Gravid... men ikke sammen med barnfaren!

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid, uke 5+3 i dag   Nå har det seg slik at jeg og barnfaren ikke er sammen, vi har bare hatt tilfeldig sex nå og da, aldri vært noe mer mellom oss. Har fortalt han at jeg er gravid, han ble selvfølgelig litt sjokkert å vil helst at jeg tar abort men har sagt at han skal stille opp uansett va jeg velger. Det jeg er usikker på er hvordan dette skal fungere, få barn med en mann jeg aldri har vært sammen med. Han mener selv han vil ha barnet 50/50 hvis jeg velger å beholde, no som selvfølgelig ikke er aktuelt når babyen er liten. Men allikevel, skjønner ikke helt hvordan jeg skal greie å «gi» fra meg en 1 åring feks annenvær uke  Har nok bestemt meg for å beholde, klarer ikke tanken på abort så!

Er det noen andre som er eller har vært i denne situasjonen?

Anonymkode: a4757...43d

[Namine]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid, uke 5+3 i dag   Nå har det seg slik at jeg og barnfaren ikke er sammen, vi har bare hatt tilfeldig sex nå og da, aldri vært noe mer mellom oss. Har fortalt han at jeg er gravid, han ble selvfølgelig litt sjokkert å vil helst at jeg tar abort men har sagt at han skal stille opp uansett va jeg velger. Det jeg er usikker på er hvordan dette skal fungere, få barn med en mann jeg aldri har vært sammen med. Han mener selv han vil ha barnet 50/50 hvis jeg velger å beholde, no som selvfølgelig ikke er aktuelt når babyen er liten. Men allikevel, skjønner ikke helt hvordan jeg skal greie å «gi» fra meg en 1 åring feks annenvær uke  Har nok bestemt meg for å beholde, klarer ikke tanken på abort så!

Er det noen andre som er eller har vært i denne situasjonen?

Anonymkode: a4757...43d

Jeg forstår følelsen, men du "gir" jo ikke bort barnet ditt annenhver uke, du deler ansvaret med far, som har like rett på barnet som du.

Prøv å tenk at du bør være glad for at du har en barnefar vil stille opp, tenk så heldig barnet er!

 

[AnonymBruker]

 

 

Anonymkode: 44e7c...8c7

[Gjest Josefine5]

Man har ikke delt omsorg for en ett åring. Det anbefales ikke delt omsorg før barnet er eldre. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke bare ditt barn, det er like mye far sitt. Vil du virkelig være bundet til denne mannen resten av livet ? 

Anonymkode: e1e26...c9d

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har akkurat oppdaget at jeg er gravid, uke 5+3 i dag   Nå har det seg slik at jeg og barnfaren ikke er sammen, vi har bare hatt tilfeldig sex nå og da, aldri vært noe mer mellom oss. Har fortalt han at jeg er gravid, han ble selvfølgelig litt sjokkert å vil helst at jeg tar abort men har sagt at han skal stille opp uansett va jeg velger. Det jeg er usikker på er hvordan dette skal fungere, få barn med en mann jeg aldri har vært sammen med. Han mener selv han vil ha barnet 50/50 hvis jeg velger å beholde, no som selvfølgelig ikke er aktuelt når babyen er liten. Men allikevel, skjønner ikke helt hvordan jeg skal greie å «gi» fra meg en 1 åring feks annenvær uke  Har nok bestemt meg for å beholde, klarer ikke tanken på abort så!

Er det noen andre som er eller har vært i denne situasjonen?

Anonymkode: a4757...43d

Hvor godt forhold har dere? Hadde det vært aktuelt å bo i samme leiglighet i babytiden, eller at en av dere flytter så dere er blir naboer? 

Anonymkode: e76a9...4e8

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? 

