Stakkars alle uføretrygde og navere!

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser at det er en del som mener at vi som er uføre skal fokusere på det å kunne delta i arbeidslivet, og ikke hva vi får igjen når vi passerer 40% av grunnbeløpet.

La oss se på det slik: en som er frisk, og i 100% jobb får spørsmål om å jobbe overtid. Personen får da minst 40% overtidstillegg. Personen er sliten, men tenker at det er ok å få ekstra inntekt, og sier ja. La oss ta utgangspunkt i en timelønn på kr 200 og skatt på 30%. Personen får da utbetalt kr 140 + overtid på kr 56 (hvis vi tenker at overtid også skattes 30%). Personen får da kr 196 for en times overtid.

En som er ufør, kan også jobbe "overtid", altså mer enn 40% av grunnbeløpet. Men vedkommende blir da regelrett trukket i både trygd og lønn, og slitenheten som oppstår, gir ganske liten uttelling. For min del, 70% av trygden, deretter 30% skatt av utbetalt trygd. Av lønnen trekkes også 30% skatt. Så la oss si at det er snakk om kr 100. Av trygden sitter jeg da igjen med kr 20. Av lønnen på kr 100, sitter jeg igjen med kr 70. Altså, av kr 200, sitter jeg igjen med kr 90,-. Og er mer sliten enn jeg kanskje føler er godt. Uten denne ekstrainntekten, ville jeg hatt kr 70 utbetalt. Det skal ganske mange kr 20 til før man kan begynne å snakke om at det lønner seg å jobbe utover 40% av grunnbeløpet.

Jeg har selvsagt forståelse for at jeg som ufør ikke skal tjene like mye som en som er i vanlig jobb, men ettersom jeg faktisk bidrar til samfunnet med både arbeidsinnsats og skatt ved å jobbe ved siden av, kunne nok enten "fortjenesten" eller maksimalbeløpet vært noe høyere om man reellt sett ønsker at uføre skal jobbe mer.

40% av grunnbeløpet er tross alt ikke stort mer enn det mange har som en månedslønn. Så det sier jo en del om hvor mye en som ufør "står fritt" til å jobbe. I motsatt ende, har man alderspensjonistene, som kan jobbe så mye de vil, uten trekk i alderstrygden. Hvorfor denne forskjellen?

Anonymkode: 1d48f...71f

Jeg skulle virkelig ønske jeg skattet så lite både av vanlig lønn og overtid, men det kan jeg love deg at jeg ikke gjør.

Jeg skatter 35% av vanlig lønn og 44% av overtid.

Til tross for at jeg jobber i statlig bedrift og har gjort det i mange år så tjener jeg ikke over 35000 PR mnd enda.

I tillegg har jeg heller ikke helse til annet enn å jobbe. Ser dessverre mange som er friskere enn meg som er uføretrygdet. Dem om det, men enkelte ganger klarer jeg ikke holde alle sykdommene mine for meg selv og da blir det gjerne stille.

Jeg hadde faktisk blitt sykere om jeg ikke hadde jobbet. Jeg er avhengig av å være i bevegelse for at kroppen ikke skal stivne og få enda sterkere smerter.

Før brukte jeg mengder med smertestillende fordi jeg trodde det var det eneste som funket. Men det eneste som funker er trening og bevegelse. Til og begynne med hadde jeg så sterke smerter at jeg kastet opp, men det kom seg. Jeg blir aldri frisk og jeg blir aldri smertefri, men jeg jobber fordi det holder meg friskere til tross for at jeg har vært kvalifisert til uføretrygd i over 10 år.

Hadde jeg hatt en mer slepphendt lege som hadde sykmeldt meg i større grad enn han gjorde da dette startet for fullt for 15 år siden hadde jeg nok heller vært en av de uføretrygdede i dag. Det at han fulgte meg opp så godt som han gjorde, gjorde at jeg klarte å ha den mentale styrken til å fortsette fremover.

