Sønnen min blir utestengt på skolen..

[AnonymBruker]

Huff, føler så med deg😢 Vi har det på akkurat samme måte som dere. Her er det samtaler med lærer osv, men hjelper ikke noe når det kun går par dager før det er på'n igjen. Blir så frustrert og lei meg. Jeg kjenner også at jeg klarer ikke å være alright med guttene det gjelder, har mest lyst å skremme livshiten ut av dem😡

Anonymkode: 7a783...b16

[AnonymBruker]

Dette er så trasig!!! Det er en gutt og en jente i klassen til sønnen min som har det likt med det du beskriver. Det er noen gutter og jenter som har fått lov til å holde på sånn siden 1 klasse og det er flere som får unngjelde fra tid til annen men i hovedsak disse to. Det er forferdelig og jeg står foreldrene til denne gutten nært, mitt barn er litt av og på i forhold til vennskapet med gutten. Når det er sagt så kan jeg ikke tvinge barnet bitt til å være sammen med noen som han kanskje ikke går så «godt» sammen med.

Det knuser hjerte mitt å si dette men barn som opplever det du beskriver blir anderledes enn de andre barna fordi de blir mobbet, mer følsom og sårbar. Det blir som i dyreverden, det enkleste byttet... Jeg har selv vært det byttet og jeg forsvarer det ikke på noen måte, men jeg anbefaler at dere bytter skole så fort som mulig.... Kjenner dere noen på den aktuelle skolen som dere kan bygge nettverk med? Har han andre venner som han trives med?

Anonymkode: c9b7b...2d8

[AnonymBruker]

Høres ikke gøy ut. Du sier han har lese- og skrivevansker, og ofte assistent. Sånne barn er dessverre mer utsatt enn andre. Jeg kjenner ikke barnet ditt i det hele tatt, men for noen barn med slike vansker kan det bli vanskelig å henge med sosialt. 

I grupper, sånn som klasser, skapes det et miljø hvor barna liksom får ulike roller. Det kan være krevende å snu. Spesielt om det er noen barn som ikke helt henger med sosialt. Dette burde jo ha blitt tatt tak i mye tidligere. Nå har de gått i samme klasse i mange år. Når fikk han diagnosen? 

Er det ingen av de i klassen som han har litt kontakt med? Om det er i hvert fall én, kan dere prøve å ha noe kontakt med denne? Invitere med hjem e.l. Snakk med foreldrene og si det som det er.

Så tenker jeg at sønnen din kanskje burde lære å stå litt mer opp for seg selv? Jeg vet om noen barn, som kan stå og spørre: «kan jeg være med?» når de andre leker noe. Når barnet ikke får svar, trekker det seg tilbake. Jeg regner med at det er en regel på skolen om at alle skal være med, og alle skal være inkludert. Så da har han jo rett til å bare bli med! Bli litt tøffere og presse seg på. Spiller de fotball i friminuttet, så skal han bare bli med. Om noen elever sier at han ikke får lov, er det lettere for fks læreren å ta tak i det, og si at man skal ikke si at andre ikke får lov å være med. Det er en start i hvert fall. 

Når de spiller fortnite, og om de ikke svarer på det han spør om, kan han si: «jeg stilte dere et spørsmål», «svar da!». 

Han trekker seg sikkert tilbake med en gang han ikke får respons, og dette vet de andre barna. 

Som sagt, jeg kjenner ikke barnet ditt, så kan hende jeg tar helt feil nå. 

Anonymkode: 7d8eb...5f1

[AnonymBruker]

Lykke til TS. Sender varme tanker.

