Verste tur med venninner? Krangling på tur?

[AnonymBruker]

Lengesiden jeg har reist med venninner på tur.

Det fikk jeg erfare sist helg, vi var 4 på storbytur i europa. Så mye diskusjon om spisested, hva som skulle gjøres. Jeg ville ha litt tid for meg selv å gå på cafe, da klikket de andre fullstendig. Skulle bestemme over hva jeg skulle gjøre....

Huff, så flaut. Hvorfor er noen så flokkrelatert at alt må gjøres sammen i all våken tid? Følte meg fanget hele turen, var null nytelse. Lovet meg selv at dette aldri skal skje igjen.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

Derfor drar jeg kun på tur med samboeren. Orker ikke å forholde meg til hva en haug med folk vil når jeg skal kose meg på ferie. 

Anonymkode: fd5ec...dc8

[AnonymBruker]

Jeg dro på ferie med ei som ble ufordragelig verdensmester i samme sekund som vi landet. Hun snakket til meg som jeg var en blanding av dum og sønnen hennes på fem år. 

Det holdt på å ødelegge vennskapet for alltid. Vi skal i alle fall ikke på tur sammen igjen. 

Anonymkode: 1829b...fe0

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dro på ferie med ei som ble ufordragelig verdensmester i samme sekund som vi landet. Hun snakket til meg som jeg var en blanding av dum og sønnen hennes på fem år. 

Det holdt på å ødelegge vennskapet for alltid. Vi skal i alle fall ikke på tur sammen igjen. 

Anonymkode: 1829b...fe0

Tror kanskje man bør finne seg nye venner i mange tilfeller.

Venner bør jo kunne reise sammen, respektere andre sine valg.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

Har flere historier, og jeg har også opplevd at det blir mye diskusjoner rundt mat. 🙃

På forrige vennetur brukte vi (les: vennene mine) en kveld tre(!) timer på å finne et sted å spise. Først dro vi til et sted fra tripadvisor, men da vi kom frem, så ikke stedet fint nok ut for noen av dem. De ble stående i en halvtime og diskutere hvorvidt vi skulle sette oss ned eller ikke. Jeg stod på sidelinja og holdt tilbake latteren fordi det var så idiotisk. Så ble det bestemt at vi skulle prøve et annet sted, og da begynte de å krangle om vi skulle ta taxi eller metroen. Taxi var for dyrt for noen. På dette tidspunktet fortalte jeg dem at jeg stikker tilbake til hotellet og kjøper meg noe snacks på veien hjem, men dette fikk jeg ikke lov til. "Vi må jo spise sammen!" Ja ok, jeg går med på det. Vi tar metroen og det blir diskusjon om hvilket tripadvisor-sted vi skal prøve ut, "for vi kan ikke dra på restauranter som ikke er på topp 20 på tripadvisor". Etter mye om og men dilter jeg etter de til neste restaurant. MEN stedet var visst dyrere enn forventet. Sååå vandrer vi rundt i gatene i en halv evighet før vennene mine endelig blir skrubbsultne og går lei av å diskutere, og vi går inn på den første og beste restauranten vi finner. 🙃

Samme gjeng hadde heller ingen forståelse for at jeg ikke var interessert i å sette meg ned på kafé/restaurant hver. eneste. time. Jeg er i en storby for å se, vandre og oppleve. Ikke for å bruke halve dagen på å drikke kaffe og spise. De klarte ikke fatte og begripe hvordan det går an å være turist og gå rundt i gatene i 6 timer uten å sette seg ned? For man må jo trykke i seg mat hele tiden?? Det er jo så slitsomt å gå mer enn tusen meter av gangen uten en spisepause???

Var i London med en venninnegjeng en gang, hvor vi satte av den ene dagen til shopping. Men, disse jentene skulle sette seg ned på starbucks en times tid, annenhver time (dette var før starbucks kom til Norge). Da de skulle på starbucks for en tredje gang den dagen, sa jeg at jeg går og shopper alene i mellomtiden. De ble jo helt sjokkerte, at det er mulig å ikke ha lyst til å bruke halve dagen på å drikke kaffe latte?! 😱

Har også blitt en del frustrasjonsmomenter rundt det at "alle MÅ være sammen HELE tiden!" (spesielt hvis det er mer enn tre venner på tur). Det er så irriterende når folk på liv og død skal holde hender under hele turen. Blir mange unødvendige diskusjoner, og masse bortkastet tid! Bruker halve morgenen på å prøve å bli enige om hva man skal gjøre den dagen. Gjerne er det én person som har utnevnt seg som reiseleder og som skal diktere hva andre må gjøre.

