Jump to content
AnonymBruker

Gutt som sier han får lite mat hjemme

Recommended Posts

AnonymBruker

Ville spurt litt mer neste gang han evt ber om ei skive i hånda på vei hjem. Unger sier mye rart, det trenger ikke være noe alvorlig bak, men verdt å prøve å finne ut av. Jeg hadde kvia meg skikkelig for å snakke med foreldrene, men om han svarer bekymringsverdig blir det kanskje nødvendig å snakke med dem.

Å snakke med lærer eller helsesøster er kanskje ikke så ille, de kan ikke utlevere noe særlig informasjon, men du vil nok få et inntrykk av om du har grunn til å være bekymra eller ei, og de kan følge opp om de føler det er noe i det. Uttalelsene hans + at han ofte er hos dere helt til leggetid uten at dere hører noe fra foreldrene, det hadde fått meg til å stusse..

Anonymkode: 39ddb...d28

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så si i verste fall så får ikke denne gutten nok mat hjemme, dette er bullshit grunn for deg? :klo:

Trenger ikke å være mer en faste mat tider hjemme, men en gutt skal vel ikke gå sulten for det? Normalt at foreldre spør om ungen har spist når den er borte en hel dag vel!?

hvorfor må du kommentere negativ om bv i alle tråder der noen er bekymret for et barn?!

Hvis du har opplevd noe negativt med bv, så er det absolutt selvforsynt hvis du ikke kan se alvoret i slike saker.

Anonymkode: 8daa2...308

Hvorfor beskylder du meg for å kommentere negativt om bv i alle tråder, tror du at jeg er den eneste som skriver om bv her inne? Jeg har kun svart her inne, så de anklagelsene dine kan du ta et annet sted.

Ja, jeg synes det er drøyt å bekymre seg over sånt. Det er mange som har faste måltider hjemme og enkelte foreldre er rett og slett ikke klare over at det visstnok blir tatt som «omsorgssvikt» at et barn er på besøk flere ganger i uken.

Det beste Ts kan gjøre er å snakke med foreldrene, god kommunikasjon er nøkkel til det meste. En annen ting er at barn alltid synes at mat er mer spennende andre steder og kan fint finne på å si at de har lite mat hjemme pga at de får mat til faste tider. Barn er ikke så flinke til å uttrykke seg og såfremt det ikke er noe alvorlig så kan man ta det de sier med en klipe salt.

Anonymkode: 7bf59...e05

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det kan godt tenkes at han ikkje får skikkelig mat heima. Det skjer med barn i norge i 2019. Det kan henda han blir servert kjedelig helsekost og heller vil spise din mat. Der er uansett verdt å følja med på. Men ikkje bortforklar ting bare fordi «barn seie mye rart»' Vi vil av og til ikkje sjå ting som skjer rett forran nasen vår. 

Anonymkode: 156b1...cc2

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor beskylder du meg for å kommentere negativt om bv i alle tråder, tror du at jeg er den eneste som skriver om bv her inne? Jeg har kun svart her inne, så de anklagelsene dine kan du ta et annet sted.

Ja, jeg synes det er drøyt å bekymre seg over sånt. Det er mange som har faste måltider hjemme og enkelte foreldre er rett og slett ikke klare over at det visstnok blir tatt som «omsorgssvikt» at et barn er på besøk flere ganger i uken.

Det beste Ts kan gjøre er å snakke med foreldrene, god kommunikasjon er nøkkel til det meste. En annen ting er at barn alltid synes at mat er mer spennende andre steder og kan fint finne på å si at de har lite mat hjemme pga at de får mat til faste tider. Barn er ikke så flinke til å uttrykke seg og såfremt det ikke er noe alvorlig så kan man ta det de sier med en klipe salt.

Anonymkode: 7bf59...e05

Og jeg synes det er drøyt å tillegge meg motiver jeg ikke har.

Jeg har vært forelder i ni år. Jeg har et barn til også. Det er mange barn som kommer innom vårt hjem i løpet av en uke. De er vidt forskjellige. Høflige og uhøflige, noen spiser ingenting, andre mye. Jeg er vant til barn og variert oppførsel, og likevel er det noe med denne gutten som får meg til å stoppe opp litt i blant.