Anonymkode: e2e8f...94a

[ikkevoksen]

Jeg er ikke forelder selv, men da jeg var barn så husker jeg at noen hadde bare fått en slags rolle. Hun stille, han med adhd som ikke oppførte seg, han som bla bla bla. Det er nok vanskelig å innstille barn på at vi har flere lag. Om de har bestemt seg for at han er sånn og sånn så er det kanskje ikke til hjelp å ta det opp flere ganger. Jeg ville latt han få bytte skole, med en gang. La han starte med blanke ark, gi han muligheten til å få seg noen venner før ungdomsskolen, for det blir enda tøffere.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke rukket å lese gjennom svarene her, men jeg vil bare kjapt si at dette har min beste venninne gått gjennom med sin sønn de siste årene nå.Ingenting hjalp, uansett hva de og lærerne gjorde. Hun ringte til slutt rundt til ulike skoler i næromerådet og snakket med dem. Så tok hun valget på en skole som hadde ledig plass og kjørte sønnen dit hver dag. Var på møte med lærere i forkant av skolestart, og de har nå hjulpet han inn i klassen sosialt på en kjempefin måte. Ingen elever vet hvorfor han har byttet skole. Hun har nettopp solgt leiligheten sin og flytter nå nærmere skolen. Det har vært så tøft for henne at hun til og med har vært sykemeldt. Noe et barn ikke kan, uansett hvor fælt de har det på skolen. Ønsker deg av hele mitt hjerte lykke til! 

Anonymkode: 6b8ef...2fd

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når de spiller fortnite, og om de ikke svarer på det han spør om, kan han si: «jeg stilte dere et spørsmål», «svar da!». 

Anonymkode: 7d8eb...5f1

Ja, DER har vi løsningen! Sette seg i respekt og kreve svar!

Anonymkode: 1524f...7d0

[AnonymBruker]

Har du snakket med noen av de andre foreldrene i klassen da? Kanskje du kan få noen kommentarer der på hvorfor det har blitt slik, og om de snakker med barna sine kan det kansje løse opp i noe?

Anonymkode: 3cb4c...55b

[Gjest WhisperingWind]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva sier jeg til skolen om vi bytter skole? Må jeg ha en grunn? Rekker det og bare si at vi skal flytte? Den andre skolen er ikke langt  fra her vi bor nå, toppen 10 minutt med sykkel. Noen som vet om vi kan bo på samme sted etter han har begynt på ny skolen, eller må vi flytte med en gang for og tilhøre den nye skolekretsen?

Anonymkode: 6032d...d8c

Dere suger. Dere visste at han ble mobbet og utestengt og det har ikke blitt bedre så jeg ser ikke noe annen utvei enn å bytte skole.

 

 

[AnonymBruker]

Det kan være skolebytte er løsningen, men ikke alle kommuner tillater det sånn uten videre, og det er heller ikke sikkert at det er plass. Har sønnen din spesialressurser som pedagog er det ingen automatikk i at denne bytter skole med sønnen, og han kan stå uten hjelp til det kommer på plass. 

Men så tenker jeg, DU er den voksne her. Du må ta grep og gi beskjed til skolen når sønnen din ikke har det bra, han er ikke gammel nok til å kunne bestemme dette selv. Det kan være skolen tror dette løste seg før sommeren, og ikke vet om at det har begynt på igjen. Da må de få beskjed. Trenger ikke gå bak ryggen på sønnen, men forklare at noen ganger er det de voksne som bestemmer, og nå er en sånn situajon. At skolen har forsøkt kan også være et krav før skolebytte til annen skolekrets (med mindre du velger privatskole). Det er ingen garanti for at ting blir bedre et annet sted, derfor bør dere forsøke å løse det på skolen har går på og har tilgjenglige spesialressurser. Har han noen fritidsaktiviteter der han blir kjent med andre? Noe utenom skolen som kan gjøre at han får bedre kontakt med resten av trinnet?

Anonymkode: 771e5...c24

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men jobbet med litt yngre barn en det sønnen din er. Observerte i den forbindelse en del av det sosiale spillet.
De som alltid hadde noen å være med var veldig frempå. I stedet for å spørre om å få være med så sa de: "Jeg er med! Hvilket lag spiller jeg på?" etc. De inviterte seg selv inn i aktiviteten.
De som var mer forsiktige og kanskje gikk litt alene trengte mer hjelp av en voksen å komme inn i lek/ aktivitet, og klarte seg fint selv etterpå. Andre bare datt av igjen da de ikke klarte henge med og trengte videre hjelp med å komme inn andre aktiviteter igjen. 

