Han tjener så mye mer enn meg

[AnonymBruker]

Kanskje dobbelt så mye, og han er alltid så ivrig på å bestille mat hjem eller spise ute. Stort sett går det greit, men nå vil han at vi skal ut å spise et sted der det vil koste 2000 pr person. Vi har bare vært sammen ett år, og jeg forventer absolutt ikke at han skal betale for meg, men jeg er lei av at han alltid virker oppgitt og litt skuffet når jeg kjemper for billigere alternativer. Det er ikke det at jeg ikke kan ta meg råd heller nødvendigvis, men vi er ganske unge, og jeg er kanskje litt mer opptatt av å spare til fremtiden, hus og sånt, i tillegg til at jeg tjener en god del mindre. 

Hvordan løser dere andre det når den ene tjener mye mer? 

Anonymkode: be018...424

[AnonymBruker]

Den som tjener mest, må jenke seg, eller si ifra når han foreslår at han akter å betale - og så tåle at den andre sier neitakk, jeg er ikke komfortabel med å bli spandert på. 

Han er jo helt blåst om han forventer at du skal blakke deg, og heller ikke forstår at du ikke liker å bli spandert på? 

Jeg har venner som tjener veldig mye mindre enn meg, og jeg foreslår aldri ting de ikke har råd til. Det ville ikke ramlet meg inn å mase på min uføretrygdede alenemor-venninne at vi skal gå ut og ete på byens beste gourmet-restaurant, hvor ett måltid ville tatt en tredjedel av månedens matbudsjett for henne. 

Anonymkode: f7d7c...650

[bandit]

Vi har det samme. Jeg tjener ca 3 ganger så mye, men vi snakket om dette i starten og har felles økonomi. Det betyr også at vi har like mye lommepenger hver og er enig om hvordan vi skal bruke pengene VÅRE sammen. Det er ikke mitt eller ditt, vi er sammen om det.

Endret 11. september 2019 av bandit

[Gjest loveli]

Hvis han vil betale er det vel greit. Hvis du må betale alt selv og blir presset med er det ikke ok. Da klarer man uansett ikke nyte det og det dyre man gjør blir totalt bortkastet.

[AnonymBruker]

Si fra, gjerne med konkrete eksempler. 

Har hatt lignende problem med venner og bekjente som bl.a. foreslår at jeg skal ta taxi, ev. få hotellrom når man skal hjem om kvelden eller fra flyplass, i stedet for å vente på bussen. Til slutt så jeg meg nødt til å forklare det med teskje: Jeg har ikke veldig god inntekt for tiden, og jeg tar ikke kveldsvakter på jobb for å bruke disse pengene på "luksusting" som taxi og hotellrom når det finnes rimeligere alternativer, som riktignok kanskje tar lengre tid eller er mer ukomfortable, men passer lommeboka mi bedre.

Hvis du forklarer hvor stor andel av lønnen din dette er, gjerne hvor lenge du må jobbe og hva du må gjøre for å tjene 2000 kr, bør han ta hintet. 

Anonymkode: 5a9a2...2e4

[Gjest Middelmådig]

Min mann tjener dobbelt så mye som meg. Vi har alle pengene våre sammen og bestemmer i lag hva vi skal bruke dem på. 

Skjønner at det kan være et problem for dere som har kommet kort inn i forholdet men som prinsipp bør den som har mest enten spandere eller jenke forventningene. 

[AnonymBruker]

Typen tjener dobbelt av meg, ca. Jeg har sagt nøyaktig hvor mye jeg er villig til å spytte inn i matpotten og at alt utenom det som han vil ha av restaurantmpltider osv, må han betale. Han er helt fornøyd med det, og er enig i at den med best inntekt må ta de unødige ekstrautgiftene som følger ved restaurantbesøk. 

Anonymkode: 7ae66...d12

[Loff77]

Snakk med han da og si att du har det en del trangere, hvis han allerede vet det synes jeg det er merkelig att han ikke tilbyr seg å spandere på deg de gangene han ønsker å flotte seg

[AnonymBruker]

40 minutter siden, bandit skrev:

Vi har det samme. Jeg tjener ca 3 ganger så mye, men vi snakket om dette i starten og har felles økonomi. Det betyr også at vi har like mye lommepenger hver og er enig om hvordan vi skal bruke pengene VÅRE sammen. Det er ikke mitt eller ditt, vi er sammen om det.