Forhåpentligvis er det ingenting. 

Jeg har aldri kontaktet barnevernet i hele mitt liv, og er ikke triggerhappy på den måten. Ved én anledning tenkte jeg å ringe. Det var så mye urovekkende ved er barn at jeg visste jeg burde. Men jeg syntes det var forferdelig vanskelig, fordi jeg tenkte på hvilken belastning det ville være for foreldrene. Jeg skammet meg over den feige holdningen. Saken ble «løst» ved at helsesøster på skolen så det samme som jeg så. 

Jeg ser et barn som får meg til å lure om han har det bra. Impulsen min er ikke å ringe barnevernet, men å høre med andre foreldre på er forum hva de ville tenkt om denne saken. Og da må jeg si jeg ble litt paff over å bli beskyldt for å lete etter bullshitgrunner til å kontakte barnevernet. Jeg synes det er ufint. Ikke «god kommunikasjon», som jeg heldigvis leser i dette innlegget at du er tilhenger av. Jeg tror også det er dumt å si sånt, fordi folk flest kontakter barnevernet for sjelden, ikke for ofte. Og det må faktisk være lov å stille spørsmål. Er det ikke det forum er laget for?

Jeg er glad for å lese at se fleste her ser ut til å mene at dette ikke er bekymringsverdig. Jeg ønsker gutten godt og jeg ønsker foreldrene godt.

Anonymkode: 04d31...473

Share this post


Link to post
Share on other sites
WhisperingWind
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare så det er sagt: Det er ikke det at han spiser så mye som fikk meg til å undres. Han er ikke alene om det. Det er kommentaren om lite mat hjemme, og episoder som den gangen han ikke egentlig hadde spist noe skikkelig før klokka var 16.

Jeg har møtt foreldrene mange ganger. Vi møtes jevnlig på avslutninger og andre skolesammenhenger, og blir ofte sittende sammen og prate da. De er hyggelige mennesker. Jeg har ikke vært hjemme hos dem, bare stått i døra ved henting/levering av min sønn eller deres.

Anonymkode: 04d31...473

Men det er også noe et barn kan si for å få mer mat 😬 Så lenge barnet er normalvektig hadde jeg ikke bekymret meg veldig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
10 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Men det er også noe et barn kan si for å få mer mat 😬 Så lenge barnet er normalvektig hadde jeg ikke bekymret meg veldig.

Wow. For en gang skyld er jeg enig med deg.

Anonymkode: 7bf59...e05

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

WhisperingWind
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Wow. For en gang skyld er jeg enig med deg.

Anonymkode: 7bf59...e05

Du er som oftest uenig med meg? På hva da?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Du er som oftest uenig med meg? På hva da?

Hehe mye rart, men her var vi enige ihvertfall :) 

Anonymkode: 7bf59...e05

Share this post


Link to post
Share on other sites
WhisperingWind
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hehe mye rart, men her var vi enige ihvertfall :) 

Anonymkode: 7bf59...e05

Bra det da😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
estrella

10-åringen her får heller aldri mat, ifølge han selv. Men utseende sier noe annet 🙄🙈. Når han er vekke, for eksempel hos bestemor, kan han si at han fikk ei skive og en kjempeliten porsjon middag. Spør jeg bestemor er det veldig langt unna sannheten.

Greia er at ungen bare lyver (vi prøver å få han til å slutte..men han lyver flere ganger til dagen, om uviktige saker) og får det til å være såå synd i han. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Her må du følge magefølelsen, tror jeg. Føler du at noe er galt så er det verdt å agere på en eller annen måte. «Du ser det ikke før du tror det» 

Anonymkode: 03de5...f02

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, SoWhat? skrev:

Hvorfor får han ikke spise seg mett?? 

Han spiser seg mett, men jeg må stoppe han etter anbefalt porsjon så han ikke overspiser. Hans definisjon på mett er så mett at man må nesten trille fra bordet. Han får tilbud om mer grønnsaker, men det er ikke like interessant. Jeg kjenner gutten min, han får det han trenger og det er en grunn til vi må gjøre det slik. 

