Gå til innhold

Jeg/du er pårørende til en alkoholiker. Eller har vært.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Det er en skravletråd for de som sliter med for stort konsum av alkohol nå. 

Jeg ville lage denne tråden, hvor pårørende kan dele sine fortellinger, sine historier og kanskje gi motivasjon til de som sliter. Eller bare en wake up call. 

Anonymkode: 2a0cf...f2d

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Motivasjon til de som sliter? Regner med at du tenker på de i den andre tråden?

Har ingen tro på at noen av de vil bevege seg inn her. Men har dessverre erfaring som pårørende, ja.

Anonymkode: 2031b...e58

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har kun sett det i svigerfamilien. Sønn som vokste opp med alkoholisert mor (hun tydde til alkohol etter skilsmisse og dårlig behandling fra mannen). Han sliter mye, men i voksen alder er han også tvunget til å reise på besøk til moren ofte for å sjekke at hun ikke har slått seg eller brent ned huset i fylla. Moren fylleringer også nesten hver kveld. Han har ikke så mange venner, og det virker som om tiden går med til å være hjemme med barna sine eller reise hjem til moren for å sjekke hvordan det går

Har møtt moren et par ganger, og hun har vært tydelig brisen i familieselskap med små barn involvert. 

Trist sak hele greia. 

Anonymkode: b808c...c07

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Motivasjon til de som sliter? Regner med at du tenker på de i den andre tråden?

Har ingen tro på at noen av de vil bevege seg inn her. Men har dessverre erfaring som pårørende, ja.

Anonymkode: 2031b...e58

Hvorfor tror du ingen av dem kommer til å bevege seg inn i denne tråden? 

Anonymkode: 46e4c...eb0

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du ingen av dem kommer til å bevege seg inn i denne tråden? 

Anonymkode: 46e4c...eb0

Trolig fordi de syns det er ubehagelig og høre om hvordan drikkinga deres påvirker andre. Særlig fra barns perspektiv

Anonymkode: 2031b...e58

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Trolig fordi de syns det er ubehagelig og høre om hvordan drikkinga deres påvirker andre. Særlig fra barns perspektiv

Anonymkode: 2031b...e58

Ja, bedre å leve i fornektelse. 

Anonymkode: 498df...f03

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, bedre å leve i fornektelse. 

Anonymkode: 498df...f03

Det er vel det de er best på. Og når de ikke kommer unna, så er det andres feil at de drikker. Eller, de har så mange grunner.

Men, jeg skal ikke være negativ. De er hjertelig velkommen hvis de ønsker.

Anonymkode: 2031b...e58

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har null problem med å "stå fram" i denne tråden. Ettersom det kommenteres i negativ retning at ingen av oss vil komme til å svare her. Fornektelse osv. 

Uten at jeg vet hva ønsket skulle være, men hvis dere som pårørende har spørsmål til meg med ønske om å forstå så bare å still spørsmål. 

Jeg er den som har signert som "C" i den andre tråden. Så da gjør jeg det her og. Dersom det blir flere innlegg enn dette her. 

- C 

Anonymkode: 4a948...09b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har null problem med å "stå fram" i denne tråden. Ettersom det kommenteres i negativ retning at ingen av oss vil komme til å svare her. Fornektelse osv. 

Uten at jeg vet hva ønsket skulle være, men hvis dere som pårørende har spørsmål til meg med ønske om å forstå så bare å still spørsmål. 

Jeg er den som har signert som "C" i den andre tråden. Så da gjør jeg det her og. Dersom det blir flere innlegg enn dette her. 

- C 

Anonymkode: 4a948...09b

Har du barn?

Anonymkode: 498df...f03

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du barn?