Tenker at han må øve på å hevde seg litt.
Både i aktiviteter og ved å kreve svar når han spør om ting som du nevnte med episoden med Fortnite.
(Klarte ikke det selv og slet en del sosialt selv, så dette det skal ikke føles som ris på noen måte, men et tips etter egne erfaringer og egne vonde opplevelser.)

Er han positiv til skolebytte burde du vurdere det sterk! 
Nye klassekamerater er ofte spennende og blir tatt litt ekstra godt vare på ved start og kan bli en positiv opplevelse av "å høre til".
Om man ikke har har mange venner så er det å ha EN venn å støtte seg til superviktig.


Det å bli frøset ut og føle seg alene er en forferdelig følelse! Ingen skla gå å grue seg i skolehverdagen.

Jeg heier på deg og din sønn og håper det løser seg, så flott at du tar tak,
hilsen tidligere mobbeoffer som sliter i dag.
(Skulle ønske noen voksne så meg på skolen og idrettslaget jeg var aktiv i)

❤️
 

Anonymkode: d1115...461

[Summerbreeze]

Jeg hadde det lenge sånn som din sønn har da. Opplevd utfrysning og ekskludering. Det gikk i perioder fra barneskolen til videregående. Det var selvfølgelig veldig kjipt og sårt. Har gjort meg usikker på de relasjonene jeg har fått nå, ettersom jeg er/var vant til å ikke føle at jeg er bra nok. Likevel vil jeg også si at det har gjort meg sterkere. Jeg har blitt litt klokere på meg selv og forstått hvordan jeg ikke skal opptre. I dag studerer jeg og har det ikke slik lenger, så det blir bedre! Selv om det er lite trøst i det nå...

Jeg byttet selv klasse en gang på barneskolen og husker at det hjalp svært mye. Vil rådet deg til spørre han om det kunne vært aktuelt. Eventuelt byttet skole. Vet det kanskje er litt drastiske tiltak, men det er lite kult å være det barnet hvor foreldrene sladrer på andre barns oppførsel. Det kan ofte gjøre vondt verre. Det beste du kan gjøre er å lyttet til han og respektere han og hans valg! Ikke press han til noe han ikke ønsker. Masse lykke til❤️

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke barn selv, men jobbet med litt yngre barn en det sønnen din er. Observerte i den forbindelse en del av det sosiale spillet.
De som alltid hadde noen å være med var veldig frempå. I stedet for å spørre om å få være med så sa de: "Jeg er med! Hvilket lag spiller jeg på?" etc. De inviterte seg selv inn i aktiviteten.
De som var mer forsiktige og kanskje gikk litt alene trengte mer hjelp av en voksen å komme inn i lek/ aktivitet, og klarte seg fint selv etterpå. Andre bare datt av igjen da de ikke klarte henge med og trengte videre hjelp med å komme inn andre aktiviteter igjen. 

Tenker at han må øve på å hevde seg litt.
Både i aktiviteter og ved å kreve svar når han spør om ting som du nevnte med episoden med Fortnite.
(Klarte ikke det selv og slet en del sosialt selv, så dette det skal ikke føles som ris på noen måte, men et tips etter egne erfaringer og egne vonde opplevelser.)

Er han positiv til skolebytte burde du vurdere det sterk! 
Nye klassekamerater er ofte spennende og blir tatt litt ekstra godt vare på ved start og kan bli en positiv opplevelse av "å høre til".
Om man ikke har har mange venner så er det å ha EN venn å støtte seg til superviktig.


Det å bli frøset ut og føle seg alene er en forferdelig følelse! Ingen skla gå å grue seg i skolehverdagen.

Jeg heier på deg og din sønn og håper det løser seg, så flott at du tar tak,
hilsen tidligere mobbeoffer som sliter i dag.
(Skulle ønske noen voksne så meg på skolen og idrettslaget jeg var aktiv i)

❤️
 

Anonymkode: d1115...461

Så fint svar! Bra at du tok deg tid, og lykke til med å få en bedre hverdag for sønnen din, TS! 

