne kanskje vært aktuelt. (Kunne også donert bort egg og embryo. Har embryo på frys, og hvis vi ikke bruker dem selv skulle jeg gjerne hatt muligheten til å adoptere dem bort.) 

Anonymkode: 960a5...43d

[AnonymBruker]

Nei, hadde aldri adoptert fordi vi er vokst opp med en tante og onkel som gjorde det og har hele veien skjønt hvor tøft det har vært. Jeg har nok blitt skremt pga deres opplevelse av det. Barna begynt tidlig med opprør, antagelig traumer (?) og eksplosivt ekstremt sinne. All ære til tante som har stått i det og elsket de som sine egne, men jeg tenker man skal være svært ressurssterke for å klare det. Er redd det hadde blitt for mye for meg. 

Anonymkode: 4d657...bfd

[AnonymBruker]

Før jeg traff min adopterte samboer ville jeg svart ja. Jeg var naiv og visste lite om prosessen og tenkte at det ville være en fin måte å hjelpe et barn på. Nå ville jeg nok ikke det. 

Anonymkode: 67aa4...abe

[AnonymBruker]

Etter at Korea og Kina sluttet å sende adoptivbarn, har det blitt altfor vanskelig, så nei det ville jeg ikke.

Men jeg hadde vurdert å bli et fosterhjem.

Anonymkode: c4411...390

[chouette]

Ja

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter at Korea og Kina sluttet å sende adoptivbarn, har det blitt altfor vanskelig, så nei det ville jeg ikke.

Men jeg hadde vurdert å bli et fosterhjem.

Anonymkode: c4411...390

Sør-Korea har da ikke sluttet, tvert imot er det altfor få som søker å adoptere barn derfra. Også Colombia, og Thailand har altfor få søkere, så jeg skjønner ikke helt hva du mener med at det har blitt vanskeligere?

Anonymkode: 4586a...b63

[AnonymBruker]

Ja jeg ville adoptert. Mannen har to barn fra før, så at jeg ikke skulle ha fått et eget barn også hadde vært altfor vanskelig for meg. Har et veldig stort ønske om egne barn, om så det koster tusenvis av kroner, flere år og en reise til det store utland så ville jeg ha gjort det. Og det er mannen enig i - jeg må få egne barn også  

Anonymkode: 040fb...f09

[AnonymBruker]

Ja, ingen problem

Anonymkode: f0a27...409