Gå til innhold

Blidgjøre en sur mann, eller ikke?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ikke kvinne i burka.

Jeg tror at på noen områder blir jeg herset med av ham. Han herser også med familien sin på noen ting. Jeg føler at foreldrene hans  l a r seg herse med, men at jeg ikke lar meg herse med. For jeg bryr meg ikke, på en måte. Altså, det er ikke hyggelig, og jeg mister de romantiske varme følelsene for ham, men ellers synes jeg egentlig mest synd på ham, og jeg klarer meg godt og er fornøyd med livet generelt.

Dessuten har han mange pluss sider. Han lager som oftest middag. Han gir meg i grunnen alt jeg vil ha ha ting jeg ønsker meg. Vi har mange felles interesser. Jeg synes mange ting er "rolige" og på stell, takket være ham, og takket vøre meg. Synes vi har det bra på mange måter. Nå fokuserer jeg på problemet.

Dette jeg har nevnt her, er det virkelig så stort? Har fått flere svar her allerede. Trodde jeg selv skulle bli sett på som en som reagerte feil?

Er det synd på meg? Nei, jeg føler ikke det, stort sett. Blir ikke alle sint inni mellom, altså nå tenker jeg på meg, og ikke han. Jeg synes det er usmakelig av ham å være så sur og spydig i språket, og snakke nedlatende til meg. Heldigvis gjør han det ikke til andre, men noen sjeldne ganger kan ha det og, f.eks hvis han føler at motparten sier noe "galt". 

Samtidig har jeg slått meg til ro med det. Det er så mange andre goder i livet mitt. Dessuten er det jo noe i et hvert hjem. Alle folk har noe de sliter med. Det gjelder å fokusere på alt det gode.

"Ta et helvetes oppvaskmøte", hva mener du med det? Det blir bare verre. Da synes han bare jeg er en enda mer vanskelig kone.  F.eks "dørmatte" (som du sier), det er jeg ikke. Han gjør veldig mye. Men hvis jeg sier lignende, at jeg ikke finner meg i sånn nedlatende kommentarer, så sier han surt og spisst at da må du gjøre som jeg sier og følge mine råd, så sier jeg ingenting. Jeg liker ikke brent mat, eller du følger ikke oppskrift, sier han. (Jeg har veldig sjelden brent maten, og mange av mine venninner liker godt maten min, men min mann kan finne på å si at de bare sier det for å være hyggelig). Noen ganger roser han maten, men han er best å lage de aller fleste retter, så det er han som lager mat. Fint det, men kjedelig at ikke mitt er bra nok.

Vi har tidligere snakket om å gå. Vi er blitt enige om å ikke gjøre det, og ikke ta det mer opp som et tema. Det er like mye meg som ham som har sagt det. Jeg mener at vi må ta vare på det gode vi har, og at vi begge alltid kan forbedre oss, og det må vi jobbe med. 

Jeg tror det er deilig å bli gmmel sammen, på godt og vondt. Og jeg tror alle har noen problemer å jobbe med. 

Ja, jeg ser også på det som at jeg ikke har noe problem, det er kjedelig, men sånn er det. Det er HAN som har et problem, og det er han det er synd på. Jeg tror han er vant med den språkbruken fra hans far. En gang vi var hos hans svigerforeldre, sa faren noen spydig ertende til kona. Jeg tror rett og slett min mann og hans søsken ikke forstod at det var nedsettende sagt. Det var normalt å snakke sånn, og kanskje i hvert fall til en kvinne.?

Jeg ser at han rakket ned på meg. Men jeg synes også det var dumt av meg å hisse meg opp, og det jeg sa, var det ikke dumt av meg å reagere som jeg gjorde?

 

 

 

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Du hisset deg da ikke opp? Hvorfor skal han si at alt du gjør er feil hele tiden? Det er jo ikke sant. 

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hallo!! 1959 ringte og ville ha sin undertrykte husmor tilbake! Og du snakker mye om det praktiske- hva med å være emosjonelt tilgjengelige for hverandre? Han må/bør være klar over at hans fremtoning gjør noe med deg. Og hvis ikke- hva gjør du med det?

Anonymkode: be6e9...104

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Summ skrev:

Du herre min! Ring krisesenteret! Evt, dra til fastlegen din, så ordner de alt, og du blir sendt på krisesenter med en gang uten engang å dra hjem først! Ta med favoritt-tingene dine, bøker, smykker, klær, toalettsaker osv, også drar du så fort du kan! Dette er ikke bra, du virker naiv og underkuet og som en tjener for han, ikke negativt ment, men her gjelder det at du kommer deg unna slik at du ikke blir helt ødelagt! Ingen kan leve slik! 

