Kan jeg noen gang bli aktiv når jeg voks opp som inaktiv?

[AnonymBruker]

Les alt jeg skriver nå før du kommenterer, og ikke bare anta, men tenk. For jeg har tenkt mye på dette, og jeg har kommet frem til at sjansen er ekstremt liten. 

Jeg voks opp i en familie hvor sport, idrett og aktivitet generelt ikke var verdsatt for fem flate øre. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang gikk tur sammen med mamma. Jeg syklet vell noen ganger, men gikk aldri til skolen selv om den bare var 1 km unna. Det var det derimot ikke mange andre barn som gjorde heller, var kun noen få som gikk/syklet. Dette er på landet, og veien var ganske uoversiktlig og smal, så kan være derfor, noe utrygg og uforutsigbar skolevei. Uansett..... 

Maten jeg voks opp med var for det meste hjemmelaget. Mye fisk, mye kjøtt. Det var lite ferdigmat. Jeg ville sjeldent spise det som var sunt (altså grønnsaker spesielt), og det var greit. De prøvde ikke få meg til å spise det, bare lot meg spise alt det andre jeg ville ha som gjerne var godteri, cornflakes, brødskive med nugatti. 

Merkelig nok var jeg ikke overvektig før jeg ble 9-10 år, og siden da har jeg vært overvektig. Jeg har et usunt forhold til mat, spiser altfor mye godteri, spiser mye junk. Går sjeldent tur. Men jeg prøver alltid. Prøver alltid å legge om livsstilen, for jeg trives ikke som passiv. Jeg har prøvd helt siden jeg kom i tenårene, men jeg faller av etter kort tid. Tilbake til samme gamle vaner der jeg bare sitter å hater meg selv og spiser drittmat. Noe av det gøyeste jeg vet er å presse meg selv hardt under trening eller gåturer i bratte oppoverbakker, jeg liker å svette, jeg liker å bevege meg. Å trene er gøy. Men jeg gjør det nesten aldri lenger! Hvorfor!? Jeg liker jo ikke å sitte her å trykke i meg all slags drittmat... Men noen ganger, eller ganske ofte, tenker jeg at siden jeg voks opp slik jeg gjorde, siden jeg ikke alltid har vært aktiv slik mange andre som trener osv sier de har vært, så kan jeg ikke... Jeg vet ikke.  Tanker? I stedet for å spise en brødskive med avokado og tomat som jeg ELSKER til frokost, så spiser jeg av sjokoladen som ligger i kjøleskapet i stedet... I stedet for å drikke et glass vann når jeg er tørst (iskaldt vann er jo noe av det beste) så drikker jeg pepsi max. I stedet for å steke fisk til middag med poteter og grønnsaker så kjøper jeg meg pizza på pizzabakeren (og jeg elsker stekt laks med poteter og brokkoli og gulrøtter, måten jeg tilbereder det på er helt nydelig)..

Skal ikke legge skjul på at jeg sliter med meg selv. Har diagnosen unnvikende personlighetsforstyrrelse, og et av mine sterkeste symptomer er selvhat. Er det noe håp for meg i det hele tatt? 😢 Jeg vil ikke gi meg selv mer søppel, jeg vil gi meg selv et bra liv 

Anonymkode: 3bc63...0dc

[AnonymBruker]

Jepp. Du kan skape et eget liv der du gjør det som er viktig for deg. Men det betyr at du faktisk gjennomfører, ikke at du later som om du skal gjøre en endring

Mennesker vokste opp i middelalderen der man behandlet andre som dritt, om ingen var i stand til å bli bedre, så hadde samfunnet aldri blitt bedre. Er du en av de som gjør bedre, eller er du en av de som lar dritt være? Mennesker vokste opp med at homofili var galt, men klarte ha sin egen mening og gjøre bedre. Så hva er du? En som skylder på at ting er som de er, eller en som forsøker gjøre bedre?

