Jump to content
AnonymBruker

Gutt som sier han får lite mat hjemme

Recommended Posts

AnonymBruker
4 hours ago, AnonymBruker said:

Du verden.

Jeg lurer på hvordan gutten har det hjemme. Jeg har ingen glede av å lage drama av ingenting, hvis det er det du ser for deg.

Det kan absolutt hende at dette har en helt naturlig årsak. Jeg håper det.

Anonymkode: 04d31...473

Og det får du ikke vite her. Hva var det som hindret deg i å snakke med foreldrene igjen?

Anonymkode: 48448...776

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk om å dra den langt..

Anonymkode: 7bf59...e05

Snakk om å ikke ta poenget. 

Anonymkode: 59097...26b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du kan jo si til foreldrene i en humoristisk tone at sønnen deres er så glad i din matlaging, er alltid sulten og aldri klager på maten eller noe i den duren,og se hvilken reaksjon du får.Jeg hadde reagert på samme måte som deg...

Anonymkode: 44eba...02b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville spurt litt mer neste gang han evt ber om ei skive i hånda på vei hjem. Unger sier mye rart, det trenger ikke være noe alvorlig bak, men verdt å prøve å finne ut av. Jeg hadde kvia meg skikkelig for å snakke med foreldrene, men om han svarer bekymringsverdig blir det kanskje nødvendig å snakke med dem.

Å snakke med lærer eller helsesøster er kanskje ikke så ille, de kan ikke utlevere noe særlig informasjon, men du vil nok få et inntrykk av om du har grunn til å være bekymra eller ei, og de kan følge opp om de føler det er noe i det. Uttalelsene hans + at han ofte er hos dere helt til leggetid uten at dere hører noe fra foreldrene, det hadde fått meg til å stusse..

Anonymkode: 39ddb...d28

Så du skal utspørre en niåring? Ta  han til side å spørre om han får mat hjemme? Skal han svare deg i detalj? Har du, eller denne moren kunnskaper om hvordan man skal snakke med barn om slike saker? Dette ansvaret skal du ikke legge på dette barnet. Om det er ett problem,  noe jeg ikke sier det er, så skal dette gå igjennom akseptable linjer. 

Anonymkode: 17e2f...f37

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn på ni år har en venn som går i samme klasse. Denne vennen er veldig mye på besøk hos oss. Flere ettermiddager i uka er han med sønnen min hjem fra AKS og blir til klokka er halv åtte (da må han hjem). Han er en koselig gutt å ha på besøk. Når han ikke er på besøk hos oss er han på besøk hos noen andre.

Så til saken. Jeg har ofte stusset over at denne gutten er så sulten. Han spiser veldig mye til middag. Det er jo ikke så uvanlig at gutter på ni har perioder hvor de vokser mye og er ekstra sultne, men ingen av de andre guttene er som han her. Han kan spise tre porsjoner, langt mer enn mine barn.

En lørdag kom han hit klokka to. Vi stod på farten til å dra til byen en tur, så jeg ringte foreldrene og spurte om han kunne være med. Det var greit. Vi ruslet i byen i to timer, og jeg kjøpte is til barna. Da sier han: «Det var godt med is. Jeg har ikke spist noe før i dag.»

I dag var han her som vanlig. I kveld da han skulle gå sa han: «Marit, kan jeg få en brødskive med meg i hånda når jeg går? Jeg får ikke mat når jeg kommer hjem.»

Jeg ga ham brødskive, og spurte hvorfor han ikke får mat. Han mumlet noe om faste mattider, at det ikke er mat før mye senere, og at de har lite mat.

Jeg synes ikke det hørtes noe bra ut. Og jeg reagerer på at foreldrene aldri sjekker om han får mat borte. Han er ikke hjemme før på kvelden, og foreldrene må jo da bare anta at noen gir ham mat. Jeg reagerer også på at han så godt som aldri er hjemme. 

