Jeg vill ikke møte den nye kjæresten

[AnonymBruker]

En av mine beste venner, som var sammen med en annen av mine beste venner, døde for ikke så lenge siden.

jeg sitter nå igjen med enken, som er min beste venn.

Hun har nå fått seg ny kjæreste, noe jeg synes er litt vell tidlig. Men jeg aksepterer det og ser ikke ned på det.

Men jeg har sagt ifra at JEG ikke klarer helt møte denne «ferske kjæresten» helt enda, da jeg ikke er helt over og miste en så nær venn.  Å se veninnen min med en «erstatter» bare få måneder etter begravelse er altfor vanskelig.

Har sagt ifra flere ganger om dette, men føler keg blir presset til å måtte hilse på den nye.

Hva i all verden kan jeg si eller gjøre ? Vill selvfølgelig møte dette mennesket siden, men absolutt ikke nå og det blir ikke respektert. 

Anonymkode: c59bc...27c

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre å se sin venninne lykkelig enn ulykkelig? Sårt at du forsatt sørger,  det gjør nok venninnen din også. Alikvel har hun valgt å gå videre og leve livet sitt. Hun vil jo bare inkludere deg i det livet. 

Anonymkode: f3136...923

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av mine beste venner, som var sammen med en annen av mine beste venner, døde for ikke så lenge siden.

jeg sitter nå igjen med enken, som er min beste venn.

Hun har nå fått seg ny kjæreste, noe jeg synes er litt vell tidlig. Men jeg aksepterer det og ser ikke ned på det.

Men jeg har sagt ifra at JEG ikke klarer helt møte denne «ferske kjæresten» helt enda, da jeg ikke er helt over og miste en så nær venn.  Å se veninnen min med en «erstatter» bare få måneder etter begravelse er altfor vanskelig.

Har sagt ifra flere ganger om dette, men føler keg blir presset til å måtte hilse på den nye.

Hva i all verden kan jeg si eller gjøre ? Vill selvfølgelig møte dette mennesket siden, men absolutt ikke nå og det blir ikke respektert. 

Anonymkode: c59bc...27c

Det tenker jeg er egoistisk. Akkurat dette skjedde for noen år siden med mine to veldig nære venner. En av mine aller beste venner døde, og jeg satt igjen med venninnen min, begge som jeg hadde kjent like lenge. 

Jeg skulle møte ham dagen han døde, men utsatte, og han døde i mellomtiden. Under et år etterpå møtte min venninne en ny. Han kunne ALDRI ta plassen min min gode venn. Og dynamikken vi 3 hadde ville aldri kunne bli gjenskapt, men jeg ønsket ham likevel inn i varmen. Jeg og kjæresten min dro på middager med ham. 

Det var trist, vi fikk aldri den relasjonen som min beste venn selvfølgelig, men det kan man heller ikke forvente. 

Det viktigste var at min venninne hadde det bra. Det var en prosess. 

Vi skled sakte litt fra hverandre.. men det car hennes valg å ta. 

Endte med at det bie slutt, og vi er nå tilbake Og har pratet om prosessen og hvordan slike relasjoner og forventninger blir. 

Poenget er at dette er ikke noe du skal styre, men venninnen din. 

Vær der for henne enten du liker det eller ikke. Det fortjener hun, og det ville jeg forventet tilbake om det var meg. 

Anonymkode: 203b9...263

[AnonymBruker]

Spesiell situasjon. Jeg forstår deg godt, et par måneder er tidlig,veldig tidlig!

Venninnen din burde forstå at du vil vente, noe annet er bare urimelig av henne.

 

 

Anonymkode: 4d781...c47

[Taffel]

Jeg synes du er egoistisk. Hvor lang tid mener du er "passende"? Vet du hvor jævlig det er å sitte igjen alene? Å være knust, og så bli plukket opp er noe av det vakreste som kan skje et knust hjerte. Men omgivelsene kan være ganske jævlige når de mener at man ikke har sørget lenge nok. Ta avstand du. Hun har nok enda øyeblikk som er overveldende sorg. Men ingenting kan bringe ham til live. Men synes det er ganske dårlig som venn å ikke forstå og akseptere at dette er noe som kan få henne over sorgen. Av og til er det lov å være raus. 

[Chantielle]

Noen går raskt videre,andre ikke. Har opplevd noe lignende som deg,jeg syntes også det var veldig vanskelig.Om enken/enkemannen ønsker å gå raskt videre og er komfortabel med det,så er jo det bra,men man kan heller ikke forvente at de som fortsatt er i sorgmodus skal hoppe i taket av glede heller. Må vel kunne gå an å si at man gjerne vil hilse på,men vil vente med det til man selv føler seg klar for det. Enke/enkemann kan ikke forvente at alle andre skal ta sin sorgprosess i samme tempo som dem selv.Man bør ha respekt for andres behov for en lengre sorgprosess og omstilling.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Det er kun 2 mnd siden begravelsen, så synes dette er veldig vanskelig. 