Anonymkode: af5e6...ce8

[AnonymBruker]

Alle valg du tar i matveien og ved å være inaktiv er nettopp det, valg. Som voksne vet man hva som skal til, men dårlige vaner fra oppvekst og følelser rundt mat og kropp, kan selvfølgelig gjøre det vanskelig. Du kan velge sunnere alternativer og du kan være aktiv, like mye som andre. Du har det bare ikke innarbeidet. Det er dette du må jobbe med, en liten bit av gangen. Prøv å legge merke til hvordan naturlige tynne mennesker spiser og beveger seg. De kan spise drittmat, eller ligge på sofaen de også. Totalen holder dem likevel slanke. 

Anonymkode: 9f3fe...c64

[AnonymBruker]

Jeg tenker at på ett tidspunkt må man slutte å skylde på foreldrene sine, og selv ta ansvar for livet sitt. Du tar dine egne valg som et voksent oppegående menneske. Du kan velge å ikke kjøpe inn drittmaten, så ligger ikke den sjokoladen i kjøleskapet når du står opp om morgenen. Selv er jeg tynn, men det er ikke sånn at det kommer helt gratis. Jeg velger å ukeshandle etter en handleliste som ikke inneholder masse usunt. Jeg spiser ikke alt jeg har lyst på. Jeg stopper å spise når jeg er passe mett, ikke stappmett. Jeg unner meg ikke snacks hele tiden. Jeg tar valg hele tiden, for å holde meg tynn.

Anonymkode: 63c39...b0f

[AnonymBruker]

Nå syns jeg fokuset ble litt feil i tråden her. Det handler ikke om å være tynn, men å ha en sunn og aktiv livsstil. Med sunn mener jeg at man spiser variert og får i seg det man trenger av næringsstoffer, at man beveger seg nok osv... Ikke for å være tynn... 😕 Jeg vil være normalvektig, men å strebe etter å være tynn/ha en viss fasong er ikke det jeg er ute etter.. Å følge meg bra og være bra derimot, det er det jeg vil ha... 

Jeg skylder ikke på foreldrene mine, forresten.. Jeg bare forklarer at jeg ikke har hatt den optimale livsstilen i oppveksten, og at jeg dermed sliter med å lage meg en ny livsstil ettersom jeg kun er kjent med èn livsstil. Ikke har jeg venner med bra livsstil heller... 
 

Anonymkode: 3bc63...0dc

[AnonymBruker]

Tips! Hold deg unna butikker, bestill kun mat på kolonial og lignende hvis du har mulighet til det. Hjelper ihvertfall meg, har jeg det ikke i hus, spiser jeg det ikke 😉

Anonymkode: c1a8c...f40

[AnonymBruker]

Det er en prosess. Du bør begynne med å lage en matplan og handleliste. Ikke ha usunne ting i huset. Sørg for å lage næringsrike middager, da får du mindre søtsug. Lag en treningsplan, feks 3 ganger per uke i begynnelsen. Når du føler deg bedre kommer også motivasjonen.

Anonymkode: 3f8d3...c49

[AnonymBruker]

På 31.8.2019 den 20.24, AnonymBruker skrev:

Nå syns jeg fokuset ble litt feil i tråden her. Det handler ikke om å være tynn, men å ha en sunn og aktiv livsstil. Med sunn mener jeg at man spiser variert og får i seg det man trenger av næringsstoffer, at man beveger seg nok osv... Ikke for å være tynn... 😕 Jeg vil være normalvektig, men å strebe etter å være tynn/ha en viss fasong er ikke det jeg er ute etter.. Å følge meg bra og være bra derimot, det er det jeg vil ha... 

Jeg skylder ikke på foreldrene mine, forresten.. Jeg bare forklarer at jeg ikke har hatt den optimale livsstilen i oppveksten, og at jeg dermed sliter med å lage meg en ny livsstil ettersom jeg kun er kjent med èn livsstil. Ikke har jeg venner med bra livsstil heller... 
 

