IVF - Erfaringer med å være sent i 30-årene

[Roskva]

Hei, kjæresten min og jeg er nå i gang med vårt andre IVF-forsøk ved Rikshospitalet etter at det første var mislykket. Jeg er 38 år, snart 39. Dette er krevende av mange grunner, blant annet fordi gynekologen min drøyde en stund med å sende meg dit. Hun visste godt at jeg ønsket barn veldig sterkt, jeg hadde drøftet eggfrysing med henne før jeg møtte kjæresten min. Da jeg oppsøkte henne etter at vi hadde forsøkt i ti måneder uten hell (visste ikke da at man burde be om hjelp etter et halvt år) foreslo hun at jeg prøvde i noen måneder med tilskudd som skulle øke eggløsningen før hun henviste til IVF. Søknaden ble dermed sendt inn etter at vi hadde forsøkt i et år og to måneder på naturmåten. Men da jeg kom til Rikshospitalet, var de betenkt over prøvene mine - jeg har en AMH på 7 og en FHS på 6,3 - og fant et endometriom på en av eggstokkene (laparoskopi viste ingenting andre steder i kroppen). Fikk bare ut fire egg på første forsøk, to ble befruktet og utviklet seg som normalt og kunne settes inn. Men sist jeg var der sa legen at "dere er vel ikke blant dem det er mest sannsynlig at vi lykkes med", med henvisning til at det kom så få egg sist. Det var en fryktelig hard beskjed å få. Jeg har spurt meg om hvorfor gynekologen ikke henviste meg så fort som mulig - hun har ellers veldig godt ord på seg, de på Rikshospitalet er fulle av lovord om henne. Jeg har også snakket med en legevenn, som mener at de ekstra månedene ikke ville ha mye å si mht. muligheten for å bli gravid, fordi verdiene synker ganske sakte. Men det stemmer jo ikke med beskjedene om at man må forte seg å be om hjelp etter fylte 35? Hvis noen har opplevd vellykket resultat med lignende alder/verdier blir jeg fryktelig glad for å høre om det, for jeg har det litt vanskelig nå. 

[AnonymBruker]

Ville gått privat. 

Anonymkode: e1a26...4e8

[bettsa]

38 år da barn nummer 2 ble unnfanget på ivf.  Satte inn 2 egg, 1 klarte seg.  Fikk eksta oppfølging på grunn av alderen min.

[Roskva]

Ikkevoksen: Jeg møtte ikke kjæresten min før for tre år siden, ellers ville jeg så klart begynt tidligere. Jeg hadde ikke lyst til å bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i bare fordi jeg ville ha barn. Men dette var grunnen til at det ble stadig tøffere å være singel, og jeg vurderte å undersøke muligheter for å bli gravid i Danmark på egen hånd da jeg møtte mannen i mitt liv. Ellers ville jeg være litt forsiktig med å anta at du vet mer om folks livsvalg enn du gjør.

[AnonymBruker]

Jeg var samme alder med litt høyere AMH. Men dessverre lyktes det ikke. Er i tenkeboksen om å gå privat. Det jeg synes er at du ikke må miste håpet. De har vel endret noe på behandlingen, kanskje det gjør at du får flere egg ut? Skjønner at du blir preget over deres uttalelse, men prøv å ikke gå i kjelleren. Og ta for all del ikke sånne stygge, lite gjennomtenkte innlegg på forum til deg. Hos meg sa de hver eneste gang at de trengte bare ett godt egg, så det er ikke mengden egg det kommer an på. Selvfølgelig må en være realistisk, men prøv som sagt også å bevare håpet. Håper du lykkes 🌸

Anonymkode: 28c41...46c

[TiiBii]

4 timer siden, Roskva skrev:

Ikkevoksen: Jeg møtte ikke kjæresten min før for tre år siden, ellers ville jeg så klart begynt tidligere. Jeg hadde ikke lyst til å bli sammen med noen jeg ikke var forelsket i bare fordi jeg ville ha barn. Men dette var grunnen til at det ble stadig tøffere å være singel, og jeg vurderte å undersøke muligheter for å bli gravid i Danmark på egen hånd da jeg møtte mannen i mitt liv. Ellers ville jeg være litt forsiktig med å anta at du vet mer om folks livsvalg enn du gjør.

