Jenta i 3.etasje med vinduet på gløtt

[Within my guitar]

Nye dager kommer, og morgendagen er like tom som gårdagen, og sånn bare fortsetter det. Jeg har sluttet å glede meg over de små tingene jeg elsker. Barne- Tv, månen, sola, til og med is. Ja, is. Men jeg spiser det hver dag. Mens jeg desperat leter etter mening i å spise det. Jeg skriker til meg selv: Nå skal du spise is, Bea, og nå skal du like det! Men det er tomt og ekkelt og jeg blir kvalm. Og imens kommer sommeren til byen. Jeg har klamret til sommeren så lenge nå. Men dette forandrer ingenting i meg. Jeg er fortsatt innestengt, jeg fryser fortsatt som om det er vinter, og jeg er like blek.

Tre år. Tre år har jeg sittet her. Hvor mange 21- åringer har vært sykmeldt i tre år da? Og det går ingen vei. "Rehabiliteringsperiode" heter det på papiret. Men det rehabiliteres ikke. Det går tilbake,og det stagner. Jeg mister håpet, og jeg gir opp, og må starte fra begynnelsen igjen. Om og om igjen. I det uendelige.Meg og sofaen og ensomheten i det uendelige.

B.

Endret 14. desember 2005 av Within my guitar

[Gjest Meteora]

Hei vennen min

Fint å se deg her. Å, is! Is er godt det!

Jeg har så lyst til å komme å sitte ved siden av deg.

Du får ikke lov til å være alene. Vil ikke du skal være

alene.

*Tenkermyepå*

[Gjest Sukkerert]

Gratulerer med ny dagbok. :-)

[Bustetroll]

Utrolig nydelig dagbok overskrift.

Hvilken is er det du liker best?

jeg liker ikke is,men elsker pistajseis med sjokoladebiter.

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Jeg har vært sykmeldt i over 2 år nå. Og har en haug med papirer der det står diagnoser,sammendrag,referat osv osv. Slikt tar motet fra en.

Jeg prøver å studere da,og er under attføring,men det går ikke slik jeg ønsker.

Eneste som kan hjelpe er tiden. Jeg hater hele ordet. Gi det tid,så blir det bra. Jeg har lyst å spytte på alle som sier. Men jeg VET så inderlig godt at det er sant. Det er kun tiden som hjelper. Desverre.

Glem aldri at det er i motbakke det går oppover da.

Jeg håper forresten du skriver mer snart. Jeg vil gjerne følge med deg.

[Within my guitar]

Vanskelig å formulere ord om dagen, så har ikke fått skrevet mer her. Jeg vil jo gjerne gjøre ting gjennomført når jeg først gjør dem. Og klarer jeg ikke skrive som jeg har lyst til å skrive, lar jeg være å skrive. Men det blir ganske fullt oppi hodet da. Så jeg gjør et nytt forsøk nå. Så får det gå som det går.En klok jente (Meteora) sa at det ikke gjorde noe om tankene mine var bare rot. Så da hører jeg på henne Det var også hun som inviterte meg hit. Det takker jeg henne for. Fint å bli invitert et sted. Å bli vist et hemmelig rom som man ikke visste fantes. Folk viser alt for sjelden hverandre hemmelige rom. Jeg blir så glad når noen åpner opp døren for meg. Jeg trenger dører. For jeg er så fastlåst.

Jeg har vært alene lenge. Og da mener jeg lenge. Jeg har vært uten mennesker. Leiligheten min har vært mitt hi. Ingen kommer inn hit, og jeg kommer ikke ut. Ringer det på døra, åpner jeg ikke. For jeg kjenner ikke menneskene. Jeg er redd dem. Jeg er ikke trygg på hva de vil med meg. Hva de forventer. Så jeg trekker meg unna. Og sånt blir man ensom av. Og jo lengre tid som går, jo vanskeligere er det å begynne å delta i verden igjen. Og det har kommet til et punkt nå. Et kritisk punkt. Jeg er på vei inn i et mønster det er umulig å komme seg ut av, når man først har kommet seg inn i det. En tomhet, en apatisk tilværelse, der det er umulig å få kontakt med meg. Men jeg har vært her før. Så jeg vet noe om hva jeg bør gjøre for å snu. Jeg vet teorien. Men teori er teori, og praksis er praksis.

