Trenger litt samhold. Gravid, utslitt og konstant dårlig samvittighet

[Unicorn1337]

Hei damer!

jeg prøvde meg på lignende tråd i første trimester, men opplevde at det ble en diskusjon på hvor vidt graviditet er en sykdom. Jeg prøver igjen. Jeg er ikke ute etter grønn knapp til sykemelding, men noen gode råd, litt oppmuntring og å føle at jeg ikke er alene.

Jeg er i andre trimester med min første nå. Jeg er ikke kvalm lenger, men forferdelig trøtt og sliten. Legger jeg meg senere enn 8-9 er dagen etter helt ødelagt, og ca annenhver uke har jeg en dag hvor jeg er så sliren at jeg ikke kommer meg opp av sengen og er svimmel hver gang jeg står på bena. 

Jeg har snakket med sjefen min om dette og har fått beskjed om at jeg bare må styre dagene mine selv, når jeg kommer og går. Det synes jeg er hyggelig tilpasning. Jeg jobber på kontor i en litt over gjennomsnittet hektisk jobb, med enormt tempo. Jeg har ansvar ovenfor både kunder og kolleger, og kjenner på konstant leveransepress. Før svangerskapet jobbet jeg vanligvis 8-9 timer daglig, med 3-4 timer ekstra overtid i uken. Sånn sikret jeg at jeg hele tiden lå to skritt foran arbeidsmengden og jeg følte meg veldig bra med det. 

Selv om sjefen har sagt at jeg kan styre mine egne dager uten å spørre hele tiden er ikke arbeidsmengden min noe mindre. Jeg opplever heller ikke at jeg får spørsmål om jeg har kapasitet eller overskudd når det dukker opp noe nytt som noen må ta på seg. Der jeg før svangerskap naturlig ville tatt en oppgave forventes det at jeg skal gjøre det nå også. Dette resulterer i at, hvis jeg en dag prøver å gå litt tidlig for å hvile, hoper jobben seg opp og samvittigheten deretter.

Jeg jobber altså fulle uker. Og jeg har bare energi til å spise middag før jeg legger meg. Jeg trener ikke, bidrar ikke i hjemmet og er ingen god venn eller kjæreste. Dvs - på fritiden er samvittigheten ekstremt vond. Særlig ovenfor samboer som gjør alt, alene. Mat, handling, rengjøring etc. Jeg kjenner også veldig på at jeg gjerne skulle trent et par dager i uken. Jeg tror det hadde gitt meg mye.

så - dere andre. Hjelp! Jeg trenger desperat å føle meg litt mindre håpløs. Jeg vet at sjefen min burde tilrettelegge bedre og jeg prøver å ta tak i en samtale rundt dette, men det viser seg vanskelig og er et helt annet kapittel..

[AnonymBruker]

Kjenner meg 100% igjen..

Gikk til kiropraktor nå å fikk sykemelding på flekken. Kjenner bare etter en dag at livsgnisten kommer tilbake.

Jeg jobbet i butikk hvor jeg sto på beina i 8 timer, samt mye bæring og opp og ned av stiger, mens en også skulle være hjertens tålmodig med kunder som la sine liv i dine hender med verdensproblemene sine av valgets kval. 

Nå er jeg i 3 trimester,  og måtte bare hive inn håndkle. Det psykiske og fysiske presset på jobb som slukte absolutt alt av meg gjorde at jeg som deg ble totalt ubrukelig ellers. 

Helt apatisk på sofaen og tok avstand fra alt og alle.

Samvittigheten er som å helle syre i øyene. Det er grusomt. Men nå har både jordmor og kiropraktor sagt at sykemelding er egentlig det eneste alternativet for at jeg skal kunne være et menneske som er gravid, og ikke bare en arbeider.

Anonymkode: 1eb5c...040

[AnonymBruker]

Er i tredje trimester og har det på samme måte. Det er vanskelig å tilrettelegge og sykemelde delvis i slike jobber, det er ikke bare bare å dele opp oppgaver og begrense egen kapasitet. Der er det lettere for de som har en jobb som i større grad er preget av rutiner, hvor de f.eks. kan jobbe en-to dager i uken.. den eneste løsningen på det du beskriver er en 100% sykemelding, om enn i bare én uke. Det kan være nok til å gi deg roen du trenger, og sender et signal til sjefen om at du p.t. ikke har samme kapasitet som før.. 

Anonymkode: ec4f2...855

[AnonymBruker]

Kjenner meg også igjen. I mitt første svangerskap ventet jeg alt for lenge med å sykemelde meg (pga dårlig samvittighet og kanskje et ønske om å vise en god arbeidsmoral). Det ser jeg nå i ettertid var feil av meg, det gikk ut over alt i livet. Husker godt jordmora sa til meg at jeg skulle tenke på at Jeg først og fremst en mamma og dette er det viktigste nå. Nå i mitt andre svangerskap ble jeg sykemeldt tidligere, og jeg tar mer hensyn til meg selv og babyen i magen. Det er heldigvis bare en kort periode og et svangerskap og plagene som følger med -går heldigvis over. Håper du finner ut av det og med en løsning som du er komfortabel med. Heia på deg<3 

Anonymkode: d345e...62f

[AnonymBruker]

Å være gravid er ikke dans på roser for de fleste. Kjenner meg igjen i alt. Legg deg skamtidlig og sett hobbyer på vent. 

Anonymkode: 0cfec...c13

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Det kom en periode hvor jeg ikke tålte belastningen av å jobbe 120%, og ville ha mindre arbeidsmengde. Jeg fikk også komme og gå som jeg ville, men det hjalp jo ingenting. Etter hvert som jeg ba om en annen løsning fikk jeg bare sure oppstøt i retur. Følte til slutt at jeg ikke skyldte arbeidsgiver noen ting, og godtok sykmeldingen som legen hadde prøvd å ordne i nesten 6 måneder.

