Baby sover i armene mine om natta

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint for deg, det gikk seg ikke til her.

Anonymkode: 99631...f3c

Det var jo ikke noe alternativ, så det måtte gå seg til. 

Anonymkode: c2701...dd4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samsoving er noe barn venner at til, de er ikke avhengig av det fra fødsel av. Det er dere mødre som vil dette og jeg klarer ikke skjønne at dere tørr dette.

Anonymkode: d73e1...287

Så du mener at et nyfødt barn, et helt nytt menneske virkelig ikke trenger den varmen, nærheten og tryggheten det får ved å sove sammen med mor? Det handler ikke om at barna venner seg til dette, det handler om at mor leser barnas signaler. Og det handler om biologi. Blir så sinnsykt oppgitt og frustert over kunnskapsløsheten som råder her, at man skjemmer bort barna sine ved å samsove. Ja, samsoving kan være utrygt dersom man ikke tar forholdsregler. Og, å sove alene i sprinkelseng på eget rom kan være utrygt da det muligens har en sammenheng med krybbedød. Så vær snill og ikke sleng fra deg sånt vås, det du sier stemmer ikke.

Anonymkode: 749cd...3e0

[Mango]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lar dere ikke babyen sove i egen seng fra begynnelsen av? Det hadde spart dere for mye problemer senere.

Jeg har selv 3 barn og alle ble lagt i egen seng fra første natt hjemme. Jeg hadde senga helt inntil senga mi og slapp å avvenne de samsoving.

Samsoving er noe barn venner at til, de er ikke avhengig av det fra fødsel av. Det er dere mødre som vil dette og jeg klarer ikke skjønne at dere tørr dette.

Anonymkode: d73e1...287

Samsoving er så naturlig som man får det, og nærhet for barn er like grunnleggende som mat og søvn. Å ligge nært sine foreldre ville i gamle tider øke sjansen for overlevelse. 

Jeg hadde heller ingen planer om samsoving, men så fort at jeg ikke hadde noe annet valg. Mini sov ikke de 4 første mnd med mindre han fikk ligge godt inntil meg (både natt og dag). Han er nå 8 mnd, sover fortsatt med oss, men klarer fint å sove mange timer i strekk uten oss. 

Vi har ikke laget oss ett problem. Vi har fått en trygg gutt, som vi måtte tilpasse oss sine behov- ikke omvendt. 

[Gjest Albbas]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du mener at et nyfødt barn, et helt nytt menneske virkelig ikke trenger den varmen, nærheten og tryggheten det får ved å sove sammen med mor? Det handler ikke om at barna venner seg til dette, det handler om at mor leser barnas signaler. Og det handler om biologi. Blir så sinnsykt oppgitt og frustert over kunnskapsløsheten som råder her, at man skjemmer bort barna sine ved å samsove. Ja, samsoving kan være utrygt dersom man ikke tar forholdsregler. Og, å sove alene i sprinkelseng på eget rom kan være utrygt da det muligens har en sammenheng med krybbedød. Så vær snill og ikke sleng fra deg sånt vås, det du sier stemmer ikke.

Anonymkode: 749cd...3e0

I tillegg er det å sove sammen med mor et sterkt instinkt hos mange nyfødte fordi det var det tryggeste i en tid der man for eksempel kunne bli tatt av ville dyr. Babyer som sørget for å ha mor nært hadde bedre sjans for overlevelse. Moderne babyer har ikke fått med seg at dette instinktet ikke er like nødvendig lenger. og som mange forhåpentligvis vet kan instinkter være ganske sterke, og vanskelig å overvinne. 

Det blir også helt rart å snakke om at en baby vennes til samsoving. Det er det den har gjort i ni måneder! Det er ikke noe den vennes TIL, det er det den har gjort hele livet inni magen - sove trygt med mor. Det er mer riktig å si at de som ikke samsover er raske med å avvenne babyen denne vanen, enn å anklage mødre som samsover med å venne på babyen noe unødvendig. 

[AnonymBruker]

Min babt sov i armkroken. Skulle egentlig ikke samsove, men etter en uke uten nattesøvn måtte vi innse at babyen trengte nærheten. Var over året før han klarte å sove alene. Vi samsov i tre år fram til nestemann kom. Da flyttet han og pappaen inn på eget rom, og han fikk egen seng.

Yngste har samsovet med meg fra starten av, og allerede på sykehuset samsov vi, for hun ville ikke ligge alene. Helt greit og veldig koselig, synes jeg. Vi gjør det som gir mest mulig søvn for flest mulig, og da blir det samsoving.

Anonymkode: b5f7f...451

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lar dere ikke babyen sove i egen seng fra begynnelsen av? Det hadde spart dere for mye problemer senere.

Jeg har selv 3 barn og alle ble lagt i egen seng fra første natt hjemme. Jeg hadde senga helt inntil senga mi og slapp å avvenne de samsoving.

