Verste tur med venninner? Krangling på tur?

[Rosaboble15]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det frister veldig, men siden jeg aldri har vært på ferie alene, er jeg redd for å føle meg ensom, er ikke så veldig flink til å ta kontakt med fremmede, men kanskje det er nettopp det jeg trenger, å utfordre meg selv? Storbyferie tror jeg kanskje ville vært perfekt 😄Når jeg tenker meg litt om, så hadde kanskje ikke en tur til et varmt land vært så ille, har veldig mange bøker som jeg ikke har hatt "tid" til å lese, da kan jeg ligge på en strand og kose meg med bøkene. Det høres ikke så ille ut  

Anonymkode: 6efc2...f97

Jeg er like gammel som deg, og dro på ferie alene for første gang nå i sommer. Anbefaler det virkelig! Hadde noen av de samme tankene som deg på forhånd, men det gikk over all forventning. Valgte et land der de snakker engelsk da, for å gjøre den «snakke med fremmede»-biten enklere for meg selv, og det hjalp nok mye. 

Var mange i min nærhet som syntes det hørtes litt rart ut også, men jeg er SÅ glad for at jeg ikke hørte på dem. Planlegger allerede neste alene-ferie. Fikk gjort alt jeg ville, når jeg ville. Spiste masse god mat, så nydelig natur, var på et par guidede turer, leste bøker og fikk spabehandlinger. Det var så godt å gjøre det jeg ville når jeg ville. Et par ganger skulle jeg ønske det var noen jeg kunne dele inntrykkene med, men stort sett kom jeg i kontakt med andre jeg kunne snakke med, så det gikk over all forventning det også. 

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd det mange ganger. Jeg har bare begynt å be dem ta ansvar for sin egen angst. 

Anonymkode: 1829b...fe0

Hvorfor reiser du med andre, når du egentlig vil være alene? Man skaper jo forventninger når man skal på tur. Hadde jeg villet være alene i London, hadde jeg reist alene. Velger jeg å reise 2-3 dager med venninner, blir jeg jo bare sær og rar, og ødelegger for alle, hvis jeg kun ønsker å gjøre ting på egenhånd. Vi er alle forskjellige, men reiser jeg på jentetur, regner jeg ikke med måtte gå alene 1-2 dager fordi alle venninnene mine trenger egentid!!

Anonymkode: 87346...640

[AnonymBruker]

Kom på en historie til:

I sommer reiste jeg til Roma for å møte en venninne fra jeg var på utveksling i USA for drøyt 20 år siden. Vi har holdt kontakten på sosiale medier, men hadde ikke møtt hverandre siden jeg dro hjem. Dette var hennes første tur til Europa og hun reiste med en venninne som heller ikke var særlig bereist. I forkant forsøkte jeg å forberede dem på at ting er annerledes her enn i USA, f.eks. at hotellrom i europeiske storbyer generelt er ganske små og at det ikke er aircondition overalt.

Da de kom til Roma måtte jeg møte dem på Termini (sentralstasjonen i Roma) og følge dem til hotellet de skulle bo på. Da vi kom dit var de veldig misfornøyde med hvor lite rommet var (jeg syntes det var ganske romslig) og at det ikke var aircondition der (noe som står klart og tydelig på hjemmesiden til hotellet). Hele turen klaget de på hvor gammelt alt var (i Roma...🤦‍♀️), at gatene var smale og gjerne brosteinslagte likte de ikke (det var så ekkelt å gå på) og mat ble en utfordring siden de begge var veganere (noe jeg ikke var klar over på forhånd). De ble sure om jeg spiste noe som inneholdt animalske produkter når vi spiste sammen og forsøkte å "omvende" meg. 

De kom et par dager etter meg og skulle være litt lenger enn meg, så de dagene vi hadde sammen la de litt i mine hender og ba meg vise dem ting jeg liker i Roma (jeg har vært der flere ganger og elsker byen). Siste dagen endte vi tilfeldig opp ved Vatikanet og da murret de de over at jeg ikke hadde tatt dem med dit og til de store severdighetene, men til litt mindre kjente ting "off the beaten track". Selv om de i forkant hadde sagt at de hadde bestilt sightseeings til de store severdighetene med omvisninger i Vatikanmuseene og Colosseum, samt en guidet dagstur nedover Amalfi-kysten i dagene etter at jeg hadde reist. 

