Utnytte timen hos behandler best mulig? Avsporer og er omtrent i en annen verden

[AnonymBruker]

Jeg går til timer hos behandler i psykiatrien en gang i uken, men føler at jeg ofte ikke klarer å utnytte timen best mulig. Helt ærlig så sitter jeg ofte igjen med følelsen av at det var bortkastet tid når timen er ferdig (mest for behandler, men også for meg). Jeg kan ofte avspore, snakke mye om helt uvesentlige ting, slite med å formulere meg riktig og bruke tid på å forklare hva jeg egentlig mener, ta opp ting fordi jeg tenker på det akkurat da selvom jeg egentlig ikke har behov for å snakke om det og det ikke har noe som helst betydning for noe. 

Jeg prøver å notere ned/huske på en konkret ting eller et tema jeg ønsker å snakke om i timen og ha noen tanker om hva jeg ønsker å få ut av timen for hver gang, men når timen er over innser jeg veldig ofte at jeg har brukt timen på ingenting. Og at jeg bare har snakket om hva jeg spiste i løpet av uken og at jeg kanskje burde spise sunnere, men at jeg egentlig ikke er motivert til det og tenker at det gjør vel egentlig ikke så mye å spise usunt fordi det påvirker jo meg egentlig ikke så veldig mye og det å spise sunt vil egentlig ikke ha så stor verdi for meg fordi jeg er egentlig glad i mat og føler at hvis jeg prøver å spise sunnere vil jeg sikkert bare få et dårlig forhold til mat og uansett spiser jeg ikke så usunt men kanskje kan jeg begynne å trene eller no, men så er jeg ikke så motivert til det heller, men jeg føler det er mye å gjøre på skolen og at det er litt mye, men egentlig helt greit fordi jeg er jo egentlig ikke stresset av det og det har jo alltid vert slik uansett så det er jo ok osv osv osv. 

 

Noen som har noen tips til meg? Jeg har jo egentlig reelle psykiske problemer og omtrent alt det jeg snakker om i timene er virkelig ikke relevant for dette på noen måte. 

Anonymkode: 3c621...db4

[Silva Pluvialis]

Kan det være du unngår snakke om det du egentlig trenger å prate om? 

Kan det ligge en unngåelse her? 

[AnonymBruker]

Typisk tenker jeg. Kaster bort tiden til andre som er sterkt motiverte for å bli frisk. Dårlig behandler som ikke tar kontroll på timen. 

En kombinasjon som koster samfunnet mange millioner kroner. 

Det burde vært sterkere krav i psykiatrien, hvor pasienten må bekrefte at de er motivert til å følge et opplegg, og ikke avspore seg bort hele tiden. Skjer det så opphører behandling, og stønad pasienten får avkortes. 

Anonymkode: f7396...53f

[Silva Pluvialis]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk tenker jeg. Kaster bort tiden til andre som er sterkt motiverte for å bli frisk. Dårlig behandler som ikke tar kontroll på timen. 

En kombinasjon som koster samfunnet mange millioner kroner. 

Det burde vært sterkere krav i psykiatrien, hvor pasienten må bekrefte at de er motivert til å følge et opplegg, og ikke avspore seg bort hele tiden. Skjer det så opphører behandling, og stønad pasienten får avkortes. 

Anonymkode: f7396...53f

Å snakke om alt annet kan være et symptom i seg selv. Det kan være en unngåelse fordi man er redd for å snakke om det som egentlig plager en. Mange er utrygge og føler mistillit til behandler i starten. 

[Gjest Familytree]

Du føler kanskje at du unngår problemene som betyr noe ved å snakke om mindre behov i dette tilfellet?
Jeg anbefaler deg å skrive disse tingene i en dagbok eller på mobiltelefonen en gang om dagen. 

I terapi skal det være enkelt å etablere emnet, men det kan være at øktene nettopp har begynt? I de første 3 eller 5 definerer terapeuten hvordan du skal ta opp problemene du vil snakke om. Ofte vil det ikke stoppe talen din eller avbryte deg fordi den trenger å lytte til deg og analysere atferd, bekymringer som opptar tankene dine, hvis terapien skal tjene deg osv. for eksempel. Det du gjør nå er helt normalt fordi du motstår å telle alle eller de mest intime for en fremmed, profesjonell eller ikke. Husk at behandlingen din vil avhenge av teamarbeid, lykke til!😊

Endret 18. september 2019 av Familytree

[AnonymBruker]

Tror nok det er veldig veldig mange som skulle gitt mye for å fått de timene dine som du kaster bort å snakke om middagsplaner, treningsplaner og skoledagen din. Først og fremst så tenker jeg jo at her er det behandler som svikter. Når det allerede er måneds og årslange ventelister av mennesker som virkelig er syke og ønsker å bli friske så kan ikke behandlerne tillate seg å sitte der å smalltalke med pasientene sine.