Før ga jeg bare etter og ble med på ting jeg ikke var særlig interessert i bare for å slippe krangling. Men, de siste gangene har jeg blitt flinkere til å gi beskjed. Er ikke alltid jeg klarer å stå imot presset (som den kvelden hvor vi brukte tre timer på å finne et sted å spise), men det er en stor forbedring. Det er MIN ferie også, man skal ikke inngå kompromisser hele tiden (eller kanskje ikke inngå noen i det hele tatt). 

Anonymkode: c1ade...d77

[AnonymBruker]

Jeg gir klar beskjed om at jeg gjerne blir med på tur men trenger tid helt for meg selv mellom slagene, og derfor kommer til å ta en avstikker nå og da.  Jeg spør ikke om det er greit. Informerer bare om at sånn er det, og så får de godta det eller så blir jeg hjemme. Det har gått overraskende greit. Litt murring har det vært fra de supersosiale ekstrovertene, men de tør ikke å krangle om det. De merker at de ikke vil komme noen vei.

Anonymkode: b3af8...b03

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har flere historier, og jeg har også opplevd at det blir mye diskusjoner rundt mat. 🙃

På forrige vennetur brukte vi (les: vennene mine) en kveld tre(!) timer på å finne et sted å spise. Først dro vi til et sted fra tripadvisor, men da vi kom frem, så ikke stedet fint nok ut for noen av dem. De ble stående i en halvtime og diskutere hvorvidt vi skulle sette oss ned eller ikke. Jeg stod på sidelinja og holdt tilbake latteren fordi det var så idiotisk. Så ble det bestemt at vi skulle prøve et annet sted, og da begynte de å krangle om vi skulle ta taxi eller metroen. Taxi var for dyrt for noen. På dette tidspunktet fortalte jeg dem at jeg stikker tilbake til hotellet og kjøper meg noe snacks på veien hjem, men dette fikk jeg ikke lov til. "Vi må jo spise sammen!" Ja ok, jeg går med på det. Vi tar metroen og det blir diskusjon om hvilket tripadvisor-sted vi skal prøve ut, "for vi kan ikke dra på restauranter som ikke er på topp 20 på tripadvisor". Etter mye om og men dilter jeg etter de til neste restaurant. MEN stedet var visst dyrere enn forventet. Sååå vandrer vi rundt i gatene i en halv evighet før vennene mine endelig blir skrubbsultne og går lei av å diskutere, og vi går inn på den første og beste restauranten vi finner. 🙃

Samme gjeng hadde heller ingen forståelse for at jeg ikke var interessert i å sette meg ned på kafé/restaurant hver. eneste. time. Jeg er i en storby for å se, vandre og oppleve. Ikke for å bruke halve dagen på å drikke kaffe og spise. De klarte ikke fatte og begripe hvordan det går an å være turist og gå rundt i gatene i 6 timer uten å sette seg ned? For man må jo trykke i seg mat hele tiden?? Det er jo så slitsomt å gå mer enn tusen meter av gangen uten en spisepause???

Var i London med en venninnegjeng en gang, hvor vi satte av den ene dagen til shopping. Men, disse jentene skulle sette seg ned på starbucks en times tid, annenhver time (dette var før starbucks kom til Norge). Da de skulle på starbucks for en tredje gang den dagen, sa jeg at jeg går og shopper alene i mellomtiden. De ble jo helt sjokkerte, at det er mulig å ikke ha lyst til å bruke halve dagen på å drikke kaffe latte?! 😱

Har også blitt en del frustrasjonsmomenter rundt det at "alle MÅ være sammen HELE tiden!" (spesielt hvis det er mer enn tre venner på tur). Det er så irriterende når folk på liv og død skal holde hender under hele turen. Blir mange unødvendige diskusjoner, og masse bortkastet tid! Bruker halve morgenen på å prøve å bli enige om hva man skal gjøre den dagen. Gjerne er det én person som har utnevnt seg som reiseleder og som skal diktere hva andre må gjøre.

Før ga jeg bare etter og ble med på ting jeg ikke var særlig interessert i bare for å slippe krangling. Men, de siste gangene har jeg blitt flinkere til å gi beskjed. Er ikke alltid jeg klarer å stå imot presset (som den kvelden hvor vi brukte tre timer på å finne et sted å spise), men det er en stor forbedring. Det er MIN ferie også, man skal ikke inngå kompromisser hele tiden (eller kanskje ikke inngå noen i det hele tatt). 

Anonymkode: c1ade...d77

Takk for bra svar.

Nå er jeg reisevant selv, tripadvisor er jo et dårlig valg for å lete etter mat.

