Mangel på motivasjon ift vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg er en ganske normal kvinne i midten av tjueårene, som har gått mer og mer opp i vekt de siste par årene. Jeg kan selvsagt utdype det i det uendelige hvorfor det har blitt slik, men det blir også unnskyldning på unnskyldning likevel. Jeg har alltid vært stor, men de siste fem årene eller så, så har jeg gått såpass opp at vekten har blitt sykelig fedme. Jeg har ingen store problemer med helse per dags dato, men på sikt vil det ikke være bra, særlig siden jeg har en BMI på ca 50. Med kiloene blir jeg selvsagt også flinkere til å "dekke over" det som blir problematisk, og har blitt utrolig god på å finne løsninger ift utfordringer. Det har dithen gjort meg også latere og dermed enda større. Nylig hadde jeg og en lengre samtale med et familiemedlem som selv har vært kraftig overvektig, og som uttrykket genuin bekymring for meg og min helse. Jeg er ikke dum, og jeg vet jeg ikke kan gå mer opp i vekt. Jeg er allerede såpass mye større enn jeg bør være at jeg må gjøre grep. Problemet er bare at jeg eier ingen motivasjon. Jeg tenker stadig at slik og slik skal jeg komme i gang, endre kosthold og vaner, men så blir jeg sittende hjemme og spise potetgull likevel, uke etter uke, og finner nye måter å "snike" unna fysiske aktiviteter og kjøpe klær i enda større størrelser. Jeg bare utsetter og utsetter, mens vekta går stadig oppover. Som sagt, så har jeg ingen konkrete helseplager av typen diabetes, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk... Jeg er heller ikke deprimert eller sliter med dårlig selvbilde, overraskende nok så føler jeg meg bedre enn de fleste av venninnene mine som veier halvparten av meg, selv mindre enn det og.  Men så er jeg enda ung og jeg vil tenke at etter fylte 30 så vil det bare bli verre å komme i gang. Er det andre som har slitt veldig med motivasjonen som har funnet "hjelp"? Er det noe konkret som kan få meg inn på et annet spor, og ikke minst øke motivasjonen min?

Anonymkode: 56862...aee

[Tvist]

Kanskje det kan hjelpe med nye impulser? En ny hobby eller jobb... Når jeg trener, har jeg mer lyst til å spise sunt. 

[AnonymBruker]

Du ligger i risikosonen for å utvikle diabetes type 2, som er en veldig alvorlig livsstilssykdom og kan føre til en rekke farlige sykdommer. Fettet i kroppen presser på både hjertet ditt, og organene dine, som selvfølgelig ikke er en bra ting. Det er sikkert en håpløs følelse for mange å komme i gang, men vet du hva? Det er det å starte med små ting, holde ut, og ikke gi etter ved hver minste motstand. 

Det første du må ta tak i er hvorfor du spiser som du gjør, og har gjort. De aller fleste spiser følelsene sine, så hvis man føler seg ensom, trist, og selv glad, spiser man. Det blir en komfort for veldig mange, og er ikke et ukjent problem. Du kan snakke med legen din for å få en plan videre, få litt hjelp til å utvikle kunnskap om mat, og gjøre litt egen research. Du må ikke begynne med alt på en gang, men små ting i hverdagen hjelper. Sunn mat trenger heller ikke være kjedelig, og det kommer til å komme øyeblikk hvor du vil gi faen i alt og gå tilbake til gamle spisevaner! Da må man holde ut fordi det kommer en ny dag, med bedre valg. Tro meg, jeg har vært stor selv, men klarte å gå ned og holde meg der fordi jeg innså at helsen min var viktigst. 

Håper du innser at for helsa sin skyld, må du ta tak og det er best å gjøre det nå som huden din fremdeles er ganske elastisk og du slipper å slite så mye med løs hud når du klarer å gå ned  

Anonymkode: 77ba8...31e

[AnonymBruker]

Begynn enkelt: vei deg! Hver dag!

Og så spiser du som nå, men til faste tider. Ikke vent til lørdag med chipsposen, vent til klokken fem. Men sørg for å ikke spise noe annet før fem. 

Når det føles behagelig å vente, så gjør du ny endring. Da spiser du litt mindre kalorier, når du først spiser. 

Små endringer over tid, vil få vekten ned. 

Og dropp å drikke kalorier, det er bare tull. Drikk sukkerfritt mens du venter på å spise. 

Anonymkode: 37477...3d4

[Hulderen]

Jeg tenker at med din vekt, så må du gjøre noe drastisk. Jeg foreslår hypnose. Jeg kjenner en hypnotisør som har hjulpet mange. Han har blant annet kurert folk med flyskrekk, røykeslutt, edderkoppskrekk, høydeskrekk, få folk til å slutte å like sjokolade. Jeg har ikke spurt ham om han har gitt folk motivasjon til å slanke seg, men jeg syns det høres ut som innenfor det han gjør. Han jobber profesjonelt som hypnotisør og har sykepleierutdannelse. Om du er interessert, så kan jeg gi deg kontaktinfo via PM.

