Kjæresten flau over at jeg er mørk i huden. Problematisk.

[AnonymBruker]

Vi har kjent hverandre i snart 1 år. Jeg har foreldre fra et afrikansk land og er veldig mørk i huden, noe som (den hvite) kjæresten min insisterer på at han ikke ser på som noe negativt. Likevel sliter han med å introdusere meg for sine foreldre, og er redd for deres reaksjon. Får inntrykk av at han synes det er flaut å komme hjem med ei svart jente. Han har også nevnt at hans mor ville syntes det var "sårt" og rart å få barnebarn med en annen hudfarge. Han sier han trenger litt tid til å venne dem til tanken. Dette er jo naturligvis ikke noe som er særlig kjekt for meg å høre, og jeg blir i tvil om hele forholdets framtid. Noen som har innspill/tanker?

Anonymkode: 7a5ff...1f7

[Cinnamondiva]

Vel, synes de ikke egentlig skal være flau over sånt. Skjønner at det er fryktelig sårt for deg. Kan du ta en ordentlig samtale med foreldrene hans og si hva du føler? Er jo egentlig vakkert med et barn som er litt mørkere enn hvit. Blir litt sånn mulatt farge

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kjent hverandre i snart 1 år. Jeg har foreldre fra et afrikansk land og er veldig mørk i huden, noe som (den hvite) kjæresten min insisterer på at han ikke ser på som noe negativt. Likevel sliter han med å introdusere meg for sine foreldre, og er redd for deres reaksjon. Får inntrykk av at han synes det er flaut å komme hjem med ei svart jente. Han har også nevnt at hans mor ville syntes det var "sårt" og rart å få barnebarn med en annen hudfarge. Han sier han trenger litt tid til å venne dem til tanken. Dette er jo naturligvis ikke noe som er særlig kjekt for meg å høre, og jeg blir i tvil om hele forholdets framtid. Noen som har innspill/tanker?

Anonymkode: 7a5ff...1f7

Du er sammen med han og ikke foreldrene hans. Han er ikke sine foreldre.

Anonymkode: 75c96...fc6

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det slutt for å være ærlig. Men nå er jeg veldig sensitiv.. 

Anonymkode: 737db...98f

[WhiteSwan]

Han har jo forklart deg at problemet ligger hos dem og ikke han 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg ville tolket det slik at han er flau, men kanskje han er redd for at de ikke tar deg godt imot og er redd for at du skal bli såret? 

Anonymkode: a86bf...478

[AnonymBruker]

Han er ikke flau over deg. 

Han er bekymret for sine foreldres reaksjon, og ønsker å gjøre sitt for at det skal være et godt møte både for deg og foreldrene, i stedet for å forhaste situasjonen.

Dette har ingenting med hudfarge å gjøre. Veldig mange, om ikke de fleste, er i en situasjon der de kvier seg for å introdusere en ny kjæreste. Det kan være religion, utdannelse, andre veien (lyshudet inn i mørkhudet familie). I mitt tilfelle - fordommer mot Oslo-Vest, de ville helst ha ei svigerdatter fra bygda. 

Men så går det helt bra likevel. Enten fordi foreldrene ikke er så "håpløse" som man tror, eller fordi de raskt endrer mening når de møter mennesket bak. 

Anonymkode: 3f935...61e

[AnonymBruker]

Som mor til et barn som er halvt afrikansk, kjenner jeg at jeg blir sint.

På den annen side kan man ikke styre hva ens foreldre synes. Men jeg hadde blitt litt skeptisk til at han ikke kunne være stolt av valget sitt, samme hva foreldrene måtte synes.

Synes du skal snakke ordentlig med han. Forklar han hvordan dette får deg til å føle deg. Selvsagt er det sårt å føle at kjæresten er «flau» over å presentere deg.

Men husk at det er foreldrene som muligens har et noe dårlig menneskesyn, ikke han. Men han burde gro litt baller, kan man si.

