Er det lettere å starte i barnehage i 1års alder enn 2årsalder?

[Cyndaquil]

I barnehagen til 1åringen min er det flere av 2 åringene som startet i høst som gråter og gråter. Roper etter mamma og virker å slite med å tilpasse seg barnehagen. Legger merke til det både når jeg leverer og henter.  På 2018 avdelingen (11 barn) har alle tilpasset bra og lett (bekreftet av de ansatte) . De er i alderen 8mnd -1,5 år. 

Det har fått jeg meg til tenke, er det rett og slett lettere for 1 åringene å starte i barnehagen enn 2åringene ? 1 åringene virker mer fleksibel og lever mer i nuet, enn 2 åringene som har vært så vandt å være hjemme. 

[solmåneogstjerner]

Det kommer an på barnet. Noen er kjempeklare som ettåringer, toåringer eller treåringer. Andre er ikke. Noen hadde kanskje hatt godt av å begynne før. Andre har godt av å vente. Men det er litt vanskelig å vite på forhånd. Og mange kan jo ikke vente med barnehagen. Og det at de gråter ved levering trenger ikke å bety at de ikke trives i bhg, men bare at de ikke liker endringer. Stort sett så går det et par minutter og så koser de seg resten av dagen. 

Det har også mye å si med foreldrenes innstilling. Barna leser oss. Det har jeg sett veldig tydelig både hos oss selv og etter observasjoner i bhg. Er mor eller far redd og nervøs og lei seg så kan du være sikker på at barnet blir det også. 

Endret 19. september 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Generelt er det nok enklere å begynne som 1-åring, ja. 

Anonymkode: bda15...5f4

[AnonymBruker]

Min eldste begynte rett før han var 2, han var 21 mnd. Gikk helt fint, elsket barnehagen fra dag 1. Kan telle på en hånd de gangene avskjed var vanskelig. Minste begynte nå i august, 13 mnd gammel. Her er levering fortsatt vanskelig og mye gråt. Det kommer nok mest an på barnet, min eldste var veldig utadvent og utforskertype fra han var baby, min yngste vil helst være hos oss foreldre og da spesielt meg. 

Anonymkode: 23804...723

[Vera Vinge]

Det er vel for så vidt kjent at de yngste barna ofte har den enkleste tilvenningen. Jeg har til og med hørt det som et argument for hvorfor barn mer enn gjerne kan begynne i bhg i god tid før de fyller 1 år. Men det at de protesterer mer i overgangen til bhg er ikke for meg et argument at det var feil å ha dem hjemme lengre. De er et annet sted i hodet og følelsesmessig enn 1-åringer, så ikke rart om reaksjonen blir litt annerledes. Og det er jo også et resultat av trygg tilknytning til omsorgspersonen, at det koster litt å løsrive seg, så jeg ser ikke på det som noe usunt (trenger ikke bety at de som har problemfri tilvenning ikke er trygt tilknyttet, selvsagt).

Jeg merket det faktisk litt bare da min yngste var 16 mnd da han begynte, mens de andre han begynte med for det meste akkurat hadde fylt 1 år. Det var ingen tvil om at han hadde det tøffest på tilvenning og den første tiden, og de ansatte sa de forventet det siden han var noen mnd eldre enn de andre. Men det gikk seg veldig greit til ila. noen få uker, og nå går både levering fint og det å være der. Jeg tolket den vanskelige løsrivelsen som at han var veldig trygg på oss, og at han får med seg mer og at det i seg selv kan gjøre overgangen litt vanskeligere der og da.

[AnonymBruker]

Generelt er nok ettåringer lettere for foreldrene siden de "gir opp" fortere og kanskje ikke tør å klikke like hardt som toåringene. Lettere å distrahere er de også, mens toåringer kan virkelig gå i lås.

Det betyr ikke at ettåringene takler det bedre! Forskning viser at mange av dem har høye nivåer av stresshormoner, selv etter 5 mnd i bhg, og at de som gråter minst kan slite mest.

Anonymkode: af29a...95f

[AnonymBruker]

Vi byttet barnehage etter ferien da barnet vårt var nesten 2, og den tilvenningen var mye tyngre enn den første tilvenningen ved 1 år. Det gikk seg fort til, men det var ingen tvil om at det var stor forskjell. 

Anonymkode: 83826...4f9

[AnonymBruker]

Meget spesielt, når man tenker på det. Må være første gang i menneskehetens historie at mødrene overlater barna sine til fremmede store deler av dagen fra de knapt har blitt ett år gamle. 

