Noen som har prøvd NachoKids-metoden med bonusbarn?

[AnonymBruker]

NachoKids ("not your kids") er en metode jeg har lest om i det siste. Den går ut på, kort fortalt, at man unngår en oppdragerrolle overfor sine bonusbarn. Man er en god venn i livet deres, men legger selve ansvaret på den biologiske forelderen.

For eksempel; om bonusbarnet har rotet masse på kjøkkenet, så går ikke bonusmor og rydder opp eller kjefter, hun tar ganske enkelt med seg en kopp kaffe og en bok inn på soverommet, og lar far ordne opp når han til slutt blir nødt til det. Det er hans barn. Om bonusbarnet slår seg vrang eller utagerer, samme taktikk. Forlate situasjonen og la far deale med det, det er hans barn. Må bonusbarnet kjøres til fotballkamp på lørdag? Vel, sånt holder ikke du oversikt over, det er fars oppgave, du har allerede kaféavtale med en venninne. Not your kids. 

Ideen er at man skaper færre gnisninger. For bonusmor er det mindre press, og man setter klare grenser slik at far ikke blir vant til å dumpe masse ansvar for ungen over på henne (som jo er et kjent problem). Han merker i praksis at bonusmor faktisk ikke kommer til å rydde opp eller organisere livet sitt etter å oppdra hans barn. For bonusbarnets del kan det også være godt at bonusmor ikke er en tredje oppdrager eller kjeftesmelle, h*n har jo allerede to biologiske foreldre. 

Noen som har prøvd denne tilnærmingsmåten, og hvordan funket det for familien? Eller foretrekker folk en mer aktiv oppdragerrolle i bonusbarnas liv?

Anonymkode: 8f9d6...57c

[AnonymBruker]

Høres mer ut som en metode til å oppdra et voksent mannebarn. Sånne er det vel best å bare unngå. 

Anonymkode: ea03f...9c6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette må være avtalt mellom deg og mannen på forhånd, slik at det ikke blir ulike forventninger.

Anonymkode: 49698...fea

[AnonymBruker]

Kunne aldri funnet på å ikke behandle mine bonusjente som min egne. Hvis det er sånn du skal oppføre deg så skaff deg en mann uten barn! 

Anonymkode: 2103a...053

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne aldri funnet på å ikke behandle mine bonusjente som min egne. Hvis det er sånn du skal oppføre deg så skaff deg en mann uten barn! 

Anonymkode: 2103a...053

Hmm, ok.

Hva mener du med "hvis det er sånn du skal oppføre deg"? Kan man ikke være snill og hyggelig mot bonusbarn, samtidig som man trekker seg unna selve oppdragersituasjonene og lar far være nettopp far? 

Kan det ikke til og med være godt for bonusbarnet at det er pappaen som tar den rollen, og ikke pappas kjæreste - som h*n aldri har bedt om eller valgt å ha i livet sitt? At pappas kjæreste heller er noen man har det artig med på en ukomplisert måte, mens det (stort sett) er pappa som kjører, henter, retter lekser, irettesetter osv. 

Anonymkode: 8f9d6...57c

[Blingblingtahei]

I så fall må jeg begynne å skaffe meg barnevakt når jeg skal på jobb, får da kan ikke gutten være hjemme med stefar hvis ikke han kan lage middag til han og hjelpe han med lekser og kjefte på han når han ikke følger med og bare tuller. Stefar her i huset ville blitt rimelig fornærmet hvis jeg hadde gjort det, han hadde nok følt at han ikke var en del av familien.

[The Kitten]

Ut fra trådtittelen trodde jeg det handlet om barn som spiste mye nachos.

[AnonymBruker]

Hadde aldri giddet å bo med en annen voksen om vi ikke var likeverdige.

Anonymkode: 73d89...f77

[AnonymBruker]

Man må være enige som foreldre, innad i hjemmet. Det finnes ikke dine og mine i et hjem... Alle er våre!

 

Anonymkode: 4b8b4...272

[AnonymBruker]

Hadde vært skikkelig rart om min stefar hadde oppført seg sånn. Han kom inn i livet mitt da jeg var 6 år, og etter noen år fikk han og mamma felles barn. Han var en stor del av min oppdragelse og er i dag en viktig voksenperson i mitt liv. Ungen min kaller han for bestefar. 

