Gå til innhold

Samlivsterapi - en myte?


Anbefalte innlegg

Skrevet
1 time siden, Den tredje skrev:

Vel, statistikk sett er mye av samlivsterapien myte belagt. 

 

Feks: at en trenger god kommunikasjon for å få til et forhold er en myte.

Jeg har en hund som jeg har et godt forhold til. Det er ikke rart at vi har et godt forhold heller vi smiler og er glad hver gang vi ser hverandre. Når vi ute på tur snur vi oss og ser på hverandre med lekende smil. Jeg kaster litt ball med hunden som han liker, og ofte så bruker jeg pengene mine for å gi han ekstra god godbit, etterfulgt med at han koser og slikker meg i ansiktet. (Nå liker jeg ikke at hunden min slikker meg i ansiktet med den rompe slikkende tunga si... men jeg forstår at det er ment i beste hensikt.) Når jeg med et uhell tråkker på labben til hunden min eller er uforsiktig og setter meg ned på han fordi han satt seg i sofaen der jeg tenkte. Så tenker ikke hunden at «herregud for en dust du er.» og begynner å myse på meg. Men han piper litt og etterpå kommer han opp eller så løfter jeg han opp på fanget mitt, også koser jeg litt med han til smerten er borte.

Men det her er ikke akkurat noe super god kommunikasjon. Jeg klarer ikke å få hunden til å stoppe å slikke meg i ansiktet etter den har slikket seg i rompa engang. Og det skjedde senest i går at jeg dulta bort i hunden da han prøvde å hoppe i bilen og han trynte rett i støtfangeren. Men vi er jo venner forde om.. 

 

Og det er litt myte arbeid hos slike terapeuter forstår jeg. Når et forhold ikke funker ordentlig så handler det ikke alltid om at en ikke kommuniserer bra. Det er til og med statestikk som sier at det er like mange ekteskap som har vært over 5 år. Så finner en like mange ekteskap som har mye/bra kommunikasjon og lite/dårlig kommunikasjon. 

Og både de med god og dårlig kommunikasjon rapporterer like høyt fornøydhet med ekteskapet...

 

men igjen, det er mange terapauter som er helt på vanvidd å skal lære alle partene de har inne hos seg å kommunisere bedre.... selv om det ikke har... tja statistikk tyngde til å være nyttig. Med mindre han prøver å lære vekk terapi teori til parene slik at de kan bli hverandres terapauter. (Men igjen, jeg vet ikke hvorfor en skulle ønske å ha en terapaut til partner. En ønsker vel en kjæreste eller forlovede som partner...)

 

huh, hva med vende seg mot hverandre? Hva med å vise vennlighet når en ser partneren sin? Hva med å kunne lære seg hva partneren din liker å gjøre det? (Krever ikke mye kommunikasjon det.) hva med å le når partneren din sier litt dumme ting og gi han 3 sjangser til å si det han skal si? Hva med å ikke tolke det partneren din sier som negative og nedbrytende når han vitser? Hva med å være bevist på hva med partneren din gjør deg stolt? 

Dette krever strengt tatt ikke bra kommunikasjon. Det krever strengt tatt at en prøver å vise at en er din partners alliert, overfor din partners fiende. Så oppfør deg som det. 

Sorry, men forstår jeg deg rett hvis du sammenlikner et partnerskap med det å ha en hund?? 😂 Selvfølgelig er kommunikasjon viktig i et forhold!  Det her er kanskje det dummeste jeg noengang har lest. Sammenlikne parforhold som det samme som å ha en bikkje. 

Anonymkode: 52abe...5f4

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, Den tredje skrev:

huh, hva med vende seg mot hverandre? Hva med å vise vennlighet når en ser partneren sin? Hva med å kunne lære seg hva partneren din liker å gjøre det? (Krever ikke mye kommunikasjon det.) hva med å le når partneren din sier litt dumme ting og gi han 3 sjangser til å si det han skal si? Hva med å ikke tolke det partneren din sier som negative og nedbrytende når han vitser? Hva med å være bevist på hva med partneren din gjør deg stolt? 

