Mobbet hele livet, tok igjen i vokse alder...

[AnonymBruker]

Kall meg gjerne barnslig, umoden, idiot, bitter eller hva dere enn vil... fyr løs.. men si gjerne helt ærlig hva dere mener.

Så langt tilbake jeg kan huske til barndommen min, så har jeg blitt mobbet. Ikke missforstå... jeg hadde mine venner, men jeg blei regelmesig, dvs så å si hver dag mobbet gjennom hele grunnskolen. barneskolen gikk noe greit, ungdomskolen var verst, og videregående kom jeg meg gjennom på ett eller annet vis. Helt fra barneskolealder, så har de "kule" barna/ungdomene levd seg ut på meg. Mobbet meg på alle slags mulige måter. Eksempler:

• Regelmessig kalling med stygge navn. Dette var hverdagslig....
• Gymtimene var helt jævlige. Mange ganger fant jeg ikke klærne mine igjen fordi noen hadde gjemt dem. Om jeg fant dem, så var de som regel i dusjen eller toalettet.
• Dytting/slåing var også noe som forekom med jevne mellomrom.
• De fant opp historier som ikke var sanne og fortalte det til alle på skolen. F.eks at jeg tisset i dusjen i fellesdusjen i gymtimene, at jeg fikk ståpikk i dusjen, at jeg var homo... at jeg hadde liten tiss, jaa denne listen er lang. Ingenting av dette var selvsagt sant, men historiene vandret...
• I mange år gruet jeg med til skolen hver dag pga jeg aldri visste hva som kom til å skje. Om jeg gikk i gangen forbi denne "kule" gjengen, kunne de finne på å dytte eller spenne fot etter meg. Eller kaste ting på meg.
• Jeg husker spesielt en episode. Jeg var ute i friminuttet og spilte fotball med vennene mine. En som var ett år eldre enn meg kom ut på banen og begynte å jage meg. mens han sprang etter meg, stor det folk i vinduene på skolen og heiet på han og ropte hva han skulle gjøre med meg. Det endte med at han tok kvelertak på meg og holdt meg fast mot veggen. han slapp taket først når jeg begynte å grine. Og til hele forestillignen fikk han selvsagt aplaus fra publikum som stod i vinduene. Denne fyren var den som skapte mest mulig problemer for meg...
• Jeg kunne listet opp mange ting her, men jeg stopper nå. Til å summere opp så ver dette helt jævlig periode i livet mitt og som gjorde meg jævlig usikker/svak i mange år.

Dette gjorde meg så svak og usikker at jeg var nervøs for alt mulg. Presentasjon av noe i klasserommet var rene marerittet. folk kunne se at jeg skalv... Å snakke med en jente jeg likte var så å si utelukket... jeg var for svak til dette. Selv om jeg kan si at jeg så bra ut, og mange jenter likte meg... men jeg var for usikker og turte aldri å prate med dem. Det har satt sine spor på mange måter i meg, og påvirket livet mitt vesentlig.

Først når jeg begynte å studere og flyttet til en annen by blei ting bedre. Jeg fikk nye venner, ingen mobbet meg, jeg blei mer sosial, blei kjent med folk, fikk dame(r), trente mye og fikk en bra kropp osv osv... etter 4-5 år kan jeg si at jeg vart bra igjen. Selvtilliten var på topp igjen, jeg følte meg sterk, både psykisk og fysisk. jeg fullførte studiene, har en god jobb, en vakker kone og to små barn. Jeg kunne bare drømme om noe slikt, og føler at livet er verdt å leve hvert sekund.