Kommer nok ikke til å bruke feriedager og penger på å reise å møte dem om de reiser til en annen europeisk by neste sommer.

Anonymkode: 61c15...427

[AnonymBruker]

På 12.10.2019 den 16.02, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp årsaker som dette som gir meg lyst til å dra på ferie alene. I en alder av 30 år, har jeg aldri vært på ferie alene. De gangene jeg har nevnt om at jeg vil dra på ferie alene blir jeg møtt med forferdelse. 

Anonymkode: 6efc2...f97

Kast deg ut i det. Hvis man trives i eget selskap er det helt topp å reise på tur alene ☺ Jeg liker å dra på tur med venninner innimellom, men ferier som varer en uke eller mer tar jeg alene. Det er så godt å gjøre akkurat som jeg vil, jeg får slappet av og ladet batteriene ordentlig 😀  (Synes forresten det er rart at noen reagerer på at du nevner muligheten for å reise alene, det blir stadig flere som gjør det) 

Anonymkode: 1df34...49b

[Zenhouse]

På 12.10.2019 den 16.51, SPOCA skrev:

Derfor reiser jeg primært alene eller med samboer.

Man kan være gode venninner i hverdagen, men ikke gå særlig godt overens sammen på ferie. Jeg må ha mye alenetid, og vil helst shoppe i fred og gjøre egne ting, jeg ønsker ikke å ha noen oppå meg. Det selvfølgelig forskjellig på en shoppingferie og en ferie der man reiser for å ligge på stranda hele dagen. Er det sistnevnte kan det ofte gå bedre for min del enn ved en shoppingferie. Jeg er nemlig ikke veldig glad å måtte dilte sammen med andre.

Jeg er i tillegg en planlegger. Jeg gjør mye research på forhånd, slik at jeg får mest mulig utbytte av ferien. Det verste jeg vet er å sose rundt og lete etter restauranter. Det er sånt jeg liker å ha klart på forhånd. Jeg liker ikke å ta "ting som det  kommer". Det er dog litt misforstått at jeg da ikke kan eller vil være spontan: er det andre ting som er mer spennende eller et spisested som virker bedre, kan man alltids velge det, men da har jeg alltid et alternativ å velge mellom: jeg slipper å kaste vekk massevis av tid eller ende opp i en turistfelle. Men enkelte er jo sånn som vil ta alt på sparket. Det kan jeg virkelig ikke fordra. Det betyr derimot ikke at man ikke kan være gode venninner utenom.

Samboer er en fyr som hater planlegging. Derfor passer det helt fint at vi reiser sammen, for jeg elsker å planlegge og han synes det er helt nydelig å bare reise på ferie og alt er tilrettelagt. Var på ferie med foreldrene mine i fjor, og de sa det var den beste ferien de noen gang hadde vært på, for jeg hadde gjort absolutt alt arbeidet på forhånd. Jeg er opptatt av at alle får lov til å gjøre det de vil: derfor legger jeg opp til en plan, men da slik at alle kan gjøre som de ønsker. Ofte møtes man til måltidene, men gjør da egne ting. Mamma og pappa ville gjøre ting sammen, så da la jeg opplegg for dem, etter deres ønsker (de kom med en lang liste med ting de ville oppleve, og så ordnet jeg med billetter og reservasjoner osv). Samboer gjorde ofte sine ting, og jeg gjorde mine ting. Innimellom gjorde vi aktiviteter sammen, når det passet seg slik.

Problemet er hvis jeg reiser på tur med folk som liker å planlegge, sånn som meg, men som ikke tar hensyn til andre. Jeg var på ei venninnetur en gang, og hun ene bestemte alt hva alle andre skulle gjøre. Alle skulle gjøre det samme, sammen, hele tiden. Jeg holdt på å bli sprø.

I januar gjør jeg et unntak, da skal jeg på venninnetur med ei som er like introvert som meg selv, og som trenger mye alenetid. Det er til en by jeg kjenner godt, og jeg har da lagt opp turen etter begges ønsker. Jeg har plottet inn i planen og ordnet absolutt alt av billetter og serverdigheter. Noe opplever vi sammen, der jeg viser henne rundt, andre ganger skal vi gå for oss selv. Og når vi trenger det så er det bestemt på forhånd at det er fullt lov å ønske å trekke seg tilbake.