Det mener du vel egentlig ikke?

Nei, nei, jeg er ikke tjener for ham. Han gjør like mye, om ikke mer. 

Det er jo masse positivt. Vi fungerer godt i hverdagen, men innimellom kommer dette fra ham. Det går også sin gang, men det er jo ikke særlig ok.

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Hun har jo allerede sagt fra på en noe forsiktig måte. Alt for forsiktig men hun har da endelig sagt noe. Det er en start 

Ja, det er en start :) så må hun si fra høyere og høyere til det blir hørt og forstått. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har foreslått terapeut, men da sier han at det trenger han ikke. Men at jeg kan gå alene, for jeg har et problem. Han har det fint.

Anonymkode: 940d9...6b7

Da sier du at hvis han ikke lytter til deg og tar dine følelser på alvor, så gidder du ikke lytte til han eller ta han på alvor. 

Du gidder ikke gjøre rent, lage middag, svare når han snakker, ikke berøre han, bare mur deg inne helt totalt. Og så holder du det gående sånn helt til han forstår hva du sier. For det kommer han til å merke.

Anonymkode: 37c8d...6e5

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har foreslått terapeut, men da sier han at det trenger han ikke. Men at jeg kan gå alene, for jeg har et problem. Han har det fint.

Anonymkode: 940d9...6b7

Da sier du at jo det trenger du. For det er ikke normalt å bli sur for hver minste ting og hakke og kritisere på alt. Likeledes kan du si til han at det er faktisk Han som er problemet. 

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mener du vel egentlig ikke?

Nei, nei, jeg er ikke tjener for ham. Han gjør like mye, om ikke mer. 

Det er jo masse positivt. Vi fungerer godt i hverdagen, men innimellom kommer dette fra ham. Det går også sin gang, men det er jo ikke særlig ok.

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Men han er jo slem mot deg 

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mener du vel egentlig ikke?

Nei, nei, jeg er ikke tjener for ham. Han gjør like mye, om ikke mer. 

Det er jo masse positivt. Vi fungerer godt i hverdagen, men innimellom kommer dette fra ham. Det går også sin gang, men det er jo ikke særlig ok.

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Ja, alle har positive sider. Selv menn som er psykopater har positive sider. 

Det er ikke greit at han behandler deg slik! 

 

Anonymkode: 9534f...a4b

  • Liker 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dævendøtte
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mener du vel egentlig ikke?

Nei, nei, jeg er ikke tjener for ham. Han gjør like mye, om ikke mer. 

Det er jo masse positivt. Vi fungerer godt i hverdagen, men innimellom kommer dette fra ham. Det går også sin gang, men det er jo ikke særlig ok.

 

Anonymkode: 940d9...6b7

For å se litt stort på ting, vi har alle vårt, enten det er positivt eller ikke. Så lærer man seg å leve med de forskjellige personene, man aksepterer og godtar ting, noen godtar mer enn andre. 

Og så lenge du er tilfreds med alt annet, virker som dere har det fint ellers, så skjønner jeg godt at du ikke nødvendigvis ser behovet for å ta et oppvaskmøte og reise på krisesenteret.

Han er preget av oppveksten og for å si det enkelt, han er rett og slett bare sånn. Vil tro at han egentlig ikke mener det han sier til deg, men det er sånn han må si, innerst inne ønsker han nok ikke å si disse ordene, men det blokkerer bare ut.

Jeg synes helt klart ikke du skal la ham tro at det er greit at han snakker sånn, men samtidig går det kanskje fortest og enklest over hvis du overhører det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Dævendøtte skrev:

For å se litt stort på ting, vi har alle vårt, enten det er positivt eller ikke. Så lærer man seg å leve med de forskjellige personene, man aksepterer og godtar ting, noen godtar mer enn andre. 

Og så lenge du er tilfreds med alt annet, virker som dere har det fint ellers, så skjønner jeg godt at du ikke nødvendigvis ser behovet for å ta et oppvaskmøte og reise på krisesenteret.

Han er preget av oppveksten og for å si det enkelt, han er rett og slett bare sånn. Vil tro at han egentlig ikke mener det han sier til deg, men det er sånn han må si, innerst inne ønsker han nok ikke å si disse ordene, men det blokkerer bare ut.