Dessverre så klarer ikke helsevesenet vårt i dag å ta vare på syke og behandle dem tidsnok. Dette er en medvirkende årsak til at flere er uføretrygdet i dag.

Det er heller ikke bærekraftig at så mange er på trygd i dag, det er jo faktisk noe alle kan skjønne.

Samtidig så har mange restarbeidsevne som de ønsker å bruke, men det finnes ikke arbeidsgivere som ønsker ustabil arbeidskraft. 

Men det er heller ikke til å stikke under en stol at det finnes snyltere og det vil alltid finnes snyltere.  Og disse ødelegger for andre. Dette gjelder ikke bare gruppen uføretrygdede, men mange andre grupper også

Samfunnet vårt slik det er nå er ikke bærekraftig, men hvordan det skal løses, det har jeg ikke den fjerneste anelse om.

Anonymkode: ef157...5dd

[Husholdning1]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle virkelig ønske jeg skattet så lite både av vanlig lønn og overtid, men det kan jeg love deg at jeg ikke gjør.

Jeg skatter 35% av vanlig lønn og 44% av overtid.

Til tross for at jeg jobber i statlig bedrift og har gjort det i mange år så tjener jeg ikke over 35000 PR mnd enda.

I tillegg har jeg heller ikke helse til annet enn å jobbe. Ser dessverre mange som er friskere enn meg som er uføretrygdet. Dem om det, men enkelte ganger klarer jeg ikke holde alle sykdommene mine for meg selv og da blir det gjerne stille.

Jeg hadde faktisk blitt sykere om jeg ikke hadde jobbet. Jeg er avhengig av å være i bevegelse for at kroppen ikke skal stivne og få enda sterkere smerter.

Før brukte jeg mengder med smertestillende fordi jeg trodde det var det eneste som funket. Men det eneste som funker er trening og bevegelse. Til og begynne med hadde jeg så sterke smerter at jeg kastet opp, men det kom seg. Jeg blir aldri frisk og jeg blir aldri smertefri, men jeg jobber fordi det holder meg friskere til tross for at jeg har vært kvalifisert til uføretrygd i over 10 år.

Hadde jeg hatt en mer slepphendt lege som hadde sykmeldt meg i større grad enn han gjorde da dette startet for fullt for 15 år siden hadde jeg nok heller vært en av de uføretrygdede i dag. Det at han fulgte meg opp så godt som han gjorde, gjorde at jeg klarte å ha den mentale styrken til å fortsette fremover.

Dessverre så klarer ikke helsevesenet vårt i dag å ta vare på syke og behandle dem tidsnok. Dette er en medvirkende årsak til at flere er uføretrygdet i dag.

Det er heller ikke bærekraftig at så mange er på trygd i dag, det er jo faktisk noe alle kan skjønne.

Samtidig så har mange restarbeidsevne som de ønsker å bruke, men det finnes ikke arbeidsgivere som ønsker ustabil arbeidskraft. 

Men det er heller ikke til å stikke under en stol at det finnes snyltere og det vil alltid finnes snyltere.  Og disse ødelegger for andre. Dette gjelder ikke bare gruppen uføretrygdede, men mange andre grupper også

Samfunnet vårt slik det er nå er ikke bærekraftig, men hvordan det skal løses, det har jeg ikke den fjerneste anelse om.

Anonymkode: ef157...5dd

Da skatter du heller ikke i nærheten av så mye som 35%.

[AnonymBruker]

1 time siden, Husholdning1 skrev:

Da skatter du heller ikke i nærheten av så mye som 35%.

Nei det ble en skrivefeil der, beklager. Jeg skatter rundt 32% eller rett under 11600 PR mnd.

Har formue og ingen gjeld.

Anonymkode: ef157...5dd

[Husholdning1]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det ble en skrivefeil der, beklager. Jeg skatter rundt 32% eller rett under 11600 PR mnd.