[AnonymBruker]

Når du er såpass stor skal det veldig lite til å gå ned i vekt:) Du trenger ikke tenke på fysisk aktivitet i første omgang. Kjøp inn litt mindre snacks enn du pleier. Prøv å ikke spis deg stapp mett. Kanskje ukeshandle, så du ikke er innom butikk hver dag. Hold deg opptatt med andre ting, feks ring og skravle med en venninne på kvelden osv.

Anonymkode: 7b085...1d4

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en ganske normal kvinne i midten av tjueårene, som har gått mer og mer opp i vekt de siste par årene. Jeg kan selvsagt utdype det i det uendelige hvorfor det har blitt slik, men det blir også unnskyldning på unnskyldning likevel. Jeg har alltid vært stor, men de siste fem årene eller så, så har jeg gått såpass opp at vekten har blitt sykelig fedme. Jeg har ingen store problemer med helse per dags dato, men på sikt vil det ikke være bra, særlig siden jeg har en BMI på ca 50. Med kiloene blir jeg selvsagt også flinkere til å "dekke over" det som blir problematisk, og har blitt utrolig god på å finne løsninger ift utfordringer. Det har dithen gjort meg også latere og dermed enda større. Nylig hadde jeg og en lengre samtale med et familiemedlem som selv har vært kraftig overvektig, og som uttrykket genuin bekymring for meg og min helse. Jeg er ikke dum, og jeg vet jeg ikke kan gå mer opp i vekt. Jeg er allerede såpass mye større enn jeg bør være at jeg må gjøre grep. Problemet er bare at jeg eier ingen motivasjon. Jeg tenker stadig at slik og slik skal jeg komme i gang, endre kosthold og vaner, men så blir jeg sittende hjemme og spise potetgull likevel, uke etter uke, og finner nye måter å "snike" unna fysiske aktiviteter og kjøpe klær i enda større størrelser. Jeg bare utsetter og utsetter, mens vekta går stadig oppover. Som sagt, så har jeg ingen konkrete helseplager av typen diabetes, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk... Jeg er heller ikke deprimert eller sliter med dårlig selvbilde, overraskende nok så føler jeg meg bedre enn de fleste av venninnene mine som veier halvparten av meg, selv mindre enn det og.  Men så er jeg enda ung og jeg vil tenke at etter fylte 30 så vil det bare bli verre å komme i gang. Er det andre som har slitt veldig med motivasjonen som har funnet "hjelp"? Er det noe konkret som kan få meg inn på et annet spor, og ikke minst øke motivasjonen min?

Anonymkode: 56862...aee

Lykke til💪

 

Anonymkode: 0010e...b79

[AnonymBruker]

Jeg er også i tjueårene og har vært overvektig siden jeg ble gravid da jeg var 19. La på meg 25 kilo i svangerskapet som ikke forsvant etter graviditeten og 10 kilo etter det i studietiden. Visste veldig godt at vekta var altfor høy og at BMIen viste alvorlig fedme. Fant ingen motivasjon til å gjøre noe med det i løpet av de fem årene jeg studerte. Drakk cola og stappet i meg like mye og mer enn før. Har nå begynt på mitt tredje arbeidsår og har først nå funnet motivasjon til å gjøre noe med det. Har gått ned 10 kilo de siste to månedene med å spise litt mindre porsjoner, bytte ut cola med pepsimax, spise en liten bit sjokolade i stedet for en halv eller hel, spise en liten skål potetgull i stedet for en halv pose, gå noen flere turer i løpet av uka. Jeg teller riktignok kaloriene, men i praksis er det jo det jeg skriver over jeg har gjort. Jeg merker at behovet mitt for å få i meg noe usunt er blitt veldig mye mindre i løpet av sommeren. 

Når man ser at kiloene begynner å forsvinne er det veldig motiverende. Så vet jeg at jeg må gjøre flere endringer etter hvert for å fortsette vektnedgangen. Jeg tror det er lurt å gjøre noe mens man enda er ung, for det blir vel ikke lettere å miste vekten når man blir eldre.