Anonymkode: 498df...f03

Ja. Jeg har aldri ruset meg med dem i hus. Jeg ble alvorlig psykisk syk etter samlivsbrudd hvor jeg ble mishandlet og til slutt knakk jeg helt sammen. Ble innlagt og siden jeg var så dårlig kunne jeg ikke ha de hos meg. Det var mitt valg, da jeg så at jeg var for syk. Har per dags dato aldri tatt så mye som en halvliter øl med barn i hus. Begge mine har hatt falsk krupp på natten. Jeg har aldri sjansen på å ikke kunne kjøre de til legevakt, eller å utsette de for rus på noe vis. Jeg vet hvor lett de oppfatter at mamma eller pappa er annerledes. To øl er nok. Selv om de ikke har pleid å våkne etter de er lagt. Her er jeg kanskje litt nazi, men for meg har det vært riktig. Etter at jeg begynte å misbruke rusmidler så har jeg slitt med dårlig samvittighet. Det har vært et tungt misbruk hvor jeg har vært fraværende da jeg ikke klarte å nyktre opp til å dra til min mor på samvær. Det var for barna sin skyld at jeg dro i behandling. Ikke for min skyld. Nå har jeg begynt å ha de på overnatting en natt annen hver helg. Jeg sliter enda, men er for det meste nykter. De fortjener å få meg tilbake. 

Jeg kan altså ikke svare for det å ha barn i hus med rus. Barnevernet har trekt seg ut for lenge siden på grunn av at jeg er så klar på at jeg fjerner meg selv fra ligningen når jeg er i aktiv rus. Men jeg har mye kunnskaper om hva mitt bruk har gjort med mine voksne pårørende som faktisk vet om, og har blitt utsatt for misbruket mitt. Og ikke minst hvor dårlig samvittighet jeg har for å ha sviktet mine barn på grunn av psykisk sykdom og etter hvert rus. Og den redselen i meg for at jeg skal falle tilbake. Jeg har oddsen i mot meg. I dag tok jeg to øl, men holdt meg til det. Greit nok. Det er bare det at jeg sliter enda psykisk og kroppen min vil ha virkelighetsflukt. 

Anonymkode: 4a948...09b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg har aldri ruset meg med dem i hus. Jeg ble alvorlig psykisk syk etter samlivsbrudd hvor jeg ble mishandlet og til slutt knakk jeg helt sammen. Ble innlagt og siden jeg var så dårlig kunne jeg ikke ha de hos meg. Det var mitt valg, da jeg så at jeg var for syk. Har per dags dato aldri tatt så mye som en halvliter øl med barn i hus. Begge mine har hatt falsk krupp på natten. Jeg har aldri sjansen på å ikke kunne kjøre de til legevakt, eller å utsette de for rus på noe vis. Jeg vet hvor lett de oppfatter at mamma eller pappa er annerledes. To øl er nok. Selv om de ikke har pleid å våkne etter de er lagt. Her er jeg kanskje litt nazi, men for meg har det vært riktig. Etter at jeg begynte å misbruke rusmidler så har jeg slitt med dårlig samvittighet. Det har vært et tungt misbruk hvor jeg har vært fraværende da jeg ikke klarte å nyktre opp til å dra til min mor på samvær. Det var for barna sin skyld at jeg dro i behandling. Ikke for min skyld. Nå har jeg begynt å ha de på overnatting en natt annen hver helg. Jeg sliter enda, men er for det meste nykter. De fortjener å få meg tilbake. 

Jeg kan altså ikke svare for det å ha barn i hus med rus. Barnevernet har trekt seg ut for lenge siden på grunn av at jeg er så klar på at jeg fjerner meg selv fra ligningen når jeg er i aktiv rus. Men jeg har mye kunnskaper om hva mitt bruk har gjort med mine voksne pårørende som faktisk vet om, og har blitt utsatt for misbruket mitt. Og ikke minst hvor dårlig samvittighet jeg har for å ha sviktet mine barn på grunn av psykisk sykdom og etter hvert rus. Og den redselen i meg for at jeg skal falle tilbake. Jeg har oddsen i mot meg. I dag tok jeg to øl, men holdt meg til det. Greit nok. Det er bare det at jeg sliter enda psykisk og kroppen min vil ha virkelighetsflukt. 

