Gå til innhold

Enten spise mye dritt eller spise bare sunt, hvorfor den holdning?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Mange mennesker, og spesielt de som sliter med overvekt har denne mentaliteten, enten spise seg feit i løpet av en dag eller bare spise sunt. Har hørt mange si at nå er dagen ødelagt fordi de spiste et kakestykke, dermed kan de også stappe i seg potetgull, mengder med sjokolade, og mye annet usunt. Hvorfor enten eller? Det der er bare sååå dumt. 

Anonymkode: 73e04...d63

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner hva du mener, noen lurer vel seg selv fordi de har mest lyst på usunt, mens andre faktisk blir så skuffet over seg selv at de trøstespiser enda mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du har en litt nedlatende tone "det er sååå dumt", så er det nok en del sannhet i dette. Jeg har overvektige venner hvor mange har en enten/eller mentalitet, og sier at de klarer ikke opprettholde et sunt kosthold med "bare salat" i lengden. En venninne sa nylig til meg at det er urettferdig at jeg er naturlig slank og kan spise hva jeg vil. Prøvde å forklare henne at å "spise hva jeg vil" ikke innebærer å spise godteri hele dagen, og at når hun ser jeg spiser et kakestykke på kafé, så er dette sikkert det eneste kakestykket jeg spiser i løpet av uken. 

Det er mange grunner til at folk blir overvektige, men jeg har inntrykk av at mange som sliter med vekten ikke har begrep om hva normalvektige anser som normal mengde mat. 

Anonymkode: f0c87...389

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske destruktiv holdning og det er nok mange grunner til at noen tenker slik.

La oss ta i utgangspunkt en person som prøver å gå ned i vekt. Hen har grei kunnskap om mat og kosthold, og spiser det de fleste definerer som sunt i et par dager. Det går kjempe bra. Hen blir invitert på middag, og alle bestiller dessert. Hen vil ikke føle seg utenfor og i tillegg kunne jo hen tenkt seg dessert, så hen slenger seg på. Hen får dårlig samvittighet og føler at hen har feilet, og ender opp med å kjøpe sjokolade, potetgull, is og enda en middag på butikken. Mange trøster seg selv med mat, og veldig mange som er overvektige har et dårlig forhold til mat i form av overspising og trøstespising. Siden man da "har ødelagt alt" ved å spise noe som kanskje sprenger kaloribudsjettet, så tenker man at man kan utnytte sjansen til å spise enda mer, og så starte med blanke ark dagen etterpå. 

Jeg var selv borti samme tanken i dag, faktisk. Fant en sjokolade i veska som jeg helt hadde glemt av (noe som i seg selv er sensasjonelt og rart for meg å være), og endte opp med å spise hele. Det var ca. 450 kalorier. Jævla dritt tenkte jeg, nå har jeg rota til alt. Og da begynte hodet å kverne.... Pizza til kvelds? Kanskje jeg skal dra på butikken å kjøpe potetgull? Det hadde jo vært godt med en sjokolade til.... Nå er det lenge siden jeg har spist softis... Kanskje jeg skal bake meg en kake og spise hele alene? For siden jeg nå allerede har spist en sjokolade og ikke spist bare "sunt", så kan jeg jo utnytte sjansen og ja..... Spise mer? 

Men så innser jeg jo etterhvert, jo mer jeg reflekterer rundt det, at dette er en av grunnene til at jeg er overvektig. Jeg spiste den sjokoladen fordi jeg hadde lyst på den, og etterpå kjente jeg på dårlig samvittighet. Det er den dårlige samvittigheten som er problemet. Det er helt ok at jeg spiste sjokoladen, for den sprengte ikke kaloribudsjettet mitt - jeg er fortsatt i underskudd. Kunne jeg ha begrensa meg og bare spist halve? Ja. Men gjorde jeg det? Nei. Skal jeg sitte her å angre på det og føle meg dårlig på grunn av det, og spise mer for å gjøre det enda verre? Nei. Hva om den hadde sprengt kaloribudsjettet mitt? Ok. Da prøver vi igjen i morgen. Vi prøver å lære av den feilen. Det er så viktig å reflektere rundt slike problemstillinger, komme frem til løsninger og alternativer, man må gå mye i seg selv for å bli kvitt en slik holdning. Det krever en del mentale ressurser, og det er ikke alle som har det. 

Det burde ikke være slik at det er enten eller. En kombinasjon, en balanse, en mellomting, det er alltid så mye bedre. Men om man sliter med mat så er det svært vanskelig. Siden du selv ikke har problemer med mat så er jo dette vanskelig for deg å forstå, men håper det ble litt klarere nå. 