Jeg synes helt klart ikke du skal la ham tro at det er greit at han snakker sånn, men samtidig går det kanskje fortest og enklest over hvis du overhører det. 

Går ikke an å overse det. Det påvirker jo selvtilliten. Om man stadig får høre at man gjør feil, ja da blir man også mer klønete

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært borti slike menn som TS skriver om. Og de kan man ikke be om å skjerpe seg, eller sette grenser for. De blir farlige. 

Anonymkode: 1c8cb...295

Nei, han er slett ikke farlig. 

Uff, så mye kritikk han får. Jeg har jo skrevet noe om de positive tingene, og det er verdifulle ting i livet.

Han og jeg er veldig glade i våre kjæledyr, og han behandlet dyrene utrolig varmt og alltid blid og bløt i stemmen mot katten vår.

11 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hun har jo allerede sagt fra på en noe forsiktig måte. Alt for forsiktig men hun har da endelig sagt noe. Det er en start 

Ja, jeg sier alltid min mening, og jeg sier som oftest hvordan jeg føler det. Men jeg krangler aldri tilbake. Sier min mening, så får han hisse eg og krangle. Jeg har sagt mitt, og så bruker jeg ikke mer energi på det.

12 minutter siden, Carrot skrev:

Jeg tenker at det kanskje er litt i seneste laget å sette fingeren på en oppførsel du har akseptert i tyve år og forvente endring egentlig, samtidig skjønner jeg at å fortsette leve med dette er slitsomt. Mitt råd er derfor at du tar et oppgjør med deg selv, hva kan du akseptere og leve med og hva kan du ikke - så får du si fra hver eneste gang det dukker opp noe på ikkesiden og ta konsekvensene av det for å skape din egen lykke om du skjønner? Det betyr garantert at han blir mer grinete, han har jo fått være seg selv i over tyve år sammen med deg der du ikke har sagt fra, du vil sansynligvis få høre at du er grinete, vanskelig, lager problemer av noe som ikke er en sak osv osv men om du velger si fra må du nesten stå løpet ut selv om det blir verre. 

Ingen skal behøve glatte over respektløshet i et forhold og mannen din er respektløs i måten han oppfører seg på, det er like greit å påpeke det først som sist, og fortsette gjøre det til det evt går inn.

Ja, og jeg forventer ikke endring, selv om jeg tror at man kan jobbe med seg selv og bli en bedre utgave av seg selv med tiden, alt etter erfaring, hva man leser, opplever.... Men jeg lurte på hva JEG burde gjøre i en sånn situasjon der han er nedlatende? Eller som her, lurte jeg på. For her "sprakk" jeg tildels, følte jeg. Han synes jo her det var jeg som var helt dum og hysterisk, og hadde dårlig adferd.

Ja, jeg påpeker det jo også, men behersket og rolig som oftest. Men det går ikke inn. Han mener at jeg burde gjort ting annerledes, og at jeg er verre enn ham. Jeg forstår ikke det at han sier at jeg er verre. Jeg prøver i hvert fall å alltid være hyggelig, men klarer det sikkert ikke godt nok.

Men aldri om jeg smeller med dører, og bare går på den måten. Men det er kanskje normal oppførsel at noen gjør sånn? Ikke noe å ta på vei for, har jeg hørt. Kanskje er jeg ekstra sårbar, det har jeg hørt fra noen. 

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene. Alle har problemer? Nei vi har ikke slik problemer i vårt ekteskap. Man tiltaler hverandre med respekt. Trist at du tror dette er normalen, men når en har gått i det i 20 år så blir det unormale normalt. Du spør hva vi andre ville gjort i en slik situasjon. Jeg ville aldri vært i en slik situasjon da vi hadde ikke kommet lenger enn 1 daten. Den dialogen dere har, det er slik jeg pratet med 3åringen når han har ett raserianfall. Ikke en voksen mann. Du sølte ut melka som du helte. Hvorfor heller han ikke i sitt eget glass? Lager sin egen frokost? Det hadde jeg sagt hvis mannen min hadde klaget på maten jeg har tatt meg bry til å lage. Det høres ut som du allerede har bestemt deg for å holde ut tross alt. Bare vit at det er han som er problemet her. Også håper jeg dere ikke har barn som må være vitne til dette her. 

