Noen som har vært på Vilde Mødrehjem?

[AnonymBruker]

14 timer siden, Guidet Kvinne skrev:

Det finnes mye informasjon om de ulike familiesentrene hvis man gidder å google. 

Man bor i hovedsak i egen leilighet/rom med bad og har ansvar for egen husholdning, på samme måte som man har hjemme. Har man kjæreste/samboer/mann bor han der gjerne også (ref familiesenter). Er man alene hadde man måttet klare seg alene hjemme også, så det er ingen forskjell. 

Som tidligere nevnt er det et barnevernstiltak. Det vil bestå av observasjon, kartlegging, utredning, veiledning og hjelp. Det er ikke tilfeldig at et tiltak som mødrehjem settes inn. Det er ikke slik at «hvemsomhelst» som er nedfor og sliten etter fødsel sendes på mødrehjem. 

 

Jeg vet lite om mødrehjem/familiehjem, men har fått litt inntrykk av at far er sekundær, og at det hovedsaklig er mor som skal under lupen. Eller er det slik at det i de fleste tilfeller er alenemødre som havner i slike «hjem»? Siden det kalles «mødrehjem»?

Anonymkode: 1eaf3...61b

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du ressurssterk og havner på Vilde, så vil du gå ut med barnet ditt i behold i 99,9% av tilfellene. Spedbarn har nokså grunnleggende og enkle omsorgsbehov: de skal ha mat, de skal ha søvn, de skal ha hudkontakt og kos, de skal ha passe temperatur, og de skal stelles og skiftes bleie på. For å oppfylle disse behovene må omsorgsgiveren være både oppmerksom og tålmodig, men det er ikke akkurat kvantefysikk det er snakk om, og hvis man ikke klarer dette helt grunnleggende, så har man ikke noe med å ha ansvar for så små barn, så enkelt er det. 

Å havne på mødrehjem er selvsagt kjipt. Det kan være både nedverdigende og mentalt vanskelig å skulle bli passet på, observert og gitt skjematiske instrukser av fremmede mennesker mens trusselen om om at du mister barnet henger over deg. Har du nettopp født er man også gjerne ekstra sårbar og emosjonell, noe som ytterligere forvansker situasjonen. Men på mødrehjem får du faktisk en sjanse til å bevise at du klarer å ta vare på et barn. At du klarer å skifte bleie, at du klarer å legge vekk mobilen og røykpakka og slå av netflix når barnet er sultent, at du klarer å vurdere om barnet er altfor varmt eller altfor kaldt, at du klarer å vaske et gulv og re opp en seng. Mange i barnevernets søkelys får ingen slike sjanser, de mister barna etter at et par sakkyndige har vært på en times hjemmebesøk og gjort noen overflatiske observasjoner. Her får du tre måneder til å bevise at du klarer å ta vare på ditt eget barn. 

Anonymkode: 06d3a...6f4

Problemet er at man tar mødre som allerede har problemer og isolerer dem i en unaturlig stressende situasjon. Mange som egentlig er gode foreldre feiler i en slik situasjon. Om de ikke ble sendt på mødrehjem så er det ingen garanti for at det ville blitt en omsorgovertakelse.

Barnevernet bruker ofte mødrehjem når de er usikker og trenger mer bevis. Har man vært på mødrehjem så har man nesten ingen sjans om det blir en rettsak, fordi de har flere måneder på å finne feil og det finnes ingen som kan forsvare moren. Det er en grunn til at flere norske advokater anbefaler å si nei til plassering på mødrehjem selv om det kan medføre akuttplassering.

Anonymkode: 84335...282

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at man tar mødre som allerede har problemer og isolerer dem i en unaturlig stressende situasjon. Mange som egentlig er gode foreldre feiler i en slik situasjon. Om de ikke ble sendt på mødrehjem så er det ingen garanti for at det ville blitt en omsorgovertakelse.

Barnevernet bruker ofte mødrehjem når de er usikker og trenger mer bevis. Har man vært på mødrehjem så har man nesten ingen sjans om det blir en rettsak, fordi de har flere måneder på å finne feil og det finnes ingen som kan forsvare moren. Det er en grunn til at flere norske advokater anbefaler å si nei til plassering på mødrehjem selv om det kan medføre akuttplassering.