Anonymkode: 25c70...83f

[Gjest Peanut]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vent med å få han inn på en annen skole om du vurderer det! Få det til nå eventuelt, for et mobbeoffer er det grådig lenge til januar altså! (Og ja, jeg ble mobba hele grunnskolen)

Anonymkode: fbcb0...60e

For min del skulle jeg ØNSKE mine foreldre hadde fått meg inn på en annen skole. 

(Jeg sa riktignok ikke stort hjemme fordi mine foreldre en periode ikke hadde råd til å flytte så jeg ville ikke påføre dem unødvendige utgifter. Skulle jeg ha begynt på en annen skole måtte det ha blitt et stykke unna. Jeg ble mobbet fra 2.klasse (med unntak to år på ungdomsskole - ei venninne!) til ut vgs. Fysisk og psykisk mobbing. Moren min fant ut at jeg hadde blitt mobbet en dag jeg kom hjem med blåmerke rundt halsen, noen av guttene prøvde å kvele meg. Hun ringte lærer som dagen etterpå irettesatte guttene. De tok det ut på meg etterpå igjen. Læreren ville ikke fortsette å si noe, fordi noen av de foresatte, hvis barn hadde vært involvert, hadde klagd over irettesettelsen. Barna deres fortalte selvfølgelig ikke hva som hadde skjedd )

[AnonymBruker]

Har selv en gutt på 6.trinn. Ser det sosiale ofte kan være vanskelig,mye grupperinger og det kan være vanskelig å komme inn ,også det å bli kjent med nye kan være vanskelig. Dessverre er det ofte de som er mest høylytt og som har sterkest personlighet som styrer showet om hvem som er inne i varmen.

Han er litt sånn har han fått nei en gang,spør han ikke igjen. Mens andre bare sier jeg er med,så er de med. 

Føler de fleste foreldre er fornøyde bare deres barn har det greit,å bryr seg ikke så mye om andre. 

Nytter ikke å komme uken etter halloween å si håper han hadde noen å være med,koster så lite å invitere et ekstra barn,så kanskje noe å tenke på i disse halloween tider..

Anonymkode: a7be8...db1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har selv en gutt på 6.trinn. Ser det sosiale ofte kan være vanskelig,mye grupperinger og det kan være vanskelig å komme inn ,også det å bli kjent med nye kan være vanskelig. Dessverre er det ofte de som er mest høylytt og som har sterkest personlighet som styrer showet om hvem som er inne i varmen.

Han er litt sånn har han fått nei en gang,spør han ikke igjen. Mens andre bare sier jeg er med,så er de med. 

Føler de fleste foreldre er fornøyde bare deres barn har det greit,å bryr seg ikke så mye om andre. 

Nytter ikke å komme uken etter halloween å si håper han hadde noen å være med,koster så lite å invitere et ekstra barn,så kanskje noe å tenke på i disse halloween tider..

Anonymkode: a7be8...db1

Men igjen, da må også vi foreldre si ifra til andre foreldre!

Jeg har en sønn som er sosial og har mange venner. Det er ofte ulike gutter hjemme hos oss. Det hender selvsagt jeg spør om de jeg ikke ser så ofte, men inntrykket mitt er at de har andre kompiser.

men om en mor i klassen hadde sagt; sønnen min sliter litt med å komme inn i gjengen hadde vi selvsagt tatt grep!

men om mor kun går til skolen og vi andre foreldre ikke får vite om problemene kan vi heller ikke bidra.

Anonymkode: 3cb4c...55b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min går i 6 klasse å blir direkte fryst ut og ignorert av de andre elevene på skolen. Han har hatt det problemet tidligere da han gikk i 5 klasse å da tok jeg tak og informerte både lærer, rektor og foreldrene i klassen. Pratet mye med sønnen min om at den eneste løsningen for og få bukt med problemet er og informere skolen om situasjonen selv om han ikke ville at jeg skulle gjøre det, jeg ga beskjed til han før jeg gjorde det.

