Verste tur med venninner? Krangling på tur?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dro sammen en vennegjeng til London for noen år siden (parferie). Jentene ble seriøst helt gale i blikket da jeg nevnte at den ene dagen ønsket jeg å være med gutta på diverse museum enn å henge i Oxford Street. Jeg syntes europeiske byer har så mye historie, og vil lære litt om de stedene jeg drar😅

Anonymkode: c5f79...7a7

Du får forsøke å finne deg venner som har like interesser som deg selv, hadde gladelig takket "ja" for å dra på ulike museer istedenfor shopping 👏

Anonymkode: 6efc2...f97

[SPOCA]

Derfor reiser jeg primært alene eller med samboer.

Man kan være gode venninner i hverdagen, men ikke gå særlig godt overens sammen på ferie. Jeg må ha mye alenetid, og vil helst shoppe i fred og gjøre egne ting, jeg ønsker ikke å ha noen oppå meg. Det selvfølgelig forskjellig på en shoppingferie og en ferie der man reiser for å ligge på stranda hele dagen. Er det sistnevnte kan det ofte gå bedre for min del enn ved en shoppingferie. Jeg er nemlig ikke veldig glad å måtte dilte sammen med andre.

Jeg er i tillegg en planlegger. Jeg gjør mye research på forhånd, slik at jeg får mest mulig utbytte av ferien. Det verste jeg vet er å sose rundt og lete etter restauranter. Det er sånt jeg liker å ha klart på forhånd. Jeg liker ikke å ta "ting som det  kommer". Det er dog litt misforstått at jeg da ikke kan eller vil være spontan: er det andre ting som er mer spennende eller et spisested som virker bedre, kan man alltids velge det, men da har jeg alltid et alternativ å velge mellom: jeg slipper å kaste vekk massevis av tid eller ende opp i en turistfelle. Men enkelte er jo sånn som vil ta alt på sparket. Det kan jeg virkelig ikke fordra. Det betyr derimot ikke at man ikke kan være gode venninner utenom.

Samboer er en fyr som hater planlegging. Derfor passer det helt fint at vi reiser sammen, for jeg elsker å planlegge og han synes det er helt nydelig å bare reise på ferie og alt er tilrettelagt. Var på ferie med foreldrene mine i fjor, og de sa det var den beste ferien de noen gang hadde vært på, for jeg hadde gjort absolutt alt arbeidet på forhånd. Jeg er opptatt av at alle får lov til å gjøre det de vil: derfor legger jeg opp til en plan, men da slik at alle kan gjøre som de ønsker. Ofte møtes man til måltidene, men gjør da egne ting. Mamma og pappa ville gjøre ting sammen, så da la jeg opplegg for dem, etter deres ønsker (de kom med en lang liste med ting de ville oppleve, og så ordnet jeg med billetter og reservasjoner osv). Samboer gjorde ofte sine ting, og jeg gjorde mine ting. Innimellom gjorde vi aktiviteter sammen, når det passet seg slik.

Problemet er hvis jeg reiser på tur med folk som liker å planlegge, sånn som meg, men som ikke tar hensyn til andre. Jeg var på ei venninnetur en gang, og hun ene bestemte alt hva alle andre skulle gjøre. Alle skulle gjøre det samme, sammen, hele tiden. Jeg holdt på å bli sprø.

I januar gjør jeg et unntak, da skal jeg på venninnetur med ei som er like introvert som meg selv, og som trenger mye alenetid. Det er til en by jeg kjenner godt, og jeg har da lagt opp turen etter begges ønsker. Jeg har plottet inn i planen og ordnet absolutt alt av billetter og serverdigheter. Noe opplever vi sammen, der jeg viser henne rundt, andre ganger skal vi gå for oss selv. Og når vi trenger det så er det bestemt på forhånd at det er fullt lov å ønske å trekke seg tilbake.