Anonymkode: 84335...282

Det er akkurat slik som du beskriver det. Hvis barnevernet ønsker å sende deg og familien din til et mødrehjem eller familiesenter så er det beste og tryggeste valget å pakke koffertene og forlate landet umiddelbart hvis du ønsker å beholde barnet ditt. 

Anonymkode: 911e5...5a2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mange i barnevernets søkelys får ingen slike sjanser, de mister barna etter at et par sakkyndige har vært på en times hjemmebesøk og gjort noen overflatiske observasjoner.

 Anonymkode: 06d3a...6f4

Det burde ikke vært lov.

Anonymkode: 7bdc6...0c6

[Gjest tranedatter]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det burde ikke vært lov.

Anonymkode: 7bdc6...0c6

Nei og det er ikke sånn det foregår heller.

Det er fylkesmannen som avgjør omsorgsovertakelse, ikke bv, politi eller andre.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, tranedatter skrev:

Nei og det er ikke sånn det foregår heller.

Det er fylkesmannen som avgjør omsorgsovertakelse, ikke bv, politi eller andre.

Er det fylkesmannen som gjør det? 

Anonymkode: 911e5...5a2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at man tar mødre som allerede har problemer og isolerer dem i en unaturlig stressende situasjon. Mange som egentlig er gode foreldre feiler i en slik situasjon. Om de ikke ble sendt på mødrehjem så er det ingen garanti for at det ville blitt en omsorgovertakelse.

Barnevernet bruker ofte mødrehjem når de er usikker og trenger mer bevis. Har man vært på mødrehjem så har man nesten ingen sjans om det blir en rettsak, fordi de har flere måneder på å finne feil og det finnes ingen som kan forsvare moren. Det er en grunn til at flere norske advokater anbefaler å si nei til plassering på mødrehjem selv om det kan medføre akuttplassering.

Anonymkode: 84335...282

Det er ikke MANGE som egentlig er gode foreldre som feiler i en slik situasjon! 

Anonymkode: b7294...9e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er ikke MANGE som egentlig er gode foreldre som feiler i en slik situasjon! 

Anonymkode: b7294...9e5

Uansett hvor mange som sliter å prestere under isolasjon/press/frykt, så er det en tragedie hver gang det skjer.

Anonymkode: 84335...282

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Problemet er at man tar mødre som allerede har problemer og isolerer dem i en unaturlig stressende situasjon. Mange som egentlig er gode foreldre feiler i en slik situasjon. Om de ikke ble sendt på mødrehjem så er det ingen garanti for at det ville blitt en omsorgovertakelse.

Barnevernet bruker ofte mødrehjem når de er usikker og trenger mer bevis. Har man vært på mødrehjem så har man nesten ingen sjans om det blir en rettsak, fordi de har flere måneder på å finne feil og det finnes ingen som kan forsvare moren. Det er en grunn til at flere norske advokater anbefaler å si nei til plassering på mødrehjem selv om det kan medføre akuttplassering.

Anonymkode: 84335...282

Men, syns du ikke det er rart om man ikke klarer å ivareta et spebarns behov nesten uansett omstendigheter?

Anonymkode: 1e9ea...d72

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Men, syns du ikke det er rart om man ikke klarer å ivareta et spebarns behov nesten uansett omstendigheter?

Anonymkode: 1e9ea...d72

Kravene for å kunne få med seg barnet hjem er litt høyere enn å sørge for at barnet får det mest nødvendige. Det handler om å knytte et sterkt bånd med babyen, å kunne forstå babyens behov, holde babyen ren, våkne opp om natten og kunne trøste ungen. Det handler også om å kunne balansere babytid med andre oppgaver som rengjøring.

Å klare alt dette er vanskelig selv for normale førstegansmødre. Det vil naturligvis være mye tøffere for mødre med problemer som har blitt tatt vekk fra sitt støttenettverk, blir overvåket og er livredd for å miste barnet.

