Venninne på psykiatrisk

[smil]

Har akkurat besøkt ei venninne som er innlagt på lukket avdeling. Kjenner henne ikke veldig godt, men har hatt jevnlig kontakt med henne de siste 7 årene. Det var nærmest et sjokk å møte henne. Hun snakker bare tull hele tiden, og ser sammenhenger der de ikke finnes. Minnet meg litt om han i filmen "A beautiful mind"... Men jeg tror ikke hun ser personer som ikke er der da. Hun tror visst at alle som blir sett på som "gale", ser mer og skjønner mer enn vi som kaller oss "normale". Ble helt satt ut jeg... Visste ikke helt hvordan jeg skulle være mot henne. Prøvde å snakke normalt med henne, men tror ikke så mye nådde inn egentlig. Hun pratet i vei om drømmer hun har hatt, og at hun har forstått alt, mens jeg bare ser biter av sannheten. Hun tror drømmene viser oss sannheten osv... Håper virkelig hun blir bra igjen... Noen som har opplevd noe lignende? Jeg føler en slags sorg i dag pga henne. Tenkte derfor at det passet å poste dette innlegget her. Takk for at du tok deg tid til å lese.

[Gjest Gjest]

Kjenner også en på psykiatrisk sykehus, men det er åpen avdeling og hun fungerer jo tålelig bra i samspill med andre (i forhold til din venninne, selvom hun virker rimelig "rar" ute blant folk).

Er flott at du besøkte venninnen din - man kan vel ikke gjøre annet enn å håpe at hun blir bedre. Og blir hun ikke det så får du jo forsøke å være der for hennhe likevel, på et nivå som fungerer for dere begge.

[smil]

Takk for svar frysepulver. Vet hun har vært inne i slike perioder før, så jeg får bare håpe på at hun kommer seg ut av det denne gangen også.

[Gjest gjesten]

Fortsett og besøken henne fordi om du syns hun er rar, det kommer seg etterhvert for mange. Hvis du syns hun babler mye kan du forsøke å tenke slik: Tenk hvis hun har rett og jeg tar feil? Hva da?

Dette lærte jeg av en psykiatrisk sykepleier for mange år siden, og det gjør det i alle fall lettere for meg å omgås pasienter med psykiske problemer.

[smil]

Det var ikke slitsomt eller kjedelig å høre på henne. Det er bare så vondt å se henne sånn. Hun er ikke seg selv i det hele tatt, selv om hun sier at det er nå hun virkelig er seg selv. Men takk for tipset. Kan hende jeg vil trenge det om en stund, når jeg har besøkt henne flere ganger.

[Gjest Anonymous]

Mange mennesker som ender på psykiatrisk klinikk, er mennesker som er veldig oppegående og intelligente. Det som gjør at de "vipper over til den andre siden", er rett og slett at de tenker for mye. Slik kan det være med din venninne også. Noen ganger har man godt av å ikke tenke på noe som ikke er "de viktige" spørsmålene i livet, så det er fint at du besøker henne, selv om hun akkurat nå kan virke helt "borte".

[smil]

Det er nok litt der det ligger ja. Hun tenker for mye. Men det går bedre med henne nå. Tror hun tvangsmedisineres.

[Gjest Ei som vet..]

Jeg forstår at det er trist å besøke din venninne og se henne slik. Fortsett å besøke henne. Det er utrolig viktig. Og når hun engang (forhåpentligvis) kommer over denne kneika så vil hun sette pris på at du var der for henne. Det vil hun alltid huske. Det er ikke lett å se noen du er glad i så "borte vekk". De psyke har, i sin egen virkelighet, helt rett - og det de opplever er det eneste sanne for dem. Lykke til.. og god :klem2: til deg fordi du bryr deg!

[Gjest Gjesta]

Så fint du bryr deg smil Mennesker på psykiatrisk institusjoner blir ofte glemt av sine venner og kanskje også familie. Jeg tror det er viktig å få bort den skammen mange føler over å ha slike i familien. Bra du bryr deg smil

[lillesky]

Flott at du bryr deg!

Jeg er også psykisk syk, men det sees ikke på utsiden, bare på innsiden. Men jeg merker at folk trekker seg unna, og det er tungt.

Så jeg håper du fortsetter å besøke henne, hvis du har tid og orker. Det tror jeg vil hjelpe henne utrolig mye!

Vær glad for at hun har fått hjelp, det hadde vært verre om hun bare hadde slitt med problemene sine alene hjemme.

At du snakker "normalt" til henne tror jeg er bra.

:klem2: til deg fordi du bryr deg, smile!

[Gjest Balle]

Trådstarter er med på å gjøre psykiske lidelser til noe mystisk/ farlig. Kan ikke skjønne at venninnen din har endret seg fra å være "normal" til å bli totalt ugjenkjennelig. Virker på meg som at du vil framstille psykisk syke personer på en ufordelaktig måte.

Sannheten er at psykisk syke personer er som deg og meg, bortsett fra at de kanskje er mer redde.

[Mette]

Tråden er delt, resten finner dere HER

Remyline Moderator

[Gjest Bellatrix]

Bra at du besøker henne, smil. Selv om hun kanskje virker rar tror jeg hun setter stor pris på det.

[Gjest Trolletrine]

Hei!

Jobber selv på psykiatrisk sykehus,og skjønner at du kan bli både redd og lei deg av å se venninnen din i en sånn forfatning.Det høres ut som om hun er inne i en psykose av noe slag,-da er det i såfall viktig å realitetsorientere henne.Men samtidig skal du huske på at det faktum at du besøker henne,og viser omtanke,er det du kan gjøre.Og det er slettes ikke lite!vet om mange som ikke får besøk på sykehus fordi vennene ikke takler det.Husk at hun er i trygge hender,og at du ikke kan være mer enn et medmenneske.Du virker som en omsorgsfull jente,men vær klar over at mange som har vært på lukket avd.også kan føle det ubehagelig at venner har besøkt de mens de har vært i en så sårbar og "naken" tid.Bare vis venninnen din at du er der for henne uansett,så går nok dette bra!

