Er det vanlig? Følelser i etterkant av å ha mistet

[Tussilussi86]

Hvordan har dere det i ettertid etter dere mistet? Mistet i juni og det var naturligvis veldig tungt lenge, men så begynte jeg å akseptere det å gå videre. Mens jeg var gravid så regnet jeg ut ca dato for når mini skulle komme. Nå som termin måneden min nærmer seg så kjenner jeg at det begynner å bli ekstra tungt. Jeg gråter mye og klarer ikke lenger være like glad over de som er gravid. Jeg har klart å glede meg over andres gravidlykke, men nå som min egen måned nærmer seg så blir det vondt. Hadde hatt termin i januar om jeg ikke mistet. Og jeg har en kusine som er gravid. Hun var faktisk kun 2 uker lenger enn meg, og det gjør vondt bare av tanken. Jeg skal i etterhvert på babyshower for henne, og jeg kjenner jeg gruer meg. Jeg skulle vært i hennes sko bare noen uker senere 😥

I tillegg er jeg lesbisk, og kan ikke "bare" håpe på å bli gravid med litt sengekos. Ble gravid gjennom inseminasjon i Danmark. Prøvde igjen i september uten å lykkes og neste forsøk er i desember. Det eneste jeg vil er jo å bli gravid, så det gjør ekstremt vondt at jeg ikke bare kan prøve når jeg vil. Og jeg er så redd for at jeg skal bruke en evighet på å bli gravid igjen!

Jeg føler meg så alene i denne sorgen. Er bare tullete, for det er jo mange som kjenner på akkurat det samme som jeg kjenner på, men likevel føler jeg meg så innmari alene Og det føles som alle rundt meg er gravide.. 

[solmåneogstjerner]

Det du føler er absolutt ikke tullete. Det er helt vanlig og helt naturlig. Sånn var det for meg også når jeg har mistet. 

Har ikke noe annet råd enn å ta tiden til hjelp og akseptere at du føler slik du gjør. 

Masse lykke til med neste forsøk ❤

Endret 21. oktober 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 0f10b...61a

[AnonymBruker]

Det er ikke tullete i det hele tatt! Stor klem til deg!. Det er vondt å miste, det har jeg også opplevd og jeg tok det tungt, tyngre enn jeg viste de rundt meg. Synes du har en helt normal reaksjon, man kan bli litt opphengt i andres termindatoer og andre gravide, når man har opplevd noe sånt. 

Jeg ble gravid ca 4-5 mnd etter at jeg mistet, når jeg dro til første svangerskapskontroll i denne graviditeten var det faktisk på termindatoen til den lille jeg mista. 

Føler med deg, når det er litt ekstra jobb med å bli gravid og man har færre forsøk. jeg krysser fingre for at ting går deres vei i desember, kanskje du har en liten tass på vei, når du «egentlig» skulle hatt termin i januar:) 

Anonymkode: 8850e...a91

[AnonymBruker]

Mistet i juli, og kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. 😪
Jeg gråter mye fortsatt og er så lei av å høre at "det er normalt å miste" og "at mange opplever det".  Er så vondt at sorgen min blir minimalisert. Har også 3 venninner som har blitt gravid rundt samme tidspunkt. Og det er så utrulig vondt å få mage og UL oppdateringer. Føler meg som en ræva venninne som ikke helt 100% greier å vere glad på deres vegne. 

❤️

Anonymkode: ec750...8aa

[AnonymBruker]

Stor klem til deg. Jeg mistet også i juni, og det smerter å gå jula i møte uten å være høygravid, slik jeg hadde sett for meg. Ønsker deg alt det beste fremover!