Anonymkode: 84335...282

[Guidet Kvinne]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kravene for å kunne få med seg barnet hjem er litt høyere enn å sørge for at barnet får det mest nødvendige. Det handler om å knytte et sterkt bånd med babyen, å kunne forstå babyens behov, holde babyen ren, våkne opp om natten og kunne trøste ungen. Det handler også om å kunne balansere babytid med andre oppgaver som rengjøring.

Å klare alt dette er vanskelig selv for normale førstegansmødre. Det vil naturligvis være mye tøffere for mødre med problemer som har blitt tatt vekk fra sitt støttenettverk, blir overvåket og er livredd for å miste barnet.

Anonymkode: 84335...282

Å klare dette du nevner er jo en selvfølge for å kunne ta seg av et barn og noe de aller fleste mestrer. Det du beskriver er jo nettopp det aller mest nødvendige og ikke noe mer. 

[Helgeline]

4 minutter siden, Guidet Kvinne skrev:

Å klare dette du nevner er jo en selvfølge for å kunne ta seg av et barn og noe de aller fleste mestrer. Det du beskriver er jo nettopp det aller mest nødvendige og ikke noe mer. 

Det er nå så. 

Det er vel de færreste førstegangsmødre som umiddelbart forstår babyens behov uten litt prøving og feiling. 

Det var flere ganger jeg slet med å trøste min første datter. Var ganske fortvilet og lurte på hva jeg hadde gitt meg inn på til tider. Heldigvis steppet mannen min opp. Hadde nok greid meg alene hadde jeg måttet, men å gå gjennom tilvenningsfasen med baby under overvåkning og med en reell trussel om å miste barnet mitt, da vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Mest trolig ikke. 

[Guidet Kvinne]

38 minutter siden, Helgeline skrev:

Det er nå så. 

Det er vel de færreste førstegangsmødre som umiddelbart forstår babyens behov uten litt prøving og feiling. 

Det var flere ganger jeg slet med å trøste min første datter. Var ganske fortvilet og lurte på hva jeg hadde gitt meg inn på til tider. Heldigvis steppet mannen min opp. Hadde nok greid meg alene hadde jeg måttet, men å gå gjennom tilvenningsfasen med baby under overvåkning og med en reell trussel om å miste barnet mitt, da vet jeg ikke om jeg hadde klart det. Mest trolig ikke. 

Mødrehjem/familiesenter er et omfattende barnevernstiltak i tilfeller der man tenker at veiledning og hjelp i hjemmet (f.eks miljøarbeider) ikke er tilstrekkelig. Det er ikke tilfeldig hvem som havner der. 

Ja, det kan være vanskelig å være nybakt mor til tider, men de fleste klarer det, inkludert aleneforeldre. 

Det er en ekstra påkjenning å være under utredning selvfølgelig. Det skaper ekstra press.

De som strever med dette og «må» på mødrehjem, tror du/dere virkelig at det hadde gått så mye bedre hjemme. Det er snakk om foreldre som allerede har vakt stor bekymring. Det skal faktisk mye til. 

Det er foreldre der ute, fler enn man skulke tro, som ikke evner å skille egne behov fra babyens. Dette kan praktisk gi seg utslag i at babyen bare får mat når de selv er sultne/føler sult. Dette bare som et eksempel. 

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 13.36, AnonymBruker skrev:

Typisk norsk tankegang. Det eneste man kan kritisere barnevernet for er at de ikke gjorde nok omsorgovertakelser.

 

Du forstår ikke at det kan være vanskelig?

Prøv å sett deg selv i situasjonen. Du er som idag, og føder et barn. Etter et par timer så kommer politet og tar barnet fra deg. Vil du da se deg i speilet og si "jeg er tydligvis en dårlig omsorgperson" eller vil du kjempe for å få barnet tilbake?