Jeg trenger mennesker jeg også. Jeg trenger å bli sett. Men jeg kan ikke stoppe folk på gata. “Hei, vil du være min venn?” Verden funker ikke sånn. (fy skam). Og jeg finner ingen mennesker her inne

i hiet mitt. De eneste menneskene jeg finner er de jeg drømmer om. For om natta lever jeg. Det er derfor jeg sover alt for mye. Jeg er noen da.

Fordi jeg trenger å lære å forholde meg til verden, har jeg startet i gruppeterapi. Første gang i går.

Og jeg føler meg dum. For at det er min eneste mulighet til å møte mennesker. Og jeg er ung. Og de er gamle. De har unger alle sammen. Til og med der blir jeg annerledes. Men da jeg satt i det rommet, og hørte historiene deres, gjorde det et eller annet med meg. I alle de årene jeg har gått til psykolog, blitt konfrontert med følelsene mine, har jeg beholdt fatningen. Jeg har hatt en avstand til det, og de har aldri sett meg gråte. Men i går, midt i rommet av ukjente mennesker, gråt jeg. Og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi det var en absurd situasjon. Kanskje fordi det endelig var rom for det. Eller kanskje det var fordi dette var første gang jeg var i samme rom som mennesker. På samme side som dem. Og jeg sa ingenting. For hvor skal man begynne å prate, når man ikke har pratet til mennesker på mange år?

Men etterpå, da jeg gikk hjemover.. Var det et eller annet som hadde blitt åpnet opp. Jeg vet ikke hva.

Jeg håper jeg klarer å dra tilbake til gruppen etter jul.

Jul ja. Det blir et eget kapittel. Det blir rart med jul nå.

B.

Endret 14. desember 2005 av Within my guitar

[Within my guitar]

I en alder av 21..

Har jeg gått til anskaffelse av hårbørste for første gang.

Thihi. :-D

My hair says thanks.

[Gjest Meteora]

Hei vennen

Så fint at du har bestemt deg for å skrive litt her igjen. Liker å lese det du skriver.

Alt er i orden med meg, håper du har fått mld. min.

Nå skal jeg bare slappe av og nyte at det er ferie. Prøve hvertfall.

Jula, ja, den kommer like brått på hvert eneste år, synes jeg.

Jeg håper likevel at du får kost deg litt, akt en masse og at du får det fint der hjemme med familien din.

Tenker på deg Og alt godt for det nye året som ligger rundt hjørnet, håper vi sees en dag om ikke så lenge

[Within my guitar]

Takk for ord, Meteora Setter pris på dem!

Jeg er på juleferie. Ja, det er jul. Og det er masse andre ting også. Det er minner og det er vond smak i munnen. Det er år som blir visket ut, og identiteter som blir uviktige. Jeg har ingen identitet her hjemme. "Hjemme". Jeg bor ikke her mer, men det kommer jo alltid til å være "hjemme". Her er alt som før. Og da blir det krasj. Og så gjør det vondt. Og så trekker jeg meg inn i et skall. Og der blir jeg noen måneder. Men først må jeg se til å komme meg hel hjem igjen. På fredag altså. Jeg må bare holde det gående til fredag.

Idag holder jeg det gående med Joni Mitchell,kaffe,fin svensk film.(de er dyktige de svenskene), og pappas risboller(han er dyktig han pappan min).

Det årlige juleselskapet jeg pyntet meg til, og tok på meg skoene for for to timer siden, ble for stort og farlig. Så jeg gikk og satte meg foran vedovnen. De andre dro, og etterlot meg alene.

Så fikk jeg de ordene jeg lette etter. De ingen forteller meg. Jeg fant dem i den tidligere nevnte kloke svenske filmen. "Du skal ikke gå inn i hus der de prater dårlig om deg. Du skal gå inn i hus der de syns du er fantastisk." Bare det at han sa det på svensk. Og det er enda finere. Jeg er glad i svensk jeg.

Så jeg går ikke inn i hus i det hele tatt i kveld.

De får prate om det de vil. Jeg blir hjemme og lager kaffe til meg selv jeg.

B.

[Lille Ballerina]

Heia!

[Within my guitar]

Thihi.