Du trenger ikke forklare deg💕 

Det er INGEN som kan forstå IVF-boblen vi lever i utenom å ha vært der selv. 

[Waldfee]

Jeg fylte nettopp 40, har en gutt fra første ivf da jeg var 35. Har holdt på med søskenforsøk nå i snart tre år, om det ikke går på det forsøket vi er i nå blir det eggdonasjon på oss. Jeg har høy amh for alder og får ut mange egg, men kvaliteten virker ikke å være bra nok. Så det trenger ikke bare være antall egg som avgjør! Du kan ha gullegg selv om de er få. Jeg tenker dere bør prøve de tre offentlige forsøkene, etter det kan dere jo evt prøve noe mer privat før dere evt vurderer eggdonasjon (da får du andres yngre egg og mye høyere sjanser for å bli gravid) eller andre løsninger slik som adopsjon, fosterhjem mv. Det er mange veier til målet om å bli foreldre! Skjønner det er tungt, har hatt det veldig tungt med dette selv og enda har jeg vært heldig og fått et herlig barn 💙. Ønsker deg masse masse lykke til💗🤞☺️

[Edie]

Ryddet for avsporinger.

Edie, adm.

[AnonymBruker]

Vi startet IVF-prosessen da jeg var 32 etter å ha forsøkt i halvannet år. Hadde da AMH på 7, og jeg fikk litt slag i trynet over de dårlige verdiene...

Vi hadde da tre mislykkede IVF-forsøk på Riksen med 7,8 og 12 egg ut. Vi fikk aldri satt inn mer enn ett egg grunnet dårlig kvalitet. Etter dette hadde vi tre mislykkede forsøk i det private med helt andre medisiner. Da fikk jeg ut 17,18 og 20 egg. Da klarte vi å dyrke til blastocyst hver gang, men allikevel ville det seg ikke. (I ettertid så var det tydelig at endometriet i livmoren var for tynt for at eggene kunne feste seg.)

Så etter seks mislykkede forsøk fikk vi beskjed om at vi burde prøve eggdonasjon. Siden vi følte at det ikke var riktig valg for oss, så bestemte vi oss for å gi slipp på baby-drømmen. En måned etter det ble jeg spontant gravid. Fikk et friskt barn ni måneder etter. 
Full at håp om søsken, så kastet vi oss på en ny IVF-runde. Denne gangen fikk vi ut 22 egg, og dette resulterte i lillesøster. 
Nå i en alder av 38, og med to viltre unger, har jeg jammen meg blitt spontant gravid igjen. Venter en liten krabat om fire måneder. 
Seks år etter det første grusomme IVF-forsøket på Riksen sitter jeg nå med huset fullt av barn. Det hadde jeg aldri trodd på forhånd! 

Moralen er vel kanskje at hva som helst kan plutselig skje, selv om det ser beksvart ut en periode. -og AMH på 7😉

Jeg vil til slutt bare legge til at vi fikk veldig god hjelp i Spania da vi gikk privat. Der bruker de ofte andre medisiner, samt at tilbudet er mer individuelt tilpasset. 
 

Lykke til!!!

Anonymkode: 01433...53b

[Roskva]

Å, det siste der gjorde godt å lese. Tusen takk. 

[Fiiol]

Jeg er i midten av trettiårene, og har amh på 6,4. Fsh-verdier skal være ok så vidt jeg vet. Vi har bare hatt forsøk privat, selv om vi har fått et offentlig tilbud også. Synes vi får god og individuell tilpasning hos klinikken. 
Vi har ikke lykkes helt enda, bortsett fra en graviditet som endte i MA (+ en kjemisk). 

De sa at min amh ikke var «faretruende» lav, og at det ikke var så veldig uvanlig for alderen. De har alltid gitt oss tro på at vi skal lykkes. Skal riktignok i gang med 5. innsett, men tviholder på troen om at det skal gå bra. Har også fått ut få egg, men alltid hatt en blasto igjen til innsett. Ved 3. uttak ble det tre blastoer av 5 egg. Dette var nå sist, og ca. 8 mnd etter første uttak (det første uttaket fikk jeg færrest egg ut).