Men så skal det også sies at foreldrene er veldig hyggelige generelt. De har ikke dårlig råd (gode jobber, dyr bil, stort hus, reiser mye). Barnet er godt fulgt opp på skole og aktiviteter.

Hva ville dere gjort? Hvis dere mener jeg bør ta det opp med foreldrene vil jeg gjerne ha tips til hva jeg kan si. 

Anonymkode: 04d31...473

Høres ut som noe min bror kunne lirt av seg, han spiste som en hest hjemme og gikk til naboene etterpå og fikk mer mat.

Han var som en labrador

Anonymkode: b633a...cd8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Helgeline
5 timer siden, Maleficenta skrev:

Det høres ikke sånn ut, når ungen er såå innmari sulten. Og det er jo spesielt at den isen var hans første måltid hele den dagen. 

Men vi vet ikke hvorfor isen var det første måltidet den dagen. Jeg har selv et halvstort barn som fint kunne sagt det samme som denne gutten. Hun drar ofte hjemmefra uten mat. Men det er jo ikke fordi vi ikke har tilbudt henne mat, hun er kresen og det er ikke alltid vi har rette sorten brød, pålegg selv om kjøkkenet er fullt av mat. 

Forresten, denne tråden har åpnet øynene mine for en ting 😳:

Blir det virkelig ansett som dårlig omsorg med faste spisetider? 

Mine barn får ikke lov til å begynne å steke seg egg ol hvis de kommer hjem etter kl 23,.,,

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

TrekStar
Posted (edited)

Når vi vokste opp, så var det også en gutt på vår alder, som alltid var sulten. Når han var på besøk hos oss, så fikk han alltid mat. Det er da også vanlig å tilby andres unger mat, når en av ungene i huset spiser. Men denne gutten spurte flere ganger om han kunne få mat, fordi han var sulten, selv når vi ikke spiste.

Moren til denne gutten var stormannsgal, og hadde alltid lite penger. Tror moren var skyld i at sønnen alltid hadde lite tilgang på mat og alltid var sulten. Moren brukte pengene på seg selv, og sultet sine barn ut av huset. Sønnen hennes var mye hos oss og spiste, og han sa selv at han var sulten hele tiden, da dem manglet mat hjemme. Moren hans lånte også penger av min mor, men pengene fikk hun ikke tilbake.

Edited by TrekStar

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Min kjære sønn som forresten også er 9 år stod høylytt og klagde over at han aldri for mat hjemme. At han sulter i hjeeeeeeel!faktisk. At det ikke går an at han ikke for ha mat nå! Når han er så sulten og mamma er såå slem. Vell jeg hadde laget hjemmelaget middag og han hadde halvparten av matpakken sin igjen. Vi skulle ha middag om en 20 min. Men han skjønnte jo selv at det ikke var brødskive med nugatti som de andre spiste. Han er en drama queen uten like. Han både sulter, fryser, osv i hjeeeeeel hver gang det er noe. 

Her om dagen spiste vi litt kose potetgull så sier han åå jeg er sååå sulten har ikke spist noen ting i dag var så godt med litt mat. Så ser jeg på han hadde spist frokost, laget seg nudler, smoothi og middag! Dette vet jeg 100% sikkert da han var her sammen med meg. Jeg bare så på han og sa du har spist masse i dag så tenker han litt etter og bare ååå jaaa stemmer det.... 

så jo mitt barn sier i alle fall mye rart! 

Anonymkode: 7ed6d...cef

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det får du ikke vite her. Hva var det som hindret deg i å snakke med foreldrene igjen?

Anonymkode: 48448...776

Det er ingenting som hindrer meg i det. Jeg ville bare ha innspill fra andre, og det har jeg fått.