Det ble litt bedre, men dabbet av og gikk tilbake til samme utfrysning. Nå etter skolestart har det skjedd igjen, han er utenfor å de andre barna overser han, han går alene i friminuttene selv om han prøver og være med i leken ramler han utenfor å de snakker ikke til han, har selv hørt når han en skjelden gang får bli med på fortnite laget sammen med noen andre gutter I klassen mens de spiller, hører jeg at sønnen min spør om noe og de andre guttene bare ignorerer og snakker bare med de andre. Sønnen min spør mange ganger uten respons...

Kjenner jeg blir fryktelig sint på disse barna som oppfører seg så ufyselig mot sønnen min som ikke har gjort noe galt. Jeg og han har snakket mye sammen om dette og jeg har sagt at vi må informere skolen igjen for og få en slutt på dette, men han nekter plent, kommer ikke på tale sier han, han sier at han kommer til og finne ut av det om jeg skulle finne på og informere skolen, så det er helt uaktuelt, han blir sint da. Jeg har prøvd og gi han råd om hva han kan si/gjøre til de andre elevene, noe han sier han har gjort men at det ikke funker.. 

Hva gjør jeg som mor i denne situasjonen? Jeg vil jo ikke gå bak ryggen til barnet mitt ved og informere dem når han NEKTER og sier at han blir svært skuffet ig lei seg om jeg går bak ryggen hans. Jeg har sagt at jeg ikke skal gjøre det bak ryggen hans, jeg vil jo ikke ødelegge lojaliteten oss i mellom heller. Jeg er så trist og lei meg, gråter fordi jeg er så fortvilet over hele situasjonen:( Hva er løsningen her? Skolebytte?? Hilsen fortvilet mamma.

Anonymkode: 6032d...d8c

Sett deg på rektors kontor, og ikke gå før du får garanti for at dette opphører IDAG. Si at du kontakter fylkesmannen om det ikke er bedring å spore etter en uke. Første gang du var der, var du sikkert høflig og samarbeidsvillig. Nå er det tid for å trappe opp, siden barnet ditt blir mer utenfor hver dag som går.

Vær tydelig på hva som må til, og ikke la «jammen vi har mange elever å ta hensyn til», eller «tror det har blitt bedre, vi skal følge med» bli en hvilepute. Nå må du kreve handling som gir permanent resultat. Si at du vil ha møte med rektor hver måned framover for å holde kontroll med hvordan det går. 

Gi det maks 3 måneder. Gir dette ingen resultat, tar du ham ut. Bytt skole, og undersøk hvor de har de beste sosiale resultatene. 

Du må heretter være tydelig og sette krav. Ikke godta kompromisser. Det du gjør/ikke gjør nå, legger grunnlaget for god eller dårlig ungdomstid. 

Lykke til!!

Anonymkode: 7a88b...9c1

[AnonymBruker]

Ps. I denne situasjonen kan du desverre ikke ta hensyn til hva gutten vil. Du sa det så fint sist: at du skulle si noe, men ikke uten å involvere ham. Krev diskresjon av skolen, slik at han slipper å bli hentet ut av klasserommet i tide og utide for å prate om dette. Dette er et skoleproblem- og da må skole løse dette.

få ham også inn på en aktivitet som passer ham. Kanskje han får andre venner der som han kan spille på.

Anonymkode: 7a88b...9c1

[AnonymBruker]

Takk til dere alle som kommer med råd. Til dere som sier jeg burde kontakte foreldrene, det har jeg gjort, sendte tekstmelding til alle foresatte i klassen og la frem problemet og om hvordan mitt barn hadde det, la også til at jeg hadde satt stor pris på om de tok seg tid til og snakkemed barna deres om mobbing/utestengning. La også til at jeg ikke var ute etter og henge ut eller angripe noen, bare hvor viktig det var og snakke om.vennskap, inkludering og samhold.

Av 25 elever fikk jeg kun 6/7 tilbakemeldinger fra foreldre, der en av meldingene var negativ rettet mot meg, noe jeg ikke gadd og bruke energi på en gang, å de resterende 6 svarte jeg hyggelig tilbake. 