Jeg har lest flere eksempler på opp mot 20 egg ut, men lav befrukting og til slutt få eller ingen som har delt seg riktig. Du har jo hatt uttak som har resultert i innsett til tross for få egg ut. Jeg har troen. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Jeg er 38,5 og valgte å gå rett til privat klinikk. Har akkurat startet. Snakket med Riksen som snakket om at jeg nok måtte vente til våren, mens privat begynte vi etter første menstruasjon. Noen måneder fra eller til har kanskje ikke så mye å si, men jeg tar ingen sjanser.

Anonymkode: 4a800...3a0

[Ysera]

Eg har mykje den same opplevinga som deg. Møtte gubben seint i livet og byrja prøvinga etter å ha vert saman i to år. Her var det mykje som skjedde slik at me ikkje heilt tenkte over at me ikkje vart gravide. Når det var gått litt over to år hadde eg fått nok og spurde fastlegen om prøverørsbehandling. Fekk beskjed om å ta blodprøver osv. Når dei var tatt og resultatet kom fekk eg beskjed av fastlegen om å berre forsøka litt meir. Ei stund seinare hadde ingenting skjedd og eg tok opp dette igjen med fastlegen då eg var og tok celleprøve. Det vart litt bråstopp i all prøving då resultatet på celleprøven viste kraftige celleendringar. Det tok litt tid før eg kom til på sjukehuset for konnisering. Då det var gjort var eg til ein gynekolog som fulgte meg opp etter konniseringa og nevnte for han at me hadde prøvd i fleire år pluss at gubben til tider reiser ein del.  Vart igjen sendt for å ta hormonprøvar ila syklusen og fekk beskjed om at eg var "fruktbar som faen" og at det berre var å gå heim å prøva meir. Til slutt fekk eg nok og bytta fastlege. Som ved eit trylleslag var me vidare, men no hadde eg passert 40 og med beskjed i det offentlege om at kanskje var litt for gammal til å få hjelp, så følte me oss lite ivaretatt og gjekk rett til Hausken. Skulle berre gjort det med ei gong. Det har vert ein berg og dalbane med våre IVF forsøk. Eg er no 42,5 år og me er no på 5. (og nest siste) forsøk med innsett av to fine blastocyst. Krysser fingrane for at det går rette vegen denne gongen! Om du treng nokon å snakka med @Roskva, er det berre å ta kontakt! 💜

[Gjest Geirfuglen]

1 minutt siden, Ysera skrev:

Eg har mykje den same opplevinga som deg. Møtte gubben seint i livet og byrja prøvinga etter å ha vert saman i to år. Her var det mykje som skjedde slik at me ikkje heilt tenkte over at me ikkje vart gravide. Når det var gått litt over to år hadde eg fått nok og spurde fastlegen om prøverørsbehandling. Fekk beskjed om å ta blodprøver osv. Når dei var tatt og resultatet kom fekk eg beskjed av fastlegen om å berre forsøka litt meir. Ei stund seinare hadde ingenting skjedd og eg tok opp dette igjen med fastlegen då eg var og tok celleprøve. Det vart litt bråstopp i all prøving då resultatet på celleprøven viste kraftige celleendringar. Det tok litt tid før eg kom til på sjukehuset for konnisering. Då det var gjort var eg til ein gynekolog som fulgte meg opp etter konniseringa og nevnte for han at me hadde prøvd i fleire år pluss at gubben til tider reiser ein del.  Vart igjen sendt for å ta hormonprøvar ila syklusen og fekk beskjed om at eg var "fruktbar som faen" og at det berre var å gå heim å prøva meir. Til slutt fekk eg nok og bytta fastlege. Som ved eit trylleslag var me vidare, men no hadde eg passert 40 og med beskjed i det offentlege om at kanskje var litt for gammal til å få hjelp, så følte me oss lite ivaretatt og gjekk rett til Hausken. Skulle berre gjort det med ei gong. Det har vert ein berg og dalbane med våre IVF forsøk. Eg er no 42,5 år og me er no på 5. (og nest siste) forsøk med innsett av to fine blastocyst. Krysser fingrane for at det går rette vegen denne gongen! Om du treng nokon å snakka med @Roskva, er det berre å ta kontakt! 💜

Åh, krysser fingrene for at dere får ønskebarnet til sist ❤️

[Ysera]

3 minutter siden, Geirfuglen skrev:

Åh, krysser fingrene for at dere får ønskebarnet til sist ❤️

Tusen takk! ❤