Om det å snakke rett fra levra.

[Gjest Embla s]

Merkelig hvor mange her inne som I TEORIEN liker at folk er dønn ærlige. Men hvis noen sier rett ut det de mener på KG, kommer alle forsvarerne pilende og piper ut stakkaren.

Teori og praksis er to forskjellige ting. Hvis jeg føler at jeg ikke kan si rett ut hva jeg mener, holder jeg heller kjeft, for å unngå å bli pepet ut.

Det der er veldig sant!

[Gjest kenneth]

Jeg er kjent for å snakke rett fra levra som det så fint heter. Liker du folk som snakker rett fra levra eller syns du vi er litt for ærlige?

Folk er veldig forskjellige, så en bastant rett fra levra-holdning faller vel inn under kategorien "svekket sosial intelligens". Er nok mange som unnskylder det faktum med å fremheve de positive aspektene ved å være "rett på sak". Men, bevares. En "sosialt intelligent og velbalansert rett fra levra-holdning" er vel egentlig flott - hvis slikt finnes.

[Gjest Pjusk]

Jeg liker at folk er ærlige og sier hva de mener, men man behøver ikke si alt for det. Man kan både stille spørsmålstegn og være kritisk til andre, men alt med måte... Takt og tone er ikke dumt. Jeg snakker ofte før jeg tenker og det har nok forskrekket noen. Dette ser jeg ikke som en udelt positiv egenskap akkurat.

Jeg tror jeg som oftest sier det jeg mener, men jatter med folk når det trengs. Man må ikke fortelle gud og hvermann at man ikke er enig i siste nyervervelse på møbelfronten, at noen bør pusse opp eller at ungen deres ikke er særlig tiltalende.

Og jeg grøsser som oftest litt når folk sier: "Ja, du vet hvordan jeg er. Snakker rett fra levra. Så jeg sa...."

[Gjest Embla s]

Noe annet som er litt kjipt, er når folk ber om "din ærlige mening" og man vet at "sin ærlige mening" ikke er den de vil høre, og at den sansynligvis vil såre...

[Gjest Pjusk]

Noe annet som er litt kjipt, er når folk ber om "din ærlige mening" og man vet at "sin ærlige mening" ikke er den de vil høre, og at den sansynligvis vil såre...

Ja, den er litt kinkig....

"Synes du jeg har gjort et bra kjøp mht. leligheten?? Si hva du mener nå!!"

Da ville jeg nok svart litt svevende:

"Jaaa, det er vel ikke så verst det her..." (Kjøpet er allerede gjort, og selv om leligheten er upraktisk, dyr og trist ville jeg jo aldri sagt det. På en visning før kjøp derimot, ville jeg selvfølgelig sagt det.)

[Gjest Sukkerert]

En skal mene det en sier, men en trenger ikke alltid si det en mener.

Dersom noen

spør

om meningen din, er det viktig og rett å svare ærlig.

Om en ikke blir spurt, er det ofte like bra å holde kjeft.

[Gjest *Fiona*]

Latterlig å påstå ærlighet er det samme som svekket sosial intelligens. Vil tro du er av typen som ikke tåler å høre ting...

Enig i at enkelte ting ikke trenger å gnis inn. Men jeg foretrekker å høre ting, sagt til meg, slik det oppfattes. Delvis fordi da er det en konkret tilbakemelding på meg, som jeg kan ta til etterretning, eller la være - delvis fordi jeg synes det sier mye om folk at de har guts til å være ærlige. Og delvis fordi det er da jaggu bedre at de sier det til meg enn å prate bak ryggen min - jeg mener, hvor intelligent er DET da, å irritere seg over noe og ikke si det til den som kan gjøre noe med det??

Jeeez...

Sannhet er fint. Å såre noen med hensikt er ikke.

Har venninner av begge typer, de som pakker alt inn så du aldri vet hva de egentlig mener eller hvordan man best kan være en god venninne; og så har jeg en venninne som sier "Nå må du gå" når hun er lei av å ha besøk det er jo helt herlig... Herlig med folk som står for det de mener.

[Gjest Darcy]

Jeg er absolutt for å si hva man mener og å være ærlig, men samtidig bør man ha sosiale antenner nok til å tenke før man snakker og ikke bare slenge ut en setning uten å ofre en tanke hvordan det kan høres ut for motparten.