Dette krever strengt tatt ikke bra kommunikasjon. Det krever strengt tatt at en prøver å vise at en er din partners alliert, overfor din partners fiende. Så oppfør deg som det. 

Hvordan mener du eksakt at man skal få til dette om man ikke kommuniserer? Kommunikasjon er mye mer enn bare samtaler.

Anonymkode: 52abe...5f4

Skrevet

AB på forrige side kommuniserer bedre enn jeg og eksen min 😂😂😂

Jo, god toveiskommunikasjon er helt nødvendig! Men det er grenser for hvor mye 2 ulike individer kan forstå hverandre. Selv med god kommunikasjon.

Anonymkode: f86eb...e19

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

AB på forrige side kommuniserer bedre enn jeg og eksen min 😂😂😂

Jo, god toveiskommunikasjon er helt nødvendig! Men det er grenser for hvor mye 2 ulike individer kan forstå hverandre. Selv med god kommunikasjon.

Anonymkode: f86eb...e19

Den tredje, mente jeg. Ikke AB

Anonymkode: f86eb...e19

Gjest Den tredje
Skrevet (endret)
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan mener du eksakt at man skal få til dette om man ikke kommuniserer? Kommunikasjon er mye mer enn bare samtaler.

Anonymkode: 52abe...5f4

Kommunikasjon - https://snl.no/kommunikasjon

Kommunikasjon er det å formidle og dele ideer og informasjon, for eksempel ved hjelp av språk.

 

Ok, håper jeg forstod spørsmålet ditt riktig. Jeg tror det beste svaret jeg kan gi er et spørsmål tilbake...

En kan si at kroppsspråk er et språk som jeg kommuniserer med. Men hva stopper hunden min til at den tror at jeg er dens værste fiende når jeg kommuniserer at jeg tråkker den på labben og setter meg ned på han når den sover stille og fredfylt i sofaen og gir han smerte?

Hvorfor lar hunden min plukke den opp å trøste den selv når jeg var den som gav den smerte? 

Endret av Den tredje
Gjest Den tredje
Skrevet (endret)
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sorry, men forstår jeg deg rett hvis du sammenlikner et partnerskap med det å ha en hund?? 😂 Selvfølgelig er kommunikasjon viktig i et forhold!  Det her er kanskje det dummeste jeg noengang har lest. Sammenlikne parforhold som det samme som å ha en bikkje. 

Anonymkode: 52abe...5f4

Jeg sa aldri at kommunikasjon ikke er viktig. Jeg sa at god kommunikasjon eller mye kommunikasjon er ikke nødvendig. 

Det finnes ting som er viktigere enn kommunikasjon for å få et forhold til å fungere. Derfor brukte jeg hund som et eksempel på hva det kan være.

Som å oppføre seg vennlig, eller som at partneren din er din alliert.

 

mange partnerskap blir fiendtlig feks. Det å gå til terapi for å kommunisere med en fiendtlig partner er litt tullette. Hvem vil prate med fienden sin uansett ikke minst hvem faen gidder å lytte til fienden sin som bare lyger og jeiper til alt en sier. Kanskje lære seg å være vennelig først og en del andre ting også som å være ærlig. Så kan en tenke på å kommunisere.

Endret av Den tredje
Skrevet
På 14.9.2019 den 16.36, Den tredje skrev:

huh, hva med vende seg mot hverandre? Hva med å vise vennlighet når en ser partneren sin? Hva med å kunne lære seg hva partneren din liker å gjøre det? (Krever ikke mye kommunikasjon det.) hva med å le når partneren din sier litt dumme ting og gi han 3 sjangser til å si det han skal si? Hva med å ikke tolke det partneren din sier som negative og nedbrytende når han vitser? Hva med å være bevist på hva med partneren din gjør deg stolt? 