Har formue og ingen gjeld.

Anonymkode: ef157...5dd

Nei, det gjør du heller ikke.

Man betaler maksimalt 101 000 kr i skatt av en årsinntekt på 420 000. Dette utgjør ca. 24%

Endret 20. oktober 2019 av Husholdning1

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som du ser, sitter du igjen med mer enn du ville gjort uten å jobbe.

Det mest korrekte her vil være å si "jeg gidder ikke jobbe for så lite". Alle uføre "ønsker å jobbe", sies det. Men når de ikke får i pose og sekk, gidder de visst ikke likevel

Anonymkode: 9ffae...e9b

Nei ikke hvis man da kanskje ikke har mer livskvalitet igjen for det. Det å jobbe vanlig og få bra lønn og kanskje muligheter for økt lønn. Og anerkjennelse, kontra det å jobbe bittelitt og tjene bittelitt og samtidig være syk og bli nedtrykt. BRe bli sett på som en tulling i samfunnet uansett. Fordi vi kan aldri klatre på lønnsstigen eller få anerkjennelse. 

Anonymkode: d8bb5...085

[AnonymBruker]

2 timer siden, Husholdning1 skrev:

Nei, det gjør du heller ikke.

Man betaler maksimalt 101 000 kr i skatt av en årsinntekt på 420 000. Dette utgjør ca. 24%

Nå var det den trekken jeg fikk basert på de opplysningene som er lagt inn, og da er det det jeg må forholde meg til. Om det viser seg at jeg betaler rundt 30000 for mye i skatt i år som du mener jeg gjør så vil jo det komme tilbake igjen og skatten justeres.

 

Anonymkode: ef157...5dd

[Husholdning1]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå var det den trekken jeg fikk basert på de opplysningene som er lagt inn, og da er det det jeg må forholde meg til. Om det viser seg at jeg betaler rundt 30000 for mye i skatt i år som du mener jeg gjør så vil jo det komme tilbake igjen og skatten justeres.

 

Anonymkode: ef157...5dd

Skattetrekken og hva du betaler i skatt er to vidt forskjellige ting. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle virkelig ønske jeg skattet så lite både av vanlig lønn og overtid, men det kan jeg love deg at jeg ikke gjør.

Jeg skatter 35% av vanlig lønn og 44% av overtid.

Til tross for at jeg jobber i statlig bedrift og har gjort det i mange år så tjener jeg ikke over 35000 PR mnd enda.

I tillegg har jeg heller ikke helse til annet enn å jobbe. Ser dessverre mange som er friskere enn meg som er uføretrygdet. Dem om det, men enkelte ganger klarer jeg ikke holde alle sykdommene mine for meg selv og da blir det gjerne stille.

Jeg hadde faktisk blitt sykere om jeg ikke hadde jobbet. Jeg er avhengig av å være i bevegelse for at kroppen ikke skal stivne og få enda sterkere smerter.

Før brukte jeg mengder med smertestillende fordi jeg trodde det var det eneste som funket. Men det eneste som funker er trening og bevegelse. Til og begynne med hadde jeg så sterke smerter at jeg kastet opp, men det kom seg. Jeg blir aldri frisk og jeg blir aldri smertefri, men jeg jobber fordi det holder meg friskere til tross for at jeg har vært kvalifisert til uføretrygd i over 10 år.

Hadde jeg hatt en mer slepphendt lege som hadde sykmeldt meg i større grad enn han gjorde da dette startet for fullt for 15 år siden hadde jeg nok heller vært en av de uføretrygdede i dag. Det at han fulgte meg opp så godt som han gjorde, gjorde at jeg klarte å ha den mentale styrken til å fortsette fremover.

Dessverre så klarer ikke helsevesenet vårt i dag å ta vare på syke og behandle dem tidsnok. Dette er en medvirkende årsak til at flere er uføretrygdet i dag.