Det morsomme her er at jeg var ikke en gang gravid. Jeg hadde kun ansvar for meg selv, du har ansvaret for to. Kan det være at du er streng med deg selv nettopp fordi du er gravid, og ikke ønsker stigmaet ved å bli sykmeldt pga graviditet? Se for deg at du var i denne dårlige formen uten å være gravid. Hadde du da pushet deg selv slik du gjør nå? ❤️

Anonymkode: 2c7fe...01d

[AnonymBruker]

Ordningen nå høres jo ut som om arbeidsgiver skyver hele ansvaret med tilrettelegging over på deg. Om du i praksis har like mye å gjøre, og må hele tiden si fra selv, hjelper det lite at du kan komme og gå som du vil. Jeg ville tatt en prat med sjefen og forklart at nåværende ordning ikke fungerer, og sett om dere kunne finne en annen ordning. Og om det ikke går, ta imot sykemelding. 

Anonymkode: 0b913...680

[Unicorn1337]

Ts her!

Snakket med leder i går og fikk medhold i at jeg kan si nei til alle nye prosjekter og oppgaver frem til jeg har mer kapasitet og tid. At mengden jeg har nå er nok. Fikk også hjelp til å sortere og prioritere slik at mengden jeg har blir lettere.

men, allerede i dag inviterte leder meg til nytt møte, for nytt prosjekt som skal startes opp! Hva i alle.. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Unicorn1337 skrev:

Ts her!

Snakket med leder i går og fikk medhold i at jeg kan si nei til alle nye prosjekter og oppgaver frem til jeg har mer kapasitet og tid. At mengden jeg har nå er nok. Fikk også hjelp til å sortere og prioritere slik at mengden jeg har blir lettere.

men, allerede i dag inviterte leder meg til nytt møte, for nytt prosjekt som skal startes opp! Hva i alle.. 

Kanskje leder tenker at du aktivt må takke nei til alle ting? At det er ekskluderende å ikke spørre deg? Da får du i allefall mulighet til å velge det som passer for deg

Anonymkode: cd27c...22b

[AnonymBruker]

Denne uken har jeg hatt dårlig samvittighet for å ikke komme på jobb i timene før jeg skulle i begravelse til en nær slektning som døde tragisk, og tilbragt fredagskvelden i tårer. Nå orker jeg ikke mer, og ber om 1-2 uker med full sykemelding. Jeg trenger en pause.. 

 

ts

Anonymkode: d5168...a16

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne uken har jeg hatt dårlig samvittighet for å ikke komme på jobb i timene før jeg skulle i begravelse til en nær slektning som døde tragisk, og tilbragt fredagskvelden i tårer. Nå orker jeg ikke mer, og ber om 1-2 uker med full sykemelding. Jeg trenger en pause.. 

 

ts

Anonymkode: d5168...a16

Ok 

Anonymkode: e07ca...323

[AnonymBruker]

Det kan du gjøre med god samvittighet😊

Anonymkode: d345e...62f

[Puny]

Det hørtes fryktelig slitsomt ut, og det kan godt være vanlige graviditetsplager, men har du sjekket jernnivået ditt? Det kan føre til at man føler seg helt utslitt. 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, Puny skrev:

Det hørtes fryktelig slitsomt ut, og det kan godt være vanlige graviditetsplager, men har du sjekket jernnivået ditt? Det kan føre til at man føler seg helt utslitt. 

Selvfølgelig, alle gravide får dette sjekket. 

Anonymkode: e07ca...323

[AnonymBruker]

2 timer siden, Puny skrev:

Det hørtes fryktelig slitsomt ut, og det kan godt være vanlige graviditetsplager, men har du sjekket jernnivået ditt? Det kan føre til at man føler seg helt utslitt. 

Ja. Jeg var innenfor normalen, men litt på den lave siden. 

Anonymkode: d5168...a16

[Puny]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig, alle gravide får dette sjekket. 

Anonymkode: e07ca...323

Jeg fikk det ikke sjekket før jeg hadde gått mange uker med alt for lavt jern. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Puny skrev:

Jeg fikk det ikke sjekket før jeg hadde gått mange uker med alt for lavt jern. 

Ts er i andre trimester, da er det sjekket.

Anonymkode: e07ca...323

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts er i andre trimester, da er det sjekket.

Anonymkode: e07ca...323

Jernnivået mitt ble sjekket i uke 12, men jeg fikk ikke vite resultatet før i uke 24. Da begynte jeg med jerntabletter, men nivåene sank likevel. Så akkurat det å gjøre noe med jernnivåene kan dra ut i tid. Nå har jeg fått andre tabletter og håper på bedring.

Anonymkode: d3c83...e19

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jernnivået mitt ble sjekket i uke 12, men jeg fikk ikke vite resultatet før i uke 24. Da begynte jeg med jerntabletter, men nivåene sank likevel. Så akkurat det å gjøre noe med jernnivåene kan dra ut i tid. Nå har jeg fått andre tabletter og håper på bedring.

Anonymkode: d3c83...e19

Da skulle du ringt legen noen dager etter du tok blodprøve, ikke ventet til neste time. 

Anonymkode: e07ca...323

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts er i andre trimester, da er det sjekket.

Anonymkode: e07ca...323

Jernnivået mitt ble ikke sjekket før jeg fikk symptomer på lavt jernnivå ut i 3. Trimester. Tror ikke det er noen automatikk i det. 

Anonymkode: 70443...657