Ønske om barn, men han er ikke helt der.. Tiden renner ut..

[AnonymBruker]

Ikke la sjansen til å få barn gå fra deg, hvis dette er noe du ønsker. Du kommer aldri til å slå deg til ro med dette. Press hardere på. Si at det er nå eller aldri, hvis ikke finner du deg en ny. Vet jeg høres kynisk ut. Jeg har to kollegaer som snart er pensjonister. Da jeg ble gravid, snakket vi om hvorfor de aldri fikk barn. Det var av forskjellige grunner, men begge var til dags dato bitre på at de ikke hadde satt ned foten eller funnet seg en ny tidsnok. Begge var av oppfatning om at hvis de kunne gå tilbake i tid, hadde de jobbet mer for å få dette barnet. Det var hjerteskjærende å høre på. 

Anonymkode: 81414...534

[AnonymBruker]

Ikke gi en ny tidsfrist. Si at nå vil du ha barn og slutter på prevensjon. Dersom han ikke vil, drar du til Danmark og starter prosessen på egenhånd. Så får det bli opp til han om han da går fra deg.

Anonymkode: a12bc...0c2

[AnonymBruker]

Det er forresten ikke så sjeldent man ser kvinner gå fra sine men på grunn av at mennene ikke ønsker å få barn, og så et par år senere har de mennene fått seg yngre kjærester og fått barn også. Ikke ondt ment, men det kan også hende at mannen din ønsker seg barn, men ikke med deg. Noen er sånne drittsekker. Men ganske klart er det at mannen din ikke ønsker stifte familie med deg.

Anonymkode: 92d96...328

[Gjest Warrior]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt sant det. Men når han vet veldig godt at jeg vil det bør vel han være ærlig mot meg i tilfelle dette er noe han absolutt ikke vil? Er vel like ugreit å tvinge en som vil ha til å ikke å få? 

Anonymkode: c3ba3...7ce

Det er verre å tvinge noen til å få. Er tross alt et liv som kommer til verden. Enormt ansvar. 

Er ikke det viktigste i livet å elske noen og bli elsket tilbake? 

[Gjest WhisperingWind]

Etter 19 år hadde jeg gitt et ultimatum for lenge siden. Er utrolig egoistisk av han å holde deg på gress når han vet at du har begrenset med tid om han har vært klar på at han ønsker barn en dag. 

Jeg hadde sagt at han må være dønn ærlig. Ønsker han barn eller ikke? For om han ikke ønsker det så er det på tide å gå hver deres vei sånn at du har en sjanse til å bli mor.

Endret 25. september 2019 av WhisperingWind

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, Kvelertak skrev:

Det er verre å tvinge noen til å få. Er tross alt et liv som kommer til verden. Enormt ansvar. 

Er ikke det viktigste i livet å elske noen og bli elsket tilbake? 

Ikke når man er enig fra starten av at man ønsker det samme. Et barn er stort for noen og en dealbreaker om man ikke har partner med samme syn. Forholdet er basert på en løgn om han har sagt at han vil ha barn med henne for å så ikke ville det etter 19(!) år.

[AnonymBruker]

Her må du velge hva som er viktigst for deg. Finner du ut at barn er viktigere enn mannen, så gir du typen din et ultimatum. Få barn med deg eller gjøre det slutt. Det er så enkelt og vanskelig på samme tid. 

Anonymkode: 12fe3...74d

[Gjest Warrior]

1 time siden, WhisperingWind skrev:

Ikke når man er enig fra starten av at man ønsker det samme. Et barn er stort for noen og en dealbreaker om man ikke har partner med samme syn. Forholdet er basert på en løgn om han har sagt at han vil ha barn med henne for å så ikke ville det etter 19(!) år.

Det er ikke greit å lyve om det nei, men han trodde kanskje han kom til å bli klar en gang? Ingen kan vite helt sikkert hva de vil om et år eller flere. Så tviler på han gjorde det med vilje. 

TS, du kan alltid prøve å finne en ny hvis barn er det viktigste for deg og han ikke vil, men elsker du typen din så får du en jævlig kjærlighetssorg. Er det verdt det og miste en du elsker og som elsker deg tilbake bare for å få barn? Det er ikke sikkert du får barn med en ny mann en gang. Kanskje veldig vanskelig å finne den rette igjen? og hvis du finner den rette igjen så er det vel ikke sånn at dere får barn første året dere er sammen.. 

En ting er viktig. Vær så snill å ikke få barn med hvem som helst bare for å få barn.

Endret 25. september 2019 av Kvelertak

[Bokdamen]

TS: hvis han ikke vil ha barn og du blir, vil han støtte det i den sorgprosessen du sannsynligvis må gjennom i fht å aldri får barn? Hvis han ikke er klar, og ikke vil snakke om det, kan dere da snakke om de vanskelige følelsene du vil sitte med? Hvordan sørger man over et liv man ikke får mens man er i er forhold med den som «nektet» deg det livet? Jeg tror aldri han blir klar og ville nok gått uansett...