Dette krever strengt tatt ikke bra kommunikasjon. Det krever strengt tatt at en prøver å vise at en er din partners alliert, overfor din partners fiende. Så oppfør deg som det. 

Men det du skriver om her er jo kommunikasjon. Kommunikasjon er jo å forstå hverandre, hvordan den andre fungerer og agerer, hva den andre liker og ikke liker. 

Anonymkode: 89596...290

  • Liker 1
Gjest Den tredje
Skrevet (endret)
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det du skriver om her er jo kommunikasjon. Kommunikasjon er jo å forstå hverandre, hvordan den andre fungerer og agerer, hva den andre liker og ikke liker. 

Anonymkode: 89596...290

Uhu... 

Så hva ønsker du med å poengtere det? Jeg kan også si at alt jeg har sagt har en bakgrunn i atomer eller og kvantepartikler.

Men det betyr ikke at atomer og kvantepartikler er det viktigste konseptet for å få et forhold til å fungere. 

 

Akkurat som konseptet kommunikasjon. Ja, en kan tenke på mange ting som kommunikasjon. Men nytten i å tenke det er litt vel begrenset. 

 

På samme måte som at det er begrenset å tenke på hvordan atomer kobles sammen med nevroner i hjernen i det en åpner opp munnen for å si noe. Jeg tror det hadde vært ellers vanskelig å følge med i samtalen og forholdet om tankene hadde vandret så langt av gårde.

 

Det samme gjelder kommunikasjon. Om kommunikasjon er det viktigste for en til å få til et forhold. Da har en egentlig glemt partneren sin. Trodde en hadde partnerskap med partneren sin, å ikke partnerskap med kommunikasjon. Vist du leste holdningene jeg kom ut med, så er det alle holdninger som har partneren som det viktigste objektet. Ikke kommunikasjon, kommunikasjon har en bi-rolle i holdningene jeg kom med. På samme måte som atomer eller kvantepartikler har lite å si i denne sammenhengen. Atomer har bare en bi rolle som et eksempel for å se på et viktigere bilde.

Endret av Den tredje
Skrevet
6 timer siden, Den tredje skrev:

Uhu... 

Så hva ønsker du med å poengtere det? Jeg kan også si at alt jeg har sagt har en bakgrunn i atomer eller og kvantepartikler.

Men det betyr ikke at atomer og kvantepartikler er det viktigste konseptet for å få et forhold til å fungere. 

 

Akkurat som konseptet kommunikasjon. Ja, en kan tenke på mange ting som kommunikasjon. Men nytten i å tenke det er litt vel begrenset. 

 

På samme måte som at det er begrenset å tenke på hvordan atomer kobles sammen med nevroner i hjernen i det en åpner opp munnen for å si noe. Jeg tror det hadde vært ellers vanskelig å følge med i samtalen og forholdet om tankene hadde vandret så langt av gårde.

 

Det samme gjelder kommunikasjon. Om kommunikasjon er det viktigste for en til å få til et forhold. Da har en egentlig glemt partneren sin. Trodde en hadde partnerskap med partneren sin, å ikke partnerskap med kommunikasjon. Vist du leste holdningene jeg kom ut med, så er det alle holdninger som har partneren som det viktigste objektet. Ikke kommunikasjon, kommunikasjon har en bi-rolle i holdningene jeg kom med. På samme måte som atomer eller kvantepartikler har lite å si i denne sammenhengen. Atomer har bare en bi rolle som et eksempel for å se på et viktigere bilde.

Men nå snakker vi om par som har problemer i forholdet. Jeg mener kommunikasjon alltid er viktig, men når problemer skal løses er det helt avgjørende. Man kan ikke bare si «vær vennlig og vend dere mot hverandre», og så er alt bra. Man må finne ut hvorfor den vennligheten forsvant og avstanden oppstod.