Det er heller ikke bærekraftig at så mange er på trygd i dag, det er jo faktisk noe alle kan skjønne.

Samtidig så har mange restarbeidsevne som de ønsker å bruke, men det finnes ikke arbeidsgivere som ønsker ustabil arbeidskraft. 

Men det er heller ikke til å stikke under en stol at det finnes snyltere og det vil alltid finnes snyltere.  Og disse ødelegger for andre. Dette gjelder ikke bare gruppen uføretrygdede, men mange andre grupper også

Samfunnet vårt slik det er nå er ikke bærekraftig, men hvordan det skal løses, det har jeg ikke den fjerneste anelse om.

Anonymkode: ef157...5dd

Den gang jeg ble ufør, hadde jeg gjentatte ganger bedt arbeidsgiver (offentlig helseinstitusjon) om tilrettelegging, for det var ingenting jeg ville mer enn å fortsette i jobb. Min leders forståelse av "tilrettelegging" var å gi meg kun ettermiddagsvakter, slik at jeg min revmatisme fikk tid til å mye seg opp på formiddagen. 

Til slutt ble jeg regelrett sagt opp, fordi jeg hadde gått for lenge sykemeldt, og det ikke var mulig å finne noe tilpasset arbeid. Dette til tross for en lang helsefaglig utdannelse.

Hos NAV var veien videre et attføringstiltak som besto i å skanne papirer som lå i kartonger, og etterpå plassere disse i arkiver. Veldig motiverende....

Med verkende fingre, ryddsmerter osv, fungerte dette ikke spesielt godt, og 100% uførhet var det eneste tilbudet jeg fikk. Til tross for at jeg gjentatt ganger spurte om ikke det var mulig å finne en jobb til meg tilpasset min utdannelse og arbeidsevne. Jeg passet rett og slett ikke inn.

Nå er dette over ti år siden, og mulig ting har endret seg. Jeg hører om bedrifter som er gode på å tilpasse arbeidssituasjonen og gi også slike som meg en mulighet. Men jeg vet at det vil kreve mye av meg pga kronisk sykdom, og da handler motivasjon til å prøve om mer enn bare sosial deltakelse. Det handler også om å se at det at jeg strekker meg lengre, noen dager med økte plager, ikke bare gir sosial tilhørighet,men også mer penger på konto.

Slik tror jeg de fleste føler det - frisk eller ikke frisk. Ingen liker å føle seg utnyttet. Noe jeg mener inntektsbegrensningene til uføre nå legger opp til.

Anonymkode: 1d48f...71f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den gang jeg ble ufør, hadde jeg gjentatte ganger bedt arbeidsgiver (offentlig helseinstitusjon) om tilrettelegging, for det var ingenting jeg ville mer enn å fortsette i jobb. Min leders forståelse av "tilrettelegging" var å gi meg kun ettermiddagsvakter, slik at jeg min revmatisme fikk tid til å mye seg opp på formiddagen. 

Til slutt ble jeg regelrett sagt opp, fordi jeg hadde gått for lenge sykemeldt, og det ikke var mulig å finne noe tilpasset arbeid. Dette til tross for en lang helsefaglig utdannelse.

Hos NAV var veien videre et attføringstiltak som besto i å skanne papirer som lå i kartonger, og etterpå plassere disse i arkiver. Veldig motiverende....

Med verkende fingre, ryddsmerter osv, fungerte dette ikke spesielt godt, og 100% uførhet var det eneste tilbudet jeg fikk. Til tross for at jeg gjentatt ganger spurte om ikke det var mulig å finne en jobb til meg tilpasset min utdannelse og arbeidsevne. Jeg passet rett og slett ikke inn.

Nå er dette over ti år siden, og mulig ting har endret seg. Jeg hører om bedrifter som er gode på å tilpasse arbeidssituasjonen og gi også slike som meg en mulighet. Men jeg vet at det vil kreve mye av meg pga kronisk sykdom, og da handler motivasjon til å prøve om mer enn bare sosial deltakelse. Det handler også om å se at det at jeg strekker meg lengre, noen dager med økte plager, ikke bare gir sosial tilhørighet,men også mer penger på konto.