3 timer siden, Helgeline skrev:

Men vi vet ikke hvorfor isen var det første måltidet den dagen. Jeg har selv et halvstort barn som fint kunne sagt det samme som denne gutten. Hun drar ofte hjemmefra uten mat. Men det er jo ikke fordi vi ikke har tilbudt henne mat, hun er kresen og det er ikke alltid vi har rette sorten brød, pålegg selv om kjøkkenet er fullt av mat. 

Forresten, denne tråden har åpnet øynene mine for en ting 😳:

Blir det virkelig ansett som dårlig omsorg med faste spisetider? 

Mine barn får ikke lov til å begynne å steke seg egg ol hvis de kommer hjem etter kl 23,.,,

 

Jeg kan ikke tenke meg at det generelt blir ansett som dårlig omsorg å ha faste spisetider. Dårlig omsorg er det jo først dersom barn jevnt over får for lite mat og går sultent uten at noen passer på.

Selv liker jeg å ha oversikt over hva barnet mitt spiser, men ut fra denne tråden antar jeg at jeg er hønemor. Hvis sønnen min ringer og sier at han blir med en annen hjem, sjekker jeg om han får middag der. For det første fordi jeg vil vite om han får i seg noe mat (siste måltid på AKS er klokka to, og jeg synes det er lenge for ham å vente med å spise til han kommer hjem halv åtte). For det andre vil jeg ikke bare anta at han får mat av andre. Alle har ikke middag/brødskiver til overs. Hvis jeg finner ut at han ikke spiser, ber jeg ham komme hjemom og spise, så kan han heller gå ut igjen etterpå.

Anonymkode: 04d31...473

Share this post


Link to post
Share on other sites
O.G.
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan absolutt være noe slikt her også. Og meget mulig at han ikke er så begeistret for maten hjemme. Jeg ser jo hvordan de holder på, ungene. En annen venn av ungene ringte for eksempel på en dag og spurte hva vi skulle ha til middag. «Laks», sa jeg. «Ok, jeg stikker videre!» sa han da 😂

Anonymkode: 04d31...473

Dette.

Ungene shopper middag der de får høre det er bra middag.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Min 4-åring biter og spiser tåneglene sine i tillegg til fingerneglene. Når hun blir spurt om det så sier hun at hun gjør det fordi mamma ikke gir henne mat. Heldigvis har vi ikke blitt anmeldt til barnevernet for det. 

Anonymkode: 8aca5...be0

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg ser at enkelte kommenterer at han i alle fall blir en slank voksen. Dette er nødvendigvis ikke sant. Hvis det virkelig er tilfellet at han ikke får nok mat hjemme, eller han får ikke spise når han er sulten, så er det sjans for at han vil begynne å gjemme matvanene sine for foreldrene sine, og de kan ikke kontrollere hva ha gjør når han blir litt eldre. En venninne av meg var ganske kraftig når vi var små, men hun spiste sjeldent helt vanlig mat, og lommepengene sine sparte hun eller brukte det på ting (aldri på godteri). Men om jeg hadde med noe godteri til henne etter skolen, måtte vi gjemme oss i kjelleren fordi hun ville ikke spise det foran moren sin, og da ble hun ganske grisk. De hadde aldri noe "godt" hjemme. 
For noen dager siden så jeg en guttegjeng på McDonalds hvor en av guttene ba en annen om å kjøpe for han slik at han kunne vippse. Han hadde ikke love av foreldrene å spise der, så han måtte skjule pengebruken for dem. Jeg skjønner at foreldre er bekymret om de bor i nærheten av McDonalds og barna drar dit ofte, men det virker som om barn som har for mange "regler" rundt mat finner måter å skjule ting for foreldrene.

Anonymkode: b5087...0bf

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi har faktisk hjemme drøfter hva vi skal gjøre i en slik diskusjon. 

Hva om din nevø/niese kommer til deg, favoritt tante/onkel og sier at mamma/pappa slår meg. Du kjenner jo kjempe godt dette familiemedlemmet og tenker jo umiddelbart at «nei nå må du gi deg». Men skal man ikke ta barn på alvor? Det var faktisk vår konklusjon. Man skal drite i hva man tror man vet om denne voksne personen og faktisk ta barnet på alvor. 