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt meg en sjekk hos gynekolog for å se an hvordan du ligger an i forhold til fertilitet og kanskje tatt mannen din med til legen slik at han får forklart fakta om hvor mye vanskeligere det er å bli gravid ettersom årene går osv. Mange menn innser ikke at kvinner har en biologisk klokke å forholde seg til. Du må også snakke ordentlig sammen med han om det, vær tydelig og bestemt, så får han bare bli så irritert han vil. Dette må han nesten bare snakke om sammen med deg, og vil han ikke det sier det egentlig alt. 

Anonymkode: 32fd4...02f

[AnonymBruker]

Jeg ville spurt han direkte hvordan han stiller seg til at du slutter med prevensjon (om det er du som bruker det) og ser hva det fører til. Altså få ham med på en stressfri prøving der ikke alt dreier seg om eggløsningstester og sex kalkulert til eggløsningsdagene. Menn blir stresset og irriterte av for mye mas, og da får han sikkert enda mindre lyst på barn. Hvis han ikke går med på dette, hadde jeg vurdert sterkt om dette forholdet er det jeg ønsker å være i. Tror du vil bli veldig bitter med årene dersom du gir avkall på et stort barneønske for å fortsette i et forhold med han her. 
 

Og det som en skrev her om at det tar årevis å finne en ny partner som er klar for barn er jo bare tull. Jeg var 37 da jeg traff min kjæreste. Året etter ble jeg gravid og fødte en datter i fjor. Da hun var 7 mnd ble jeg gravid igjen. Vi skal gifte oss neste år. Så tinge trenger ikke ta årevis om du møter rette mannen med samme ønsker for fremtiden som du selv.

Anonymkode: 9561b...a65

[Paradisio]

11 timer siden, Witch24 skrev:

Her hadde jeg gått for lenge siden, hadde ikke mannen villet hatt barn før jeg var 30 hadde forholdet hatt lite mening for meg.

Hva med å si at du vil gå fra han og bli mor på egenhånd (via Danmark) hvis han ikke endrer mening. Tror jeg hadde gitt han det ultimatumet. Jeg har sett så mange gamle angre på at de ikke fikk barn, de beskriver det som sin store sorg.

Dette. Din siste sjanse er nå. Er du heldig så har du kanskje noen år igjen, men det er det ingen garanti for. Gå rett på sak med han, vil han ikke så får du pakke sammen tingene dine og komme deg videre for da har du fortsatt sjanse til å dra til Danmark eller hvis du er heldig, møte en annen mann som ønsker barn innen veldig kort tid. 

Den verste følelsen er å angre seg når det ikke er mulig å få barn lenger, da kan det fort bli et bittert punkt for deg ut livet - hvis ditt store ønske er å bli mor.

[Hjertefisk]

Hei Ts, jeg er i noenlunde samme situasjon.
Jeg tenker at jeg kommer til å bli bitter på mannen min. Når jeg har blitt for gammel til å bli mor og virkelig innser hva jeg har mistet så kommer jeg til å bli bitter og bebreide han for å ha tatt ifra meg muligheten til å få barn og ha en familie. Det er ikke slik jeg ønsker å se på mannen i mitt liv. Jeg vil se på mannen min med varme og kjærlighet og bare gode tanker - men en så stor ting som å gi opp barn for å være sammen med han, er som å skape et vondt sår som aldri kommer til å gro. Spesielt for meg, som ønsker det. Og sorgen vil jeg være helt alene om også.
Da er det bedre å være alene og barnløs. Enn å se på han med sorg og forrakt.

Jeg ville forsøkt å skrevet han et brev. Prøv å forklar han hvor sterkt dette ønsket er for deg, hva det betyr. Hvor mye det har å si for ditt liv, din framtid, dine drømmer. Forklar han konsekvensene. At det ikke bare handler om han men om ditt liv og din framtid. Gjør det tydelig at han må ta av seg skyggelappene og begynne å tenke seriøst over det.
Han har hatt deg i 19 år og tar det kanskje for gitt at du skal være der for alltid, uansett hva?

Jeg tror ikke barn er like viktig for menn som det er for kvinner. De har ikke det instinktet og med manne-logikk-hjernen sin kommer de ofte fram til at barn ikke er fornuftig. Hverken økonomisk eller for helse og forhold. De fine tingene blir ofte oversett og ikke tenkt på en gang.
Allikevel er det flere menn som går med på å få barn fordi de plutselig innser at hvis de ikke gjør det, så mister de kvinnen de elsker. Så oppdager de at det var jo kjempekoselig allikevel.
Hvis du ikke er verdt å bli gitt et ordentlig svar på en så viktig ting, er du egentlig verdt så mye for han da? Det er noe som heter "if you love somebody let them go". Hvis han elsker deg burde han gi deg et såpass konkret svar at du i det minste kan ta et valg og ikke bare sitte og håpe i uendelig tid.