Det finnes også mange som meg, som mener kommunikasjonen og kjærligheten er to sider av samme sak, fordi kjærlighet innebærer samtaler, diskusjoner, spørsmål. For andre er det mindre viktig, det er så, men når problemer skal løses må som sagt ordene fram.

Skrevet
På 14.9.2019 den 16.46, AnonymBruker skrev:

Jeg vil heller blitt kokt levende enn å bli dratt med til samlivsterapi ☹️

Anonymkode: a8ddb...3ab

Ha ha!

Skyldes det erfaring eller rykter?

Anonymkode: 52c2a...019

  • Liker 1
Skrevet
7 timer siden, Den tredje skrev:

Uhu... 

Så hva ønsker du med å poengtere det? Jeg kan også si at alt jeg har sagt har en bakgrunn i atomer eller og kvantepartikler.

Men det betyr ikke at atomer og kvantepartikler er det viktigste konseptet for å få et forhold til å fungere. 

 

Akkurat som konseptet kommunikasjon. Ja, en kan tenke på mange ting som kommunikasjon. Men nytten i å tenke det er litt vel begrenset. 

 

På samme måte som at det er begrenset å tenke på hvordan atomer kobles sammen med nevroner i hjernen i det en åpner opp munnen for å si noe. Jeg tror det hadde vært ellers vanskelig å følge med i samtalen og forholdet om tankene hadde vandret så langt av gårde.

 

Det samme gjelder kommunikasjon. Om kommunikasjon er det viktigste for en til å få til et forhold. Da har en egentlig glemt partneren sin. Trodde en hadde partnerskap med partneren sin, å ikke partnerskap med kommunikasjon. Vist du leste holdningene jeg kom ut med, så er det alle holdninger som har partneren som det viktigste objektet. Ikke kommunikasjon, kommunikasjon har en bi-rolle i holdningene jeg kom med. På samme måte som atomer eller kvantepartikler har lite å si i denne sammenhengen. Atomer har bare en bi rolle som et eksempel for å se på et viktigere bilde.

Etter å ha lest innlegget ditt så sitter jeg med et bilde av at du mener man kan bygge et hus (les - et partnerskap) så lenge man har materialene (samhold, vennlighet, omtanke, nærhet). I mitt hode så trenger alle hus/forhold løpende vedlikehold. Da trenger man både forskjellige verktøy og materialer (som kommunikasjon, romslighet, nærhet, evne til kompromisser, finne en balanse mellom begges/alles behov og prioriteringer).

Jeg tror dagens samfunn krever en helt annen kommunikasjon enn det som var vanlig før. Vi blir bombardert med inntrykk fra hele verden og hele tiden. Fra å måtte jobbe sammen for å klare å brødfø familien og ha tak over hodet - så kan de fleste klare den biten alene. Fra å jobbe mer håndfast - enten på gård, på fabrikk, i skogen, i butikk, som håndverker (hvor oppgavene var mer klare og resultatet enklere å vurdere) så er det mange nå som jobber med ting som er en liten del av noe større - og kravene er helt annerledes. Det gir helt andre tanker og følelser å forholde seg til - og det er mange som ikke kan dra fra jobben og glemme den til neste dag. Alle inntrykkene skaper også helt andre forventninger - fra hvordan man skal bo, hvordan man blir "bra nok". Dersom man ikke kan kommunisere om en del av dette med partneren sin så blir mange sittende igjen med en følelse av at man enten er utestengt (partneren deler ikke det som er viktig for ham/henne) eller at partneren ikke bryr seg om hvem man er (bare hva man bidrar med praktisk/økonomisk i forholdet).

Jeg tror også måten vi lever på gjør at vi ikke alltid ser hva den andre gjør. Det kan bidra til en innbilt eller en reell ubalanse i forholdet. Det tror jeg ikke man kan løse på noen annen måte enn ved god kommunikasjon. Mange blir låst fast i et mønster med å forsvare seg selv eller se ting mest fra eget synspunkt. Da sitter man kanskje såret i hvert sitt hjørne, og trenger hjelp til å se alt litt utenfra. Om man ikke klarer å nullstille ting litt på egenhånd, men det krever uansett at begge ønsker å prøve.