Anonymkode: 61355...336

[Lill3My]

Hva med å si det du nettopp skrev her nå til behandleren din, evt skriv det ned åbla H*n lese det. Si at du vil at dere skal ha mer konstruktive timer, at du ønsker hjelp til å holde samtalene relevant 

[Silva Pluvialis]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det er veldig veldig mange som skulle gitt mye for å fått de timene dine som du kaster bort å snakke om middagsplaner, treningsplaner og skoledagen din. Først og fremst så tenker jeg jo at her er det behandler som svikter. Når det allerede er måneds og årslange ventelister av mennesker som virkelig er syke og ønsker å bli friske så kan ikke behandlerne tillate seg å sitte der å smalltalke med pasientene sine.

Anonymkode: 61355...336

Enig i at behandler må ta tak, og avdekke om pasient f.eks unngår å snakke om noe som er triggende. Da går det an å jobbe med frykten og triggeren. Bare å si at man er redd, sliter med tillit eller har noe man ikke klarer å prate om kan åpne for samtale. 

Jeg dømmer ikke TS for jeg vet det er en grunn bak. Pasient trenger ikke å ha skyldfølelse. Mest sannsynlig er det frykt/skam som driver dette. 

[AnonymBruker]

Hva med å ta med en lapp med det du sier her, og si til behandler at du gjerne vil at hun hjelper deg å komme tilbake på sporet? Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg har ikke problemer med å snakke om det som er vanskelig for meg. Jeg bare assosierer veldig mye og det blir fort en enetale og ikke en samtale. Jeg skulle ønske flere psykologer ønsket samtale, ikke bare å lytte og "hmm, ja" - svare. Jeg trenger å utfordres, hvis ikke går det bare ut i surr.

Anonymkode: a11cc...499

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det er veldig veldig mange som skulle gitt mye for å fått de timene dine som du kaster bort å snakke om middagsplaner, treningsplaner og skoledagen din. Først og fremst så tenker jeg jo at her er det behandler som svikter. Når det allerede er måneds og årslange ventelister av mennesker som virkelig er syke og ønsker å bli friske så kan ikke behandlerne tillate seg å sitte der å smalltalke med pasientene sine.

Anonymkode: 61355...336

For et teit svar. Alle kan skaffe seg en psykolog om de trenger. Private har gjerne time på dagen. Å smalltalke med pasienten er for å bygge tillitt. Ofte tar det lang tid før pasienten er klar for å fortelle. Og det må ta den tid det tar 

Anonymkode: 6e7f9...fca

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Typisk tenker jeg. Kaster bort tiden til andre som er sterkt motiverte for å bli frisk. Dårlig behandler som ikke tar kontroll på timen. 

En kombinasjon som koster samfunnet mange millioner kroner. 

Det burde vært sterkere krav i psykiatrien, hvor pasienten må bekrefte at de er motivert til å følge et opplegg, og ikke avspore seg bort hele tiden. Skjer det så opphører behandling, og stønad pasienten får avkortes. 

Anonymkode: f7396...53f

Fcu

Anonymkode: 762d0...4d4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok det er veldig veldig mange som skulle gitt mye for å fått de timene dine som du kaster bort å snakke om middagsplaner, treningsplaner og skoledagen din. Først og fremst så tenker jeg jo at her er det behandler som svikter. Når det allerede er måneds og årslange ventelister av mennesker som virkelig er syke og ønsker å bli friske så kan ikke behandlerne tillate seg å sitte der å smalltalke med pasientene sine.

Anonymkode: 61355...336

Fcu

Anonymkode: 762d0...4d4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta med en lapp med det du sier her, og si til behandler at du gjerne vil at hun hjelper deg å komme tilbake på sporet? Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg har ikke problemer med å snakke om det som er vanskelig for meg. Jeg bare assosierer veldig mye og det blir fort en enetale og ikke en samtale. Jeg skulle ønske flere psykologer ønsket samtale, ikke bare å lytte og "hmm, ja" - svare. Jeg trenger å utfordres, hvis ikke går det bare ut i surr.

Anonymkode: a11cc...499

Enig 

Anonymkode: 762d0...4d4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å ta med en lapp med det du sier her, og si til behandler at du gjerne vil at hun hjelper deg å komme tilbake på sporet? Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men jeg har ikke problemer med å snakke om det som er vanskelig for meg. Jeg bare assosierer veldig mye og det blir fort en enetale og ikke en samtale. Jeg skulle ønske flere psykologer ønsket samtale, ikke bare å lytte og "hmm, ja" - svare. Jeg trenger å utfordres, hvis ikke går det bare ut i surr.

Anonymkode: a11cc...499

Du kan fint fortelle, så kan du stoppe opp og stille spm til psykologen. Som f eks. Hva tenker du? Hvorfor er jeg slik osv. Men prøv å ikke bare øse ut alt som har vært vanskelig og hva sol har skjedd.. men prøv å ta tak i følelsene dine. Hva du tenker og føler. Det er der psykologen kan hjelpe 

Anonymkode: 6e7f9...fca