I bunn og grunn handler dette om folk som tar hensyn eller ikke, og folk som er hensynsløse og som ikke evner å forstå at vi har ulike behov kan jeg rett og slett ikke reise sammen med. Heldigvis er det et valg jeg kan ta nå som jeg er voksen.  Jeg har en god del venninner som er supre i hverdagen, men jeg kunne aldri tenkt meg å reise med dem. 

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvilke venner dere har som ikke klarer å reise på venninneturer sammen? Jeg har vært på mange turer med mine venninner, det har aldri blitt sur stemning, irritasjoner eller mange timers planlegging over hvor man spiser. Venninneturer er i mine øyne helt fantastisk.☺️

Anonymkode: f9645...833

[AnonymBruker]

Jeg tenker at sånt kan være greit å avklare på forhånd. For noen er det helt utenkelig å skille lag et par timer, mens for andre er det helt greit. Derfor burde man snakke om det under planleggingen. Det gjelder også shopping, cafeer, restauranter osv. Er man mange burde man kanskje ha en som bestemmer hvis man er to for og to imot feks. Eller at man sier "da velger vi i dag, så kan dere velge i morgen". Det er også greit at man er enige om hva man vil betale for mat, hotell osv. Det krever faktisk mye mer å dra på byferie med venner enn alene. Jeg synes også man bør gå inn med innstillingen om at man skal gjøre så mye som mulig for å skape god stemning og gjøre reisen bra for alle. Det kan innebære å si ja, selv om det er noe annet man vil litt mer eller det kan innebære å være den som er litt streng og skjærer gjennom og sier at "nå spiser vi bare her, jeg klarer ikke vente lenger". 

Anonymkode: 0fcd0...3b1

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at sånt kan være greit å avklare på forhånd. For noen er det helt utenkelig å skille lag et par timer, mens for andre er det helt greit. Derfor burde man snakke om det under planleggingen. Det gjelder også shopping, cafeer, restauranter osv. Er man mange burde man kanskje ha en som bestemmer hvis man er to for og to imot feks. Eller at man sier "da velger vi i dag, så kan dere velge i morgen". Det er også greit at man er enige om hva man vil betale for mat, hotell osv. Det krever faktisk mye mer å dra på byferie med venner enn alene. Jeg synes også man bør gå inn med innstillingen om at man skal gjøre så mye som mulig for å skape god stemning og gjøre reisen bra for alle. Det kan innebære å si ja, selv om det er noe annet man vil litt mer eller det kan innebære å være den som er litt streng og skjærer gjennom og sier at "nå spiser vi bare her, jeg klarer ikke vente lenger". 

Anonymkode: 0fcd0...3b1

At det skal avklares på forhånd er jo greit. Men slik du forklarer det er jo problematisk, man skal gi etter for andre sine valg. Det går jo ikke, betale x-antall tusen for en tur så skal man inngå kompromiss. Aldri livet.

Samme med at noen skal skjære gjennom å bestemme over flokken hvor man skal spise.

Hørtes ut som en dårlig plan, men igjen. Man bør bli enige før avreise.

Anonymkode: 6bfda...b26

[Kjetil E]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lengesiden jeg har reist med venninner på tur.

Det fikk jeg erfare sist helg, vi var 4 på storbytur i europa. Så mye diskusjon om spisested, hva som skulle gjøres. Jeg ville ha litt tid for meg selv å gå på cafe, da klikket de andre fullstendig. Skulle bestemme over hva jeg skulle gjøre....

Huff, så flaut. Hvorfor er noen så flokkrelatert at alt må gjøres sammen i all våken tid? Følte meg fanget hele turen, var null nytelse. Lovet meg selv at dette aldri skal skje igjen.

Anonymkode: 6bfda...b26

Derfor foretrekker jeg alltid å reise på ferie alene. Deilig og digg og kan gjøre akkurat det jeg selv ønsker uten å måtte ta hensyn til noen andre,

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At det skal avklares på forhånd er jo greit. Men slik du forklarer det er jo problematisk, man skal gi etter for andre sine valg. Det går jo ikke, betale x-antall tusen for en tur så skal man inngå kompromiss. Aldri livet.