Anonymkode: d43d8...f5c

Skrevet

Jeg skrev at jeg har liten tro på samlivsterapi fordi det ofte vil være en part som bare prater og ikke lytter.

Og per nå er tråden blitt til et godt eksempel på hva jeg mente, med inntil flere brukere som gjør nettopp dette.  

Dere som har tro på samlivsterapi hvor begge er tilstede, og hvor enten den ene eller begge er ute av stand til å lytte, må gjerne komme med innspill på hvordan dere mener terapeuten kan gripe inn i en slik situasjon.

Anonymkode: 52c2a...019

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev at jeg har liten tro på samlivsterapi fordi det ofte vil være en part som bare prater og ikke lytter.

Og per nå er tråden blitt til et godt eksempel på hva jeg mente, med inntil flere brukere som gjør nettopp dette.  

Dere som har tro på samlivsterapi hvor begge er tilstede, og hvor enten den ene eller begge er ute av stand til å lytte, må gjerne komme med innspill på hvordan dere mener terapeuten kan gripe inn i en slik situasjon.

Anonymkode: 52c2a...019

Det er liten vits med samlivsterapi hvor ikke begge ser forbedringspotensiale i seg selv, og er villig til å jobbe med seg selv for å redde forholdet. I mitt forrige forhold ville ikke dette fungert, da det i følge han kun var jeg som var problemet 😮

Anonymkode: f86eb...e19

Gjest Den tredje
Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter å ha lest innlegget ditt så sitter jeg med et bilde av at du mener man kan bygge et hus (les - et partnerskap) så lenge man har materialene (samhold, vennlighet, omtanke, nærhet). I mitt hode så trenger alle hus/forhold løpende vedlikehold. Da trenger man både forskjellige verktøy og materialer (som kommunikasjon, romslighet, nærhet, evne til kompromisser, finne en balanse mellom begges/alles behov og prioriteringer). 

Anonymkode: d43d8...f5c

Dog jeg er enig i holdningene du fremhever som et grunnfundament. Til et byggeprosjekt. Men grunnfundamentet har ingen verdi om en ikke handler på det. Derfor syns jeg det er litt radig å skulle introdusere kommunikasjon så tidlig som en viktig del i byggeprosjektet.

 

Det er litt som å si at jeg kommuniserer at jeg er en holdning eller potensiale til å være en snill og hyggelig person. Men om handlingen min tilsier at det er ikke sant så har en et problem. 

Så handling trumfer kommunikasjon.

 

Vist jeg sier at jeg elsker deg. Men så handler ved å være utro. 

Handling trumfer kommunikasjon.

 

Om jeg sier at jeg er sprek og har god kondis. Men så løper jeg 3km på 25min... vel, handling > kommunikasjon...

 

Så det er noen ting her som skurrer litt når en terapaut skulle fokusere på samtale og kommunikasjon. Spesielt når kommunikasjon kan bli ugyldig, om ikke stille deg i et dårligere lys enn det du var i utgangspunktet om du skulle kommunisere feil. 

 

Så om noe ville jeg sagt at holdningene er potensialet at du kan bygge hus. Handlingen er materialene, det fastsatte og verktøyet. Kommunikasjon er strengt tatt bare nødvendig om du ikke vet hvordan bruke materialer og verktøyet eller effektivisere handlingen. Altså det er kun nyttig når allerede holdningen og handlingen er til stede. 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror dagens samfunn krever en helt annen kommunikasjon enn det som var vanlig før. Vi blir bombardert med inntrykk fra hele verden og hele tiden. Fra å måtte jobbe sammen for å klare å brødfø familien og ha tak over hodet - så kan de fleste klare den biten alene. Fra å jobbe mer håndfast - enten på gård, på fabrikk, i skogen, i butikk, som håndverker (hvor oppgavene var mer klare og resultatet enklere å vurdere) så er det mange nå som jobber med ting som er en liten del av noe større - og kravene er helt annerledes. Det gir helt andre tanker og følelser å forholde seg til - og det er mange som ikke kan dra fra jobben og glemme den til neste dag. Alle inntrykkene skaper også helt andre forventninger - fra hvordan man skal bo, hvordan man blir "bra nok". Dersom man ikke kan kommunisere om en del av dette med partneren sin så blir mange sittende igjen med en følelse av at man enten er utestengt (partneren deler ikke det som er viktig for ham/henne) eller at partneren ikke bryr seg om hvem man er (bare hva man bidrar med praktisk/økonomisk i forholdet).

