Arbeidsfordeling med spedbarn

[AnonymBruker]

Hei!

Ønsker gjerne å høre deres erfaring med arbeidsfordelingen hjemme mellom far og mor med en liten baby. Jeg ammer og føler veldig på at jeg selvfølgelig sitter med hovedansvaret for baby fordi jeg har pupper. Pappaen her er engasjert og har gledet seg veldig, og tar seg av ting hjemme. Men det at jeg må sitte med baby på meg hele tiden, kjenner jeg tar på. Og føler ikke samboer skjønner helt hvordan det er å ha en  baby «hengende i puppen» hele døgnet.

Skjønner at disse første ukene er utfordrende og alle sier «det blir bedre» men fint med noen tips om hvordan pappaen kan avlaste mer?

Anonymkode: a401a...689

[AnonymBruker]

Han kan gå tur med baby så du får litt tid for deg selv.

Anonymkode: 83fa4...3fd

[Bokdamen]

Pappa tok all raping, mesteparten av bleieskift og lå masse på gulvet og tullet. Vær bevisst på at far en på banen i all tid som ikke er amming (nå snakker jeg om de mest intense ammeukene i starten). 

Hvis dere opplever kveldsuro. Gi pappa et elastisk bæresjal og putt babyen oppi. For min mann var det alfa og omega i starten, mini fikk sitte tett og nært og roet seg hos ham. Så tok vi annenhver kveld med knebøy, byssing og gevinsten at en sovende baby på brystet.

[AnonymBruker]

I starten, når jeg ammet heeele tiden (føltes det som), tok far seg av raping, bleier og slikt. I helgene tok han med seg baby ut på stua om morgenen etter han hadde fått mat og lot han sove på han slik at jeg fikk meg noen timer søvn. Vi hadde en baby som kun sov på oss i starten nemlig passet på å komme meg ut på en liten tur alene hver dag. Om så bare på butikken. Tok da på headset, satt på favorittmusikken og spaserte i fred og ro. Siden jeg ammet så ofte ble det kun en kort tur rett etter amming, men den lille halvtimen var sååå deilig! 

Anonymkode: eadc0...4a0

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen  Er vel litt sånn vi gjør det her. Men merker at når hun sovner godt hos meg etter amming så blir jeg redd for å flytte henne over på pappaen i frykt for at hun skal våkne, og at det da blir "enkelt" å la hun sove hos meg! Men kjenner at det å konstant ha hun oppå meg blir slitsomt i lengden. Hun våkner så mye fortere om hun ikke ligger oppå meg. 

Skjønner på de fleste jeg snakker med og leser om at disse første ukene er intense. Kjenner det selv. Akkurat "overlevd" første uke alene etter pappaen var ferdig med permisjon. Gråter litt hver dag selv og kjenner ikke helt den store gleden av permisjonslivet ennå hvor det kun går i amming, byssing, bleieskift og gråting😅

Anonymkode: a401a...689

[Mango]

Her trillet pappaen tur når det var mulig, født på vinteren så var dessverre sjeldent det gikk da det var for kaldt. 

Ellers holdt han baby, skiftet bleier og ordnet til meg. Lille ville leeeenge ligge nesten bare på meg, så de 3 første mnd var veldig tunge! Det blir bedre, men man føler seg fort litt fengslet.

[Gjest Albbas]

Det blir enklere bare om noen måneder. Far kan ta alle bleieskift, pluss trille eller bære tur når det er mer rutine på soving. Om noen måneder er babyen mer interessert i omgivelsene, og far kan leke litt med babyen. Og så er det bare å prøve seg frem, gi far sovende baby selv om du er redd for at babyen våkner, se hvordan det går! De kan gjerne ligge hud mot hud også.

[Anonymemeg1298]

Det kan føles veldig kvelende med en baby som skal ligge på deg hele tiden. Prøv å få til at du får gjort noe annet i hvert fall en liten stund hver dag mens pappaen holder baby, f.eks. gå en tur på butikken, lage middag med musikk på øret, ta deg en lang dusj eller et bad etc. I tillegg kan du prøve å ha det best mulig når baby er på deg. Rigg deg til i sofaen med mat og drikke tilgjengelig, og det du måtte like av underholdning. Fin anledning til å få sett mange serier på Netflix for eksempel   Vet det er vanskelig, men prøv å fokuser på at dette varer i en veldig kort stund og om noen måneder kommer du kanskje til å se tilbake på denne tiden med savn (eller ikke, vi er alle forskjellige). 

Endret 19. september 2019 av Anonymemeg1298