Anonymkode: bc20c...c9a

[AnonymBruker]

Jeg tipper han ikke er flau over deg- men over sine egne foreldre. Så det er ikke hos deg det ligger, men hos foreldrene. Men kanskje hans frykt er sterkt overdrevet?

og at det vil være «sårt» å få mørke barnebarn går vel på at det er sårt å tenke på at barnebarna ikke vil ligne på sønnen deres? Dette tipper jeg vil blåse bort så fort de blir kjent med deg.

men jeg skjønner absolutt at du synes det er vanskelig. 

Anonymkode: fd2cd...c62

[AnonymBruker]

Ja han vil jo ha deg, TS, men her _kan_ det faktisk være at hans foreldre har rastisiske verdier. Har du prøvd å snakke med han om det?

Anonymkode: 63ff0...2ac

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har også nevnt at hans mor ville syntes det var "sårt" og rart å få barnebarn med en annen hudfarge.

da er det moren hans som er problemet tenker jeg. koselige folk ja..huff. klem til deg TS.

Anonymkode: 63ff0...2ac

[AnonymBruker]

Enten synes han det er eksotisk og spennende med en mørkhudet kjæreste, og har egentlig ingen intensjoner om at det skal bli noe varig (jeg har hørt om slike dessverre). Eller, og mer sannsynlig, så er du så viktig for han at han virkelig vil introdusere deg på en så "skånsom" som mulig måte ovenfor sine trangsynte foreldre, nettopp fordi han ser for seg en fremtid med deg. Han kan ikke endre hvem som er foreldrene hans og han kjenner dem og vet at de har rasistiske fordommer.

Jeg er kjæreste med en fra et annet land og han er ikke mye mørkere enn oss bleke gjengse nordmenn, men nok til at det er tydelig at han ikke er av nordisk avstamming.

Reiser jeg alene blir jeg aldri stoppet i sikkerhetssjekker o.l, er han med blir han alltid dratt til siden og sjekket. Det gjør så sinnsykt vondt at om jeg hadde visst at min familie kom til å reagere negativt ved å møte han, så hadde jeg også drøyd det så lenge som mulig.  

Anonymkode: 34d23...777

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som mor til et barn som er halvt afrikansk, kjenner jeg at jeg blir sint.

På den annen side kan man ikke styre hva ens foreldre synes. Men jeg hadde blitt litt skeptisk til at han ikke kunne være stolt av valget sitt, samme hva foreldrene måtte synes.

Synes du skal snakke ordentlig med han. Forklar han hvordan dette får deg til å føle deg. Selvsagt er det sårt å føle at kjæresten er «flau» over å presentere deg.

Men husk at det er foreldrene som muligens har et noe dårlig menneskesyn, ikke han. Men han burde gro litt baller, kan man si.

Anonymkode: bc20c...c9a

Takk, du beskriver det riktig. Jeg forstår at han ikke kan kontrollere sine foreldres holdninger, men jeg ønsker meg samtidig en mann som er stolt av meg, tør å stå for meg og ikke lar noen andre legge føringer for hvem han skal vise seg sammen med. At han setter sine foreldre på plass, i stedet for å føye seg eller å være redd for deres mening. Det er følelsen av å bli gjemt bort jeg sliter med. Spesielt når man har opplevd så mye rart opp igjennom årene, av diskriminering, blikk og negative ord. Jeg er ikke sikker på om jeg orker å gå gjennom noe slikt enda en gang.

Anonymkode: 7a5ff...1f7

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Cinnamondiva skrev:

Vel, synes de ikke egentlig skal være flau over sånt. Skjønner at det er fryktelig sårt for deg. Kan du ta en ordentlig samtale med foreldrene hans og si hva du føler? Er jo egentlig vakkert med et barn som er litt mørkere enn hvit. Blir litt sånn mulatt farge

Takk for innspill, men jeg ønsker ikke å ta en prat med foreldrene hans eller "overbevise" dem om å behandle meg bra, eller at mine eventuelle barn vil være vakre selv om de ikke er hvite. Det synes jeg er en selvsagt greie som disse personene burde klare å komme fram til selv, nemlig at alle mennesker er like mye verdt og at man ikke skal redusere folk til hudfarger og genetikk. Det er veldig slitsomt å stadig skulle rettferdiggjøre at man finnes og tar plass, noe jeg føler jeg har gjort ganske mye i løpet av livet, og jeg blir veldig skeptisk til å gå inn i en sånn situasjon også i mitt eget forhold/kommende svigerfamilie... 