Slik som du beskriver er nok typisk norsk venninnegjeng på tur, man er helt fanget. Utrolig pinlig, tenk å kalle det sosialt å kontrollere sine venner. Så rare er norske...alle MÅ gjøre det samme!!

Neste tur blir ikke med mine venninner hvertfall. Da reiser jeg heller alene, hatt mange fine turer alene.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

Det er nettopp årsaker som dette som gir meg lyst til å dra på ferie alene. I en alder av 30 år, har jeg aldri vært på ferie alene. De gangene jeg har nevnt om at jeg vil dra på ferie alene blir jeg møtt med forferdelse. 

Anonymkode: 6efc2...f97

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme gjeng hadde heller ingen forståelse for at jeg ikke var interessert i å sette meg ned på kafé/restaurant hver. eneste. time. Jeg er i en storby for å se, vandre og oppleve. Ikke for å bruke halve dagen på å drikke kaffe og spise. De klarte ikke fatte og begripe hvordan det går an å være turist og gå rundt i gatene i 6 timer uten å sette seg ned? For man må jo trykke i seg mat hele tiden?? Det er jo så slitsomt å gå mer enn tusen meter av gangen uten en spisepause???

Var i London med en venninnegjeng en gang, hvor vi satte av den ene dagen til shopping. Men, disse jentene skulle sette seg ned på starbucks en times tid, annenhver time (dette var før starbucks kom til Norge). Da de skulle på starbucks for en tredje gang den dagen, sa jeg at jeg går og shopper alene i mellomtiden. De ble jo helt sjokkerte, at det er mulig å ikke ha lyst til å bruke halve dagen på å drikke kaffe latte?! 😱

Har også blitt en del frustrasjonsmomenter rundt det at "alle MÅ være sammen HELE tiden!" (spesielt hvis det er mer enn tre venner på tur). Det er så irriterende når folk på liv og død skal holde hender under hele turen. Blir mange unødvendige diskusjoner, og masse bortkastet tid! Bruker halve morgenen på å prøve å bli enige om hva man skal gjøre den dagen. Gjerne er det én person som har utnevnt seg som reiseleder og som skal diktere hva andre må gjøre.

Før ga jeg bare etter og ble med på ting jeg ikke var særlig interessert i bare for å slippe krangling. Men, de siste gangene har jeg blitt flinkere til å gi beskjed. Er ikke alltid jeg klarer å stå imot presset (som den kvelden hvor vi brukte tre timer på å finne et sted å spise), men det er en stor forbedring. Det er MIN ferie også, man skal ikke inngå kompromisser hele tiden (eller kanskje ikke inngå noen i det hele tatt). 

Anonymkode: c1ade...d77

Folk er forskjellige og liker forskjellige ting, det må en bare akseptere, men jeg hadde faktisk syntes det hadde vært kjedelig hvis vi BARE skulle ha shoppet og stresset rundt, det er jo koselig å sitte og kose seg når en er på tur, nyte god mat og drikke. Jeg er enig med deg i at det hadde vært kjedelig hvis en skal sette seg ned hver time (syns også annenhver time er mye), men seks med stressing og shopping uten stopp høres også slitsomt ut. Jeg er den aktive i venninnegjengen og syns for mye sitting er dritkjedelig, men en mellomting er best. 

Anonymkode: 6efc2...f97

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp årsaker som dette som gir meg lyst til å dra på ferie alene. I en alder av 30 år, har jeg aldri vært på ferie alene. De gangene jeg har nevnt om at jeg vil dra på ferie alene blir jeg møtt med forferdelse. 

Anonymkode: 6efc2...f97

Reis! De andre reagerer med forferdelse, fordi det trigger deres egen angst. Å reise alene kan være helt fantastisk. 

Anonymkode: 1829b...fe0

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp årsaker som dette som gir meg lyst til å dra på ferie alene. I en alder av 30 år, har jeg aldri vært på ferie alene. De gangene jeg har nevnt om at jeg vil dra på ferie alene blir jeg møtt med forferdelse. 

Anonymkode: 6efc2...f97

Mange ganger lurer jeg på hva slags folk enkelte omgir seg med. Jeg reiser mye alene, har aldri opplevd at de rundt meg (familie, venner, kollegaer) har blitt forferdet. Jeg tror nok noen synes synd på meg og ikke forstår hvor deilig jeg synes det er å reise alene. Men forferdet? Aldri 

Anonymkode: 997ad...23e

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nettopp årsaker som dette som gir meg lyst til å dra på ferie alene. I en alder av 30 år, har jeg aldri vært på ferie alene. De gangene jeg har nevnt om at jeg vil dra på ferie alene blir jeg møtt med forferdelse. 

