Hvis dette var deg, den nye

[AnonymBruker]

Jeg fikk samboer som gravid. Vi var sammen til barnet var over 4. Barnet har en far som ikke har bodd her og min ekssamboer har vært den viktigste etter meg, i livet til barnet. 

Vi gikk fra hverandre etter at min eks fant seg ny, jeg flytte ut slik at hun kunne flytte inn, men vi ble aldri uvenner da det var tid for å avslutte det uansett. Så vet ikke om hun har trodd dette var ett problem for meg, at det er ubehagelig.

De 2 første årene etter bruddet hadde de god kontakt. Og så fikk de egen familie og kontakten ble mindre, naturlig nok, men de siste 4 årene har de sett hverandre minimalt og dette er fordi mitt barn lenger ikke er velkommen/ønsket av samboeren til min eks, da det ikke er hans barn uansett.

Barnet mitt har en diagnose som gjør at den er veldig avhengig av mennesker som barnet er glad i, og det går over hvis en annen tar over rollen. F. Eks de i bhg ble byttet ut med de på skolen, men vi har aldri klart å erstatte min eks. Barnet opplever ting annerledes og er ekstra utsatt og sårbar. 

 Jeg skjønner at dette ikke er en vanlig greie, men det er så sårt å se. Jeg har nå sagt til barnet at den ikke komme til å møte min eks mer i håp om at barnet skal klare å komme seg videre. 

Er bare veldig skuffet over at DNA skal bety så mye, og jeg skjønner jo at eksen min ikke lager bråk når hans samboer føler så sterkt, at barnet mitt er ikke-eksisterende i demmes liv.

Jeg er ikke bitter på min eks, han må velge sine kamper. 

Jeg er ikke bitter på han samboer, hun klarer kanskje ikke å se ting fra en side hun aldri har vært på

Men jeg synes det er hjerteløst og ikke kunne få bruke 3 timer i mnd, eller 3 timer annen hver mnd evt. En dag hver 3 mnd. Slik at barnet kunne beholdt en så viktig person i livet. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

Kan du prøve å ta dette opp med samboeren til eksen din? Forklare hvor viktig det er for barnet ditt? Som mor må hun vel ha forståelse for det?

Anonymkode: b4697...01a

[AnonymBruker]

Det er faktisk ikke hans barn, og dere har begge/alle nye liv nå og et sted må grensen gå.

Hadde du forventet at eksen din og barnet ditt skulle ha "samvær" i all overskuelig fremtid?

Anonymkode: b5dd7...502

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du prøve å ta dette opp med samboeren til eksen din? Forklare hvor viktig det er for barnet ditt? Som mor må hun vel ha forståelse for det?

Anonymkode: b4697...01a

Det kommer jeg nok aldri til å gjøre. Føler ikke at jeg har den retten til å gjøre, og hvis hun ikke forstår sin samboer som jeg vil tro hun elsker, så vil hun ikke forstå meg som er luft.

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

Det er en viktig lekse i alle barns liv. Noen mennesker blir, mens noen blir borte. Å la barnet skjønne dette før enn siden vil være fordelaktig i forhold til hennes komplikasjoner på sikt. 

Anonymkode: 46383...7e9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ikke hans barn, og dere har begge/alle nye liv nå og et sted må grensen gå.

Hadde du forventet at eksen din og barnet ditt skulle ha "samvær" i all overskuelig fremtid?

Anonymkode: b5dd7...502

Så lenge min eks hadde ønsket så hadde jeg jo håpet det ja. Noen timer ett par ganger, 3 eller 4, i året hadde vært flott for begge. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en viktig lekse i alle barns liv. Noen mennesker blir, mens noen blir borte. Å la barnet skjønne dette før enn siden vil være fordelaktig i forhold til hennes komplikasjoner på sikt. 

Anonymkode: 46383...7e9

Ja, nå må barnet skjønne dette. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

Hadde barnet ditt god kontakt med din ekssamboers foreldre? I så fall kunne du jo spurt de om de ønsker å holde kontakten med barnet ditt?

Anonymkode: 6f9aa...61e

[SoWhat?]

Så utrolig trist. Enig med brukeren som foreslår at du henvender deg til samboeren hans. Hadde sett mer opp til en mann som tok vare på barnet selv om det ikke var hans biologiske.

Noe av det fineste jeg har hørt en mann si er at barnet ikke hadde hans DNA, men barnet hadde hjerter hans! Sånn skal det være. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet mitt har en diagnose som gjør at den er veldig avhengig av mennesker som barnet er glad i, og det går over hvis en annen tar over rollen.

Hva om du søker om besøkshjem til barnet ditt, der barnet ditt får stabil kontakt jevnlig med et eller to voksne mennesker?

Anonymkode: 6f9aa...61e

[Jr.Garcon]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk samboer som gravid. Vi var sammen til barnet var over 4. Barnet har en far som ikke har bodd her og min ekssamboer har vært den viktigste etter meg, i livet til barnet. 

Vi gikk fra hverandre etter at min eks fant seg ny, jeg flytte ut slik at hun kunne flytte inn, men vi ble aldri uvenner da det var tid for å avslutte det uansett. Så vet ikke om hun har trodd dette var ett problem for meg, at det er ubehagelig.