I bunn og grunn handler dette om folk som tar hensyn eller ikke, og folk som er hensynsløse og som ikke evner å forstå at vi har ulike behov kan jeg rett og slett ikke reise sammen med. Heldigvis er det et valg jeg kan ta nå som jeg er voksen.  Jeg har en god del venninner som er supre i hverdagen, men jeg kunne aldri tenkt meg å reise med dem. 

Ahh- min drømmereise-partner 😉

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor reiser du med andre, når du egentlig vil være alene? Man skaper jo forventninger når man skal på tur. Hadde jeg villet være alene i London, hadde jeg reist alene. Velger jeg å reise 2-3 dager med venninner, blir jeg jo bare sær og rar, og ødelegger for alle, hvis jeg kun ønsker å gjøre ting på egenhånd. Vi er alle forskjellige, men reiser jeg på jentetur, regner jeg ikke med måtte gå alene 1-2 dager fordi alle venninnene mine trenger egentid!!

Anonymkode: 87346...640

Enig var 5 dager på tur, mye jeg kunne si men tar viktigste.

 

utrolig irriterende med ei jente som sov lang ut på dagene, og brukte flere timer på frokost/dusje selvom hun viste vi ville ut å sightseeing, begge jentene la seg kl 21 sov til 11. Den ene dagen med strålende vær så ble vi stuck fordi hun med bilen ville bare slappe av inne på hytta.

 

Dette er en mindre ting, men jeg synes det også var slitsom var også når vi ute å spiste med det øyeblikket vi hadde var ferdig middag, bokstavelig talt etter siste bit var tatt så var det å stresse med regningen og Dra tilbake til hytta, selvom kl 19-20 og jeg sa ved første middag at jeg vil gjerne slappe av med brusen enn 15-20 min etter endt måltid.

Anonymkode: 97a16...610

[AnonymBruker]

Var på ferie med blant annet ei som var ekstremt kresen. Hun spiste bare burger! «Eg lige ikkje.... eg lige ikkje» Hun spiste knapt på flere dager og lurte på hvordan det kunne være så mye dårlig mat i et land! Vi var i et føkkings middelhavsland, for god’s sake!! Men hun skulle bare på MÆKKERN! 😳 På toppen av alt skjønte jeg at hun begynte å sende haugevis av meldinger til venninner det hun baksnakket meg til dem.

Anonymkode: 1829b...fe0

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi var en gjeng på sju stykker som reiste til New York sammen. Et par i reisefølget hadde vært der før, flere ganger, de resterende fem hadde ikke vært der. Jeg var blant de som ikke hadde vært der, men jeg hadde store forventninger til "The Big Apple" og gledet meg veldig. Før avreise møttes gjengen et par ganger for å planlegge. De som hadde vært i NY før var ikke så keene på å planlegge. De mente vi kunne ta ting litt på sparket og var i mot spikre ting på forhånd, de ville ikke "låse" seg til spesifikke ting på spesifikke tidspunkter. Vi andre ga oss og lot dem ta styringa, siden de tross alt hadde vært der før og kjente byen.

Vi kastet bort mye tid i løpet av turen på å diskutere hva vi skulle gjøre. De som hadde vært i byen var lite interesserte i å bruke tid på å se de store severdighetene, de hadde jo sett dem før og hadde andre ting på agendaen. Men de ville jo være sammen med oss. Og sånn gikk dagene...

Det ble også mye diskusjoner rundt måltider. De som hadde vært i NY før hadde sine favoritter og ville gjerne tilbake til dem og de ble sure når vi andre ikke gadd å bruke tid på å ta taxi til en annen del av byen for å spise der, men heller gikk for å spise på et sted i området vi befant oss i.

Jeg tror vi hadde hatt en mye bedre tur om vi hadde lagt litt planer på forhånd. 

 

Anonymkode: 61c15...427

7stk er nok for mange i en gruppe....da blir man sjelden enige. Jeg har lært selv, hvem jeg skal reise med..

Å reise helt til NY å bli styrt av andre? Aldri livet.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Enig var 5 dager på tur, mye jeg kunne si men tar viktigste.

 

utrolig irriterende med ei jente som sov lang ut på dagene, og brukte flere timer på frokost/dusje selvom hun viste vi ville ut å sightseeing, begge jentene la seg kl 21 sov til 11. Den ene dagen med strålende vær så ble vi stuck fordi hun med bilen ville bare slappe av inne på hytta.