 

Anonymkode: 12599...973

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maleficenta
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan rett og slett være at foreldrene vil opprettholde faste måltider for gutten, ser ikke noe feil i det. Og hvis han har enorm appetitt så kan han fort legge på seg mer enn det anbefalte, en annen ting er at mat alltid er mer spennende hos andre. Så hva er du liksom «bekymret» for her?

Anonymkode: 7bf59...e05

Det høres ikke sånn ut, når ungen er såå innmari sulten. Og det er jo spesielt at den isen var hans første måltid hele den dagen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

SoWhat?
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han spiser seg mett, men jeg må stoppe han etter anbefalt porsjon så han ikke overspiser. Hans definisjon på mett er så mett at man må nesten trille fra bordet. Han får tilbud om mer grønnsaker, men det er ikke like interessant. Jeg kjenner gutten min, han får det han trenger og det er en grunn til vi må gjøre det slik. 

 

Anonymkode: 12599...973

Ok. At han får tilbud om mer grønnsaker er ok da. Da kan han jo spise mer om han fremdeles er sulten.

Det er bare det at jeg vet om to unge voksne som gikk helt bananas da de flyttet for seg selv etter å ha levd med foreldre som var livredde for at de skulle bli overvektige pluss var hysteriske når det gjaldt usunn mat. Begge disse to er blitt overvektige sånn at de sliter med det, og begge sier at det er fordi det var "matkontroll" når det gjaldt inntak da de vokste opp.

Tror det er lurt med en balanse! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Chizue
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og dette kommer han til å takke deg for som slank og voksen🙌🏼🙌🏼😊

Anonymkode: 7bf59...e05

Enten det, eller så blir han overvektig.
Kjenner til ett par personer som hadde "faste tider"  og max 2 brødskiver til frokost, lunsj og kvelds og 1 porsjon. I tillegg skulle det være 3 små poteter og masse grønnsaker og bittelitt kjøtt/fisk, saus/ketchup/dressing var fy mat og godteri var lørdag og da kunne de velge mellom en liten pose gullfisk/1/4 pose saltstenger, eller godteri: 1 liten sjokolade, 1 lollipop og kanskje 2-3 små fox/nox.  Ingen brus, juice, saft, barna fikk drikke 1gl melk til frokost ellers gikk det i vann.. Ingen frukt og bær. Hadde de lyst på noe, så gikk det i rå brokkoli eller selleri. (Gulrot var for søtt). I barnebursdager fikk de ikke lov til å spise kake/godteri/pølse.Enten måtte de be om grovbrød med sunt pålegg, eller så hadde de med egen mat..


Alle de jeg kjenner som hadde det slik: Er knallfeit i dag.
De jeg kjenner som hadde fri tilgang til å spise når de vil og hva de vil, er slanke personer idag ^_^
Ja huff, jeg drakk til og med melk til hvert måltid, fikk saft med meg på skolen... Spiste frukt og bær hver dag. Knapt grønnsaker. Fikk en pose "lørdagsmix+litt potetgull i helgene, i tillegg til 1 box brus" Vi hadde dessert annenhver dag, som ofte var kake/is.
Og hele familien min var/er slanke personer :)  Ja huff, jeg spiste til og med nugatti/hapå på brødskivene mine...Huffameg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
6 minutter siden, Chizue skrev:

Enten det, eller så blir han overvektig.
Kjenner til ett par personer som hadde "faste tider"  og max 2 brødskiver til frokost, lunsj og kvelds og 1 porsjon. I tillegg skulle det være 3 små poteter og masse grønnsaker og bittelitt kjøtt/fisk, saus/ketchup/dressing var fy mat og godteri var lørdag og da kunne de velge mellom en liten pose gullfisk/1/4 pose saltstenger, eller godteri: 1 liten sjokolade, 1 lollipop og kanskje 2-3 små fox/nox.  Ingen brus, juice, saft, barna fikk drikke 1gl melk til frokost ellers gikk det i vann.. Ingen frukt og bær. Hadde de lyst på noe, så gikk det i rå brokkoli eller selleri. (Gulrot var for søtt). I barnebursdager fikk de ikke lov til å spise kake/godteri/pølse.Enten måtte de be om grovbrød med sunt pålegg, eller så hadde de med egen mat..