Slik tror jeg de fleste føler det - frisk eller ikke frisk. Ingen liker å føle seg utnyttet. Noe jeg mener inntektsbegrensningene til uføre nå legger opp til.

Anonymkode: 1d48f...71f

Det er slik fortsatt dsverre. Er som å lese om meg selv. Er man ansatt i det offentlig innefor helse, så vil de heller bli kvitt deg enn tilrettelegge. For man er så uunværlig i den jobben pga det drittarbeidet man gjør, men de både kan og syns det er bedre å ansette noen andre. Som ikke er syke. Helst fra et annet land. 

Anonymkode: d8bb5...085

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slik fortsatt dsverre. Er som å lese om meg selv. Er man ansatt i det offentlig innefor helse, så vil de heller bli kvitt deg enn tilrettelegge. For man er så uunværlig i den jobben pga det drittarbeidet man gjør, men de både kan og syns det er bedre å ansette noen andre. Som ikke er syke. Helst fra et annet land. 

Anonymkode: d8bb5...085

Og da blir det så provoserende når politikerne står der i debatt programmer og snakker om "inkludering i arbeidslivet". For hvem er det som skal inkluderes, og hvordan skal det i realiteten gjøres?

Da sønnen min skulle begynne som lærling, var det vanskelig å få lærlingeplass. Så ble det innført krav om lærlinger i bedrifter som søkte om offentlige kontrakter. Dette hadde vært en grei måte å regulere bruken av uføre og funksjonshemmede i arbeidslivet og. Bare en hake ved det: leverandørene som det stilles krav til, er ofte private bedrifter. Og de private bedriftene er også de som er best på inkludering.

Det offentlige selv, der svikter der. Og der burde poltikerne være mer realitetsorientert. Fine ord holder ikke!

Så det vil jeg si til mange av de som hakker på uføre - hakk heller på poltikerne og offentlige arbeidsplasser. Mange uføre som kunne tenke seg å jobbe, men som ikke får muligheten, fordi de ikke passer inn i A4 arbeidslivet!

Anonymkode: 1d48f...71f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og da blir det så provoserende når politikerne står der i debatt programmer og snakker om "inkludering i arbeidslivet". For hvem er det som skal inkluderes, og hvordan skal det i realiteten gjøres?

Da sønnen min skulle begynne som lærling, var det vanskelig å få lærlingeplass. Så ble det innført krav om lærlinger i bedrifter som søkte om offentlige kontrakter. Dette hadde vært en grei måte å regulere bruken av uføre og funksjonshemmede i arbeidslivet og. Bare en hake ved det: leverandørene som det stilles krav til, er ofte private bedrifter. Og de private bedriftene er også de som er best på inkludering.

Det offentlige selv, der svikter der. Og der burde poltikerne være mer realitetsorientert. Fine ord holder ikke!

Så det vil jeg si til mange av de som hakker på uføre - hakk heller på poltikerne og offentlige arbeidsplasser. Mange uføre som kunne tenke seg å jobbe, men som ikke får muligheten, fordi de ikke passer inn i A4 arbeidslivet!

Anonymkode: 1d48f...71f

Helt riktig!!!👏🏼👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: d8bb5...085

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og da blir det så provoserende når politikerne står der i debatt programmer og snakker om "inkludering i arbeidslivet". For hvem er det som skal inkluderes, og hvordan skal det i realiteten gjøres?

Da sønnen min skulle begynne som lærling, var det vanskelig å få lærlingeplass. Så ble det innført krav om lærlinger i bedrifter som søkte om offentlige kontrakter. Dette hadde vært en grei måte å regulere bruken av uføre og funksjonshemmede i arbeidslivet og. Bare en hake ved det: leverandørene som det stilles krav til, er ofte private bedrifter. Og de private bedriftene er også de som er best på inkludering.