Å gå inn for co-parenting fra starten av er tøft. Kjenner flere som har skilt lag etter barnet kom og strever med det. Man blir for alltid låst til den andre parten, og kan aldri flytte rundt som en vil. Kanskje får den andre parten en så bra jobb i en annen by at dere også må flytte etter? Eller hva om du vil flytte, men han ikke vil, og du dermed må bli pga fars rettigheter ovenfor barnet.

Dere bør også bo i nærheten av hverandre, i det minste i samme skolekrets. Barnet kan ikke bytte bhg/skole annenhver uke.

Det vil styre resten av livet ditt i stor grad, i alle fall til barnet er 18 år. 

Det er også svært tøft å være aleneforelder! 

Skjønner hvis du ikke vil ta abort, men det er mange ting du bør tenke godt gjennom med valget. Har sett det slå ut ganske feil noen ganger hvor folk ikke har satt seg inn i hvordan fremtiden vil låses når man deler et slikt ansvar.

 

Anonymkode: 42426...419

[AnonymBruker]

Jeg er 33 og han er 38, begge fast jobb. Vi jobber på samle plass. 

Ja regner med det kommer til å bli tøft. Vi har et relativt greit forhold nå, men skjønner at det kan komme ting vi er uenige om.

Tenker også på dette med at barne skal ha en barnehage og at vi bør bo innenfor samme skolekrets.

Hadde nok vært en ide å bo nermere hverandre, bo sammen tror jeg ikke er aktuelt. Tror det ville blitt litt rart da vi er enige om at vi ikke skal være sammen.

Anonymkode: a4757...43d

[AnonymBruker]

Herregud stakkars barnet. 

Anonymkode: 6a90b...1b3

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor godt forhold har dere? Hadde det vært aktuelt å bo i samme leiglighet i babytiden, eller at en av dere flytter så dere er blir naboer? 

Anonymkode: e76a9...4e8

Min mor ble tilfeldigvis gravid med en hun hadde one night stand med før hun ble gravid med meg, og de bodde veldig(!) langt fra hverandre. Det virket som det gikk fint for dem. Faren kom på besøk, selv om det ikke var så ofte pga den lange veien, og når ungen (broren min) ble eldre så tok han fly eller tog bort til faren. Og så flyttet broren min til faren sin når han var ferdig med ungdomsskolen. 

Så om hun ikke er sammen med barnefaren så MÅ de ikke bo helt tett oppi hverandre. 

Anonymkode: 171a6...e3f

[ikkevoksen]

Akkurat dette er hvorfor jeg heller ville valgt en sædbank enn en random fyr. Blir ingen stabilitet når du gjør det slik. Kunstig forhold mellom dere to, når dere ikke er sammen. Bedre med et kjærlig og stabilt hjem med en forelder, enn å være kasteball mellom to mennesker som "har sex iblant".

Personlig ville jeg tenkt over abort i denne situasjonen, du har fortsatt tid på å revurdere. Men det er jo så klart ditt valg.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor ble tilfeldigvis gravid med en hun hadde one night stand med før hun ble gravid med meg, og de bodde veldig(!) langt fra hverandre. Det virket som det gikk fint for dem. Faren kom på besøk, selv om det ikke var så ofte pga den lange veien, og når ungen (broren min) ble eldre så tok han fly eller tog bort til faren. Og så flyttet broren min til faren sin når han var ferdig med ungdomsskolen. 

Så om hun ikke er sammen med barnefaren så MÅ de ikke bo helt tett oppi hverandre. 

Anonymkode: 171a6...e3f

Vel, på den tiden broren din ble født (80, 90-tallet?), var det helt standard at mor hadde mesteparten av den daglige omsorgen, og da trengte hun ikke bo nær barnefar. I dag er 50/50 eller lignende prosentfordeling mye mer vanlig. Så om barnefar ønsker å være en stor del av barnets liv, så vil TS være ganske bundet geografisk i lang tid - hun har ingen juridisk rett til å flytte bort med barnet, så lenge far er involvert i barnets hverdag og motsetter seg flytting. 

Anonymkode: ea0c5...123