 

Dette er en mindre ting, men jeg synes det også var slitsom var også når vi ute å spiste med det øyeblikket vi hadde var ferdig middag, bokstavelig talt etter siste bit var tatt så var det å stresse med regningen og Dra tilbake til hytta, selvom kl 19-20 og jeg sa ved første middag at jeg vil gjerne slappe av med brusen enn 15-20 min etter endt måltid.

Anonymkode: 97a16...610

Den siste høres virkelig ut som en småting, men det var vel det at jeg følte jeg ble overkjørt, spesielt fra den ene jenta.

 

Anonymkode: 97a16...610

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

7stk er nok for mange i en gruppe....da blir man sjelden enige. Jeg har lært selv, hvem jeg skal reise med..

Å reise helt til NY å bli styrt av andre? Aldri livet.

Anonymkode: 6bfda...b26

Enig i det, i utgangspunktet var vi fire stykker som skulle reise, to par (paret som hadde vært i NY før og samboeren og jeg), men så ville et tredje par og en singel venninne av oss også gjerne være med på tur og feige som vi var syntes vi det var vanskelig å si nei, så de fikk bli med.

Jeg var skeptisk til en så stor gruppe og på grunn av at vi var så mange som skulle reise sammen forsøkte et par av oss å få med gjengen på å planlegge litt i forkant. Vi mente ikke nødvendigvis å detaljplanlegge, mer i retning av at vi ble enige om en hovedaktivitet og/eller et område å fokusere på per dag. I stedet brukte vi stort sett formiddagene på å diskutere hva vi skulle finne på og innen vi ble enige var det gjerne nesten lunsjtid og det ble ny diskusjon om hvor vi skulle spise lunsj... Utrolig frustrerende tur.

Anonymkode: 61c15...427

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, enig! Jeg tenker at det er mange av de som kritiserer andres valg her, som faktisk er de vanskelige og sære! 

Anonymkode: 87346...640

Det samme tenker jeg. Reiser gjerne på tur med venner, for vi har veldig lite problemer når vi er på turer sammen. Jeg er vel typen som kan traske rundt på museer en hel dag, mens neste dag så kan jeg sette meg ned på cafeer annenhver time. Kan også gjøre noe alene dersom folk ønsker alenetid. Liker at ferier består av forskjellige ting, en blanding av planlegging og det å ta ting på sparket. 

Anonymkode: ffb9b...fc4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme tenker jeg. Reiser gjerne på tur med venner, for vi har veldig lite problemer når vi er på turer sammen. Jeg er vel typen som kan traske rundt på museer en hel dag, mens neste dag så kan jeg sette meg ned på cafeer annenhver time. Kan også gjøre noe alene dersom folk ønsker alenetid. Liker at ferier består av forskjellige ting, en blanding av planlegging og det å ta ting på sparket. 

Anonymkode: ffb9b...fc4

Dette kunne jeg skrevet selv

Alle må jenke seg litt. Gjerne si fra om f eks 1-2 ting man veldig gjerne VIL få med seg - "jeg vil gjerne se Sacre-Coeur og så har jeg veldig lyst til å spise blåskjell en dag" - uten at det MÅ gjennomføres. Men å forvente at man skal få følge sine egne ønsker i 4-5 dager og at de andre bareskal henge med er urealistisk.

Jeg tilpasser meg dem jeg reiser med. Elsker historie selv, men forventer ikke at mine uinteresserte venninner skal bruke tid på museer. Da blir jeg heller med flertallet på kafé.Og så har jeg en venninne som har veldig like interesser som meg, så når vi drar på tur blir det en fin miks av planlagt og spontant, mye natur og kultur, ispedd litt kafé og en halv dag shopping hver for oss.

Mens med andre venner blir det kanskje mer fokus på shopping og mat og drikke og litt mer overfladisk sightseeing. Da fokuserer jeg mer på at det er hyggelig selskap, og tar kanskje 2-3 timer for meg selv en dag om det er noe helt spesielt jeg vil se.

Jeg har reist mye alene da jeg var yngre, og det er faktisk et bevisst valg når jeg reiser sammen med andre Da er samværet en viktig del av opplevelsen. 

Anonymkode: 59fd2...e92

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med å dra på venninnetur, hvis man skal vralte rundt alene? Da kan man jo liksågodt reise alene. Hele vitsen er vel felles opplevelser?