Jeg ville prøvd å undersøkt mer og evt. sendt inn bekymringsmelding. For om et bane sier det ikke får barn hjemme, da synes jeg vi skal ta det seriøst.

Anonymkode: 6b7ef...f22

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Sweet Ingrid
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingenting som hindrer meg i det. Jeg ville bare ha innspill fra andre, og det har jeg fått.

Jeg kan ikke tenke meg at det generelt blir ansett som dårlig omsorg å ha faste spisetider. Dårlig omsorg er det jo først dersom barn jevnt over får for lite mat og går sultent uten at noen passer på.

Selv liker jeg å ha oversikt over hva barnet mitt spiser, men ut fra denne tråden antar jeg at jeg er hønemor. Hvis sønnen min ringer og sier at han blir med en annen hjem, sjekker jeg om han får middag der. For det første fordi jeg vil vite om han får i seg noe mat (siste måltid på AKS er klokka to, og jeg synes det er lenge for ham å vente med å spise til han kommer hjem halv åtte). For det andre vil jeg ikke bare anta at han får mat av andre. Alle har ikke middag/brødskiver til overs. Hvis jeg finner ut at han ikke spiser, ber jeg ham komme hjemom og spise, så kan han heller gå ut igjen etterpå.

Anonymkode: 04d31...473

Jeg har en datter på samme alder,  og om hun har vært hos noen spør jeg ikke foreldrene om hun har spist - jeg spør HENNE. «Hadde du det fint? Gjorde dere noe hyggelig? Fikk du noe å spise?»... syns det er rart å skulle ta det med foreldrene når barna har blitt så store. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har faktisk hjemme drøfter hva vi skal gjøre i en slik diskusjon. 

Hva om din nevø/niese kommer til deg, favoritt tante/onkel og sier at mamma/pappa slår meg. Du kjenner jo kjempe godt dette familiemedlemmet og tenker jo umiddelbart at «nei nå må du gi deg». Men skal man ikke ta barn på alvor? Det var faktisk vår konklusjon. Man skal drite i hva man tror man vet om denne voksne personen og faktisk ta barnet på alvor. 

Jeg ville prøvd å undersøkt mer og evt. sendt inn bekymringsmelding. For om et barn sier det ikke får mat hjemme, da synes jeg vi skal ta det seriøst.

Anonymkode: 6b7ef...f22

Fant en liten stor feil der i innlegget mitt 😅

Men ja, det er i slike tilfeller at man kan kontakte barnevernet. Forklare situasjonen og så finner de fort ut av om dette er et barn som ikke får mat hjemme eller et barn som bare er veldig sulten. 

Anonymkode: 6b7ef...f22

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min 4-åring biter og spiser tåneglene sine i tillegg til fingerneglene. Når hun blir spurt om det så sier hun at hun gjør det fordi mamma ikke gir henne mat. Heldigvis har vi ikke blitt anmeldt til barnevernet for det. 

Anonymkode: 8aca5...be0

Har folk en kollektiv barnevernsnevrose?

Jeg har ikke snakket om noe barnevern. Godt mulig jeg sier til mor: "Hei! Skal si ungen din er glad i mat! I går sa han at han får så lite mat hjemme, men barn sier så mye rart. Er han veldig kresen for tiden? Og er det egentlig ok at han spiser middag hos meg, dere spiser kanskje middag hjemme når han har kommet hjem?" 

Anonymkode: 04d31...473

Share this post


Link to post
Share on other sites
Helgeline
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fant en liten stor feil der i innlegget mitt 😅

Men ja, det er i slike tilfeller at man kan kontakte barnevernet. Forklare situasjonen og så finner de fort ut av om dette er et barn som ikke får mat hjemme eller et barn som bare er veldig sulten. 

