Fars deltagelse under forsøkene

[AnonymBruker]

Det er unektelig mye innsats fra kvinnens side når det kommer til prøverørsforsøk. Ofte er det kun kvinnen som må ta medisiner, sette sprøyter, leve med bivirkningene og følelsene som følger med. Hvor mye støtter og hjelper din samboer/mann/partner deg? 

Anonymkode: ab7a9...e35

[Neutral90]

Han har måtte høre på mye syting, enten pga frykt eller usikkerhet. Og så får han dele gleder når det er noe godt som skjer. 

[AnonymBruker]

Han var med på alle avtaler, satte alle sprøyter og delte alle opp- og nedturer. Vil si at på det emosjonelle planet så var vi ganske likestilt, han hadde veldig likt tankemønster og følelser som meg. 

Anonymkode: d279e...bfd

[hotfudge]

Mannen min var med på alle avtaler vi hadde med klinikken, hørte på meg når jeg hadde noe å prate om og satte alle sprøyter på meg. Vi delte alt og var like mye del i det begge to føler jeg 😊 Det var noe vi ønsket sterkt begge to, og både opp- og nedturer ble delt fra begges side. 

[AnonymBruker]

Han var først og fremst støttende. Vi snakket mye, og støttet hverandre. Men det var nok jeg som var var mest redd av oss for scenarioet at vi ikke fikk barn til slutt. Han ønsket seg barn, men så også for seg et fint liv uten. Jeg hadde ikke så mye bivirkninger og opplevde ikke sprøytene og de medisinske prosedyrer som så ille. Men det emosjonelle i prosessen opplevde jeg som tøft. Og det var i utgangspunktet like tøft for ham, selv om han ikke var fullt så nervøs for resultatet, i hvert fall ikke til å begynne med. Jeg syns nesten det var litt godt å være den som var mest midt oppi det, og tror jeg ville valgt det igjen over hans rolle som ble mer å stå på sidelinja og følge med. 

Anonymkode: 03b92...530

[AnonymBruker]

Jeg trengte ikke så mye støtte. Han var med på de avtalene han kunne, men ikke alle. Jeg fikset alt med medisiner og sprøyter selv.

Anonymkode: 04be7...b41

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trengte ikke så mye støtte. Han var med på de avtalene han kunne, men ikke alle. Jeg fikset alt med medisiner og sprøyter selv.

Anonymkode: 04be7...b41

Samme her. Hadde ikke behov for å ha han gående oppi meg, og sette sprøyter på meg. Jeg er ganske velfungerende 😉

Anonymkode: be186...956

[AnonymBruker]

Han var med på alle legetimer. Klinikken var langt unna så det var greit å være to. Jeg satte sprøytene selv, aldri i verden om hadde fått lov til det  . Han var veldig god å ha under uttakene, da de var virkelig vonde. Da fikk han virkelig medfølelse for meg. Greit at han ser hvordan det er for kvinnen også. Vi snakket sammen og ble faktisk mye nærmere hverandre i den vanskelige tiden. Han hørte på en del syting om bivirkninger også. Jeg er veldig glad han var sammen med meg gjennom hele perioden og alle delene av den. 

Anonymkode: 4a8ac...c0a