Hun isolerer seg

[AnonymBruker]

Bor i kollektiv med 5. Vi er 18, 20, 23 og 24 år. Jeg er eldst. Hun er 23. Hun snakker ikke med noen. Sitter på rommet sitt så lenge hun ikke er på kjøkkenet. Et par ganger banket jeg på og hun sa kom inn, og så sitter hun i mørket i senga si, begge gangene. Håret kan også ofte være fett. Hun lukter ikke. 

Er det noe å reagere på? Er noe "galt"? 

Jeg vet moralpolitiet vil komme for å skrive at jeg skal passe mine egne saker, eller noen kommer til å skrive "Aspergers?" Men hun er ikke en typisk autist. 

Er noen lykkelige slik liksom eller er det noe?

Anonymkode: 4c75d...800

[Tough cookie]

Jeg synes du er et medmenneske som bryr deg om henne. Jeg tenker at hun muligens kan være deprimert eller veldig introvert? Spør forsiktig om hun har lyst å være med på kino eller gå en tur i parken eller finne på noe annet som ikke krever så mye av henne. 

[AnonymBruker]

Støtter innlegget over. Be henne med ut. Bli kjent med henne, og aller helst henne alene, ikke en stor gjeng. 

Studerer hun, eller jobber hun? Hvordan følger hun opp det? 

Anonymkode: 913cc...f7c

[AnonymBruker]

La henne være i fred, herregud.

Anonymkode: 6df4a...741

[Girlygirl9]

Depresjon. Folk innenfor autimespekteret har livsglede, altså.

[Summ]

Jeg bor også i kollektiv, men jeg jobber og studerer. Hvis jeg endelig har tid til å være hjemme, så setter jeg meg i sengen, og ser en serie på TV i mørket. Syns det er utrolig deilig! Da glemmer jeg tid og sted, og kan leve meg inn i noen andres verden i noen øyeblikk. 

Men jeg dusjer hver dag da, og vasker håret før det blir fett.. men kan gjerne ha håret i en dott, og da ser det jo litt ustelt ut. 

Lager mat på kjøkkenet, men går alltid på rommet når jeg er ferdig, fordi jeg orker ikke alltid å se folk når jeg endelig kan være for meg selv, og jeg syns det er superkleint hvis noen skal snakke eller kommer og gjør sitt på kjøkkenet eller i stua mens jeg spiser, så nyter maten best i fred og ro. 

Jeg er veldig sosial ellers, fester nesten hver helg, jobb med mange kollegaer, og studentlivet er jo en sosial suppe! 

Men hjemme liker jeg meg best under et pledd i mørket i senga med en serie! 

[AnonymBruker]

Muligens introvert? For det kunne lett vært meg:P Jeg liker å være alene i mørket, rart som det høres ut:P Men hadde absolutt satt pris på å bli invitert med på ting fordet, er ikke sånn at jeg hater å være med folk, jeg må bare være alene for å få ladet opp batteriene:)

Anonymkode: 20936...4c5

[AnonymBruker]

Ikke plag henne, eller mas. DET er viktig, lov å spørre om ting. Men ikke treng deg på, noen trenger tid for seg selv. Liker seg best alene.

Anonymkode: 8fe46...534

[AnonymBruker]

Kanskje hun allerede har sosialisert seg veldig mye gjennom studier og / eller arbeid? 

Da kan det være veldig greit å komme hjem og bare slappe av litt foran TV-skjermen og / eller datamaskinen sin. At denne personen ikke henger sammen med akkurat DEG når DU ønsker å finne på noe, så betyr ikke det at hun ALDRI henger sammen med noen andre mennesker.       

Anonymkode: 4deb4...42e

[AnonymBruker]

Huff. Høres ut som meg i mitt forrige kollektiv. Var veeeldig isolert, og de jeg bodde med begynte å merke det og tok en alvorsprat med meg angående det. Ikke fordi jeg ikke var med på det sosiale i kollektivet, men jeg gikk knapt ut av rommet mitt. Studerte, men klarte ikke møte opp på skolen til forelesninger og kurs. Det var så vidt jeg gikk ut av rommet for å gå på do. Da måtte jeg vente for å være helt sikker på at ingen andre var hjemme før jeg kunne gå på do. Var et kollektiv med lite fellesareal så om jeg gikk fra rommet mitt og på badet eller kjøkken så merket de andre det. Pusset tennene et par ganger i måneden. Helt forferdelig ekkelt I know. Hadde myye hull sist jeg var hos tannlegen ....

Spiste aldri frokost eller lunsj. Bodde der i 1,5 år, og spiste frokost kanskje 4 ganger totalt. Som regel gikk jeg ut på formiddagen når ingen i kollektivet var hjemme. Da kjøpte jeg drittmat på butikken som feks boller og brus, før jeg satte meg på en random lesesal og spiste maten der. Så satt jeg på lesesalen frem til 00.00, selv om jeg ikke leste noe. Satt bare og så ut i luften mens tankene fløt. Så var jeg hjemme mellom 00.00-00.30, for da hadde de andre lagt seg. Noen uker var det litt bedre, da klarte jeg lage enkle middager. Klarte også lage middag på fredag og lørdag (på kvelden), for da var de andre som regel borte hele kvelden fordi de var på fest eller var sosiale. Jeg hadde selvfølgelig ingen venner, så var alltid alene hjemme disse tidspunktene. Dette var min hverdag i 1,5 år

Nå fikk jeg ikke så mye informasjon i innlegget ditt foruten at hun sitter mye på rommet sitt. Jeg ville reagert om hun sitter på rommet konstant eller hun isolerer seg fra hverdagen. Altså drar ikke på jobb eller skole. Isolerer seg såpass at hun ikke spiser måltider. Da ville jeg nok reagert. Også hvis det har oppstått en endring. At hun plutselig har begynt å isolere seg. 

Anonymkode: 3fb80...a7a