Det er mange måter å si ting på og å gå inn for å såre noen fordi man ikke er istand til å tenke før man snakker, det blir lite modent.

[Gjest *Fiona*]

Jeg er absolutt for å si hva man mener og å være ærlig, men samtidig bør man ha sosiale antenner nok til å tenke før man snakker og ikke bare slenge ut en setning uten å ofre en tanke hvordan det kan høres ut for motparten.  

Det er mange måter å si ting på og å gå inn for å såre noen fordi man ikke er istand til å tenke før man snakker, det blir lite modent.

Hvis man ikke tenker før man snakker, så går man ikke inn for å såre noen vel? Da skjer det jo fordi vedkommende er ubetenksom, ikke fordi vedkommende tenker "nå skal jeg såre noen asså"...

[Gjest Moden]

Hvis man ikke tenker før man snakker, så går man ikke inn for å såre noen vel? Da skjer det jo fordi vedkommende er ubetenksom, ikke fordi vedkommende tenker "nå skal jeg såre noen asså"...

Man går kanskje ikke bevisst inn for det, men man bør kunne kjenne seg selv såpass godt at en begrenser seg, for nesten gang en plumper ut med noe er sikkert ikke første gang.

[Gjest Melk]

Latterlig å påstå ærlighet er det samme som svekket sosial intelligens. Vil tro du er av typen som ikke tåler å høre ting...

For min del trenger hverken venner eller bekjente buse ut med at jeg ser ut som om jeg har lagt på meg, hva noen sa om meg forrige gang de møttes eller andre slike uinteressante ting.

Husker en gutt på skolen (vgs) som ærlig kom og fortalte meg at en annen gutt hadde sagt at jeg hadde hengepupper. Ikke så kult å få høre, uansett hvor ærlig han var.

[Gjest TomKrus]

Min far og mor kan kommentere vekten til mine søstre, men gjerne i "positiv" forstand i deres øyne, ved å si at det er bra de passer på vekta for de vet jo at de fort kan bli feite. Mine foreldre er ærlige. I mine øyne har de begge en litt feiljustert sosial antenne på grunn av dette.

[Gjest *Fiona*]

For min del trenger hverken venner eller bekjente buse ut med at jeg ser ut som om jeg har lagt på meg, hva noen sa om meg forrige gang de møttes eller andre slike uinteressante ting.  

Husker en gutt på skolen (vgs) som ærlig kom og fortalte meg at en annen gutt hadde sagt at jeg hadde hengepupper. Ikke så kult å få høre, uansett hvor ærlig han var.

Øh... nei, men nå tok jeg det som en selvfølge at det utvises skjønn - at det er mulig å kombinere sosiale antenner og ærlighet.

VEldig mange her nevner det der med vekt i forhold til ærlighet, de fleste vil ikke ha vekten kommentert. Men dette gjelder da vitterlig flere ting enn å kommentere noens utseende (som jeg for øvrig mener er en privatsak med mindre man er ekstremt sjenerende ift hygiene etc).

Og hvis noen først spør, så får de svar. Hvis jeg spør, vil jeg ha et ærlig svar. Jeg vil ikke noen skal "beskytte meg" mot meg selv jeg tar ansvar for mine egne reaksjoner og velger å gå ut fra at andre voksne mennesker er i stand til det samme.

Det er IKKE ensbetydende med å gå inn for å såre noen - jeg skjønner ikke helt denne vegringen folk har mot sannhet generelt, dette behovet for å oppfatte tilværelsen gjennom rosa tåke. Mye blir veldig mye greiere å forholde seg til hvis man har et oppriktig utgangspunkt. Og igjen - det betyr ikke at man vil såre noen.

Går dere automatisk ut fra at sannheten ALLTID er styggest? At det ikke er noe å hente i å være generelt oppriktig?

I så fall er det jo ikke rart skilsmisseprosenten er høy, for eksempel

[Arkana]

Jeg liker at folk snakker rett fra levra, hvis de vet når det passer seg. Kommentarer som overhodet ikke er konstruktive og bare ment som kritikk eller for å fremheve seg selv synes jeg svært lite om. Å snakke rett fra levra betyr ikke at man MÅ si absolutt alt man har på hjertet, det går an å tenke litt også.

[Fakse]

Man behøver ikke buse ut med alt man tenker uten å være spurt, men et ærlig spørsmål fortjener et ærlig svar.