Samme med at noen skal skjære gjennom å bestemme over flokken hvor man skal spise.

Hørtes ut som en dårlig plan, men igjen. Man bør bli enige før avreise.

Anonymkode: 6bfda...b26

Viktige ting avklarer man på forhånd, ting som ikke er viktig for meg kan jeg la andre bestemme, uten at jeg føler at jeg "gir etter". Det handler uansett også om innstilling. Man kan også klare å skjære gjennom på en OK måte uten at det blir dårlig stemning. Skrekkeksemplet tidligere i tråden om å sose rundt i tre timer før man bestemmer seg kunne nok vært unngått. Hvis man er mest opptatt av å få viljen sin, blir det jo vanskelig å synes det er helt OK å la andre få viljen sin.

Anonymkode: 0fcd0...3b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, SPOCA skrev:

Derfor reiser jeg primært alene eller med samboer.

Man kan være gode venninner i hverdagen, men ikke gå særlig godt overens sammen på ferie. Jeg må ha mye alenetid, og vil helst shoppe i fred og gjøre egne ting, jeg ønsker ikke å ha noen oppå meg. Det selvfølgelig forskjellig på en shoppingferie og en ferie der man reiser for å ligge på stranda hele dagen. Er det sistnevnte kan det ofte gå bedre for min del enn ved en shoppingferie. Jeg er nemlig ikke veldig glad å måtte dilte sammen med andre.

Jeg er i tillegg en planlegger. Jeg gjør mye research på forhånd, slik at jeg får mest mulig utbytte av ferien. Det verste jeg vet er å sose rundt og lete etter restauranter. Det er sånt jeg liker å ha klart på forhånd. Jeg liker ikke å ta "ting som det  kommer". Det er dog litt misforstått at jeg da ikke kan eller vil være spontan: er det andre ting som er mer spennende eller et spisested som virker bedre, kan man alltids velge det, men da har jeg alltid et alternativ å velge mellom: jeg slipper å kaste vekk massevis av tid eller ende opp i en turistfelle. Men enkelte er jo sånn som vil ta alt på sparket. Det kan jeg virkelig ikke fordra. Det betyr derimot ikke at man ikke kan være gode venninner utenom.

Samboer er en fyr som hater planlegging. Derfor passer det helt fint at vi reiser sammen, for jeg elsker å planlegge og han synes det er helt nydelig å bare reise på ferie og alt er tilrettelagt. Var på ferie med foreldrene mine i fjor, og de sa det var den beste ferien de noen gang hadde vært på, for jeg hadde gjort absolutt alt arbeidet på forhånd. Jeg er opptatt av at alle får lov til å gjøre det de vil: derfor legger jeg opp til en plan, men da slik at alle kan gjøre som de ønsker. Ofte møtes man til måltidene, men gjør da egne ting. Mamma og pappa ville gjøre ting sammen, så da la jeg opplegg for dem, etter deres ønsker (de kom med en lang liste med ting de ville oppleve, og så ordnet jeg med billetter og reservasjoner osv). Samboer gjorde ofte sine ting, og jeg gjorde mine ting. Innimellom gjorde vi aktiviteter sammen, når det passet seg slik.

Problemet er hvis jeg reiser på tur med folk som liker å planlegge, sånn som meg, men som ikke tar hensyn til andre. Jeg var på ei venninnetur en gang, og hun ene bestemte alt hva alle andre skulle gjøre. Alle skulle gjøre det samme, sammen, hele tiden. Jeg holdt på å bli sprø.