Tenk at det også er veldig lett å levere fra seg spedbarn til fremmede. Spedbarna reagerer knapt på det, men det betyr ikke at det er bra å gjøre det. 

Anonymkode: ba7f6...09d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Generelt er nok ettåringer lettere for foreldrene siden de "gir opp" fortere og kanskje ikke tør å klikke like hardt som toåringene. Lettere å distrahere er de også, mens toåringer kan virkelig gå i lås.

Det betyr ikke at ettåringene takler det bedre! Forskning viser at mange av dem har høye nivåer av stresshormoner, selv etter 5 mnd i bhg, og at de som gråter minst kan slite mest.

Anonymkode: af29a...95f

Dette. Så små barn som ettåringer kan absolutt slite, men de klarer jo ikke uttrykke det, og resignerer i stedet. Absolutt ikke et godt tegn på at det går "bedre" med tilvenning for barna, selv om det da går bedre for foreldrene. 

Anonymkode: e2f2a...325

[AnonymBruker]

Jeg tror også at toåringen takler det bedre gjennom å skrike å vise følelser. 1-åringer blir mer stresset over tid, og jeg mener det ikke er bra for tilknytningen. 

Jeg tror at vi kommer til å se konsekvensene av tidlig barnehagestart etterhvert, gjennom enda mer psykiske lidelser og usikkerhet blant unge. Håper jeg tar feil. 

Anonymkode: 0c6d8...622

[AnonymBruker]

Mange år siden mine begynte i barnehage, men jeg tror det kommer mer an på personligheten til barnet og foreldrenes trygghet på at "dette er det rette". Med min første, som var 18 mnd og et litt usikkert barn, tok det lang tid. Sikkert også fordi det var første gang for meg å levere fra meg det kjæreste jeg hadde, og min usikkerhet ble nok fanget opp av barnet. Andremann var hjemme til han var 2 år, en liten "verdensmester" som stort sett møtte utfordringer med friskt mot, også barnehagen. Kan faktisk ikke huske at han gråt en eneste gang, mer at han hadde stor motstand mot å måtte gå hjem fra all moroa. Andremann følte jeg var klar, og dermed signaliserte jeg mye mer trygghet i situasjonen enn med første. Det er vel som med barn som med voksne, vi møter livets utfordringer på ulike måter avhengig av hvem vi er og støtten vi får rundt oss.

 

 

 

 

Anonymkode: 7df6c...4c7

[AnonymBruker]

Min førstefødte startet i barnehage når hun var 1 år, det tok lang tid med tilvenning og hun var så utrolig mye syk første året. Med nummer to så valgte jeg å la han starte når han var 2 år, det gikk mye bedre fordi han kunne utrykke seg bedre og forsto raskere at mamma og pappa kommer tilbake. De var forøvrig 4 stykker som startet når de var på 2 på hans gruppe. Med 3 av 4 gikk det veldig fint, de var alle veldig klar for barnehagen. 

Anonymkode: 08e30...d32

[AnonymBruker]

3 hours ago, Cyndaquil said:

I barnehagen til 1åringen min er det flere av 2 åringene som startet i høst som gråter og gråter. Roper etter mamma og virker å slite med å tilpasse seg barnehagen. Legger merke til det både når jeg leverer og henter.  På 2018 avdelingen (11 barn) har alle tilpasset bra og lett (bekreftet av de ansatte) . De er i alderen 8mnd -1,5 år. 

Det har fått jeg meg til tenke, er det rett og slett lettere for 1 åringene å starte i barnehagen enn 2åringene ? 1 åringene virker mer fleksibel og lever mer i nuet, enn 2 åringene som har vært så vandt å være hjemme. 

Jeg tror det er like vanskelig uansett jeg. Men 2-åringene har mye bedre forutsetninger for å uttrykke følelsene sine. De har kanskje mer følelser også faktisk. En akkurat 1-åring har nok mye lettere for å holde følelsene inni seg og så ta det igjen utenfor bhg med dårlig nattesøvn, klenging på ettermiddag osv. Der tenker jeg to-åringene har en fordel som tar det mer der og da sannsynligvis. 

Anonymkode: e0ecf...2f9

[AnonymBruker]

Her startet mine tre barn da de var 2,5 år , 18 mnd og 17 mnd. Synes eldste som var 2,5 år var enklest å tilvenne. Hun hadde et godt språk og forstod godt at jeg gikk og alltid kom tilbake. Hun hadde også stor interesse for å leke med andre barn så hun syntes bhg var gøy. De to yngste taklet også bhg start fint. Litt utrygge de første ukene men hadde lang tilvenning så det gikk bra. 