Samsoving er noe barn venner at til, de er ikke avhengig av det fra fødsel av. Det er dere mødre som vil dette og jeg klarer ikke skjønne at dere tørr dette.

Anonymkode: d73e1...287

Samme her, med begge mine, aldri samsovet et sekund. Og mine sov natten igjennom fra de var 6 mpneder ca. Det er ikke rart det er mye skilsmisser når barna må ligge klint inntil mamma i armkroken om natta. Hvor er voksenlivet og  det å sove ved mannen sin ? Det er noen mødre som går så opp i barna sine så det er helt latterlig. Tror faktisk de aller fleste sover i sin egen seng om de vennes til det fra fødsel av. 

Anonymkode: 1be51...584

[AnonymBruker]

På 10.9.2019 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lar dere ikke babyen sove i egen seng fra begynnelsen av? Det hadde spart dere for mye problemer senere.

Jeg har selv 3 barn og alle ble lagt i egen seng fra første natt hjemme. Jeg hadde senga helt inntil senga mi og slapp å avvenne de samsoving.

Samsoving er noe barn venner at til, de er ikke avhengig av det fra fødsel av. Det er dere mødre som vil dette og jeg klarer ikke skjønne at dere tørr dette.

Anonymkode: d73e1...287

Ingen er like vet du.. Men jeg skjønner at man tenker at det er lett hvis man har klart noe på én spesifikk måte med 3 barn. 

Selv har jeg hatt 3 ulike barn. 1 som klarte fint å sove uten meg som baby,  men våknet uansett hver 2 time i halvannet år. 1 som klarte å sove alene så lenge det var trangt rundt henne og 1 som ikke klarte å sove andre steder enn tett tett inntil (eller oppå) mammaen sin de første månedene. Nå som 9 måneder var det "enkelt" å venne til sprinkelseng og nærhetsbehovet er tydeligvis ikke så stort lenger. 

Lykke til TS, det går over til slutt  ❤️ Uten at det egentlig må det hvis det er slik at dere trives med det begge to. Bare husk at du er en bedre mamma hvis du sover om natta. 

Anonymkode: d356a...7cb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, med begge mine, aldri samsovet et sekund. Og mine sov natten igjennom fra de var 6 mpneder ca. Det er ikke rart det er mye skilsmisser når barna må ligge klint inntil mamma i armkroken om natta. Hvor er voksenlivet og  det å sove ved mannen sin ? Det er noen mødre som går så opp i barna sine så det er helt latterlig. Tror faktisk de aller fleste sover i sin egen seng om de vennes til det fra fødsel av. 

Anonymkode: 1be51...584

Så enig. Sengen er forbeholdt meg og mannen, ikke fullt av unger. Veldig mange mødre som går litt for langt i å "lytte" til baby, en baby er som oftest veldig tilpasningsdyktig og har vanligvis ikke problemer med å sove i egen seng. 

Anonymkode: c2701...dd4

[Gjest Albbas]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Samme her, med begge mine, aldri samsovet et sekund. Og mine sov natten igjennom fra de var 6 mpneder ca. Det er ikke rart det er mye skilsmisser når barna må ligge klint inntil mamma i armkroken om natta. Hvor er voksenlivet og  det å sove ved mannen sin ? Det er noen mødre som går så opp i barna sine så det er helt latterlig. Tror faktisk de aller fleste sover i sin egen seng om de vennes til det fra fødsel av. 

Anonymkode: 1be51...584

Hvorfor mener du at det å sove kliss inntil mannen (må jo være det du mener siden du mener en baby er til hinder) er det som er avgjørende for et ekteskap?

Jeg likte ikke å sove kliss inntil mannen FØR vi ble gift en gang, så utrolig at vi i det hele tatt har klart å gifte oss.

[AnonymBruker]

For oss er det bedre for ekteskapet at vi samsover akkurat nå, ingen hadde sovet dersom baby skulle ha ligget i egen seng. Lettere å være glad i hverandre når man har sovet, selv om det kanskje akkurat nå ikke er oss to som er i fokus.

Anonymkode: 99631...f3c

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Vi hadde ingen samsoving, rett i sprinkleseng. Det beste for de. Lærte seg fort å gå og har langt lys hår. 

Anonymkode: d6075...d5e

Og vi samsover med 2,5 åringen. Gikk før han fylte året og snakket lange setninger lenge før han var 2. Poenget ditt var?

Anonymkode: 56dc8...5c8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For oss er det bedre for ekteskapet at vi samsover akkurat nå, ingen hadde sovet dersom baby skulle ha ligget i egen seng. Lettere å være glad i hverandre når man har sovet, selv om det kanskje akkurat nå ikke er oss to som er i fokus.

Anonymkode: 99631...f3c

Slik er det for oss også. Mannen sover på eget rom for å få nok søvn. Gjorde det i et halvt år med eldste, og gjør det på nytt nå med andremann. Kjenner flere som gjør det slik i kortere og lengre perioder når barna er små.