De 2 første årene etter bruddet hadde de god kontakt. Og så fikk de egen familie og kontakten ble mindre, naturlig nok, men de siste 4 årene har de sett hverandre minimalt og dette er fordi mitt barn lenger ikke er velkommen/ønsket av samboeren til min eks, da det ikke er hans barn uansett.

Barnet mitt har en diagnose som gjør at den er veldig avhengig av mennesker som barnet er glad i, og det går over hvis en annen tar over rollen. F. Eks de i bhg ble byttet ut med de på skolen, men vi har aldri klart å erstatte min eks. Barnet opplever ting annerledes og er ekstra utsatt og sårbar. 

 Jeg skjønner at dette ikke er en vanlig greie, men det er så sårt å se. Jeg har nå sagt til barnet at den ikke komme til å møte min eks mer i håp om at barnet skal klare å komme seg videre. 

Er bare veldig skuffet over at DNA skal bety så mye, og jeg skjønner jo at eksen min ikke lager bråk når hans samboer føler så sterkt, at barnet mitt er ikke-eksisterende i demmes liv.

Jeg er ikke bitter på min eks, han må velge sine kamper. 

Jeg er ikke bitter på han samboer, hun klarer kanskje ikke å se ting fra en side hun aldri har vært på

Men jeg synes det er hjerteløst og ikke kunne få bruke 3 timer i mnd, eller 3 timer annen hver mnd evt. En dag hver 3 mnd. Slik at barnet kunne beholdt en så viktig person i livet. 

Anonymkode: 4f771...a16

 

Enig i det. Det er vel en av baksidene med stefedre/ stemødre, at mange av de fordufter når forholdet til partneren tar slutt.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde barnet ditt god kontakt med din ekssamboers foreldre? I så fall kunne du jo spurt de om de ønsker å holde kontakten med barnet ditt?

Anonymkode: 6f9aa...61e

Mtp. Det går på familledynamikk, i manglende på bedre ord, så ønsker jeg ikke å lage styr, men familien er super og de ser på barnet som ett medlem. 

Det vil også være vanskeligere, tenker jeg da, for barnet hvis de skal ha kontakt, uten min eks. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

5 minutter siden, SoWhat? skrev:

Så utrolig trist. Enig med brukeren som foreslår at du henvender deg til samboeren hans. Hadde sett mer opp til en mann som tok vare på barnet selv om det ikke var hans biologiske.

Noe av det fineste jeg har hørt en mann si er at barnet ikke hadde hans DNA, men barnet hadde hjerter hans! Sånn skal det være. 

Så fint sagt. 

Er enig i at å ta dette opp ikke er en løsning. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

Min mann har to barn fra før, dog kun et av de er biologisk hans. Men det at han valgte å fortsette sin opgave som “stefar” etter at forholdet til moren ble slutt, gjør at jeg elsker han mer. 

Anonymkode: 549c7...a97

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jr.Garcon skrev:

Enig i det. Det er vel en av baksidene med stefedre/ stemødre, at mange av de fordufter når forholdet til partneren tar slutt.

Absolutt, og skulle ønske at dette var eksens avgjørelse alene. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har to barn fra før, dog kun et av de er biologisk hans. Men det at han valgte å fortsette sin opgave som “stefar” etter at forholdet til moren ble slutt, gjør at jeg elsker han mer. 

Anonymkode: 549c7...a97

Så fantastisk! 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Min mann har to barn fra før, dog kun et av de er biologisk hans. Men det at han valgte å fortsette sin opgave som “stefar” etter at forholdet til moren ble slutt, gjør at jeg elsker han mer. 

Anonymkode: 549c7...a97

Jeg forstår det da slik at dette barnet er hans barns halvsøsken? Det blir jo litt anderledes.

Anonymkode: b5dd7...502

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om du søker om besøkshjem til barnet ditt, der barnet ditt får stabil kontakt jevnlig med et eller to voksne mennesker?

Anonymkode: 6f9aa...61e

Jeg har ny samboer og barnet har samvær med sin far, men det sitter nok så dypt, hvem eksen var for barnet. 

Anonymkode: 4f771...a16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Absolutt, og skulle ønske at dette var eksens avgjørelse alene. 

Anonymkode: 4f771...a16

Kanskje han bare ikke har villet ta det opp selv fordi han visste hvordan du kom til å reagere og kviet seg for å såre deg eller lage noe styr.

Anonymkode: b5dd7...502

[Jr.Garcon]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk ikke hans barn, og dere har begge/alle nye liv nå og et sted må grensen gå.

Hadde du forventet at eksen din og barnet ditt skulle ha "samvær" i all overskuelig fremtid?

Anonymkode: b5dd7...502

 

Hovedpoenget er at hvis jeg velger å være en stefar over flere år, så slutter ikke min forpliktelse ovenfor barnet i det sekundet det blir slutt med moren hennes.

Det handler jo litt om at jeg som en nær og trygg tillitsperson, ikke hadde ønsket å få den ungen til å føle seg forlatt/sviktet/at jeg ikke var glad i han/henne lenger.

Å det skulle jeg klart å kombinere med ny dame og eventuelt egne barn ( i alle fall på det nivået TS snakker om). Det er faktisk mulig å være glad i /bry seg om flere mennesker enn akkurat sine biologiske barn og den partneren en har AKKURAT nå. Hadde ikke min nye samboer skjønt det så er hun feil type dame for meg.

Endret 18. august 2019 av Jr.Garcon