Alle de jeg kjenner som hadde det slik: Er knallfeit i dag.
De jeg kjenner som hadde fri tilgang til å spise når de vil og hva de vil, er slanke personer idag ^_^
Ja huff, jeg drakk til og med melk til hvert måltid, fikk saft med meg på skolen... Spiste frukt og bær hver dag. Knapt grønnsaker. Fikk en pose "lørdagsmix+litt potetgull i helgene, i tillegg til 1 box brus" Vi hadde dessert annenhver dag, som ofte var kake/is.
Og hele familien min var/er slanke personer :)  Ja huff, jeg spiste til og med nugatti/hapå på brødskivene mine...Huffameg.

Slapp av, det er en grunn til vi gjør det. Han får lørdagssnop, kaker, is og brus som alle andre, men mengden og hyppigheten må begrenses. Får til og med nugatti av og til. Er ikke hysterisk.

17 minutter siden, SoWhat? skrev:

Ok. At han får tilbud om mer grønnsaker er ok da. Da kan han jo spise mer om han fremdeles er sulten.

Det er bare det at jeg vet om to unge voksne som gikk helt bananas da de flyttet for seg selv etter å ha levd med foreldre som var livredde for at de skulle bli overvektige pluss var hysteriske når det gjaldt usunn mat. Begge disse to er blitt overvektige sånn at de sliter med det, og begge sier at det er fordi det var "matkontroll" når det gjaldt inntak da de vokste opp.

Tror det er lurt med en balanse! 

Viktig med balanse ja!👍 Og han vil jo sjelden ha mer grønnsaker til middag (selv om han er veldig glad i det!). Vil helst ha en ekstra kjøttkake og poteter og myyye saus, men det kan han jo ikke få. Å holde vekta hans i ro nå er ekstremt viktig for at han skal vokse seg inn i den, og det er kjempevanskelig med et veldig småspist søsken og et som spiser normalt, og uten at han skal føle at jeg på noen måte prøver å slanke han. Så jeg må lage akkurat nok til alle, men mer enn nok av grønnsaker/salater. Sistnevnte går hele familien og småspiser på utover kvelden, så 5 om dagen dekkes iallfall😁

Nå har jeg spora nok av her, men poenget mitt er at det er mye innad i andre familier som ingen utenfor vet noe om. Jeg går jo ikke rundt og forteller alle andre hvordan vi håndterer matsituasjonen i familien vår..

Anonymkode: 12599...973

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
30 minutter siden, Chizue skrev:

Enten det, eller så blir han overvektig.
Kjenner til ett par personer som hadde "faste tider"  og max 2 brødskiver til frokost, lunsj og kvelds og 1 porsjon. I tillegg skulle det være 3 små poteter og masse grønnsaker og bittelitt kjøtt/fisk, saus/ketchup/dressing var fy mat og godteri var lørdag og da kunne de velge mellom en liten pose gullfisk/1/4 pose saltstenger, eller godteri: 1 liten sjokolade, 1 lollipop og kanskje 2-3 små fox/nox.  Ingen brus, juice, saft, barna fikk drikke 1gl melk til frokost ellers gikk det i vann.. Ingen frukt og bær. Hadde de lyst på noe, så gikk det i rå brokkoli eller selleri. (Gulrot var for søtt). I barnebursdager fikk de ikke lov til å spise kake/godteri/pølse.Enten måtte de be om grovbrød med sunt pålegg, eller så hadde de med egen mat..


Alle de jeg kjenner som hadde det slik: Er knallfeit i dag.
De jeg kjenner som hadde fri tilgang til å spise når de vil og hva de vil, er slanke personer idag ^_^
Ja huff, jeg drakk til og med melk til hvert måltid, fikk saft med meg på skolen... Spiste frukt og bær hver dag. Knapt grønnsaker. Fikk en pose "lørdagsmix+litt potetgull i helgene, i tillegg til 1 box brus" Vi hadde dessert annenhver dag, som ofte var kake/is.
Og hele familien min var/er slanke personer :)  Ja huff, jeg spiste til og med nugatti/hapå på brødskivene mine...Huffameg.