[kisskissbangbang]

Men herregud, da, du må jo ansvar for dette sjøl. Du kan ikke sitte der, 35 år gammel med et barneønske, og være redd for å bli oppfatta som frustrert (!) etter 19 år sammen med mannen din, hva er dét slags forhold? Du kan heller ikke være bitter på mannen din når det er du som ikke klarer å si skikkelig fra. Legg fra deg den stakkars meg-holdninga og ta ansvar for ditt eget liv! 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Kvelertak skrev:

Det er ikke greit å lyve om det nei, men han trodde kanskje han kom til å bli klar en gang? Ingen kan vite helt sikkert hva de vil om et år eller flere. Så tviler på han gjorde det med vilje. 

TS, du kan alltid prøve å finne en ny hvis barn er det viktigste for deg og han ikke vil, men elsker du typen din så får du en jævlig kjærlighetssorg. Er det verdt det og miste en du elsker og som elsker deg tilbake bare for å få barn? Det er ikke sikkert du får barn med en ny mann en gang. Kanskje veldig vanskelig å finne den rette igjen? og hvis du finner den rette igjen så er det vel ikke sånn at dere får barn første året dere er sammen.. 

En ting er viktig. Vær så snill å ikke få barn med hvem som helst bare for å få barn.

Oh lord... Jeg tror virkelig ikke noen som sliter så mye som deg skal bagatellisere ønsket om å få barn. For de færreste handler det om "bare for å få barn", det handler om selve meningen med livet. De som ikke ønsker seg barn forstår ikke dette, og det er helt greit, men å komme inn i en tråd som omhandler dette, og være slik nedlatende som du er i ditt innlegg, det er ikke ok. 

Anonymkode: 84d19...4bb

[Gjest theTitanic]

19 timer siden, Kvelertak skrev:

Er han ikke klar så er han ikke klar. Kan ikke tvinge noen til å få barn. 

Å la noen tro man blir klar er ikke det samme som å få noe trukket ned over ørene imot sin vilje. Han sa jo ved 30år, og så 35. Og nå blir ikke det noe av heller. Det kalles å holde noen på gress og å love ting man ikke står for. 

[Gjest Warrior]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Oh lord... Jeg tror virkelig ikke noen som sliter så mye som deg skal bagatellisere ønsket om å få barn. For de færreste handler det om "bare for å få barn", det handler om selve meningen med livet. De som ikke ønsker seg barn forstår ikke dette, og det er helt greit, men å komme inn i en tråd som omhandler dette, og være slik nedlatende som du er i ditt innlegg, det er ikke ok. 

Anonymkode: 84d19...4bb

Jeg sier bare det er ingen selvfølge at hun får barn med en ny mann, og at hun må tenke seg om hvis hun skal slå opp med nåværende kjæreste. Er det så enkelt å bare gå fra noen du elsker?

[AnonymBruker]

6 timer siden, Kvelertak skrev:

Det er ikke greit å lyve om det nei, men han trodde kanskje han kom til å bli klar en gang? Ingen kan vite helt sikkert hva de vil om et år eller flere. Så tviler på han gjorde det med vilje. 

Jeg tror du overdriver. Noen mennesker vet fra ung alder at de vil ha barn. Noen vet fra ung alder at de ikke vil ha barn. Resten bare følger på sin partners ønsker, livet blir til mens man går, de fleste av disse blir foreldre og lever godt med det.

Anonymkode: b151e...f5b

[AnonymBruker]

Jeg skulle egentlig ikke ha barn, og det skulle ikke mannen heller. Plutselig en dag kjente jeg meg klar for det likevel, og tok det opp med mannen. Ba ham i hvert fall om å vurdere det og kjenne litt på tanken, og så ble det litt opp til ham egentlig. Det tok ham to uker, så begynte han å tenke på farge på barnerommet. Nå sier jeg ikke at dette er normalt, men etter 9 år uten å bestemme seg så ser det litt mørkt ut for TS ☹

Anonymkode: 8e2f9...e84

[AnonymBruker]

På 25.9.2019 den 1.20, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ærligtalt ikke at du har funnet deg i dette så lenge. Hvorfor i alle dager la en mann få legge alle føringer i et samliv? Det er bare destruktivt og selvutlettende og kommer aldri til å gjøre noe annet en at du på sikt kommer til å hate han av hele ditt hjerte for å tatt fra deg muligheten til å få en familie. Hva i alle dager mener han at dere skal gjøre sammen resten av livet? Netflix og chill må da vitterlig ha sett sine glansdager innen nå for dere begge..

Anonymkode: 7a6a5...996

Støtter denne!

Anonymkode: 32d5a...d54