Anonymkode: 3bc63...0dc

Du, det er bare bra at du skylder på foreldrene dine. Det ER de som har gjort at du sliter og at det ikke faller deg naturlig å gå på fjellet i sommerferien fremfor å sitte i hagen og drikke pepsi. Og det at vennene dine ikke velger å sette på yogaDVDen og ta seg ei økt på stuegulvet bidrar også. 

Du kan være med å snu det. Inviter alle dine venner på kveldsturer. Å gå en rask tur og så dra hjem/på kafé for å drikke en deilig kopp té høres deilig ut vel? Hvis du inviterer enten mange samtidig sånn at det nesten alltid er minst én som er med eller at du gjør individuelle avtaler sånn at du alltid går minst 2 ganger i uka men helst 5? 

Når det gjelder mat er jeg som deg. Jeg spiser det som er enkelt å få i meg der og da. Hadde jeg hatt iskaldt vann i kjøla ville jeg sannsynligvis drukket det (kanskje med no zero-saft elns), men jeg gidder ikke/husker ikke å fylle på. Brusa er alltid i kjøleskapet hvis jeg har brus. 

Jeg er slank fordi jeg er gjerrig. Jeg kjøper ikke inn noe særlig med snacks eller godteri. Da MÅ jeg spise knekkebrød med ost og druer hvis jeg vil ha noe godt.

Jeg er i god form fordi jeg valgte å bevege meg mye mens jeg bodde i Oslo. Jeg gikk over alt istedenfor å ta bussen. Så mye trivelig å se på på turene mine 😊

Så fikk jeg barn og flytta. Og fløy etter de. Bestemte meg tidlig for at ikke de skulle arve mine tillærte vaner,  og prøver å gå turer i skogen + +. 

Det er mulig å snu det, men jeg tror aldri at du vil finne det naturlig å hive deg rundt på topptur fremfor å slenge seg i sofaen. Jeg craver ikke følelsen det å ha beveget seg på en god måte ila uka (selv om det alltid, uten unntak gjør meg glad og føles verdt det), men jeg craver netflix, chips og sjokolader.

Anonymkode: 1b481...48e

[AnonymBruker]

Jeg har alltid foretrukket vann over brus, men ofte endt opp med å drikke brus fordi det er lett å sette flaska på bordet. Men nå har jeg 3 vannkarafler stående i kjøleskapet, så har alltid kaldt vann lett tilgjengelig og lett å ta med å sett på bordet. Og må ha 3 for da har jeg alltid minst 1 stående om jeg glemmer å fylle på å sette inn igjen på kvelden. Nå har jeg brus stående på boda til den sjeldne gangen jeg vil ha det eller til besøk

Anonymkode: 8dcd5...c6f

[Loff77]

Herregud, ta tak i deg selv å gjør noe med det da. Makan til selvmedlidenhet og unnskyldninger for å ikke endre seg har jeg ikke hørt

[AnonymBruker]

Du bare ELSKER alt som er sunt (turer, laks, avokado og vann), men ender opp med å være inaktiv, spise drittmat og drikke brus? Det er noe som skurrer her. Enten er det TANKEN på aktivitet og sunn mat du liker, men ikke i praksis. Eller så handler det om latskap. At du ikke orker å lage mat etc. 

Poenget er at vi «alle» liker å ligge på sofaen og spise melkesjokolade til frokost. Det er ikke noe unikt uavhengig av oppvekst. Men det funker ikke om du vil ha en sunn og sprek kropp. 

Du må rett og slett velge - hva veier tyngst for deg? Være i form, eller gi etter for lyster og latskap hele tiden. 

Du må være streng med deg selv om du vil gjøre endringer. Ingen godteri og junk i huset. Faste tider og dager fir aktivitet uten noen vurdering på forhånd. Bare gjør. Det er tungt og kjedelig for oss alle, men det må til. Og etterhvert som kroppen har avvent seg sukker/fett etc blir det mye mye enklere. Bare pass på å ikke gå for hardt ut. Spis nok, med maks 500kcal i underskudd hver dag feks. Kardiotrening kan forøvrig for mange øke appetitten. Så styrketrening er min anbefaling. 

Anonymkode: 61cc6...4c5