Anonymkode: 0f5bd...abd

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han er slett ikke farlig. 

Uff, så mye kritikk han får. Jeg har jo skrevet noe om de positive tingene, og det er verdifulle ting i livet.

Han og jeg er veldig glade i våre kjæledyr, og han behandlet dyrene utrolig varmt og alltid blid og bløt i stemmen mot katten vår.

Ja, jeg sier alltid min mening, og jeg sier som oftest hvordan jeg føler det. Men jeg krangler aldri tilbake. Sier min mening, så får han hisse eg og krangle. Jeg har sagt mitt, og så bruker jeg ikke mer energi på det.

Ja, og jeg forventer ikke endring, selv om jeg tror at man kan jobbe med seg selv og bli en bedre utgave av seg selv med tiden, alt etter erfaring, hva man leser, opplever.... Men jeg lurte på hva JEG burde gjøre i en sånn situasjon der han er nedlatende? Eller som her, lurte jeg på. For her "sprakk" jeg tildels, følte jeg. Han synes jo her det var jeg som var helt dum og hysterisk, og hadde dårlig adferd.

Ja, jeg påpeker det jo også, men behersket og rolig som oftest. Men det går ikke inn. Han mener at jeg burde gjort ting annerledes, og at jeg er verre enn ham. Jeg forstår ikke det at han sier at jeg er verre. Jeg prøver i hvert fall å alltid være hyggelig, men klarer det sikkert ikke godt nok.

Men aldri om jeg smeller med dører, og bare går på den måten. Men det er kanskje normal oppførsel at noen gjør sånn? Ikke noe å ta på vei for, har jeg hørt. Kanskje er jeg ekstra sårbar, det har jeg hørt fra noen. 

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Hver gang han hakker så si han imot. Du søler så mye. Nei det gjør jeg ikke. Maten er brent. Det er den slett ikke. Jeg syns den er kjempegod. Det der ser ikke bra ut. Jeg syns det ser fantastisk ut. 

Altså alt han sier er negativt kan du si er positivt. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Maleficenta skrev:

Du hisset deg da ikke opp? Hvorfor skal han si at alt du gjør er feil hele tiden? Det er jo ikke sant. 

Jo, jeg hisset meg opp denne gangen. Det var tidlig kanskje, jeg klarte ikke å kontrollere meg helt. Han sa jeg gjorde feil her, ja, men ikke hele tiden, sier han det.

Sant og sant, han mener jo det er feil, da er det jo det i hans øyne.

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hallo!! 1959 ringte og ville ha sin undertrykte husmor tilbake! Og du snakker mye om det praktiske- hva med å være emosjonelt tilgjengelige for hverandre? Han må/bør være klar over at hans fremtoning gjør noe med deg. Og hvis ikke- hva gjør du med det?

Anonymkode: be6e9...104

Nei da, jeg er ikke husmor på den måten. Det virket bare sånn, siden jeg skrev at jeg alltid lager frokost. Han lager som oftest middag, og gjør mange andre ting. Han er ryddig.

Ja, det gjør noe med meg de gangene han er spydig og nedlatende. Jeg har sagt det. Han sier at jeg tar feil, at det er jeg som må oppføre meg bedre.

Hva jeg gjør med det? Tja, jeg er ikke så romantisk engasjert, for å si det sånn. Liker i grunnen godt å ha levetid, og nyter egentlig det. Men liker også at han er her. Har det på en måte greit. Vi er ikke oppi hverandre. 

Tenker noen ganger at det er rart at han ikke viser mer romantisk interesse. Jeg vet han liker meg godt, både utseende, kropp og at jeg er tiltrekkende. Han er spesiell. Derfor jeg falt for ham også. Han er veldig lite påtrengende, alltid litt stolt. Lar meg være i fred. Det er jeg som har prøvd noen ganger å ta opp den romantiske tråden. Da er han alltid villig. Men han er ingen initiativtaker selv. 

Nei, vi har ikke barn. Vi slet med det en periode. Men har godtatt for lenge siden, og er egentlig glad for det. Min mann har liten toleranse for urolige barn. Jeg har noen ganger tenkt at om vi hadde hatt barn, hadde vi vært skilt.

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

19 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hver gang han hakker så si han imot. Du søler så mye. Nei det gjør jeg ikke. Maten er brent. Det er den slett ikke. Jeg syns den er kjempegod. Det der ser ikke bra ut. Jeg syns det ser fantastisk ut. 