Anonymkode: f6ed7...a86

[AnonymBruker]

Dette tror jeg bare er aktuelt når den ene parten er barnløs og ikke har noen interesse av bonusbarnet eller barn generelt, utover å ha et høffelig, men overfladisk forhold. Personlig hadde det overhodet ikke funket for meg, for hvis jeg hadde vært sammen med en mann med barn fra før, hadde jeg ønsket et nært forhold til dem og sett på dem som familie. Hadde ikke barna følt det på samme måte, hadde jeg blitt dypt såret.

Anonymkode: 2c74c...799

[AnonymBruker]

Min stefar hadde en lignende rolle i livet mitt og det fungerte fint. Han var riktignok såppas at han kunne kommentere det hvis jeg som tenåring hadde bomba kjøkkenet (hadde han ignorert alle slike hendelser totalt og ventet på at min mor skulle ta det tror jeg at jeg hadde oppfattet han som veik), men han la seg aldri veldig oppi det og hvis jeg begynte å bortforklare eller kverrulere, så hisset han seg aldri opp. 

Han var i livet mitt fra jeg var 2-3 år og har jo hatt muligheten til å være en mer autoritær figur i livet mitt, men samtidig så har det vært helt perfekt at han ikke var det. Jeg har alltid gnisset mye med min mor (likt temperament, gått mye oppå hverandre) og hatt et anstrengt forhold til min far (veldig forskjellige verdier fra meg, etablert med ny familie der jeg ikke finner meg helt til rette) og det har rett og slett vært digg å ha en voksenperson som jeg har stolt på, men som samtidig har vært nøytral og for meg stabil.

Anonymkode: 0a227...9b2

[AnonymBruker]

En sånn rolle ville aldri fungert her i huset. Både jeg og min samboer er avhengig av at vi stiller opp for hverandres barn i hverdagen. Jeg behandler alle barna likt, og det samme gjør min samboer.

Anonymkode: d12df...747

[AnonymBruker]

Jeg er lærer og skal gjøre det samme. Når barnet setter seg på bakbena så skal jeg ringe foreldrene og be de komme og ordne opp. Er ikke mitt barn.

Anonymkode: d9ee1...c24

[Khloe P.T]

Det ville blitt fullstendig kaos dersom det er mine, dine og våre og man skal "overse" den som ikke ens egen. Tenk så frustrerende det må være for barna. Not good! 

 

[Mynlen]

https://www.steptogether.org/disengaging.html

[AnonymBruker]

Finner du deg noen som har barn fra før så får du selvfølgelig barna hans / hennes med på kjøpet!! 

Anonymkode: 9e83f...ba4

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har faktisk løst det på den måten i mitt hjem. Visste ikke at det hadde et navn, var bare naturlig for min del. Må lese meg litt opp, dette var interessant. 

Jeg hadde ikke barn fra stebarn var 2-7 år. Kjørte den taktikken. Har fungert veldig godt for MIN del. Føler selv at jeg har et godt forhold til mitt stebarn, der hun hele tiden har visst hvor hun har meg og hvor mine grenser går. Jeg har en normal omgang med henne, det er de gangene jeg kjenner at jeg må «oppdra» at jeg trekker meg unna. 

Når jeg har vært alene med henne og hun har hatt en ufyselig oppførsel, så har jeg informert om at dette kommer til å videreformidles til far og at de får ta en prat om dette, så fortsatt med hva enn jeg holdt på med. Kan ikke huske at jeg noengang har kjeftet på henne eller fått høyt blodtrykk av hennes oppførsel. Jeg har tenkt at hennes oppførsel er normal, og at hun trenger veiledning. Av sin far. 

 

Anonymkode: 8f69c...d49

[AnonymBruker]

Høres merkelig ut.. barna er jo faktisk mennesker, ikke et husdyr mannen dro med seg. En hund du kan kose med når du har lyst, men som ellers er hans ansvar...Merkelig å skulle ignorere eller fjerne seg fra visse sider av et menneske? 

Jeg tenker at hele konseptet rundt en familie er å støtte hverandre og hjelpe hverandre for å få hjulene til å gå rundt.

Anonymkode: b78d3...ddc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres merkelig ut.. barna er jo faktisk mennesker, ikke et husdyr mannen dro med seg. En hund du kan kose med når du har lyst, men som ellers er hans ansvar...Merkelig å skulle ignorere eller fjerne seg fra visse sider av et menneske? 

Jeg tenker at hele konseptet rundt en familie er å støtte hverandre og hjelpe hverandre for å få hjulene til å gå rundt.

Anonymkode: b78d3...ddc

Men, ingen har vel fasiten?

Hva som fungerer i ditt hjem trenger ikke å bety at det er det riktige for alle hjem?

Anonymkode: 8f69c...d49