Man sover jo sammen igjen etter den mest krevende perioden.

 

Anonymkode: b5f7f...451

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det for oss også. Mannen sover på eget rom for å få nok søvn. Gjorde det i et halvt år med eldste, og gjør det på nytt nå med andremann. Kjenner flere som gjør det slik i kortere og lengre perioder når barna er små.

Man sover jo sammen igjen etter den mest krevende perioden.

 

Anonymkode: b5f7f...451

Kjenner to par som samsov med ungene i flere år. Begge er skilt i dag.

Anonymkode: c2701...dd4

[Sokkar]

Så lenge babyen kan snu seg tilbake, så skal det vere trygt. 

Selv samsov jeg til begge var ca 1 år 😊

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner to par som samsov med ungene i flere år. Begge er skilt i dag.

Anonymkode: c2701...dd4

Og jeg kjenner flere par som samsov med ungene i mange år, og som har lykkelige ekteskap etter både 5, 10, 15 og 20 år (og mer enn det).

Samsoving der begge vi voksne og barnet skulle dele seng de første månedene, hadde gitt veldig lite søvn, og hadde tæret enormt på forholdet. Ved at mannen sover på eget rom mens jeg samsover med babyen, sikrer vi at han får sammenhengende søvn, og fungerer godt. Om vi begge to hadde fått lite og avbrutt nattesøvn, hadde det tæret på forholdet.

Anonymkode: b5f7f...451

[AnonymBruker]

Det viktigst er jo uansett at man finner en ordning som fungerer for babyen og foreldre, enten det er samsoving eller ei.

Anonymkode: b5f7f...451

[AnonymBruker]

Ts her.

Hun kan ikke snu seg tilbake enda. Egentlig ganske rart, da hun kan krabbe, sitte alene, og reise seg etter møbler. Men snu seg fra lag en til ryggen kan hun altså ikke. Vi får øve litt på det. I natt hadde vi en slitsom natt med mye våkentid. Jeg lurer på om hun vil sove alene. Har fått en følelse av det flere netter nå. Og hun skriker ikke hvis jeg prøver å legge henne et annet sted i senga. Men hun finner ikke roen der, fordi hun helst vil ligge på magen, men ikke vil ha hodet til siden. Hadde den mest våkne natta hittil i livet hennes i natt. Trøtte i dag...

Anonymkode: 63310...9ab

[Gjest Albbas]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner to par som samsov med ungene i flere år. Begge er skilt i dag.

Anonymkode: c2701...dd4

Jeg kjenner to par som ikke forstod forskjellen på korrelasjon og kausalitet. Begge er skilt i dag. 🤔

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her, med begge mine, aldri samsovet et sekund. Og mine sov natten igjennom fra de var 6 mpneder ca. Det er ikke rart det er mye skilsmisser når barna må ligge klint inntil mamma i armkroken om natta. Hvor er voksenlivet og  det å sove ved mannen sin ? Det er noen mødre som går så opp i barna sine så det er helt latterlig. Tror faktisk de aller fleste sover i sin egen seng om de vennes til det fra fødsel av. 

Anonymkode: 1be51...584

Så de voksne må samsove, men babyen får ikke? Det er nok ikke samsoving som er årsaken til skilsmisser.

Anonymkode: 749cd...3e0

[AnonymBruker]

På 10.9.2019 den 18.23, AnonymBruker skrev:

Hvorfor lar dere ikke babyen sove i egen seng fra begynnelsen av? Det hadde spart dere for mye problemer senere.

Jeg har selv 3 barn og alle ble lagt i egen seng fra første natt hjemme. Jeg hadde senga helt inntil senga mi og slapp å avvenne de samsoving.

Samsoving er noe barn venner at til, de er ikke avhengig av det fra fødsel av. Det er dere mødre som vil dette og jeg klarer ikke skjønne at dere tørr dette.

Anonymkode: d73e1...287

Heldigvis er vi mer opplyst i dag enn vi var på 80-tallet (med din tankegang tyder alt på at du fortsatt er der), og vi vet at valget mellom samsoving vs ikke samsoving ikke er et valg som avgjør barnets skjebne her i livet. 

Barn er ulike. Noen sover greit alene, andre ikke. Flott for deg at søvn var så problemfritt, vær takknemmelig for det. Slik er det ikke for alle. Mine barn er eksempler på det: nr. 1 samsov jeg så godt som aldri med, nr 2. samsov jeg med til han var nesten året. Gjett hva? Begge ble flotte, selvstendige individer, nr 1. er mye mer forsiktig av seg, mens nr. 2 (til tross for mye «skadelig» samsoving) er en langt tøffere og  frempå type. Å avvenne samsoving var ingen problem. 

 

Anonymkode: f21be...3f0