Så til det som skjedde.. vi var på besøk hos noen slektninger i bygda jeg voks opp i. Jeg hater den plassen, men vi tar oss en tur innimellom for failiens skyld. Så en dag var vi på butikken jeg, kona og barna. Når vi var ferdige i kassen og på vei ut til bilen, ser jeg personen som mobbet meg mest i alle disse årene (han som tok kvelertak på meg i friminuttet). Han og en kamerat stod ved utgangsdøren og pratet. De kjente meg igjen, men vi hilste ikke...  Også denne kameraten hans mbbet meg i mange år. nesten like ille som han. Jeg fikk sååååå lyst til å gjøre noe der og da... Je ba kona og barna om å gå til bilen, og jeg skulle bare tilbake kjøpe noe jeg glemte.. så snart barna ikke ikke se hva som kom til å skje, gikk jeg til action. Jeg dro DET ørefiket på han mobberen og det smalt så jævlig at han vart helt rød i ansiktet. Begge de to blei satt ut av hva som skjedde. Han sa bare. "Hva faen??? Hvorfor gjorde du det der?" Jeg dro ett smil om munnen og svarte bare: Fordi jeg fuckings kan! og så snudde jeg meg mot kameraten hans og spurte: Noe du lurer på også?  Det var stille... så gikk jeg tilbake til bilen og latet som ingenting.

Kona fikk vite hva som skjedde først etterpå... Vet voksne ikke skal oppføre seg slik. Vi er alle 32-33 år idag... men jeg MÅTTE gjøre det der og da! Og helt ærlig, det føltes godt!  Jeg har aldri utøvd vold mot noen, kommer aldri til å gjøre det. Men denne ENE gangen! Jeg MÅTTE! Jeg vet ikke om det er bitterheten eller hva.. jeg er ikke bitter, jeg tenker idag sjelden over det som skjedde for mange år siden. Jeg føler jeg har det bra osv osv... lever livet mitt uten å tenke meg tilbake. Men det var nesten som om noen fortalte meg at jeg skulle gjøre det jeg gjorde...

 

 

Anonymkode: 9c830...76d

[AnonymBruker]

Støtter deg fult ut! 
Bare det at han henger utenfor butikken i bygda der han vokste opp sier mye om at han den dag i dag er en stor taper. 
Hadde glatt gjort det samme som deg! 

Anonymkode: fe377...499

[AnonymBruker]

Troll? "Fordi jeg fuckings kan"???????? "Fordi jeg fuckings kan"???? Akkurat der sank du ned med en gang. Tenåringene sier slik

Anonymkode: 13e75...463

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Troll? "Fordi jeg fuckings kan"???????? "Fordi jeg fuckings kan"???? Akkurat der sank du ned med en gang. Tenåringene sier slik

Anonymkode: 13e75...463

Kan godt hende jeg sank lavt her. Kan si meg enig i det og jeg ser den... men jeg bryr meg ærlig talt ikke. Eller, vanligvis gjør jeg det, men ikke i denne situasjonen, ikke denne gangen.

Anonymkode: 9c830...76d

[kaleidoskop]

Jah.... Slå var set du gjorde for å "ta igjen". 

[Cinnamondiva]

Så bra! Heier på deg.

[Cinnamondiva]

De drittsekkene fortjente det. Vet hvordan det er å bli mobbet selv. 

[abc123detvardet]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg dro DET ørefiket på han mobberen og det smalt så jævlig at han vart helt rød i ansiktet. Begge de to blei satt ut av hva som skjedde. Han sa bare. "Hva faen??? Hvorfor gjorde du det der?" Jeg dro ett smil om munnen og svarte bare: Fordi jeg fuckings kan! og så snudde jeg meg mot kameraten hans og spurte: Noe du lurer på også?  Det var stille... så gikk jeg tilbake til bilen og latet som ingenting.

Er du virkelig så stolt for at du ga en ørefik? 

Ørefik er ingenting...

[AnonymBruker]

Akkurat nå, abc123detvardet skrev:

Er du virkelig så stolt for at du ga en ørefik? 

Ørefik er ingenting...

Jeg syns han burde være stolt av å tørre å heve seg over disse personene som har mobbet han store deler av livet ved å gi de en ørefik. 
 

Anonymkode: fe377...499

[abc123detvardet]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg syns han burde være stolt av å tørre å heve seg over disse personene som har mobbet han store deler av livet ved å gi de en ørefik. 

Sorry as, men å gi noen en ørefik er ikke å heve seg over.

[AnonymBruker]

Åå jeg skulle ønske du gjorde noe annet, at du prata med dem og virkelig stilte de til veggs. Nå virker på en måte du som den primitive.. Men dersom du selv sitter igjen med en god følelse etter dette, så er det jo greit.

