Mannen irriterer meg med vilje fordi det er gøy

[AnonymBruker]

Jeg hadde slått, skreket, klikka. Har opplevd psykisk misshandling, altså ikke på samme måte som deg, men kan tenke meg at det føles ganske likt. F.eks eksen min som gjorde noe sinnsykt til stadighet, og skyldte på at jeg bare hadde vrangforestillinger eller endret hele situasjonen til å få det til å høres ut som at det var min skyld at han gjorde som han gjorde. Var totalt umulig å få han til å slutte med det. En dag da han fulgte etter meg i alle rom og gjentok hvor stygg jeg var i flere timer så banket jeg han skikkelig til slutt. Blåste seg opp med adrenalin i kroppen min. Maktet ikke mer etter flere år med sånn pining. Føltes ut som tortur.. Dette var bare et eksempel på alt han drev med, men tror det kan føles ganske likt. 

Holde fast å kile det advarer jeg alle mot å gjøre mot meg. Da tror jeg rett og slett jeg hadde sett svart til slutt og klart å skade det mennesket permanent. 

Jeg blir helt ør og sliten og lamslått av å tenke på å være i din situasjon. Slitsomt og grusomt. Jeg vet ikke hva du kan gjøre. skrik og gråt og si at du ikke klarer mer. Skjer noe sånt en gang til så går du, også kan du foreslå en time hos parterapaut. Han trenger å høre hvor forferdelig slitsomt dette er fra en profesjonell tror jeg. 

Anonymkode: 31a9a...ac7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om kiling, å prøve å slikke meg i nesa når vi kysser, å sperre en dør når jeg skal ut av et rom når jeg har dårlig tid feks, skremme meg når jeg bærer noe sånn at jeg mister det og ting går istykker, blokkere stekeplaten når jeg steker mat på høy varme som lett kan brenne seg...

Hadde det vært et engangstilfelle her og der kunne det vært morsomt, men det er flere ganger daglig.

Anonymkode: 84f08...847

Prøv å speil ham. Når han ligger i sengen og halvsover setter du deg overskrev og kiler ham skikkelig, helt til han blir småpanisk. Kanskje han tenner på å bli kilt og egentlig vil at du skal kile ham, hvem vet? Men forhåpentligvis er lettere for ham å sette seg inn i din situasjon når han ser hvor ekkelt det er å bli holdt nede og kilt. Og når dere kysser slikk ham på nesa selv da vel? Hver gang dere kysser! Gjør det flere ganger om dagen. Sleik ham gjerne bak på halsen sånn helt uten videre også. Forventer han at du skal finne seg i hans tull så får han finne seg i det selv. 

Har du sagt at du mister følelsene fordi han oppfører seg sånn? Du må snakke med ham uten å være sint, forklar helt alvorlig og rolig og si at dette ødelegger forholdet. Han må forstå alvoret. 

Anonymkode: 37699...5ba

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han var utredet som barn men oppfylte ikke kriteriet for en diagnose.

Anonymkode: 84f08...847

Jeg tenkte og adhd når jeg leste HI. 

Anonymkode: 37699...5ba

[AnonymBruker]

Bare ta deg selv ut av situasjonen, øyeblikkelig. Gå unna. Ikke krangle eller skrik, bare snu rundt og gå din vei, inne eller ut av huset. La ham stå igjen med brent middag, knuste ting. Ikke sett deg i armkroken hans på sofaen på 1 uke pr angrep.

Da først vil han føle at dette også går utover ham, at du virkelig ikke liker det. Sånn gjør man med hunder og småbarn, og det virker. Er du ekkel med meg, vil jeg ikke leke med deg.

Anonymkode: bcf82...69f

[WhiteSwan]

Eksen min var sånn og kalte det humor, men det er bare barnslig og irriterende. Jeg gjorde det slutt fordi det ble for dumt 

[Sensi]

Hvis du ikke har barn med han så hadde jeg vurdert å gå. Som mange andre skriver hadde jeg også fått helt noia. Grøsser av å tenke på å bli slikket inne i nesen. På nesen også for den slags skyld. Det er maktovergrep iom ham driver på og er sterkere. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat slik som deg. Jeg kom meg rett og slett ut av forholdet. Det var selvsagt sårt og vondt, nå har jeg en ny mann som jeg bor sammen med, og livet har blitt helt noe annet. PS! Er det barn inne i bildet må du tenke ut hvordan du skal gjøre det og sette klare krav. Er det ikke det da døra der, og det er kort vei ut....

Anonymkode: 603ef...43c

[AnonymBruker]

Jeg var litt sånn når jeg var barn og fortsatte til jeg var i 20 årene, absolutt ikke like ille som han. Tror noe av grunnen er at jeg vokste opp med kun brødre og erte og "plage" andre var måten jeg fikk oppmerksomhet på. Fikk minimalt oppmerksomhet fra mine foreldre og var mye slossing og bråk i min familie og det var måten vi kommuniserte på. Vi har heldigvis vokst opp og lært oss sosiale koder i dag. Men kan kjenne meg litt igjen i mannen din sin oppførselen. 