[Anglofil]

Hei.

Det kan være vanskelig å takle når noen som står en nær, eller som man kjenner får psykiske problemer. Selv har min tante vært psykisk syk siden hun var 16-17 år gammel. Hun lider av depresjoner, vrangforestillinger og schizophreni. Hun har vært flere ganger på lukket avdeling, og siden hun er meg svært nær, så har jeg opplevd dette på kroppen. Hvor dårlig psykiatrien er, sakene som har kommet frem i mediene er slettes ingen overraskelse for meg. Det er bare toppen av et stort isfjell.

Det din venninne trenger er støtte, å vite at noen er der for en. Min tante både ser ting og hører stemmer i hodet, går på tunge medisiner, som har tært på den tynne kroppen, fordi hun i tillegg lider av spiseforstyrrelser. Det viktigste er å la din venninne føle seg som et menneske, ikke som en "galing" som ingen vil vite av. Jeg vet ikke hva slags gode råd jeg skal komme med, men kan skjønne at du kan bli skremt. Jeg er oppvokst med det, men det er alltid like ille å se tante i sine verste perioder.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2005 av yvonne

[Anglofil]

Husk at hun er i trygge hender

←

Som nærmeste pårørende til en psykisk syk person, så vil jeg kalle dette for å ta hardt i, hvis du snakker om psykiatrien. Når min tante lå på lukket avdeling sist klarte å lure med seg inn en HEL pose med medikamenter inn og nesten ta livet av seg, DA stiller jeg spørsmålstegn med hvor trygt det er på lukket avdeling. Dette til tross for at min tante skulle ha fullt oppsyn hele tiden. Spør du min mor eller min bestefar, finner man MYE bitterhet, men de må bare legge det til siden, slik at man kan ta opp de kampene min tante ikke har kapasitet til. Den eneste grunnen til at min mor ikke har gått til mediene, er pga min tante.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2005 av yvonne

[birgitte242]

Det høres ut som om hun er inne i en psykose av noe slag,-da er det i såfall viktig å realitetsorientere henne.

←

Har lyst til å si at jeg er veldig uenig i dette. Psykotiske opplever en helt annen virkelighet enn oss, og nytten av realitetsorientering er vel heller liten. Det vil neppe falle i god jord hos personen som er psykotisk, i verste fall føre til at vedkommende trekker seg enda lenger unna og inn i sin verden.

Derimot er det viktig å validere, det vil si å anerkjenne deres virkelighet og opplevelser, men samtidig få frem at dette er deres virkelighet og ikke nødvendigvis alle andres.

Mvh, Birgitte

[Anglofil]

Har lyst til å si at jeg er veldig uenig i dette. Psykotiske opplever en helt annen virkelighet enn oss, og nytten av realitetsorientering er vel heller liten. Det vil neppe falle i god jord hos personen som er psykotisk, i verste fall føre til at vedkommende trekker seg enda lenger unna og inn i sin verden.

Derimot er det viktig å validere, det vil si å anerkjenne deres virkelighet og opplevelser, men samtidig få frem at dette er deres virkelighet og ikke nødvendigvis alle andres.

Mvh, Birgitte

←

Skriver under.

Mvh Yvonne

[Gjest Trolletrine]

jeg snakker på et generelt grunnlag ang sikkerhet i psykiatrien.Klart det finnes feil i systemet,-det gjør det overalt på de fleste avd i helsevesenet.Og det finnes selvfølgelig kompetente og mindre kompetente ansatte her som andre steder.Synd dere har så dårlig erfaring i møte med psykiatrien,men jeg vil påstå at det er ganske så mange som har fått god hjelp også.Er enig i at det er dårlige tider i psykiatrien,men jeg syntes det blir helt feil å svartmale alt og alle innenfor den delen av helsevesenet.

Når det gjelder behandling av psykose,er det først og fremst viktig å trygge pasienten,og beskytte henne mot destruktive symtomer og mot å utsette seg selv for altfor stor skam.Ellers kan selvfølelsen bli alvorlig skadet senere.Ved en innleggelse pga psykose blir pasienten ofte ekstra overvåket(og ja,-vet det skjer glipp som ikke bør skje...).Samtidig skal det jobbes med/støtte pasienten til å gå tilbake til en voksen atderd.Her bør personalet kunne sette grenser og være "container" for det psykotiske materialet,-dvs.ta imot.Videre er det faktisk stor forskjell på schizofrene psykoser og akutte psykoser.Forøvrig er det når pasientens psykose begynner å bli mildere,viktig å REALITETSORIENTERE pasienten med de konfliktene som har gått forut for psykosen,å møte venner og kollegaer igjen m.m.

[Anglofil]

Mitt eksempel er IKKE et enkelttillfelle, min tante har over 20 års fartstid med innleggelser, osv. Joda, enig i at noe er bra også, men det blir vanskelig for meg, som pårørende, å skryte av en helsesektor som jeg føler ikke har gjort en tøddel. Selvsagt er det ikke arbeidernes feil, det er satsningen, problemer med bemanning, plasser, osv. Det er jeg fullstending enig i, men jeg mener at problemene innen psykiatrien i for stor grad blir preget av hemmelighold og fokus på å skjule, i stedet for å fremme, slik at man kan oppnå en fin fasade. Realiteten kommer for lite frem.

Mvh Yvonne

Endret 24. juli 2005 av yvonne