Altså alt han sier er negativt kan du si er positivt. 

He he he, dette minner om de rådene ts selv pleier å gi til oss andre 😄

Er du enig, ts?

Anonymkode: 37c8d...6e5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene. Alle har problemer? Nei vi har ikke slik problemer i vårt ekteskap. Man tiltaler hverandre med respekt. Trist at du tror dette er normalen, men når en har gått i det i 20 år så blir det unormale normalt. Du spør hva vi andre ville gjort i en slik situasjon. Jeg ville aldri vært i en slik situasjon da vi hadde ikke kommet lenger enn 1 daten. Den dialogen dere har, det er slik jeg pratet med 3åringen når han har ett raserianfall. Ikke en voksen mann. Du sølte ut melka som du helte. Hvorfor heller han ikke i sitt eget glass? Lager sin egen frokost? Det hadde jeg sagt hvis mannen min hadde klaget på maten jeg har tatt meg bry til å lage. Det høres ut som du allerede har bestemt deg for å holde ut tross alt. Bare vit at det er han som er problemet her. Også håper jeg dere ikke har barn som må være vitne til dette her. 

Anonymkode: 0f5bd...abd

Jeg vet at ikke alle har samme type problemer. Jeg vet at det ikke er normalt å ha det som oss. Hva er å ha det normalt?

Men jeg tror at alle har sine ting å slite med, sin historie. Om det er foreldre, sykdom, barn med ulike vansker og utfordringer, ulike problemer i et forhold, ulike situasjoner, ....

Til og med de som ikke har noe særlig problemer, kanskje er det faktisk de som takler livet som om de har store problemer? Noen ganger kan det virke sånn, og jeg tror det er reelt også, når noen virkelig synes de har det så forferdelig fordi de ikke har råd til en bil f.eks.

Hvor stort et problem er, er hva du gjør det til.

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hver gang han hakker så si han imot. Du søler så mye. Nei det gjør jeg ikke. Maten er brent. Det er den slett ikke. Jeg syns den er kjempegod. Det der ser ikke bra ut. Jeg syns det ser fantastisk ut. 

Altså alt han sier er negativt kan du si er positivt. 

Ja, når jeg synes det jeg har laget er kjempe godt, og han sier det motsatte, så sier jeg at det ser kjempe godt ut.

Det går helt fint. Synes ikke vi krangler, men han sitter og er sur og  lei fordi jeg ikke kan måle bedre og følge oppskrift.

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gift i 20 år.

Min mann er snill på mange måter, ordentlig, ærlig, ryddig, presis, til å stole på. Han er også dessverre hissig og sur (ikke voldelig), vil helst ha rett, liker ikke å bli snakket imot hans meninger. Har han en dårlig dag, kan det ofte sees lang vei, også høres. Da er han ikke særlig koselig å være sammen med.

Som oftest har vi heldigvis en fin tone. Noen ganger når han er sur og da kommer med spydige kommentarer, så overser jeg det, og egentlig bare svarer kort og greit. Svarer jeg like surt tilbake, blir det bare enda verre stemning og surhet fra hans side. Siden jeg stort bare er like blid, så går det greit. Men det er jo ikke akkurat noe hyggelig.

I morges da han kom inn på kjøkkenet (jeg lager alltid frokost), så ser han på noe jeg har laget til senere, og utbryter: "Det ser ikke bra ut", i en litt sur nedlatende stemme.

Så spør jeg om han vil ha noe å drikke, og han svarer "ja, litt". Jeg heller i glasset hans, men søler litt. Så utbryter han høylydt og sint: "Du søler jo ut omtrent halvparten". Noe jeg ikke gjorde.

Jeg er så utrolig lei den klagingen og nedlatende overdrevne tonen. I dag klarte jeg ikke å ta på den "late som ingenting masken". Jeg sa: "Nei, det gjør jeg ikke. Jeg prøver å lage i stand ting til oss, og jeg er så lei av at du kommer med negative kommentarer når jeg holder på".

Han blir så sur, og går surt og setter seg, og sier høylydt et eller annet at "du kan jo ikke ta imot råd, og du søler og sviner". (Kjøkkenet vårt er strøkent, og benken er alltid nyvasket og skinnende etter matlaging og måltider). 

Vi setter oss for å spise og han sitter og ser kjempe sur ut. Drikken som jeg hadde laget, ville han ikke ha mer.