Dette er nok noe jeg må snakke mer om med kjæresten, kjenner jeg.

Anonymkode: 7a5ff...1f7

[Cinnamondiva]

Ja, kan være lurt å ta en prat med kjæresten din. Synes det er litt trist at de skal være sånn mot deg.

[kisskissbangbang]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg hadde blitt litt skeptisk til at han ikke kunne være stolt av valget sitt, samme hva foreldrene måtte synes.

 

Anonymkode: bc20c...c9a

Enig. For meg hadde det faktisk vært dumpegrunn, trur jeg, at han var såpass bevisst på fargeforskjellen i huden vår. Det sier faktisk noe om hans holdninger også.

Endret 18. september 2019 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Cinnamondiva skrev:

Vel, synes de ikke egentlig skal være flau over sånt. Skjønner at det er fryktelig sårt for deg. Kan du ta en ordentlig samtale med foreldrene hans og si hva du føler? Er jo egentlig vakkert med et barn som er litt mørkere enn hvit. Blir litt sånn mulatt farge

Det blir jo mørkere enn mulatt hvis foreldrene er fra Afrika.

Mer som kål svart da.

Anonymkode: 7e8d0...b90

[Cinnamondiva]

Vel ikke om den ene forelderen er hvit og den andre svart. Vel kanskje litt mørkere enn mulatt muligens. 

[AnonymBruker]

Han må ta seg sammen! Han får velge hva han synes er viktigst å ta vare på - sine foreldres rasisme eller kjærestens selvverd. Om jeg var deg ville jeg tatt en samtale med han og hørt hvorfor han venter med å introdusere dere. Er han klar over hvor nedverdigende det er for deg å bli tilsidesatt som en ventende hund fordi du her «feil» hudfarge? Det er egentlig ganske kvalmt og sykt! Gi han sjansen til å rette det opp om du oppriktig tror han mente vel og ikke har disse rasistiske tankene selv. Si at du vil møte foreldrene hans fordi de er viktige for ham, og gjør det klart at du ikke skal klandre han for deres mangler. Men han skal vise deg frem med stolthet, ellers dumpes det!

Anonymkode: 5be09...588

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, du beskriver det riktig. Jeg forstår at han ikke kan kontrollere sine foreldres holdninger, men jeg ønsker meg samtidig en mann som er stolt av meg, tør å stå for meg og ikke lar noen andre legge føringer for hvem han skal vise seg sammen med. At han setter sine foreldre på plass, i stedet for å føye seg eller å være redd for deres mening. Det er følelsen av å bli gjemt bort jeg sliter med. Spesielt når man har opplevd så mye rart opp igjennom årene, av diskriminering, blikk og negative ord. Jeg er ikke sikker på om jeg orker å gå gjennom noe slikt enda en gang.

Anonymkode: 7a5ff...1f7

Det finnes mange tråder her om frustrasjonen over hvordan svigeforeldre blander seg i forhold og spesielt barneoppdragelse. En fellesnevner er hvordan partneren deres blir fanget mellom barken og veden av partner og egne foreldre. Svigerforeldrene har gjerne en lang historie om hvordan de har styrt og fått mye av viljen sin opp gjennom tiden. Dette er veldig sårt for svigerdatter/svigersønn som ønsker at partneren deres skal være en lagspiller med dem. Spesielt med barn inn i bildet.

Jeg bare nevner det, lukter fremtidige utfordringer for dere lenger inn i fremtiden...

Anonymkode: ee200...193