Anonymkode: cef98...907

[solmåneogstjerner]

Jeg skjønner deg veldig godt og på en måte vil jeg gratulere deg. Men husk på at om man gjør slike ting så synker du ned på deres nivå. Og ikke minst, det kan medføre anmeldelse og straff. Og det er det vel ikke verdt? At du kan havne i fengsel? 

[AnonymBruker]

Ingen (INGEN!!) skal ha en slik barndom! Vondt langt inn i hjertet av å lese...

Synes bruk av vold er litt på apestadiet... MEN jeg skjønner deg! Og han fortjente det..

 

Anonymkode: f4dc4...f8d

[Gjest 007_008_007]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kall meg gjerne barnslig, umoden, idiot, bitter eller hva dere enn vil... fyr løs.. men si gjerne helt ærlig hva dere mener.

Så langt tilbake jeg kan huske til barndommen min, så har jeg blitt mobbet. Ikke missforstå... jeg hadde mine venner, men jeg blei regelmesig, dvs så å si hver dag mobbet gjennom hele grunnskolen. barneskolen gikk noe greit, ungdomskolen var verst, og videregående kom jeg meg gjennom på ett eller annet vis. Helt fra barneskolealder, så har de "kule" barna/ungdomene levd seg ut på meg. Mobbet meg på alle slags mulige måter. Eksempler:

• Regelmessig kalling med stygge navn. Dette var hverdagslig....
• Gymtimene var helt jævlige. Mange ganger fant jeg ikke klærne mine igjen fordi noen hadde gjemt dem. Om jeg fant dem, så var de som regel i dusjen eller toalettet.
• Dytting/slåing var også noe som forekom med jevne mellomrom.
• De fant opp historier som ikke var sanne og fortalte det til alle på skolen. F.eks at jeg tisset i dusjen i fellesdusjen i gymtimene, at jeg fikk ståpikk i dusjen, at jeg var homo... at jeg hadde liten tiss, jaa denne listen er lang. Ingenting av dette var selvsagt sant, men historiene vandret...
• I mange år gruet jeg med til skolen hver dag pga jeg aldri visste hva som kom til å skje. Om jeg gikk i gangen forbi denne "kule" gjengen, kunne de finne på å dytte eller spenne fot etter meg. Eller kaste ting på meg.
• Jeg husker spesielt en episode. Jeg var ute i friminuttet og spilte fotball med vennene mine. En som var ett år eldre enn meg kom ut på banen og begynte å jage meg. mens han sprang etter meg, stor det folk i vinduene på skolen og heiet på han og ropte hva han skulle gjøre med meg. Det endte med at han tok kvelertak på meg og holdt meg fast mot veggen. han slapp taket først når jeg begynte å grine. Og til hele forestillignen fikk han selvsagt aplaus fra publikum som stod i vinduene. Denne fyren var den som skapte mest mulig problemer for meg...
• Jeg kunne listet opp mange ting her, men jeg stopper nå. Til å summere opp så ver dette helt jævlig periode i livet mitt og som gjorde meg jævlig usikker/svak i mange år.

Dette gjorde meg så svak og usikker at jeg var nervøs for alt mulg. Presentasjon av noe i klasserommet var rene marerittet. folk kunne se at jeg skalv... Å snakke med en jente jeg likte var så å si utelukket... jeg var for svak til dette. Selv om jeg kan si at jeg så bra ut, og mange jenter likte meg... men jeg var for usikker og turte aldri å prate med dem. Det har satt sine spor på mange måter i meg, og påvirket livet mitt vesentlig.

Først når jeg begynte å studere og flyttet til en annen by blei ting bedre. Jeg fikk nye venner, ingen mobbet meg, jeg blei mer sosial, blei kjent med folk, fikk dame(r), trente mye og fikk en bra kropp osv osv... etter 4-5 år kan jeg si at jeg vart bra igjen. Selvtilliten var på topp igjen, jeg følte meg sterk, både psykisk og fysisk. jeg fullførte studiene, har en god jobb, en vakker kone og to små barn. Jeg kunne bare drømme om noe slikt, og føler at livet er verdt å leve hvert sekund.