 

13 minutter siden, Middelmådig skrev:

Min mann tjener dobbelt så mye som meg. Vi har alle pengene våre sammen og bestemmer i lag hva vi skal bruke dem på. 

Skjønner at det kan være et problem for dere som har kommet kort inn i forholdet men som prinsipp bør den som har mest enten spandere eller jenke forventningene. 

Det dere påpeker er jo naturlig hvis man er gift eller samboere, men kanskje ikke hvis de bare er sammen og bor hver for seg.

Anonymkode: 00e6e...a77

[bandit]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det dere påpeker er jo naturlig hvis man er gift eller samboere, men kanskje ikke hvis de bare er sammen og bor hver for seg.

Anonymkode: 00e6e...a77

Før vi bodde sammen så spanderte jeg stort sett. Og jeg spurte om det var greit siden jeg visste at hun ikke tjente like godt. Det er et minefelt og ønsker ikke at hun eller andre skulle føle det ubehagelig, eller at jeg «viftet med pengene». Jeg tror det har vært naturlig med alle jeg har vært sammen med. Det er i hvert fall ikke noe som noen har reagert negativt på.

[Gjest loveli]

Uavhengig av om man bor hver for seg eller er gift, så betaler den som tjener høyest mest av utgiftene.

Jeg har vært både den som tjener mest og minst, og alltid har det falt naturlig slik. Hvertfall hvis den som tjener mest enten jekker seg ned til et lavere nivå eller tar regninga for det man vil ha ekstra.

Da jeg tjente mest sa han jeg datet at han ville kjøpe den og den billigvaren og droppe de og de varene til middag. Jeg ønsket dyrere tomater, guacamole, skjell og lefser, salatmix, ++ til taco. Da kjøpte han et par ting og jeg kjøpte resten. Fordi han ville bruke 20,- på måltidet mens jeg ville bruke ca.70,- pr pers. Jeg orket ikke sitte å spise taco laget av skjell, kjøttdeig, mais og isbergsalat.....

Nå som jeg tjener minst betaler jeg for mat 2 ganger i måneden og kjæresten betaler veldig mye mer fordi han handler 6 ganger i uka (jeg "stor"handler mens han småhandler, men utgiften hans blir likevel mye høyere enn mine). Restaurant, take away, drikke osv betaler han også. Jeg vil ikke bruke penger på sånt, han vil. Da tar han regningen også.

[Teethgrinding]

Jeg har venner med ubegrensede midler. Det er vanskelig når vi er ute og skal dele på regningen. De bestiller med begge hendene, og jeg klorer meg til billigste alternativ på menyen. Det fungerer dårlig. 

Men, rent filosofisk sett; hva får man igjen for å velge dyreste retten? Kjøre dyr bil? Veldig lite. Faktisk skummelt lite. Forskjellen på å ha akkurat nok til å leve behagelig mot å ha yacht-summer er ikke så tungtveiende lengre. I disse dager er det andre verdier man fint kan sette høyere enn å maksimere forbruk. Et middelklasseliv er ganske behagelig med iPhone, flatskjerm, ferier til spennende strøk og lange fjellturer. Gjennom at materielle goder er tilgjengeliggjort til flere er forskjellene mellom rik og fattig på enkelte områder forduftet. De fleste har råd til bil og båt om de absolutt vil. 

Spørsmålet er hvorfor han skal ha så høyt forbruk? Hva tjener han på det, der og da? Kan han ikke legge seg på et mer rimelig alternativ og nyte livet på andre måter enn gjennom å velge den dyreste champagne? Livet blir jo strengt tatt ikke så mye bedre fra nivå 5 til nivå 7 på menyen.

[Mysticgirl]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje dobbelt så mye, og han er alltid så ivrig på å bestille mat hjem eller spise ute. Stort sett går det greit, men nå vil han at vi skal ut å spise et sted der det vil koste 2000 pr person. Vi har bare vært sammen ett år, og jeg forventer absolutt ikke at han skal betale for meg, men jeg er lei av at han alltid virker oppgitt og litt skuffet når jeg kjemper for billigere alternativer. Det er ikke det at jeg ikke kan ta meg råd heller nødvendigvis, men vi er ganske unge, og jeg er kanskje litt mer opptatt av å spare til fremtiden, hus og sånt, i tillegg til at jeg tjener en god del mindre. 