Anonymkode: 6efc2...f97

Ganske vanlig det ja, norske klarer jo ikke gjøre noe alene. Jeg har oppdaget at jo mer man utvider vennskapet med andre. Jo mer ulikheter ser man. Du bør tenke deg om hva du omgås.

Man passer rett og slett ikke sammen.....det så jeg på denne turen her. Så må revurdere.

TS.

Anonymkode: 6bfda...b26

[Sinsiew]

Jeg skal snart på ferie i en uke alene. 

Ingen å ta hensyn til

Ingen som skal sitte ved frokost/middagsbordet i to timer og skravle

Ingen som kommer for sent til avtaler

Ingen som må shoppe i timesvis

Ingen som har krav til mat/spisested

Gud, som jeg gleder meg. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det ofte oppstår konflikter når kvinner er for tett oppi hverandre. Selv om de er gode venninner til vanlig 

Anonymkode: da9fc...5b2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sinsiew skrev:

Jeg skal snart på ferie i en uke alene. 

Ingen å ta hensyn til

Ingen som skal sitte ved frokost/middagsbordet i to timer og skravle

Ingen som kommer for sent til avtaler

Ingen som må shoppe i timesvis

Ingen som har krav til mat/spisested

Gud, som jeg gleder meg. 

Slik er himmelsk, gjerne en gang pr mnd....noen dager bare.

Anonymkode: 6bfda...b26

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange ganger lurer jeg på hva slags folk enkelte omgir seg med. Jeg reiser mye alene, har aldri opplevd at de rundt meg (familie, venner, kollegaer) har blitt forferdet. Jeg tror nok noen synes synd på meg og ikke forstår hvor deilig jeg synes det er å reise alene. Men forferdet? Aldri 

Anonymkode: 997ad...23e

Jeg blir ofte møtt med forferdelse og spørsmål om hvordan jeg - som ser typisk "skandinavisk" ut med lyst hår og ungt utseende - tør å vurdere det. Har veldig lyst til å dra en tur til utlandet alene, virker fristende, men samtidig er jeg redd for å bli ensom også (jeg liker for øvrig å være alene også, men har som nevnt aldri vært på ferie alene).

Anonymkode: 6efc2...f97

[AnonymBruker]

Jeg dro sammen en vennegjeng til London for noen år siden (parferie). Jentene ble seriøst helt gale i blikket da jeg nevnte at den ene dagen ønsket jeg å være med gutta på diverse museum enn å henge i Oxford Street. Jeg syntes europeiske byer har så mye historie, og vil lære litt om de stedene jeg drar😅

Anonymkode: c5f79...7a7

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lengesiden jeg har reist med venninner på tur.

Det fikk jeg erfare sist helg, vi var 4 på storbytur i europa. Så mye diskusjon om spisested, hva som skulle gjøres. Jeg ville ha litt tid for meg selv å gå på cafe, da klikket de andre fullstendig. Skulle bestemme over hva jeg skulle gjøre....

Huff, så flaut. Hvorfor er noen så flokkrelatert at alt må gjøres sammen i all våken tid? Følte meg fanget hele turen, var null nytelse. Lovet meg selv at dette aldri skal skje igjen.

Anonymkode: 6bfda...b26

Ok.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Reis! De andre reagerer med forferdelse, fordi det trigger deres egen angst. Å reise alene kan være helt fantastisk. 

Anonymkode: 1829b...fe0

Vurderer sterkt å gjøre det. Har hatt en veldig stressende periode og det virker så fristende å dra på ferie alene og bare gjøre det jeg vil. 

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske vanlig det ja, norske klarer jo ikke gjøre noe alene. Jeg har oppdaget at jo mer man utvider vennskapet med andre. Jo mer ulikheter ser man. Du bør tenke deg om hva du omgås.

Man passer rett og slett ikke sammen.....det så jeg på denne turen her. Så må revurdere.

TS.

Anonymkode: 6bfda...b26

Jeg ville kanskje ikke kuttet ut venner hvis vennskapet ellers fungere som det skal, men ville unngått å dra på ferie med dem. Skader heller ikke å forsøke å bli kjent med nye mennesker  

Anonymkode: 6efc2...f97

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange ganger lurer jeg på hva slags folk enkelte omgir seg med. Jeg reiser mye alene, har aldri opplevd at de rundt meg (familie, venner, kollegaer) har blitt forferdet. Jeg tror nok noen synes synd på meg og ikke forstår hvor deilig jeg synes det er å reise alene. Men forferdet? Aldri 

Anonymkode: 997ad...23e

Jeg har opplevd det mange ganger. Jeg har bare begynt å be dem ta ansvar for sin egen angst. 

Anonymkode: 1829b...fe0