I januar gjør jeg et unntak, da skal jeg på venninnetur med ei som er like introvert som meg selv, og som trenger mye alenetid. Det er til en by jeg kjenner godt, og jeg har da lagt opp turen etter begges ønsker. Jeg har plottet inn i planen og ordnet absolutt alt av billetter og serverdigheter. Noe opplever vi sammen, der jeg viser henne rundt, andre ganger skal vi gå for oss selv. Og når vi trenger det så er det bestemt på forhånd at det er fullt lov å ønske å trekke seg tilbake.

I bunn og grunn handler dette om folk som tar hensyn eller ikke, og folk som er hensynsløse og som ikke evner å forstå at vi har ulike behov kan jeg rett og slett ikke reise sammen med. Heldigvis er det et valg jeg kan ta nå som jeg er voksen.  Jeg har en god del venninner som er supre i hverdagen, men jeg kunne aldri tenkt meg å reise med dem. 

Jeg hadde ikke orket å reise på tur med deg! 😳😳 
Ferie planlagt minutt til minutt. Selv fritid er plottet inn! Hjelpes meg. 

Anonymkode: 04d72...c96

[SPOCA]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke orket å reise på tur med deg! 😳😳 
Ferie planlagt minutt til minutt. Selv fritid er plottet inn! Hjelpes meg. 

Anonymkode: 04d72...c96

Det er helt greit det.

Du leser tydeligvis ikke hva jeg skriver spesielt godt. Man velger jo selv hva man vil gjøre. Opplegget er for min egel del, om andre vil følge det er jo opp til dem selv. Jeg bestemmer ikke over andre mennesker, og jeg forventer at de ikke bestemmer over meg.

Hvorfor i all verden er det et problem?

Endret 12. oktober 2019 av SPOCA

[AnonymBruker]

24 minutter siden, SPOCA skrev:

Det er helt greit det.

Du leser tydeligvis ikke hva jeg skriver spesielt godt. Man velger jo selv hva man vil gjøre. Opplegget er for min egel del, om andre vil følge det er jo opp til dem selv. Jeg bestemmer ikke over andre mennesker, og jeg forventer at de ikke bestemmer over meg.

Hvorfor i all verden er det et problem?

Nå er det ikke meg du siterer, men jeg forstår hva vedkommende mener. Det kan bli slitsomt når alt er planlagt til punkt og prikke. Det er slik hverdagen er med jobb, studier og hobbyer, det er lite rom for å være impulsiv, nettopp derfor er det fint med ferie hvor ikke alt er planlagt på forhånd - men, jeg er enig i at det kan være lurt å sjekke serveringsplasser og serverdigheter før en drar. 

Anonymkode: 6efc2...f97

[Sirah]

Problemet er vel ofte at kommunikasjonen er for dårlig i forkant. Man har ulike forventninger til en ferie og når forventningene ikke matcher så blir det krasj.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ofte møtt med forferdelse og spørsmål om hvordan jeg - som ser typisk "skandinavisk" ut med lyst hår og ungt utseende - tør å vurdere det. Har veldig lyst til å dra en tur til utlandet alene, virker fristende, men samtidig er jeg redd for å bli ensom også (jeg liker for øvrig å være alene også, men har som nevnt aldri vært på ferie alene).

Anonymkode: 6efc2...f97

Hvis du har lyst synes jeg du skal forsøke det 😊 Jeg reiser en del alene og synes det gir en helt spesiell form for frihet. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Det hjelper nok at jeg trives godt i mitt eget selskap og sjeldent føler meg ensom. Alene ja, men ikke ensom. 

Jeg reiser ikke alltid alene, noen gang reiser heg med venner og andre ganger med ungene mine. Det er noen som har ymtet frampå når jeg planlegger alenetur at de kunne tenke seg å være med, men det overhører jeg 😂

Hvis du aldri har reist alene og er litt nervøs, ta en helgetur til ett eller annet sted i Norden. Ikke så langt å reise, språket og kulturen er lik vår. Så kan du ta de mer eksotiske etterhvert 👍🏻

Anonymkode: 997ad...23e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sirah skrev:

Problemet er vel ofte at kommunikasjonen er for dårlig i forkant. Man har ulike forventninger til en ferie og når forventningene ikke matcher så blir det krasj.