Anonymkode: 4a948...09b

Takk for svar. Du virker oppegående og reflektert. Jeg synes ikke du har sviktet barna dine, du har vært ansvarlig og ikke hatt omsorg for dem i ruset tilstand. All respekt til deg, har tro på at du vil klare dette. Lykke til. 

Anonymkode: 498df...f03

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg lever med en mann som er alkoholiker. Vi har to barn. Han er i tillegg deprimert i lange perioder  og har drevet selvmedisinering. Jeg hadde egentlig skrevet et langt innlegg men jeg får meg ikke til å publisere det... det er vondt. Hadde han skrevet i den andre tråden hadde han sikkert skrevet at han var en fungerende alkoholiker og at drikkingen ikke påvirker barna og familielivet, men jo det gjør det... og det er en stor jobb å veie opp for alt han ikke gjør, dekke over og jobbe for at så få som mulig skal bli skadelidende.. helt sykt og jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å gå ham til å slutte. 

Anonymkode: 3bfbf...293

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg lever med en mann som er alkoholiker. Vi har to barn. Han er i tillegg deprimert i lange perioder  og har drevet selvmedisinering. Jeg hadde egentlig skrevet et langt innlegg men jeg får meg ikke til å publisere det... det er vondt. Hadde han skrevet i den andre tråden hadde han sikkert skrevet at han var en fungerende alkoholiker og at drikkingen ikke påvirker barna og familielivet, men jo det gjør det... og det er en stor jobb å veie opp for alt han ikke gjør, dekke over og jobbe for at så få som mulig skal bli skadelidende.. helt sykt og jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å gå ham til å slutte. 

Anonymkode: 3bfbf...293

Hvorfor går du ikke fra han før dette går mer utover barna? 

Anonymkode: 498df...f03

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Du virker oppegående og reflektert. Jeg synes ikke du har sviktet barna dine, du har vært ansvarlig og ikke hatt omsorg for dem i ruset tilstand. All respekt til deg, har tro på at du vil klare dette. Lykke til. 

Anonymkode: 498df...f03

Takk for det. Men som mor så er det fryktelig tungt og en sorg at det nærmer seg tre år siden de bodde fast hos meg. Han yngste var ikke blitt to år igjen og jeg ser tegn til at de begge har tatt skade av at jeg forsvant fra livet deres. Likevel. Vi har et veldig godt forhold. :hjerte: De vet kun at jeg er syk og har vært mye på sykehus. 

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever med en mann som er alkoholiker. Vi har to barn. Han er i tillegg deprimert i lange perioder  og har drevet selvmedisinering. Jeg hadde egentlig skrevet et langt innlegg men jeg får meg ikke til å publisere det... det er vondt. Hadde han skrevet i den andre tråden hadde han sikkert skrevet at han var en fungerende alkoholiker og at drikkingen ikke påvirker barna og familielivet, men jo det gjør det... og det er en stor jobb å veie opp for alt han ikke gjør, dekke over og jobbe for at så få som mulig skal bli skadelidende.. helt sykt og jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å gå ham til å slutte. 

Anonymkode: 3bfbf...293

Du må ikke hate deg selv for det. Det et slik at han må ville det selv. Det eneste du kan gjøre er å sette klare grenser evt et ultimatum. At enten må han slutte ved egen hjelp/søke hjelp hos psykolog eller annen behandling eller så må han flytte ut. Det er hardt og brutalt, men så lenge du føler at dette går ut over deg og barna må du tenke på hva som er best for dere. Jeg har ikke noen fasit på dette. Jeg vet ikke hvor mye hans misbruk påvirker deg og deres barn, men ut fra hvordan du ordlegger deg får jeg følelsen av at det har gått for langt. Jeg som misbruker selv har jo full forståelse for at han sliter og at han nok har mistet kontrollen, men jeg vet jo også hva misbruk gjør med de pårørende. Står med en fot på begge sider. Jeg har forståelse og ønske om å støtte både pårørende og de som selv misbruker. Det er ikke bare den som misbruker som kan bli ødelagt. De rundt kan bli det også. Og medavhengighet er ikke en sykdom i seg selv, men man kan bli syk AV medavhengighet og det å være nær pårørende. 