Anonymkode: 3b359...b90

[Skogkatten]

Noen av historiene i denne tråden gjør meg veldig glad for alle alene-turene mine. Førstevalget er stort sett alltid å reise alene. Reiser jeg sammen med noen må jeg vite at vedkommende enten er så like meg i interesser og prioriteringer at ingen av oss behøver i inngå store kompromisser eller at de er så selvstendige at de kan gå alene et par timer om vi vil helt forskjellige ting. Det handler ikke så mye om at jeg ikke vil gjøre noe annet enn det jeg har sett for meg, det handler minst like mye om at jeg går rundt og har dårlig samvittighet om de andre må bli med meg på noe som de egentlig ikke er interessert i. Da blir det ingen hyggelig tur for noen, og man kan like gjerne bli hjemme.

[AnonymBruker]

Jeg elsker venninneturer, men jeg er også tydelig når jeg ikke gidder å gjøre alt det de andre gjør. Da sier jeg: OK, mens dere går inn i den butikken, setter jeg meg ned på denne puben og tar en øl, bare kom dit når dere har handlet litt. Eller at jeg står opp tidlig en morgen for å gjøre unna ting jeg har lyst til, og sier til de andre at jeg møter dem på vårt faste lunsjsted kl 12, el.l. Det er ikke verre enn det! Man MÅ ikke traske rundt i en saueflokk hele tiden, selv om man reiser sammen. Det er bare å tørre å bryte ut.

Men jeg er enig at det kan være utfordrende når en i gjengen ikke liker "fremmed" mat, og må spise på burgerkjede hver ENESTE kveld. Eller når man har lyst til å gå på teater/konsert/show om kvelden, og én i følget (gjerne den samme som ikke liker annet enn burgere) ikke er så interessert i å være med, og ikke tilbyr seg å være alene mens vi andre går.

Men man må bare ta venninneturer for det de er: En opplevelse med gjengen. Drikke øl, prate, ta det med ro, og ikke stresse over ting man ikke får gjort akkurat der og da. Jeg ville aldri vært turene våre foruten.

Anonymkode: 54fc7...be4

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men man må bare ta venninneturer for det de er: En opplevelse med gjengen. Drikke øl, prate, ta det med ro, og ikke stresse over ting man ikke får gjort akkurat der og da. Jeg ville aldri vært turene våre foruten.

Anonymkode: 54fc7...be4

Er vel ikke tenker på samme måte som deg da 🙂 Noen drikker jo ikke alkohol en gang.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

Jeg leste en gang her på forumet om et par venninner som ble sure på ei tredje, fordi hun heller ville gå trappene enn ta heisen på hotellet. Da lager du problemer ut av ingenting.

Anonymkode: 3b359...b90

[AnonymBruker]

På 12.10.2019 den 16.43, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ofte møtt med forferdelse og spørsmål om hvordan jeg - som ser typisk "skandinavisk" ut med lyst hår og ungt utseende - tør å vurdere det. Har veldig lyst til å dra en tur til utlandet alene, virker fristende, men samtidig er jeg redd for å bli ensom også (jeg liker for øvrig å være alene også, men har som nevnt aldri vært på ferie alene).

Anonymkode: 6efc2...f97

Ja med en gang man forlater skandinavia sitter alle klar til å angripe turister. 

Anonymkode: add7f...123

[AnonymBruker]

Har vært på venninnetur en gang, aldri igjen. De endte med å gå fra butikk til butikk, selv hater jeg å shoppe. Så jeg satte meg på en irsk pub og drakk øl. De ble snurt og sa jeg måtte slutte å være så harry. Senere på kvelden var det mas om høye hæler og fine klær, selv om jeg ikke hadde det med en gang. Så klager de etter ca en time på vonde føtter. Nå reiser jeg med samboer eller mine homofile guttevenner.

Anonymkode: add7f...123

[AnonymBruker]

Reiser med en venninne som går i føttene mine hele uka. Hver plass jeg gikk (utenom toalettet) var hun også der.
 

Og de som ikke tar initiativ selv på reise. Bare dilter etter, og prøver å konfrontere henne med om hun kan påta seg ansvaret for reise neste gang, er svaret «det gidder jeg ikke.» 

Anonymkode: 9f408...de0