Heia på deg, lille ballerina! Og takk for vink.

Natta!

B.

[Within my guitar]

Er det virkelig?? Eier jeg virkelig Ivo Caprions eventyrlige verden- dvd- boks?? Den jeg har ønsket meg uten å vite det, fordi jeg aldri har trodd at noe så brilliant var mulig. For den er bare vakker. Den er bare eventyrlig. Og den henger fast i hjertet mitt. Og filmene er forbundet med godhet og lykke fra barndom. Jeg husker ikke så mye lykke fra barndommen jeg. Men jeg husker de filmene. Som det var i går Askeladden kappåt med trollet. Og jeg syntes det var så skummelt når han stakk kniven i magen. Det var skremmende og farlig og jeg visste som den lille jenta jeg var, at sånt gjør man bare ikke.

Og det var som i går,at mannen med de rullende øynene blåste vintre og somre ut i rommet. Jeg husker følelsen i meg, da han hadde blåst ut en vinter. Jeg frøs inni meg. Jeg kunne sette meg selv inn i det rommet, og være der sammen med dem. Det var et fellesskap i den frysinga. Og det var en trygghet i vissheten om at han hadde nok somre og vintre å ta av. Jeg visste det kom en sommer etterpå. En sommer jeg også kom til å føle på kroppen. Og jeg kjente varmen spre seg i hele meg. Og det var lykken.

Jeg har fått tilbake litt av barnelykken. Og det skal man ikke undervurdere.

Jeg hadde glemt at den var der et sted i meg. Som en sommer i magen, etter alle disse vintrene.

*Rørt over at det er mulig å lage noe så vakkert, som fester seg i et barn for resten av livet*

Og sånn hadde jeg gjort med Ivo om han hadde sittet hos meg nå :kys_2:

Thihi.

B. Full av kjærlighet i kveld. For det vakre. Og det lille barnet som sover i naborommet. Han er vakrest av alle.

[Gjest Sukkerert]

Fint med sommer i magen.

God jul

[Within my guitar]

Ja, ikke sant? :-D

Særlig nå som det er nesten 20 minusgrader!

Sommer-i- magen-god jul til deg og!! Og takk for at du skrev i boka mi. Både nå og tidligere.(Jeg har ikke vært her på en stund, men er omsider tilbake. )

B.

[Gjest Sukkerert]

Bare hyggelig. Viss du vil på besøk i min, står døren åpen der også. *hint hint*. Tror den har lidd litt av underernæring når det kommer til besøk i jula.

Endret. Skriveleif.

Endret 28. desember 2005 av Sukkerert

[Lille Ballerina]

Jeg har også Caprino boks Og det er så KOSELIG :grine2: Musikken og figuerene er som spikret fast i hodet mitt fra da jeg var liten (og jeg var liveredd kjerringa som satt med nesen i stubben)

[Within my guitar]

Hihi.

Det har jeg allerede gjort vet du Og gleder meg til å lese mer!

Og så er du hjertelig velkommen tilbake.

B.

[Within my guitar]

Hei Ballerina!

Oi, det svaret i stad var til Sukkeret. Vips hadde det kommet et nytt et som jeg ikke så. Hihi, koselig å få svar!

Jeg var også fryktelig redd hun dama som satt fast! Tenk at det gikk an å være så stygg, tenkte jeg. Og så er alle figurene så intense. Særlig øynene. Men alle filmene har liksom en godhet i seg. Det er bare vakkert rett og slett. Blir helt varm i hjertet når jeg tenker på det.

Det er fint når disse gamle skattene fra barndommen kommer tilbake!

God jul til deg!

B.

[Lille Ballerina]

Jeg har det også slik med en gammel Disney film "Katten fra verdensrommet" :grine2: Sett den?

[Within my guitar]

Den filmen har jeg aldri sett! Men den hørtes jo hysterisk morsom ut da :-D

Ennå en film jeg har et sånt forhold til, ble vist på tv idag: Grimm og Gru! Ååå, den er så vakker. Og har så mange minner med seg. Må nok skrive et eget innlegg om den!

[Lille Ballerina]

Den filmen er gaaaamel, tror den er laget på 60/70 tallet, men er utrolig herlig Anbefales på det virkelige!