:hjerte:

- C 

Anonymkode: 4a948...09b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har null problem med å "stå fram" i denne tråden. Ettersom det kommenteres i negativ retning at ingen av oss vil komme til å svare her. Fornektelse osv. 

Uten at jeg vet hva ønsket skulle være, men hvis dere som pårørende har spørsmål til meg med ønske om å forstå så bare å still spørsmål. 

Jeg er den som har signert som "C" i den andre tråden. Så da gjør jeg det her og. Dersom det blir flere innlegg enn dette her. , 

- C 

Anonymkode: 4a948...09b

Jeg har vært pårørende til alkoholikere, og det jeg aldri har forstått er den voldsomme benektelsen. De nektet alltid for at de hadde noe problem, selv om deres drikking førte til tap av jobb, skilsmisse etc. Hvordan er det egentlig mulig å benekte noe som er så tydelig?? Jeg er heldigvis ikke medavhengig lenger, man prøver jo å redde de man er glad i, selv om det betyr at man må glemme seg selv fullstendig. Nå holder jeg meg langt unna mennesker med alkoholavhengighet, orker ikke mer av det. 

Anonymkode: b10a6...f2a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært pårørende til alkoholikere, og det jeg aldri har forstått er den voldsomme benektelsen. De nektet alltid for at de hadde noe problem, selv om deres drikking førte til tap av jobb, skilsmisse etc. Hvordan er det egentlig mulig å benekte noe som er så tydelig?? Jeg er heldigvis ikke medavhengig lenger, man prøver jo å redde de man er glad i, selv om det betyr at man må glemme seg selv fullstendig. Nå holder jeg meg langt unna mennesker med alkoholavhengighet, orker ikke mer av det. 

Anonymkode: b10a6...f2a

Jeg har egentlig ikke noe godt svar på hvorfor det er så mange som benekter. Tror det er en sterk forsvarsmekanisme og at man ikke blir misbruker over natten. Det skjer så gradvis for mange at man nærmest ikke skjønner det selv. Første steg på veien mot å slutte å misbruke er jo å innrømme at man har et problem. Så er det jo også viktig å poengtere at reelt rusmisbruk/rusavhengighet er klassifisert som en sykdom. Man er selv ansvarlig for å skaffe hjelp og jobbe seg ut av det, men det er som oftest tunge ting som ligger bak. Da snakker jeg ikke om de som bare drikker litt hver kveld, men som har et ordentlig avhengighetsproblem. 

Anonymkode: 4a948...09b

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, bedre å leve i fornektelse. 

Anonymkode: 498df...f03

Ja, det er det faktisk.

Anonymkode: 34a5f...d4d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
31 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært pårørende til alkoholikere, og det jeg aldri har forstått er den voldsomme benektelsen. De nektet alltid for at de hadde noe problem, selv om deres drikking førte til tap av jobb, skilsmisse etc. Hvordan er det egentlig mulig å benekte noe som er så tydelig?? Jeg er heldigvis ikke medavhengig lenger, man prøver jo å redde de man er glad i, selv om det betyr at man må glemme seg selv fullstendig. Nå holder jeg meg langt unna mennesker med alkoholavhengighet, orker ikke mer av det. 

Anonymkode: b10a6...f2a

Pårørende hadde hatt det mye bedre hvis de sparket ut alkoholikeren med en gang man skjønner at de er på flaska. De gir seg ikke før de er ferdige. Om de vil drikke seg ihjel eller bli rusfrie er deres valg.

Anonymkode: 34a5f...d4d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 23.9.2019 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Det finnes allerede en lignende tråd:

 

Anonymkode: 368e8...8b2

Pårørende er mer enn barn av/vokst opp med. Det er mange som er pårørende til partner, søsken, barn etc. som har alkoholproblemer. Så det er fint med en tråd med bredere nedslagsfelt også.

Selv var jeg gift med en alkoholiker, som også er far til barna mine. Han lever fullstendig i fornektelse, dessverre.

-S-

Anonymkode: 57d7e...edb

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...