Klart det er såååå dumt.... Det er ganske mye her i verden som er dumt. Altfor mye faktisk. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er overvektig, og er nok skrudd sammen litt annerledes. Jeg spiser bare sunn mat, og overspiser aldri mat. synes junk mat bare er skikkelig ekkelt. Har aldri likt det, eller annen usunn mat. Men jeg elsker potetgull og is. Og da er det så enkelt, at har jeg 200 g potetgull hjemme, så spiser jeg det den dagen. Og har jo noen ganger måtte le av meg selv, spist havregrøt til frokost, så en kyllingsalat uten dressing til lunsj, så en 200 g pose potetgull til kveldsmat. 

Men jeg kan hvis jeg er ute, og spiser en ispinne. Så trenger jeg ikke å spise noe mer is eller potetgull den dagen. Jeg skulle jo gjerne bare kutte ut is og potetgull. 

Anonymkode: 95afe...808

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fagtermen på "nå har jeg spist en bolle, så da er jo alt ødelagt uansett, så jeg kan like gjerne følge opp med tre boller til og så to poser chips" heter "what the hell"-effekten... Og den er helt på trynet. 

Man ser det samme i de som håner folk som velger lettbrus sammen med bigmac'en sin.. For "Halloooo, det er tusen kalorier i den, og så tror du at du er sunn for du velger lettbrus?? da kan du like gjerne ta en ordentlig brus". 

Utrolig merkelig tankegang, men sånn er det, og det er uhyre vanlig. 

Jeg har en kollega som går på smellen med at nå skal han BARE spise så sunt atte.. gang på gang på gang på gang. Han lærer aldri. Nå skal han bare spise havregrøt laget med kun vann, uten sukker eller frukt eller noe som helst, bare havregryn og vann.. for han skal være så sunn.. 

Anonymkode: 9324d...040

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den enten-eller-tankengangen er veldig godt innarbeidet i "diet culture" (vet ikke helt hva korrekt oversettelse til norsk skulle bli, slankekulturen)? At mange overvektige sliter med den, har nok mer med at overvektige har prøvd å slanke seg endel ganger, heller enn at det er den tankegangen som har gjort dem overvektige (selv om det tankemønsteret ikke akkurat hjelper en hvis en vil ned i vekt, og kan bidra til å både opprettholde overvekt, og forverre den).

Det er ikke noe rart med at så mange sliter med det tankemønsteret, det er ofte godt innarbeidet før man rekker innse at det er helt ulogisk, og det er utrolig vanskelig å venne seg av med.

Sort/hvitt, enten/eller-tankegang, der man enten er på dietten eller av dietten, er dumt, men de som tenker sånn er ikke dumme, det er nærmest en uvane.

 

Og, har man hatt et naturlig forhold til mat hele livet, og dermed sluppet unna sånn tankegang, er man veldig heldig, men det er ingenting å skryte av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en spiseforstyrrelse. Vil dere si det er sååå dumt å ha anorexi også? Jeg lider av dette og det er kjempevanskelig å komme ut av. Man vil jo egentlig ikke overspise, føles helt forferdelig. Men jeg har ikke evne til bare å spise litt usunt.

Anonymkode: a822a...ba2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en spiseforstyrrelse. Vil dere si det er sååå dumt å ha anorexi også? Jeg lider av dette og det er kjempevanskelig å komme ut av. Man vil jo egentlig ikke overspise, føles helt forferdelig. Men jeg har ikke evne til bare å spise litt usunt.

Anonymkode: a822a...ba2

Overspising er en spiseforstyrrelse, ja, men det er ikke sånn at alle som har enten-eller, eller  alt-eller-ingenting lider av det.

På samme måte som at ikke alle som er småspiste eller slanker seg har anoreksia.

Anonymkode: 9324d...040

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en spiseforstyrrelse. Vil dere si det er sååå dumt å ha anorexi også? Jeg lider av dette og det er kjempevanskelig å komme ut av. Man vil jo egentlig ikke overspise, føles helt forferdelig. Men jeg har ikke evne til bare å spise litt usunt.

Anonymkode: a822a...ba2

Lider av dette? Hva heter diagnosen og hvem fikk du den av? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overspising er en spiseforstyrrelse, ja, men det er ikke sånn at alle som har enten-eller, eller  alt-eller-ingenting lider av det.

På samme måte som at ikke alle som er småspiste eller slanker seg har anoreksia.

Anonymkode: 9324d...040

Men da skal man heller ikke dømme folk. Det er mange som lider av overspising. Og trådstarters problemstilling er et typisk tegn på spiseforstyrrelsen.

Anonymkode: a822a...ba2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...