På ene siden så prøver jeg spørre/grave/virke interessert, for jeg vill jo at enken skal ha det fint. Håper at dette ikke er en flukt, men faktisk noe hun ønsker/føler seg klar for.

Jeg var litt forberedt på at hun neppe ville ha ett «sørgeår» , men hadde på en måte ikke forventet bli innvitert i par-middager så kort tid etter, når jeg fra før av griner hver gang jeg har vært hos henne siden det er så rart og være der uten min avdøde venn. De har tross alt bodd sammen i 14 år. 

Kall meg gjerne egoistisk. Jeg er ingen helgen. 

 

Anonymkode: c59bc...27c

[Taffel]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar.

Det er kun 2 mnd siden begravelsen, så synes dette er veldig vanskelig. 

På ene siden så prøver jeg spørre/grave/virke interessert, for jeg vill jo at enken skal ha det fint. Håper at dette ikke er en flukt, men faktisk noe hun ønsker/føler seg klar for.

Jeg var litt forberedt på at hun neppe ville ha ett «sørgeår» , men hadde på en måte ikke forventet bli innvitert i par-middager så kort tid etter, når jeg fra før av griner hver gang jeg har vært hos henne siden det er så rart og være der uten min avdøde venn. De har tross alt bodd sammen i 14 år. 

Kall meg gjerne egoistisk. Jeg er ingen helgen. 

 

Anonymkode: c59bc...27c

Nei, det kan hende du skal holde litt avstand en stund, du er nok ganske tung å ha besøk av for en sørgende som prøver å gå videre. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Taffel skrev:

Nei, det kan hende du skal holde litt avstand en stund, du er nok ganske tung å ha besøk av for en sørgende som prøver å gå videre. 

Jeg prøver på det, men vi er veldig gode venner og hun er veldig «pushy» selvom jeg sier jeg helt fint skal klare møte den nye flammen om en mnd eller to. 

Har bevisst holdt avstand og vært tydelig på at jeg synes det er hyggelig for henne at hun har noen i livet sitt som kan gi det litt ekstra glede.

 

Anonymkode: c59bc...27c

[Taffel]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg prøver på det, men vi er veldig gode venner og hun er veldig «pushy» selvom jeg sier jeg helt fint skal klare møte den nye flammen om en mnd eller to. 

Har bevisst holdt avstand og vært tydelig på at jeg synes det er hyggelig for henne at hun har noen i livet sitt som kan gi det litt ekstra glede.

 

Anonymkode: c59bc...27c

Jeg måtte opp og lese hovedinlegget ditt en gang til, og ser at du prøver, men er fast bestemt på at du ikke klarer det.  Og det er det jeg mener med raushet. La nå henne få presentere denne vennen for deg, da!? Hun pusher jo tydeligvis fordi din oppfatning av ham er viktig. Som sagt, du er prinsippfast. Jeg ville nok bare møtt vedkommende og vært glad for at en jeg er glad i klarte å komme videre. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver på det, men vi er veldig gode venner og hun er veldig «pushy» selvom jeg sier jeg helt fint skal klare møte den nye flammen om en mnd eller to. 

Har bevisst holdt avstand og vært tydelig på at jeg synes det er hyggelig for henne at hun har noen i livet sitt som kan gi det litt ekstra glede.

 

Anonymkode: c59bc...27c

Dere behøver jo ikke akkurat legge opp til middag og full aften første treff? Hva med å si at du vil møte han, men at du ikke makter mer enn å si hei og sånn og ta en kopp kaffi, kanskje på et nøytralt sted eller hjemme hos dere (siden du sliter med assosiasjoner til huset hennes) og at du etter en kort prat må få samle deg? Er helt greit, det. 

Din sorgprosess som venn må gå sin egen rute. Hun kan like lite si «du sørger ugreit» som du kan si hun gjør det.

Anonymkode: 98fd3...558

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere behøver jo ikke akkurat legge opp til middag og full aften første treff? Hva med å si at du vil møte han, men at du ikke makter mer enn å si hei og sånn og ta en kopp kaffi, kanskje på et nøytralt sted eller hjemme hos dere (siden du sliter med assosiasjoner til huset hennes) og at du etter en kort prat må få samle deg? Er helt greit, det. 

Din sorgprosess som venn må gå sin egen rute. Hun kan like lite si «du sørger ugreit» som du kan si hun gjør det.

Anonymkode: 98fd3...558

Det var egentlig en simpel og kjempegod ide.
Den kommer jeg til og ta i bruk, men sette datoen noen uker frem i tid.

Tusen takk for alle svar alle sammen

Anonymkode: c59bc...27c