Dessuten er jeg ikke i nærheten slik som du beskriver.. Kanskje bortsett fra lørdagssnopet. Det er jo faktisk en helt ok mengde for et barn...Og snop spiser vi på lørdager..

Anonymkode: 12599...973

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har lyst til å fortelle deg en liten historie om en gutt jeg ikke dengang kjente, men som jeg kjenner nå. La oss kalle ham Eirik. Eirik fikk ikke mat hjemme annet enn når noen var på besøk og kunne se. Matpakke fikk han nesten aldri og det eneste som gjorde at han lever i dag var fredag til søndag hver tredje uke hos den andre forelderen, det andre barns foreldre gav ham når han var på besøk og hundemattsekken som innimellom sto ubevoktet.

Eirik var først veldig mager. VELDIG mager som i godt under 20 kg siste året på barneskolen. En vekt som står dokumentert i både skolehelsetjenestens og fastlegens journal, men det ble aldri meldt videre eller gjort noe med. At han aldri hadde med matpakke ble heller aldri gjort noe med fra skolens side, for forelderen ringte skolen jevnlig for å fortelle at han nektet å ta med seg matpakka si. Og på SFO turte han aldri å spise fordi de jevnlig rapportert om han hadde spist eller ikke og hvor mye og hvis han hadde spist vanket det straff. Og når jeg sier straff mener jeg ikke en uke uten mobil, for å si det sånn.

Etterhvert fikk denne forelderen satt igang et fullt apparat rundt Eirik fordi han visstnok nektet å spise, og når han etterhvert begynte å legge på seg og bli lubben tok forelderen æren. Men grunnen var en annen - mangelsykdommer. Mangelsykdommer kan gi ødemer og utspilt mage og for noen som ikke ser så godt etter så er det lett å la seg lure. Og ingen så godt etter. INGEN. Ikke helsevesenet, ikke barnehage, skole eller SFO, ikke den andre forelderen, ikke storfamilien og ikke andre barns foreldre. Mange har innrømt nå i ettertid at joda, de skjønte det vel egentlig, men det er jo så ekkelt å blande seg... Jo takk, det er ekkelt å måtte spise hundemat, tannkrem, insekter og søppel for å overleve også. 

Nå i dag er Eirik ufør og ikke i stand til å spise fast føde og lever på flytende ernæring. Så ødelagt er fordøyelsessystemet hans. Det er stadige sykehusinnleggelser, intravenøse tilskudd av en lang rekke vitaminer og en kropp som ikke fungerer. I tillegg til det psykiske aspektet, selvfølgelig. 

Jeg sier ikke at denne gutten har det sånn hjemme, ts, men det finnes barn som har det sånn her i landet også. Eirik er ikke den eneste og noen av disse barna er døde nå. Det dør barn av sult her i landet nesten årlig om ikke oftere. Og foreldrene, de er ofte helt alminnelige mennesker på overflaten. Eiriks forelder er for eksempel psykiater, og ingen trodde hen nesten sultet sin sønn til døde selv om de så det skje rett foran øynene på seg. Jeg vil bare at du skal være obs, ts. For alle ser en annen vei når slike ting skjer og ofte trengs det bare at ett eneste menneske velger å se for at alt skal kunne bli annerledes videre. Og jeg tror du er et sånt menneske.