Jeg tror også måten vi lever på gjør at vi ikke alltid ser hva den andre gjør. Det kan bidra til en innbilt eller en reell ubalanse i forholdet. Det tror jeg ikke man kan løse på noen annen måte enn ved god kommunikasjon. Mange blir låst fast i et mønster med å forsvare seg selv eller se ting mest fra eget synspunkt. Da sitter man kanskje såret i hvert sitt hjørne, og trenger hjelp til å se alt litt utenfra. Om man ikke klarer å nullstille ting litt på egenhånd, men det krever uansett at begge ønsker å prøve.

Anonymkode: d43d8...f5c

Jeg er enig at det er mye mer kunnskap som skal læres, det gjør noe med verdien til kunnskap. Hvertfall hvordan vi ser på kunnskap. Men kunnskap har fortsatt lite verdi uten handling. Det har aldri endret seg uansett hvor moderne vi har blitt.

 

Dette er også hva bedre terapeuter fokuserer på. Om en ser diskusjon mellom to partnere. Hvordan er handlingen? kommunikasjonen i segselv er ikke det som er viktig. Det er hvordan de handler rundt samtalen som er. 

Jeg kan kommunisere 100ganger at jeg skal ta oppvasken. Jeg kan til og med tilegne meg all kunnskap i hele verden om hvordan en tar oppvasken. Men så lenge jeg ikke gjør den. Har den kommunikasjonen null verdi. Om ikke negativ verdi fordi jeg nettopp lygde. 

Også jaha, hvordan skal en partner behandle/handle når en ser at den andre parten lyger om oppvasken. 

 

Jaja🤷🏻‍♂️... kommunikasjon er litt overvurdert, og det ser slik ut også statistisk. Men men... 

Gjest Den tredje
Skrevet
16 timer siden, CamillaCollett skrev:

Men nå snakker vi om par som har problemer i forholdet. Jeg mener kommunikasjon alltid er viktig, men når problemer skal løses er det helt avgjørende. Man kan ikke bare si «vær vennlig og vend dere mot hverandre», og så er alt bra. Man må finne ut hvorfor den vennligheten forsvant og avstanden oppstod.

Det finnes også mange som meg, som mener kommunikasjonen og kjærligheten er to sider av samme sak, fordi kjærlighet innebærer samtaler, diskusjoner, spørsmål. For andre er det mindre viktig, det er så, men når problemer skal løses må som sagt ordene fram.

Se posten over.

 

vel, kommunikasjon er ikke viktig når ingen handling skjer. Haha, jeg er virkelig ikke glad i de jobb møtene hvor folk diskuterer tusjer på whiteboard i over en time. Slike møter koster jo bedriften fort 1000kr per hode per time + evt kveldstillegg osv... ^^

 

har hatt skravle dame til kjæreste selv og. Hun var veldig flink til å kommunisere om mat feks... kunne starte i 3tiden, men ble vanligvis ikke før i 8tiden en kom ut på butikken å kjøpe mat... aaahhh... det er tider jeg virkelig ikke savner xD

haha, hun mente også at vi burde dra til terapaut for å fikse forholdet. Det eneste hun klarte å prestere da var å skravle det som var igjen til døde. ^^ er måte på hvor viktig det å kommunisere er da... 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...