Anonymkode: 0d689...4b9

[AnonymBruker]

Hva jobber du med? Jeg er på ca samme alder som deg. I sommer viste vekta 115,5 kg. Da tenkte jeg rett og slett at nå var det nok. Jeg er veldig heldig med fordeling av vekt, så jeg ser ikke liksom ikke «smellfeit» ut selv med den vekta. 1. August begynte jeg også i en ny, mye mer aktiv jobb hvor jeg går ca 10.000 skritt og står hele dagen. Jeg går også til og fra jobb. Det var en dealbreaker for meg for at jeg skulle klare det. Hadde jeg sittet stille og vært mye hjemme hadde det vært kjempevanskelig. Men nå har det gått 3 uker og jeg er nede på 111kg. Noe som fortsatt er mye, men jeg har telt kalorier, spist godteri og god mat, men i små mengder. 

Det er utrolig motiverende å se at vekta går nedover. Min største motivasjon er at jeg vet men går ned ganske kjapt når man veier mye. Nå som det er blitt en slags vane er det faktisk ganske enkelt. Det verste var «avvenningen» fra å spise 2500 kcal bare i godis hver dag. Det var fælt i 3-4 dager, så gikk det over. 

For meg ble det litt sånn at jeg ikke hadde annet valg, for så overvektig kunne jeg ikke leve med å være. Det ble nå eller aldri for min del😊 

Lykke til, dette klarer du!😀

Anonymkode: 8c6ad...27f

[Gjest theTitanic]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begynn enkelt: vei deg! Hver dag!

Og så spiser du som nå, men til faste tider. Ikke vent til lørdag med chipsposen, vent til klokken fem. Men sørg for å ikke spise noe annet før fem. 

Når det føles behagelig å vente, så gjør du ny endring. Da spiser du litt mindre kalorier, når du først spiser. 

Små endringer over tid, vil få vekten ned. 

Og dropp å drikke kalorier, det er bare tull. Drikk sukkerfritt mens du venter på å spise. 

Anonymkode: 37477...3d4

Verdens aller dårligste råd..   ikke spise noe før klokken fem og da chips?????? 

Å gå sulten fører til overspising. Og man skal selvsagt ikke stille sulten med chips!!!  Mat først og må du ha chips så blir det etter vanlig mat. Litt, ikke hele posen. Mindre porsjoner er viktigst. Dernest sakte men sikkert sunnere alternativer. Og bevegelse. 

[Gjest Forumhei]

Beggyn med styrketrening💪

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jobber du med?

Jeg jobber med regnskap.

Anonymkode: 56862...aee

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du er såpass stor skal det veldig lite til å gå ned i vekt:) Du trenger ikke tenke på fysisk aktivitet i første omgang. Kjøp inn litt mindre snacks enn du pleier. Prøv å ikke spis deg stapp mett. Kanskje ukeshandle, så du ikke er innom butikk hver dag. Hold deg opptatt med andre ting, feks ring og skravle med en venninne på kvelden osv.

Anonymkode: 7b085...1d4

Enig. Å opprettholde eller øke en BMI på 50 krever enormt mye mat, men det positive er at du ikke trenger å gjøre store endringer i begynnelsen for å gå ned i vekt. Du trenger ikke gjøre store inngrep i kosthold og vaner. Feks kan du begynne med å gå en tur hver dag i en time. Gjør det uansett vær, og tenk at du kan spise chipsen din etterpå. Kjøp en litt mindre pose, en litt mindre sjokolade, spis 3 brødskiver i stedet for 5...

Det er ikke sikkert at det er noe du klarer å fikse selv, og da finnes det hjelp hos helsevesenet.

Du har ungdommen på din side, og det er svært uvanlig at unge mennesker har diabetes type 2 og høyt kolesterol uavhengig av vekt. Men disse problemene mm. vil komme, og det er nå når du er ung og frisk, at du har de beste forutsetninger til å gjøre noe med dette. Jeg tror på deg ❤️

Anonymkode: 7b42a...f9d

[AnonymBruker]

Takk for tilbakemeldinger. Føler bare selv at motivasjonen er totalt fraværende og at det egentlig ikke er så nøye på en måte.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert at det er noe du klarer å fikse selv, og da finnes det hjelp hos helsevesenet.

Jo takk, har en fastlege som er veldig ok å snakke med, men så lenge jeg ikke har et direkte problem pga vekta, så nedprioritere jeg det selv.

Anonymkode: 56862...aee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tilbakemeldinger. Føler bare selv at motivasjonen er totalt fraværende og at det egentlig ikke er så nøye på en måte.

Jo takk, har en fastlege som er veldig ok å snakke med, men så lenge jeg ikke har et direkte problem pga vekta, så nedprioritere jeg det selv.

Anonymkode: 56862...aee

Godt at du har en god dialog med legen din. Ta det opp med vedkommende. For som andre nevner, så vil problemene komme. Det er ingen 40-åringer som er friske med en BMI på 50. Gjør noe med det nå! Du er verdt det. 

Anonymkode: 70f33...13e

[AnonymBruker]

18 timer siden, theTitanic skrev:

Verdens aller dårligste råd..   ikke spise noe før klokken fem og da chips?????? 