Det offentlige selv, der svikter der. Og der burde poltikerne være mer realitetsorientert. Fine ord holder ikke!

Så det vil jeg si til mange av de som hakker på uføre - hakk heller på poltikerne og offentlige arbeidsplasser. Mange uføre som kunne tenke seg å jobbe, men som ikke får muligheten, fordi de ikke passer inn i A4 arbeidslivet!

Anonymkode: 1d48f...71f

Logisk nok. Pga at de er uføre og ikke arbeidsføre.

Anonymkode: 9ffae...e9b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Logisk nok. Pga at de er uføre og ikke arbeidsføre.

Anonymkode: 9ffae...e9b

Sikter du her til den ulike satsingen på lærlinger og uføre, eller hvordan uføre passer inn i dagens arbeidsliv?

Uansett, så krever et oppriktig ønske om inkludering, handlinger som muliggjør deltakelse også for de som ikke makter fulltid. Om man f eks satte krav om at alle arbeidsplasser med over x antall ansatte, både private og offentlige, skulle ha et minimum av uføre ansatte, så ville arbeidsgiverne vært nødt til å tilrettelegge. Denne tankeomstillingen gjelder ikke bare politikerne, men også fagbevegelsene, som har som hovedfanesak "full tid til alle". 

Akkurat som en fagelev som ikke får lærlingeplass, og dermed ikke fullført sin utdannelse, er uføre med restarbeidsevne som ikke får delta i arbeidslivet, en tapt ressurs for samfunnet. Men istedenfor å begynne i samme ende som for lærlinger, nemlig å stille krav til arbeidslivet om inkludering, angriper politikerne de uføre i den andre enden, nemlig pisken - vi fratas barnetillegg, vi fratas trygden etter en minimal deltakelse i arbeidslivet, det er planlagt å frata oss alderstillegget når vi går over til alderspensjon. Men skattelegge trygden vår som vanlige arbeidsinntekt, det klarer de å få til.

Anonymkode: 1d48f...71f

[AnonymBruker]

På 20.10.2019 den 14.27, Husholdning1 skrev:

Skattetrekken og hva du betaler i skatt er to vidt forskjellige ting. 

Det er sikkert sant.

Anonymkode: 4eef2...ed6

[AnonymBruker]

På 24.8.2019 den 19.36, AnonymBruker skrev:

Jada. Selv om en sitter igjen med mer, velger en å ikke jobbe mer. Dette er i sterk kontrast til alle som mener at alle uføre vil jobbe så mye som de kan. Den magiske 0,4G-grensen er der de stopper.

Ellers måtte de jo gjort noe for pengene, slik enhver arbeidstaker må gjøre fra første krone.

Anonymkode: 9121f...6fe

De uføre jeg kjenner som også jobber, jobber 50-60 % - men på en arbeidsplass med tilrettelegging. 

Selv er jeg 100 % ufør og hvis jeg blir frisk nok, samt finner en arbeidsplass som vil tilrettelegge for meg, kommer jeg til å jobbe så mye jeg klarer og ikke henge meg opp i noen grense. 

Jeg savner å jobbe😕

Anonymkode: ac7c4...1c7

[AnonymBruker]

På 24.8.2019 den 12.52, Kvelertak skrev:

Dessverre finnes det tullinger der ute som ikke klarer å forstå andre enn seg selv. Tenker bare at han/hun må jobbe og da må alle andre også. Alle må klare det. Egentlig er personen sjalu for hn trives ikke i jobben sin. Da er det enkelt å angripe andre i stedet for å prøve å skaffe seg selv en bedre jobb. Enklere for de å hyle ut at uføre er «late» 

Herregud! Man trenger ikke være sjalu på andre for å synes at noen folk må manne seg opp litt! 

Er da ingen hemmelighet at det å jobbe er mer stressende enn å gå hjemme! 