Anonymkode: 6b7ef...f22

Hvis et barn sier det ikke får mat hjemme, sjekker man litt rundt dette. Det går an å ta en prat med barnet i første omgang og høre hva det egentlig mener. Det kan være snakk om et ekstremt kresent barn som liker den maten dere har mye bedre enn maten foreldrene lager fex. Ev at man tar det videre med foreldrene. 

FØR man varsler BV.

Det er en vesentlig forskjell på at barnet sier det ikke får mat kontra at det blir slått. Ja begge deler er omsorgssvikt om det er reelt, men det med maten kan man sjekke litt rundt. Sier barnet at det blir slått kan man som regel ikke ta det opp med barnets foreldre, så det er BV-mat...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Helgeline
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har folk en kollektiv barnevernsnevrose?

Jeg har ikke snakket om noe barnevern. Godt mulig jeg sier til mor: "Hei! Skal si ungen din er glad i mat! I går sa han at han får så lite mat hjemme, men barn sier så mye rart. Er han veldig kresen for tiden? Og er det egentlig ok at han spiser middag hos meg, dere spiser kanskje middag hjemme når han har kommet hjem?" 

Anonymkode: 04d31...473

Ja, sånn kan du godt si til mora 🙂

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 15.8.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har lyst til å fortelle deg en liten historie om en gutt jeg ikke dengang kjente, men som jeg kjenner nå. La oss kalle ham Eirik. Eirik fikk ikke mat hjemme annet enn når noen var på besøk og kunne se. Matpakke fikk han nesten aldri og det eneste som gjorde at han lever i dag var fredag til søndag hver tredje uke hos den andre forelderen, det andre barns foreldre gav ham når han var på besøk og hundemattsekken som innimellom sto ubevoktet.

Eirik var først veldig mager. VELDIG mager som i godt under 20 kg siste året på barneskolen. En vekt som står dokumentert i både skolehelsetjenestens og fastlegens journal, men det ble aldri meldt videre eller gjort noe med. At han aldri hadde med matpakke ble heller aldri gjort noe med fra skolens side, for forelderen ringte skolen jevnlig for å fortelle at han nektet å ta med seg matpakka si. Og på SFO turte han aldri å spise fordi de jevnlig rapportert om han hadde spist eller ikke og hvor mye og hvis han hadde spist vanket det straff. Og når jeg sier straff mener jeg ikke en uke uten mobil, for å si det sånn.

Etterhvert fikk denne forelderen satt igang et fullt apparat rundt Eirik fordi han visstnok nektet å spise, og når han etterhvert begynte å legge på seg og bli lubben tok forelderen æren. Men grunnen var en annen - mangelsykdommer. Mangelsykdommer kan gi ødemer og utspilt mage og for noen som ikke ser så godt etter så er det lett å la seg lure. Og ingen så godt etter. INGEN. Ikke helsevesenet, ikke barnehage, skole eller SFO, ikke den andre forelderen, ikke storfamilien og ikke andre barns foreldre. Mange har innrømt nå i ettertid at joda, de skjønte det vel egentlig, men det er jo så ekkelt å blande seg... Jo takk, det er ekkelt å måtte spise hundemat, tannkrem, insekter og søppel for å overleve også. 

Nå i dag er Eirik ufør og ikke i stand til å spise fast føde og lever på flytende ernæring. Så ødelagt er fordøyelsessystemet hans. Det er stadige sykehusinnleggelser, intravenøse tilskudd av en lang rekke vitaminer og en kropp som ikke fungerer. I tillegg til det psykiske aspektet, selvfølgelig. 