Er det bare sånn at han egentlig bare vil ha litt oppmerksomhet fra deg og det er eneste måten han får en reaksjon på deg fra? Hvis du ikke vil gå i fra han, kanskje dere skulle gått til terapi, sånn at han får det fra en fagperson at dette ikke er normal oppførsel og kan føre til at du går fra han. 

 

Anonymkode: ed0da...e57

[AnonymBruker]

Han høres tilbakestående ut. Dump dusten.

Anonymkode: 7fadd...f14

[AnonymBruker]

Minner meg veldig om søsteren min! 

Hun kunne for eksempel finne på å gjemme seg i gangen, og når noen kom inn døren så hopper hun frem og skriker BØØØØ! eller noe sånn. 

Flere andre ting også. Bare for å være mest mulig irritrende. Hun synes det var "veldig morsomt" at folk ble irriterte. Å få frem litt følelser i folk, og generelt oppføre seg som en liten drittunge... 

Anonymkode: e3ce3...6d9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om kiling, å prøve å slikke meg i nesa når vi kysser, å sperre en dør når jeg skal ut av et rom når jeg har dårlig tid feks, skremme meg når jeg bærer noe sånn at jeg mister det og ting går istykker, blokkere stekeplaten når jeg steker mat på høy varme som lett kan brenne seg...

 Hadde det vært et engangstilfelle her og der kunne det vært morsomt, men det er flere ganger daglig.

Anonymkode: 84f08...847

Jeg og mannen min erter og tuller også mye. Særlig det med kiling, prøve å slikke i nesa osv. Vi synes begge det er ganske morsomt og selv om vi sikkert kan dra den litt for langt noen ganger (og den andre blir lei), så er det aldri sånn at noen faktisk blir sint, ting blir ødelagt eller sånn. Det handler jo litt om å kjenne partneren og "føle på stemningen". 

Det er jo ikke gøy når det ikke er gøy for begge. Han synes jo ikke det er kjekt å se at jeg ikke har det bra! Det er helt greit med skøyerstreker og moro, men folk som synes det er GØY at andre blir lei seg, irriterte og ukomfortable - de er et jo noe galt med. Kjæresten skal være din største støttespiller, og en som gjør alt for at du skal ha det bra - ikke en plageånd. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Både jeg og min mann kan erte og tulle mye, med alt fra holde fast til killing og skremming, og har det moro med det, men det virker som om din mann ikke har filter for hvor ting går fra moro til plage og fortvilelse. 

 Min mann vet at jeg ikke kan holdes fast og kiles (han kan). Jeg er så kilen at jeg får panikk, så han krysser ikke den linjen. Han skremmer meg heller ikke med edderkopper, som jeg har stor fobi mot, han stenger ikke veien når jeg allerede er sent ute, og han gjør ikke slik at mat og ting blir ødelagt. Vi holder begge spøk og moro innen det som det blir latter av, ikke fortvilelse. 

 Din mann virker mer som vår sønn med adhd innen han modnet til å forstå når ting gikk for langt. Før han ble 9-10 år! Da kunne han fort dra ting for langt, og det endte med tårer når han "bare skulle tulle". Han forstår ikke stopp-regelen, som min niese sa. Ble så giret at han dro ting for langt. Forsto ikke at ting var morsomt kun til et punkt, og over det punktet ble han ufin, og andre ble sinna, irritert eller lei seg. Han måtte ha dette forklart flere ganger, ikke i kampens hete, men mens han var rolig. Til han lærte. Han var altså 9-10 år da han klarte å forstå når det ikke var moro lenger. Ennå barn, med adhd og dårlig impulskontroll. 

Det er ganske utrolig at en voksen kan dra ting så langt. 

Du må nesten bare ta det opp med ham, til han forstår, og de gangene du har mulighet til å bare vende om får han selv ta seg av maten før den svir, eller la den bli svidd. Skremmer han deg så du mister noe får han selv ordne opp. 

Verre med de gangene han holder deg fast, men du må bare være helt klar på at det ikke er morsomt. Ikke litt engang, gjerne utenom når han gjør det også. 

Ting er ikke morsomt når kun han anser det som moro, og du vil miste følelser og trygghet om han fortsetter med dette. 

Anonymkode: 199c8...9b3

Veldig godt innlegg. Synes du må ta det skikkelig opp med ham. Og hvis han ikke skjerper seg, så ville jeg revurdert forholdet, faktisk. Hadde ikke orket å bli plaget i mitt eget hjem. 

Anonymkode: 7cd5f...68a

[Gjest Blondie65]

Her er det oppmerksomhet som søkes. Så da er det på tide å gjøre det "mindre gøy": forlat stedet når han holder på slik.

Hindrer han deg i å lage mat? Da går du bare, tar med deg lommebok og kjøper deg noe å spise ute.

Skremmer han deg? Da forlater du rommet / huset helt til det er ryddet opp.

Kiler han deg mens han holder deg fast? Da går du din vei, og hvis dette er på natten går du og legger deg på stuen eller gjesterommet slik at han forstår at å sove sammen er noe voksne mennesker som forstår hverandres grenser gjør.

Jeg tviler på at han kommer til å fortsette dette dersom dette får slike konsekvenser for han, men i så fall er ikke forholdet  liv laget.