Hvordan løser dere andre det når den ene tjener mye mer? 

Anonymkode: be018...424

Han betaler selvsagt

[NBA]

23 timer siden, DHG skrev:

Men, rent filosofisk sett; hva får man igjen for å velge dyreste retten? Kjøre dyr bil? Veldig lite. Faktisk skummelt lite. Forskjellen på å ha akkurat nok til å leve behagelig mot å ha yacht-summer er ikke så tungtveiende lengre

Vel, hadde jeg hatt yacht-summer hadde jeg ikke vært nødt til å jobbe resten av livet. Da kunne jeg tatt meg til hobbyer og reiser.

[draug 75]

Du er egentlig heldig, jeg antar da at han betaler siden det er hans vaner som følges.

Hos oss er det slik at jeg tjener best, men ikke mye mer, og vi har ikke i overflod. Jeg har også minst å bruke på meg sjøl når faste utgifter og livsopphold er betalt.

[Teethgrinding]

1 time siden, NBA skrev:

Vel, hadde jeg hatt yacht-summer hadde jeg ikke vært nødt til å jobbe resten av livet. Da kunne jeg tatt meg til hobbyer og reiser.

Problemer med det er at du hadde mistet retning og mening i livet. Du hadde kjedet vettet av deg etter fire måneder. 

Rent filosofisk sett er det liten forskjell på å sitte i fengsel og å sitte i et stort hus alene. Vi bygger oss fengsler uten at vi egentlig er helt klar over at det er det vi gjør. Jobb er slitsomt og plagsomt, men det gir oss mening. Vi gjør noe nyttig, og det gjør noe positivt med oss selv om vi ikke reflekterer så mye over det til hverdags. Fjerner du jobben, pendlingen, får matkasse levert på døren og kjøper det alle dingser og vidunderlige baderomsløsninger penger kan kjøpe sitter du likevel der alene 99% av tiden. Dét gjør deg rent faktisk ensom. Attpåtil kommer følelsen av å være til bry og ikke kunne bidra med noe positivt til samfunnet. Å være steinrik og arbeidsledig har jo enkelte paralleller!

Jeg tror jeg ville vært så rik at jeg hadde sluppet å jobbe, men så hadde jeg jobbet likevel. Bare med en jobb som var gøy. Derav følger argumentet for borgerlønn, osv.... Dette er et langt lerret å bleke. 

[AnonymBruker]

Si til ham at du har ikke penger til å dra dit. Så ser du hvordan han tar den beskjeden. Enten må han tilby å spandere, gå et sted du har råd, eller dra med noen andre til det dyre stedet. La ham selv reflektere over hvilken løsning han synes er OK.

Anonymkode: 80a38...2a8

[Gjest Alterego666]

Min partner tjener mer enn meg. Det er virkelig ikke noe jeg gidder å problematisere. Jeg sørger for å ha det komfortabelt i mitt liv, og unner henne å ha det romsligere enn meg.

[NBA]

16 timer siden, DHG skrev:

Problemer med det er at du hadde mistet retning og mening i livet. Du hadde kjedet vettet av deg etter fire måneder. 

Jeg er uenig, for jeg hadde hatt mulighet til å bruke tid på reiser og hobby som jeg heller vil drive med enn jobb. Jeg liker jobben min, men det er ikke det jeg hadde brukt tiden min på ved eget ønske. Max en dag i uka. Har du ingenting du brenner for, ingenting du evner å fylle dagene med, da kan jeg si meg enig i utsagnet ditt.

[AnonymBruker]

Jeg ble sammen med min medium godt betalte partner da jeg fremdeles var student. Vi diskuterte denne problemstillingen med ujevne mellomrom (som regel fordi jeg ble ukomfortabel med at han betalte det meste). Hans svar? "Kjære, jeg vil dele dette med deg. For at vi skal kunne gjøre de tingene vi vil på den måten vi vil må jeg betale mer, og sånn er det bare. Jeg tjener mer enn deg, så det skulle bare mangle at jeg betaler mer enn deg, spesielt når du aldri hadde funnet på å gjøre dette så dyrt på egen hånd. At jeg må bruke mer penger enn deg gjør meg INGENTING, og det skulle bare mangle! "

Anonymkode: 1490c...843