Så til det som skjedde.. vi var på besøk hos noen slektninger i bygda jeg voks opp i. Jeg hater den plassen, men vi tar oss en tur innimellom for failiens skyld. Så en dag var vi på butikken jeg, kona og barna. Når vi var ferdige i kassen og på vei ut til bilen, ser jeg personen som mobbet meg mest i alle disse årene (han som tok kvelertak på meg i friminuttet). Han og en kamerat stod ved utgangsdøren og pratet. De kjente meg igjen, men vi hilste ikke...  Også denne kameraten hans mbbet meg i mange år. nesten like ille som han. Jeg fikk sååååå lyst til å gjøre noe der og da... Je ba kona og barna om å gå til bilen, og jeg skulle bare tilbake kjøpe noe jeg glemte.. så snart barna ikke ikke se hva som kom til å skje, gikk jeg til action. Jeg dro DET ørefiket på han mobberen og det smalt så jævlig at han vart helt rød i ansiktet. Begge de to blei satt ut av hva som skjedde. Han sa bare. "Hva faen??? Hvorfor gjorde du det der?" Jeg dro ett smil om munnen og svarte bare: Fordi jeg fuckings kan! og så snudde jeg meg mot kameraten hans og spurte: Noe du lurer på også?  Det var stille... så gikk jeg tilbake til bilen og latet som ingenting.

Kona fikk vite hva som skjedde først etterpå... Vet voksne ikke skal oppføre seg slik. Vi er alle 32-33 år idag... men jeg MÅTTE gjøre det der og da! Og helt ærlig, det føltes godt!  Jeg har aldri utøvd vold mot noen, kommer aldri til å gjøre det. Men denne ENE gangen! Jeg MÅTTE! Jeg vet ikke om det er bitterheten eller hva.. jeg er ikke bitter, jeg tenker idag sjelden over det som skjedde for mange år siden. Jeg føler jeg har det bra osv osv... lever livet mitt uten å tenke meg tilbake. Men det var nesten som om noen fortalte meg at jeg skulle gjøre det jeg gjorde...

 

 

Anonymkode: 9c830...76d

Herlig! Digger og støtter det du gjorde fordi jeg så altfor godt skjønner hva du har vært gjennom

[Maleficenta]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Troll? "Fordi jeg fuckings kan"???????? "Fordi jeg fuckings kan"???? Akkurat der sank du ned med en gang. Tenåringene sier slik

Anonymkode: 13e75...463

Tredveåringer slutter ikke å si fuckings nei

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter deg fult ut! 
Bare det at han henger utenfor butikken i bygda der han vokste opp sier mye om at han den dag i dag er en stor taper. 
Hadde glatt gjort det samme som deg! 

Anonymkode: fe377...499

Om man står utenfor butikken og snakker med en kompis etter man har handlet så er man en taper? I Norge er sosialisering SÅ foraktet at en jovial prat utenfor meny med en god venn er et tegn på at man fortjener litt hets i kommentarfelt. 

Anonymkode: 918a5...a7d

[The Kitten]

Troll

[AnonymBruker]

Synes det var en utrolig umoden og tåpelig måte å reagere på. Hadde mannen min oppført seg sånn, hadde jeg virkelig revurdert hele forholdet og i det minste tvangssendt han til psykolog for å ta tak i problemene sine. Jeg har blitt mobbet selv, i 11 år, og vet veldig godt hvordan det føles. Men å synke ned på idiotenes nivå og enda lenger under med tanke på at dere nå er voksne og ikke lenger barn, er rett og slett bare patetisk.

Anonymkode: 6e62b...818

[AnonymBruker]

5 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt og på en måte vil jeg gratulere deg. Men husk på at om man gjør slike ting så synker du ned på deres nivå. Og ikke minst, det kan medføre anmeldelse og straff. Og det er det vel ikke verdt? At du kan havne i fengsel? 

Er i hvert fall kjipt å få voldsdom på rullebladet fordi man ga ørefik til noen som har mobbet en hele livet.  

Anonymkode: a4172...40d

[AnonymBruker]

Gratulerer med å synke på deres nivå og vise at du egentlig ikke er så voldsomt bedre menneske.

Anonymkode: f1dbf...ddd