Trives i jobben min, men fy søren så hektisk det er!! Tjener bra, og trives i jobben, så være hjemme å nave, er ikke noe alternativ for meg! 

MEN, innse fakta! Ikke alle elsker jobben sin, og ikke alle tjener bra!! hadde jeg kunnet velge mellom å ha en dårlig betalt jobb jeg ikke digget, og vært hjemme med like mye utbetalt fra nav, hadde jeg da lett valgt å være hjemme!! 

Ergo mange navere! Sier seg selv! Det skal ikke lønne seg å gå på nav! 

Selvsagt ikke alle er sånn, men det er mange som fint kunne jobbet!!! 

 

 

Anonymkode: 5eea9...d89

[Gjest Warrior]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud! Man trenger ikke være sjalu på andre for å synes at noen folk må manne seg opp litt! 

Er da ingen hemmelighet at det å jobbe er mer stressende enn å gå hjemme! 

Trives i jobben min, men fy søren så hektisk det er!! Tjener bra, og trives i jobben, så være hjemme å nave, er ikke noe alternativ for meg! 

MEN, innse fakta! Ikke alle elsker jobben sin, og ikke alle tjener bra!! hadde jeg kunnet velge mellom å ha en dårlig betalt jobb jeg ikke digget, og vært hjemme med like mye utbetalt fra nav, hadde jeg da lett valgt å være hjemme!! 

Ergo mange navere! Sier seg selv! Det skal ikke lønne seg å gå på nav! 

Selvsagt ikke alle er sånn, men det er mange som fint kunne jobbet!!! 

 

 

Anonymkode: 5eea9...d89

Det er som oftest sjalusi. Får ikke meg til å tro noe annet. De som trives i jobben sin klager ikke over uføre. 

Navere som bare ikke gidder å jobbe er jo ofte de som er sjalu og ikke trives i jobben sin. Så ja da velger de å gå hjemme. De som er ufør får ufør av en grunn. Så hvorfor hakke på de uføre fordi noen tullinger går hjemme pga de er sjalu og hater jobben sin? De må finne en jobb de trives i å ikke ende opp med å nave for de er sjalu på uføre.

Endret 27. oktober 2019 av Kvelertak

[Husholdning1]

5 minutter siden, Kvelertak skrev:

Det er som oftest sjalusi. Får ikke meg til å tro noe annet. De som trives i jobben sin klager ikke over uføre. 

Navere som bare ikke gidder å jobbe er jo ofte de som er sjalu og ikke trives i jobben sin. Så ja da velger de å gå hjemme. De som er ufør får ufør av en grunn. Så hvorfor hakke på de uføre fordi noen tullinger går hjemme pga de er sjalu og hater jobben sin? De må finne en jobb de trives i å ikke ende opp med å nave for de er sjalu på uføre.

De som trives i jobben sin klager selvsagt også over antallet uføretrygdede. Vi lever i den samme staten og er avhengig av at offentlige midler forvaltes riktig.

[Gjest Warrior]

3 minutter siden, Husholdning1 skrev:

De som trives i jobben sin klager selvsagt også over antallet uføretrygdede. Vi lever i den samme staten og er avhengig av at offentlige midler forvaltes riktig.

Hvis det er så ille så må jobbene ville ta i mot syke folk. Det vil de ikke. Skal dere klage så klag på de som nekter folk jobb.

De som ikke klarer å jobbe klarer ikke uansett hvor mye folk klager. Enkelt og greit. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kvelertak skrev:

Hvis det er så ille så må jobbene ville ta i mot syke folk. Det vil de ikke. Skal dere klage så klag på de som nekter folk jobb.

De som ikke klarer å jobbe klarer ikke uansett hvor mye folk klager. Enkelt og greit. 

Klag heller på de som klager på at ingen vil ansette dem, og ikke greier starte med noe selv.

Anonymkode: 9121f...6fe