Anonymkode: 84335...282

Det ene utelukker ikke det andre. Du trenger ikke velge kun å kjempe for å få barnet tilbake eller kun å få innsikt i egen omsorgsevne. Du kan gjøre begge deler. Det er nettopp de foreldrene som greier å gjøre begge deler som får ungene tilbake. Det mest skremmende jeg ser er foreldre totalt uten selvinnsikt. Om du som forelder ikke greier å se deg selv utenfra er du ikke moden nok til å bli forelder. Om politiet kom på akuttvedtak og tok ungene mine hadde jeg måttet gå inn i meg selv og tenkt, 90% av alle foreldre får ikke politiet på døren som skal hente ungene. Hva kan jeg endre på. Jeg hadde samarbeidet og tatt til meg råd. Jeg hadde ikke automatisk tenkt at bv tar feil, det er ingenting jeg kan endre på i oppdragelsen. 

Anonymkode: 124f8...4e6

[AnonymBruker]

På 17.9.2019 den 14.56, AnonymBruker skrev:

Oh, shit 😞 

Høres skikkelig skummelt ut.

Noe må gjøres med denne etaten før det ble gjort noe med oss.

Anonymkode: 1db99...ae9

Det gjelder svært få. Jeg har selv et familiemedlem som kom i bv søkelys, med rette. Rus og psykiske problemer. Barnevernet var inne i familien noen mnd, var på hjemmebesøk og samtaler. De trakk seg sakte men sikkert ut. Og dette var foreldre som ruste seg. 

Anonymkode: 124f8...4e6

[AnonymBruker]

På 13.9.2019 den 15.44, AnonymBruker skrev:

Som 13 åring i insitusjon så ser man tilbake og tenker "hvis barnevernet grep inn tidligere så ville det gått bedre med meg". Jeg forstår den tankegangen.

Men dette er en form for tunnelsyn. Man tanker ikke på hva som ville skjedd om man ble plassert hos en slektning eller fikk gode hjelpetiltak. Kanskje det ville gått bedre da. Man tenker heller ikke på andre barn som opplevde det samme som dem som ung, men som klarte seg fint som tenåring. Hvis de hadde blitt tatt av barnevernet som liten, fordi bedre før enn senere, så kunne det gått svært dårlig med dem.

Det jeg prøvde å vise med eksemplet mitt, er at selv alvorlig omsorgsvikt betyr ikke nødvendigvis at man blir kriminell eller rusmisbruker. Derimot, sa du at det går dårlig med nesten alle eldre barnevernsbarn. Kan det være at medisinen er verre sykdommen?

Anonymkode: 84335...282

Det går dårlig med nesten alle som vokser opp med omsorgssvikt eller rus også. Eller foreldre som sliter tungt psykisk, eller mishandler barna psykisk eller fysisk. Min beste kompis endte opp som heroinmisbruker. Jeg skjønte tidlig at det var noe galt hjemme hos ham, han var livredd moren. Historiene han har fortalt om psykopatmoren som voksen sjokkerer meg. En bekjent som slet tungt psykisk og som har rust seg endel, sønnen hennes droppet ut av skolen allerede da han var 10 år og er inn og ut av div hjelpetiltak. 

Det er for lite fosterhjem og for mye bruk av institusjon. Barna som havner på institusjon har grimme utsikter. Men man glemmer at mange barn er ganske ødelagt når de får hjelp. Ikke alle traumer kan behandles, for noen er det for sent. 

Anonymkode: 124f8...4e6

[AnonymBruker]

On 9/17/2019 at 12:31 AM, AnonymBruker said:

Så hvis man har barn fra før, må disse leve på brødskiver til alle måltider i åtte uker? Det er jo helt absurd. Selv med onter og vondter klarer de aller fleste helt utmerket å ta vare på barn, stelle hus og gjøre ærender. Det er en fullstendig håndterbar og normal ting. 

Anonymkode: e7fe8...966

Vet ikle med deg jeg, men jeg har en samboer som tok seg av hus og hjem i denne perioden. 

Anonymkode: 1c2b5...24a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikle med deg jeg, men jeg har en samboer som tok seg av hus og hjem i denne perioden. 

Anonymkode: 1c2b5...24a

Og dersom man er så uheldig å måtte leve på brødskiver i 8 uker (for en grusom skjebne 🙄), ja, da er tipset å variere med karbonadesmørbrød, rekesmørbrød eller røkelaks og eggerøre. Tror nok man overlever det også 🙈

Anonymkode: eb92f...f16