Uff ja, har ikke telling på hvor mange venneturer jeg har vært på som ikke ble helt som planlagt. Det er jo ingen ferie når en må inngå kompromisser og blir sliten av å være med på ting du egentlig ikke er så giret å være med på. Derfor er det nok lurt å dra på ferie med mennesker som er mest mulig lik en selv. Det må være rom for endringer, litt alenetid og det å vise hensyn er viktig (men det blir vanskelig å vise hensyn til alle, det er vel da en ender opp med å bruke tre timer på å bestemme seg for en serveringsplass 😅). 

Anonymkode: 6efc2...f97

[Kjetil E]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke orket å reise på tur med deg! 😳😳 
Ferie planlagt minutt til minutt. Selv fritid er plottet inn! Hjelpes meg. 

Anonymkode: 04d72...c96

Når jeg er på ferie, så har jeg en tendens til å planlegge ned til minuttet omtrent. Liker å vite når og hvor jeg skal være og gjøre det jeg skal.

[AnonymBruker]

Når jeg leser her, blir jeg kjempefornøyd med vennene mine!! Så mye drama dere opplever!

Vi er ofte på venninnetur. Snakker på forhånd om hva vi ønsker (shopping/kultur/historie etc) og så deler vi oss på dagtid alt ettersom hva vi vil. Noen ganger går alle for seg, noen ganger alle sammen. 

Og vi booker alltid restauranter på forhånd. Unngår tripadvisor, men får enten anbefalinger fra venner og kollegaer, eller leser matblogger. Da møtes man enten på restauranten, eller til en vordrink på hotellet. 

100% dramafritt 😊

Anonymkode: 2f203...50f

[AnonymBruker]

Jeg reiser på et par venninneturer i året, og vi har aldri slike problemer som noen skisserer her. 
Først og fremst dreier det seg jo om å reise sammen med venninner som har noenlunde samme interesser (og om man ikke har det, avtale på forhånd at det er helt greit å gjøre forskjellige ting og møtes til måltider o.l.) Selv hadde jeg for eksempel ikke orket en shopping-ferie, og reiser dermed ikke med venninner som primært reiser for å løpe i butikker. 
 

Stikkordet er planlegging, ikke i detalj, men nok til at vi har en idé om hva vi skal gjøre. Jeg reiser vanligvis med venninner som, akkurat som meg, er interessert i historie og kultur, så da utforsker vi det. Gode måltider er viktig, så vi bestiller bord på forhånd til middagen, så vi slipper å stå i kø eller ikke få plass der vi har lyst til å spise. Når vi innimellom tar ting på sparket, er det selvsagt fullstendig akseptert at en eller flere vil gjøre noe annet enn flertallet.
 

Vanskeligere behøver det ikke å være. 

 

Anonymkode: 505c3...aae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har lyst synes jeg du skal forsøke det 😊 Jeg reiser en del alene og synes det gir en helt spesiell form for frihet. Jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Det hjelper nok at jeg trives godt i mitt eget selskap og sjeldent føler meg ensom. Alene ja, men ikke ensom. 

Jeg reiser ikke alltid alene, noen gang reiser heg med venner og andre ganger med ungene mine. Det er noen som har ymtet frampå når jeg planlegger alenetur at de kunne tenke seg å være med, men det overhører jeg 😂

Hvis du aldri har reist alene og er litt nervøs, ta en helgetur til ett eller annet sted i Norden. Ikke så langt å reise, språket og kulturen er lik vår. Så kan du ta de mer eksotiske etterhvert 👍🏻

Anonymkode: 997ad...23e

Det frister veldig, men siden jeg aldri har vært på ferie alene, er jeg redd for å føle meg ensom, er ikke så veldig flink til å ta kontakt med fremmede, men kanskje det er nettopp det jeg trenger, å utfordre meg selv? Storbyferie tror jeg kanskje ville vært perfekt 😄Når jeg tenker meg litt om, så hadde kanskje ikke en tur til et varmt land vært så ille, har veldig mange bøker som jeg ikke har hatt "tid" til å lese, da kan jeg ligge på en strand og kose meg med bøkene. Det høres ikke så ille ut  

Anonymkode: 6efc2...f97

[NumberSix]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke orket å reise på tur med deg! 😳😳 
Ferie planlagt minutt til minutt. Selv fritid er plottet inn! Hjelpes meg. 