Jeg teller til ti inni meg, og så sier jeg rolig: "Dette som skjedde var dumt. Jeg ble sur og sa dumme ting, men når du sier det ikke ser bra ut, er ikke det hyggelig. Jeg føler du kommenterer ofte så negativt på det jeg gjør, og nå bare reagerte jeg surt på det. Nå glemmer vi det, kan vi ikke"? Så svarer han: "Det er fordi du gjør så mye feil, og da må du ta imot at jeg retter deg". Jeg: "Du kommenterer så mye, ja, og ja, det er fordi det er feil og dumt i dine øyne. Men vet du, i mine øyne er det helt greit å gjøre som jeg gjør, og det er slett ikke dumt, så jeg vil ikke ha de kommentarer. Men ok. Jeg skjønner at du er lei at jeg hisset meg opp. Jeg er lei meg for du hisset deg opp. Ferdig".

Så er han mutt og sur. Vasker av tallerkenen, kler på seg, og går uten å si ha det, og smeller med døren.

Er det mulig, tenker jeg. 

Ikke har vi planlagt middag, eller handling. Hr litt lyst til å overlate alt til ham. At jeg selv ikke er hjemme når han kommer. Lignende har skjedd før. Det har bare gått over av seg selv. Ofte føler jeg at jeg må blidgjøre, uff, er lei.

Hvordan ville du ha reagert videre hvis du var meg? Jeg har bare en liten jobb på dagen i dag, og kommer hjem først. 

Synes det er kjedelig å reagere som om ingenting har hendt, eller bare late som ingenting, mens inni meg koker det. "Kokingen" går jo over, men er det egentlig rett å møte ham blid når han er så sur? Ja, har jeg tenkt. Han er en voksen man, og trenger ikke oppdras. Kan vi ikke alle bare være blide, da, alltid, tenker jeg. Men vet ikke, når han er sur, skal jeg alltid være den som blidgjør. Uff, har jeg handlet feil alle disse år? Kan han virkelig ikke se at det ikke er greit å bli trakket på, selv om jeg normalt sett ikke gjør noe ut av det?

Eller gjør jeg rett i å bare alltid være grei? Uten her da. Men her også, det er han som er langsur, og det er nok jeg atter en gang som må "blidgjøre" og på en måte innrømme at det var jeg som ikke tålte ......

 

Anonymkode: 940d9...6b7

Slutt å oppvarte han! Han kan gjøre ting selv fremover! Hvordan har du orker være med en drittsekk som det?? Hadde sparket fyren på døra for lenge siden! Her skal du sette ned foten altså. Du er ikke ei dørmatte. Nei du skal ikke blidgjøre han.

 Du skal sysle med ditt og han for være sur så lenge han vil. Han får lære seg og oppføre seg. Makan til kvalm fyr altså. 

Endret av WonderWomaan
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

He he he, dette minner om de rådene ts selv pleier å gi til oss andre 😄

Er du enig, ts?

Anonymkode: 37c8d...6e5

Ja, det er jeg enig i. Selvsagt. Gjør ikke du også det du tror er best? Man handler vel på den måten man tror selv er best, og dermed gir man de samme rådene. Men det er jo ikke sikkert t de rådene er de beste. Interessant å høre på ulike måter å takle ting på.

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du klarer deg greit økonomisk, så tenker jeg at det kan være på tide med et nytt kapittel i livet. Det er mange kjærlige, gode menn der ute. Min mann har aldri sagt et vondt ord til meg, han er bare snill og skjønn. Livet er for kort til å ikke ha det fantastisk.

Anonymkode: 5bf1c...07e

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, WonderWomaan skrev:

Slutt å oppvarte han! Han kan gjøre ting selv fremover! Hvordan har du orker være med en drittsekk som det?? Hadde sparket fyren på døra for lenge siden! Her skal du sette ned foten altså. Du er ikke ei dørmatte. Nei du skal ikke blidgjøre han.

 Du skal sysle med ditt og han for være sur så lenge han vil. Han får lære seg og oååføte seg. Makan til kvalm fyr altså. 

Jeg måtte lese innlegget mitt en gang til. Han er da ikke så grusom?

Tenk at det er ingen enda som har svart meg at det er JEG som må ta meg sammen, at jeg også har feil. 

Ja, jeg får sysle med mitt. Har gjort det mange ganger, faktisk. Er han sur, får det være hans problem.

Anonymkode: 940d9...6b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...