Å gå sulten fører til overspising. Og man skal selvsagt ikke stille sulten med chips!!!  Mat først og må du ha chips så blir det etter vanlig mat. Litt, ikke hele posen. Mindre porsjoner er viktigst. Dernest sakte men sikkert sunnere alternativer. Og bevegelse. 

Var det det jeg skrev? Å ikke spise før klokken fem, og da spise en pose chips?

Det var ikke det altså! Jeg skrev at dersom hun har lyst på chips, så ikke vent til lørdag, men utsett det til etter klokken fem. Det var et eksempel på å utsette kaloriene fra chipsen.

Når jeg har slanket meg, så blir jeg mest gal de gangene noe er helt forbudt. Slutte å spise godteri, slutte, for alltid liksom! Ingenting trigger søtsuget mitt mer enn slutte og aldri mer godteri. Men om jeg lager meg regler, sånn at jeg ikke skal slutte og aldri mer få spise noe godt, så går alt så mye enklere. Det er jo mye bedre å spise en pose chips etter klokken fem, enn å spise den posen klokken ti på formiddagen, 200 gram sjokolade klokken to, og en pose til med chips på kvelden?

Det handler om å finne motivasjon til å trappe ned på kaloriene, litt hver dag. Om den motivasjonen er å spise chips på kvelden, så kan mange kalorier være spart i løpet av dagen.

Svært få klarer å gå fra overspising til salattygging over natten.

Anonymkode: 37477...3d4

[SoWhat?]

Jeg la også på meg mye i en sorgprosess. Tenkte ikke over det før klærne sluttet å passe meg. Jeg er lav og har alltid vært slank, og plutselig var jeg tjukk. Åt som en idiot for å dempe sorgen. Uff

Men jeg kom på et nivå jeg ikke ville være da. Jeg syns det er helt ok å være overvektig om en trives med det, og når det ikke går ut over helsa. Men jeg trivdes ikke med det fordi jeg syns det var helt unødvendig å begynne og kjøpe ny garderobe. Bare tull det! Så, jeg tok meg selv i nakken. 

Spiste masse salat og drakk masse vann med kullsyre. Det smaker bedre fordi ellers syns jeg vann er dødskjedelig å drikke. Skeiet litt ut med ost i salatene da, fordi jeg elsker ost og ville ikke akkurat pine meg selv. Åt mye kokt fisk også. Ha alltid noe å putte i munnen av de sunnere tingene uten så mange kalorier. Grønne grønnsaker osv. Jeg åt mye hodekål 🙂 og agurk. Gikk fort ned, og det kan være en motivasjon. Å se at vekta plutselig viser en kilo og flere mindre. 

Vil ønske deg lykke til. Du må bare bestemme deg, men forstår at det ikke er SÅ lett! 

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for tilbakemeldinger. Føler bare selv at motivasjonen er totalt fraværende og at det egentlig ikke er så nøye på en måte.

Anonymkode: 56862...aee

Hvis du skal vente på motivasjon, så venter du fort forgjeves. Motivasjon er oppskrytt. Det er handlinger og nye vaner som fører til endring. Hva med å gjøre en ting/et valg hver dag som leder mot vektnedgang? Ikke begynn med store svulstige lovnader ingen klarer å holde, men begynn f.eks. med å si nei takk til et glass cola og drikk vann i stedet.

Anonymkode: 3ef11...7df

[AnonymBruker]

Har du skrevet tråder om dette før? Mener jeg har lest, og svart, på noe ganske likt.

Håper du ikke tar det ille opp, men jeg forstår deg ikke helt. Du skriver at du vil ned i vekt, men at du er fornøyd/har det bra, at du mangler motivasjon og at det ikke er så nøye for deg. Mulig jeg er litt dum, men jeg får ikke disse tingene til å gå opp. Det virker som om tankene dine er litt i konflikt. Så jeg lurer på:

Hvorfor vil du gå ned i vekt?

Hvorfor er det ikke så nøye for deg å gå ned i vekt?  

Kanskje du kunne trengt å snakke med noen for å nøste opp i hva du føler og tenker. 

 

Anonymkode: db5cb...17f

[ajarRun]

Du kan trøste deg med at det kun er noen få som klarer varig vektnedgang, det er i nederste sjikt av ensifret prosent (type under 4%). Mest sannsynlig ville du ikke lykkes uansett. Det er flere som klarer å slutte å være alkoholiker, heroinist eller å røyke. Du har en kronisk uhelbredelig sykdom som vil gi mer redusert livskvalitet enn rusmisbruk. Men i det minste er det mest sannsynlig ingenting du kan gjøre med det, så det er ingen grunn til bekyring.