Anonymkode: 929a0...776

[AnonymBruker]

På 21.10.2019 den 17.05, Tussilussi86 skrev:

Hvordan har dere det i ettertid etter dere mistet? Mistet i juni og det var naturligvis veldig tungt lenge, men så begynte jeg å akseptere det å gå videre. Mens jeg var gravid så regnet jeg ut ca dato for når mini skulle komme. Nå som termin måneden min nærmer seg så kjenner jeg at det begynner å bli ekstra tungt. Jeg gråter mye og klarer ikke lenger være like glad over de som er gravid. Jeg har klart å glede meg over andres gravidlykke, men nå som min egen måned nærmer seg så blir det vondt. Hadde hatt termin i januar om jeg ikke mistet. Og jeg har en kusine som er gravid. Hun var faktisk kun 2 uker lenger enn meg, og det gjør vondt bare av tanken. Jeg skal i etterhvert på babyshower for henne, og jeg kjenner jeg gruer meg. Jeg skulle vært i hennes sko bare noen uker senere 😥

I tillegg er jeg lesbisk, og kan ikke "bare" håpe på å bli gravid med litt sengekos. Ble gravid gjennom inseminasjon i Danmark. Prøvde igjen i september uten å lykkes og neste forsøk er i desember. Det eneste jeg vil er jo å bli gravid, så det gjør ekstremt vondt at jeg ikke bare kan prøve når jeg vil. Og jeg er så redd for at jeg skal bruke en evighet på å bli gravid igjen!

Jeg føler meg så alene i denne sorgen. Er bare tullete, for det er jo mange som kjenner på akkurat det samme som jeg kjenner på, men likevel føler jeg meg så innmari alene Og det føles som alle rundt meg er gravide.. 

For min del kjente jeg at det var helt ok å miste for da var det nok noe feil på fosteret. Flere muligheter kommer jo og det som skjer er ment til å skje.

Anonymkode: d4c36...9e2

[Patriotpaula]

Jeg synes det var forferdelig trist og vanskelig når vi mistet vår IVF-spire i juni. Ja, det er noe feil med embryoet, men samtidig så føltes det så utrolig meningsløst og urettferdig. Nå har jeg lært med å leve med sorgen, tror ikke jeg klarer å legge den «bort» før vi får en baby. Fortsatt ikke gravid og min største frykt etter aborten var at jeg ikke har blitt gravid på det tidspunktet terminen skulle ha vært - og det går veldig fort mot januar... 

[Fiiol]

Jeg kjenner det veldig godt. Spesielt nå som termin nærmer seg. Skulle feire jul med baby vi, trodde vi. Vi trøstet oss med at vi helt sikkert skulle få feire jul med baby på vei, en trøst som jeg trodde var innfridd i siste liten, men så ble vi «lurt» og fikk bare oppleve en kjemisk graviditet, før det var over nok en gang. Det er så vondt, og jeg unner ingen dette. Jeg prøver å tenke at dette er tung lærdom som en vakker dag vil gi meg mer styrke. Ta vare på deg selv, og føl på det du må. Håper du kan få støtte fra mannen din eller andre nære. God klem. 

 

❤️

[Siri_H]

16 timer siden, Fiiol skrev:

 Ta vare på deg selv, og føl på det du må. Håper du kan få støtte fra mannen din eller andre nære. God klem. 

 

❤️

Du leste den delen av innlegget som handlet om at hun var lesbisk og måtte til Danmark for barneforsøk eller? 

[Fiiol]

12 minutter siden, Siri_H skrev:

Du leste den delen av innlegget som handlet om at hun var lesbisk og måtte til Danmark for barneforsøk eller? 

Beklager til TS, det var en glipp. Håper og tror at hun skjønner at det ikke var ille ment, og at hun heller fokuserer på siste delen av setningen. 

Ellers til deg TS, har jeg selv vært gjennom 4 ivf-forsøk og vet alt om at dette ikke skjer  «av seg selv» med sengekos. Klem.

[AnonymBruker]

Jeg har mistet i dag. Skulle eg vært 6 uker i morgen. Fosteret var nok ikke friskt. Har barn fra før, men tenker på mannen som ikke vil få noen. Tøft er det uansett. Jeg er 45, og tror ikke jeg vil prøve igjen. 

Anonymkode: f69a7...7fa

[AnonymBruker]

Det er nok helt normalt å føle det slik ❤️ hver gang vi er i april tenker jeg på hvor gammel den via mistet hadde vert og lurer på hvem hn hadde vert her i verden ❤️

Anonymkode: c15ea...ad5