Fikk mail fra lærer dagen etterpå der hun reagerte på hvorfor jeg hadde valgt og ta kontakt med foreldrene først uten og informere henne..  Jeg mente jo ikke og tråkke læreren på føttene, men ser ikke problemet med det jeg gjorde, tror nok mest hun sa det for og redde sitt eget skinn for og ikke virke tiltaksløs eller noe iom det var jeg som kontaktet foreldrene og ikke hun. Hun fikk satt i gang tiltak sammen med rektor og det fungerte en liten stund, men så gikk det back til basic. Føler det er lettere og fikse opp i utestengning/ mobbing når barna går på små trinnet 1-3 klasse, men når barna er så store så kan man ikke på samme måte «tvinge» barn til og være med hverandre om dere skjønner.

Kanskje det ikke er skolen i seg selv som er problemet, men miljøet i klassen, å det er ikke bare bare og snu det, føler det også kanskje er litt lettere mens barna enda går på små trinnet, jo eldre jo verre tenker jeg. Ts

Anonymkode: 6032d...d8c

[Kaisada]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min går i 6 klasse å blir direkte fryst ut og ignorert av de andre elevene på skolen. Han har hatt det problemet tidligere da han gikk i 5 klasse å da tok jeg tak og informerte både lærer, rektor og foreldrene i klassen. Pratet mye med sønnen min om at den eneste løsningen for og få bukt med problemet er og informere skolen om situasjonen selv om han ikke ville at jeg skulle gjøre det, jeg ga beskjed til han før jeg gjorde det.

Det ble litt bedre, men dabbet av og gikk tilbake til samme utfrysning. Nå etter skolestart har det skjedd igjen, han er utenfor å de andre barna overser han, han går alene i friminuttene selv om han prøver og være med i leken ramler han utenfor å de snakker ikke til han, har selv hørt når han en skjelden gang får bli med på fortnite laget sammen med noen andre gutter I klassen mens de spiller, hører jeg at sønnen min spør om noe og de andre guttene bare ignorerer og snakker bare med de andre. Sønnen min spør mange ganger uten respons...

Kjenner jeg blir fryktelig sint på disse barna som oppfører seg så ufyselig mot sønnen min som ikke har gjort noe galt. Jeg og han har snakket mye sammen om dette og jeg har sagt at vi må informere skolen igjen for og få en slutt på dette, men han nekter plent, kommer ikke på tale sier han, han sier at han kommer til og finne ut av det om jeg skulle finne på og informere skolen, så det er helt uaktuelt, han blir sint da. Jeg har prøvd og gi han råd om hva han kan si/gjøre til de andre elevene, noe han sier han har gjort men at det ikke funker.. 

Hva gjør jeg som mor i denne situasjonen? Jeg vil jo ikke gå bak ryggen til barnet mitt ved og informere dem når han NEKTER og sier at han blir svært skuffet ig lei seg om jeg går bak ryggen hans. Jeg har sagt at jeg ikke skal gjøre det bak ryggen hans, jeg vil jo ikke ødelegge lojaliteten oss i mellom heller. Jeg er så trist og lei meg, gråter fordi jeg er så fortvilet over hele situasjonen:( Hva er løsningen her? Skolebytte?? Hilsen fortvilet mamma.

Anonymkode: 6032d...d8c

Dette er så ille, føler med deg og sønnen din. 
du må sende klage på dette til rektor. Gå inn på skolens hjemmeside, der skal du finne et § 9a dokument/ eller du sender en mail til rektor om problemet. Da har skolen 7 dager på seg til å rette tiltak mot miljøproblemene i klassen. Om ikke det er bedring etter dette, går du inn på fylkesmannens hjemmeside (i ditt hjemfylke).  Finn dokument «meld § 9a-sak» og fyll ut og send. 

rektor bør sende inn melding til ppt om systemsak for hele klassen, for å nøste opp i slik adferd.

det er ikke overraskende at barn oppfører seg slik du beskriver, når en leser her inne på kg om hvordan mødre utestenger hverandre og behandler hverandre som skit!