Anonymkode: 04d72...c96

Det som den du siterer beskriver er først og fremst for de som ønsker en slik type ferie, og det er det mange som gjør. Spesielt det å booke billetter til for eksempel musicaler og teater kan være greit å ha ordnet på forhånd, eller hvis det er andre arrangementer man ønsker å få med seg. Jeg planlegger mye i forkant selv, og vi har gjerne satt opp en liste med severdigheter, museer, teater etc vi kunne tenke oss å se, og så bestemmer vi oss for hvilken dag vi ønsker teater etc, booker dette klart. Resten tar vi litt som det passer. 

[AnonymBruker]

Jeg og typen var på tur til utlandet med noen venner av oss. De sa vi måtte finne på ting alle sammen hele tiden, men det sa vi klart og tydelig NEI til! Vi skulle finne på kjæresteting på den turen, de fikk gjøre andre ting.

Anonymkode: 73767...26e

[SPOCA]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det ikke meg du siterer, men jeg forstår hva vedkommende mener. Det kan bli slitsomt når alt er planlagt til punkt og prikke. Det er slik hverdagen er med jobb, studier og hobbyer, det er lite rom for å være impulsiv, nettopp derfor er det fint med ferie hvor ikke alt er planlagt på forhånd - men, jeg er enig i at det kan være lurt å sjekke serveringsplasser og serverdigheter før en drar. 

Anonymkode: 6efc2...f97

Og her mener jeg blir misforstått. Det er jo en plan for hva man ønsker og kan gjøre. Det er ikke skrevet i stein. Men det er kjekt å ha en plan så man ikke kaster vekk tida på å sose rundt. Ihvertfall for min egen del. Men om man ikke ønsker det, så er det heller ingen som trenger å følge med. Som jeg nå har gjentatt til det kjedsommelige: det er opp til en selv hva man ønsker.

Jeg mener jo nettopp det er motsatt: på denne måten kan fint være spontan, for da har man alltid noe i backup. Man slipper jo å lete etter alternativer, de er jo der allerede.

La meg ta et eksempel: samboer og jeg reiser på ferie. En dag har jeg satt opp følgende plan: spise frokost x sted. Spise lunsj x sted. Spise middag x sted. Aktivtet æ, ø og å. Samboer finner ut at han ikke vil på aktivitet æ og ø, men vil gjerne på aktvitet å. Jeg drar da alene på aktivtet æ og ø, mens vi møtes til lunsj og drar til aktivitet å sammen. Hvis han finner ut at han f.eks vil spise lunsj på den lokale pub'en han befinner seg i nærheten, gjør han heller det.

Med andre ord klarer jeg ikke helt å se problemet. Planleggingen er jo for å ha en buffer i tilfelle man ikke har noen alternativer. Det er jo også derfor jeg foretrekker å gjøre ting alene. De beste stundene er de stundene jeg kan være helt alene. 

Med andre ord synes jeg kritikken både er merkelig og ganske irrelevant, all den tid ingen har noen sinne blitt tvunget til å gjøre noe som helst sammen med meg. Det jeg derimot er steike god på, er nettopp å planlegge. Og når folk spør om jeg kan planlegge for dem, så gjør jeg gjerne det. Men jeg blir altså ikke sint, sur eller vonbroten om noen velger å gjøre noe helt annet.

Endret 12. oktober 2019 av SPOCA