Jeg sier ikke at denne gutten har det sånn hjemme, ts, men det finnes barn som har det sånn her i landet også. Eirik er ikke den eneste og noen av disse barna er døde nå. Det dør barn av sult her i landet nesten årlig om ikke oftere. Og foreldrene, de er ofte helt alminnelige mennesker på overflaten. Eiriks forelder er for eksempel psykiater, og ingen trodde hen nesten sultet sin sønn til døde selv om de så det skje rett foran øynene på seg. Jeg vil bare at du skal være obs, ts. For alle ser en annen vei når slike ting skjer og ofte trengs det bare at ett eneste menneske velger å se for at alt skal kunne bli annerledes videre. Og jeg tror du er et sånt menneske.

Snakk med denne gutten. Prøv først med oppfølgingsspørsmål når han snakker om mat. "Når er det kveldsmat hjemme hos dere?" "Oj, hvorfor spiste du ikke frokost?" "Pleier dere å spise frokost sammen i helgene?" "Hva pleier du å ha på matpakka?" Kanskje får du et bedre inntrykk av hva som foregår da. Legg også merke til hva som skjer hvis du serverer noe han ikke liker. Hvis det er litt lite mat og alle får bare en porsjon. Hvis dere er tomme for brød. Hvis brødet fortsatt er frossent, spiser han likevel? En ordentlig samtale med ham om matsituasjonen hjemme kan være en bra ting, men det kan like gjerne skremme ham bort hvis han er sulten fordi han ikke får mat og da har han ingen å gå til senere. Så trå forsiktig, men når magefølelsen din forteller deg at noe er galt, så ikke bare la det ligge. Og ikke vent med å varsle riktige instanser til det er for sent. 

Anonymkode: 59097...26b

Hadde moren en form for Munchaussen eller var hun psykopat? Hvorfor ville hun ikke at han skulle spise? 

Anonymkode: c2f5b...54a

Share this post


Link to post
Share on other sites
NorskFlyktning
På 14.8.2019 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Min sønn på ni år har en venn som går i samme klasse. Denne vennen er veldig mye på besøk hos oss. Flere ettermiddager i uka er han med sønnen min hjem fra AKS og blir til klokka er halv åtte (da må han hjem). Han er en koselig gutt å ha på besøk. Når han ikke er på besøk hos oss er han på besøk hos noen andre.

Så til saken. Jeg har ofte stusset over at denne gutten er så sulten. Han spiser veldig mye til middag. Det er jo ikke så uvanlig at gutter på ni har perioder hvor de vokser mye og er ekstra sultne, men ingen av de andre guttene er som han her. Han kan spise tre porsjoner, langt mer enn mine barn.

En lørdag kom han hit klokka to. Vi stod på farten til å dra til byen en tur, så jeg ringte foreldrene og spurte om han kunne være med. Det var greit. Vi ruslet i byen i to timer, og jeg kjøpte is til barna. Da sier han: «Det var godt med is. Jeg har ikke spist noe før i dag.»

I dag var han her som vanlig. I kveld da han skulle gå sa han: «Marit, kan jeg få en brødskive med meg i hånda når jeg går? Jeg får ikke mat når jeg kommer hjem.»

Jeg ga ham brødskive, og spurte hvorfor han ikke får mat. Han mumlet noe om faste mattider, at det ikke er mat før mye senere, og at de har lite mat.

Jeg synes ikke det hørtes noe bra ut. Og jeg reagerer på at foreldrene aldri sjekker om han får mat borte. Han er ikke hjemme før på kvelden, og foreldrene må jo da bare anta at noen gir ham mat. Jeg reagerer også på at han så godt som aldri er hjemme. 

Men så skal det også sies at foreldrene er veldig hyggelige generelt. De har ikke dårlig råd (gode jobber, dyr bil, stort hus, reiser mye). Barnet er godt fulgt opp på skole og aktiviteter.

Hva ville dere gjort? Hvis dere mener jeg bør ta det opp med foreldrene vil jeg gjerne ha tips til hva jeg kan si. 

Anonymkode: 04d31...473

Hva med å sitte deg ned å snakke med foreldrene om temaet og kanskje det er noe du kan hjelpe de med? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...