Jeg tenker at dette er individuelt.  På den andre siden tenker jeg at det er bedre for et barn å begynne når det er 2 år enn 1 år. Ingen 1 åringer har noen som helst nytte av bhg med mindre de er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. De har det best hjemme med mor/far.  

Grunnen til at 1 åringen gråter og protesterer mindre enn 2 åringene er jo fordi de ikke forstår like mye. En 2 åring er smertelig klar over at når mor/far går ut av den døra så er de borte en stund. Det er ofte enklere for foreldre og personalet i bhg.

Anonymkode: e26ad...85c

[Arkana]

Jeg tenker det handler mer om personlighet enn alder. Mine var alle over to år da de begynte og tilvenningen har gått knirkefritt. Når de er eldre forstår de mer hva som skjer og det ser jeg på som utelukkende en fordel.

[AnonymBruker]

Er enig i at det nok handler mest om personlighet på barnet. Vår første var alltid trygg på andre mennesker, hadde ikke en periode hvor han var redd fremmede engang da han var baby. Alltid veldig tillitsfull og utrolig glad i folk. Liker å være der det skjer. Han gled rett inn i barnehagen som om ingenting hadde skjedd da han var 11,5 mnd  og han elsker barnehagen, snakker om den hele tida, 3 år nå  

Minsten er litt mer skeptisk til fremmende, selv om han og er relativt trygg av seg, men jeg tror det kan bli en lengre innkjøring med han enn med førstemann 😊 begynner i barnehagen når han er 1 år. 

Anonymkode: 7e226...46d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her startet mine tre barn da de var  Ingen 1 åringer har noen som helst nytte av bhg med mindre de er utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. De har det best hjemme med mor/far.  

Anonymkode: e26ad...85c

For en forferdelig ting å si! Min 1-åring elsket barnehagen. Han er sosial, aktiv, nysgjerrig og kjedet seg fort hjemme. Og nei, det var IKKE fordi han var utsatt for omsorssvikt i hjemmet. 

Anonymkode: 83826...4f9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For en forferdelig ting å si! Min 1-åring elsket barnehagen. Han er sosial, aktiv, nysgjerrig og kjedet seg fort hjemme. Og nei, det var IKKE fordi han var utsatt for omsorssvikt i hjemmet. 

Anonymkode: 83826...4f9

Det blir jo forsåvidt litt sant, du sier selv han kjedet seg. Det må jo bety at du ikke møtte behovene hans for stimuli hjemme, dvs at han fikk være sosial og aktiv. Hadde du møtt behovene hans så hadde ingen av dere opplevd at han kjedet seg hjemme, og trivdes så mye bedre i barnehage. Det er jobb å ha småbarn hjemme, og klarer man ikke den jobben så er det lov å si at da må barnehagen ta over, fordi man ikke orker selv. Men ingen barn mistrives med å gå hjemme når de bare er ett år om foreldrene gjør en god innsats tilpasset alder og aktivitetsbehov. 

Anonymkode: e2f2a...325

[AnonymBruker]

Mine to var henholdsvis 2,5 og nesten to da de begynte, og det hikk knirkefritt (gråtefritt) begge ganger. Fikk sånn plan for tilvenning som gikk over tre (!) uker fra BHG, vi brukte tre dager (sånn var der litt, forklarte at vi gikk en tur, kom tilbake).

Anonymkode: e8efb...99e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir jo forsåvidt litt sant, du sier selv han kjedet seg. Det må jo bety at du ikke møtte behovene hans for stimuli hjemme, dvs at han fikk være sosial og aktiv. Hadde du møtt behovene hans så hadde ingen av dere opplevd at han kjedet seg hjemme, og trivdes så mye bedre i barnehage. Det er jobb å ha småbarn hjemme, og klarer man ikke den jobben så er det lov å si at da må barnehagen ta over, fordi man ikke orker selv. Men ingen barn mistrives med å gå hjemme når de bare er ett år om foreldrene gjør en god innsats tilpasset alder og aktivitetsbehov. 

Anonymkode: e2f2a...325

Nå synes jeg du bør tenke litt over hva du faktisk sier til mennesker du ikke kjenner. Nei, barnet mitt er IKKE utsatt for omsorgssvikt fordi han syntes det var gøy å være i barnehagen som 1-åring. 

Anonymkode: 83826...4f9