Snakk med denne gutten. Prøv først med oppfølgingsspørsmål når han snakker om mat. "Når er det kveldsmat hjemme hos dere?" "Oj, hvorfor spiste du ikke frokost?" "Pleier dere å spise frokost sammen i helgene?" "Hva pleier du å ha på matpakka?" Kanskje får du et bedre inntrykk av hva som foregår da. Legg også merke til hva som skjer hvis du serverer noe han ikke liker. Hvis det er litt lite mat og alle får bare en porsjon. Hvis dere er tomme for brød. Hvis brødet fortsatt er frossent, spiser han likevel? En ordentlig samtale med ham om matsituasjonen hjemme kan være en bra ting, men det kan like gjerne skremme ham bort hvis han er sulten fordi han ikke får mat og da har han ingen å gå til senere. Så trå forsiktig, men når magefølelsen din forteller deg at noe er galt, så ikke bare la det ligge. Og ikke vent med å varsle riktige instanser til det er for sent. 

Anonymkode: 59097...26b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lyst til å fortelle deg en liten historie om en gutt jeg ikke dengang kjente, men som jeg kjenner nå. La oss kalle ham Eirik. Eirik fikk ikke mat hjemme annet enn når noen var på besøk og kunne se. Matpakke fikk han nesten aldri og det eneste som gjorde at han lever i dag var fredag til søndag hver tredje uke hos den andre forelderen, det andre barns foreldre gav ham når han var på besøk og hundemattsekken som innimellom sto ubevoktet.

Eirik var først veldig mager. VELDIG mager som i godt under 20 kg siste året på barneskolen. En vekt som står dokumentert i både skolehelsetjenestens og fastlegens journal, men det ble aldri meldt videre eller gjort noe med. At han aldri hadde med matpakke ble heller aldri gjort noe med fra skolens side, for forelderen ringte skolen jevnlig for å fortelle at han nektet å ta med seg matpakka si. Og på SFO turte han aldri å spise fordi de jevnlig rapportert om han hadde spist eller ikke og hvor mye og hvis han hadde spist vanket det straff. Og når jeg sier straff mener jeg ikke en uke uten mobil, for å si det sånn.

Etterhvert fikk denne forelderen satt igang et fullt apparat rundt Eirik fordi han visstnok nektet å spise, og når han etterhvert begynte å legge på seg og bli lubben tok forelderen æren. Men grunnen var en annen - mangelsykdommer. Mangelsykdommer kan gi ødemer og utspilt mage og for noen som ikke ser så godt etter så er det lett å la seg lure. Og ingen så godt etter. INGEN. Ikke helsevesenet, ikke barnehage, skole eller SFO, ikke den andre forelderen, ikke storfamilien og ikke andre barns foreldre. Mange har innrømt nå i ettertid at joda, de skjønte det vel egentlig, men det er jo så ekkelt å blande seg... Jo takk, det er ekkelt å måtte spise hundemat, tannkrem, insekter og søppel for å overleve også. 

Nå i dag er Eirik ufør og ikke i stand til å spise fast føde og lever på flytende ernæring. Så ødelagt er fordøyelsessystemet hans. Det er stadige sykehusinnleggelser, intravenøse tilskudd av en lang rekke vitaminer og en kropp som ikke fungerer. I tillegg til det psykiske aspektet, selvfølgelig. 

Jeg sier ikke at denne gutten har det sånn hjemme, ts, men det finnes barn som har det sånn her i landet også. Eirik er ikke den eneste og noen av disse barna er døde nå. Det dør barn av sult her i landet nesten årlig om ikke oftere. Og foreldrene, de er ofte helt alminnelige mennesker på overflaten. Eiriks forelder er for eksempel psykiater, og ingen trodde hen nesten sultet sin sønn til døde selv om de så det skje rett foran øynene på seg. Jeg vil bare at du skal være obs, ts. For alle ser en annen vei når slike ting skjer og ofte trengs det bare at ett eneste menneske velger å se for at alt skal kunne bli annerledes videre. Og jeg tror du er et sånt menneske.

Snakk med denne gutten. Prøv først med oppfølgingsspørsmål når han snakker om mat. "Når er det kveldsmat hjemme hos dere?" "Oj, hvorfor spiste du ikke frokost?" "Pleier dere å spise frokost sammen i helgene?" "Hva pleier du å ha på matpakka?" Kanskje får du et bedre inntrykk av hva som foregår da. Legg også merke til hva som skjer hvis du serverer noe han ikke liker. Hvis det er litt lite mat og alle får bare en porsjon. Hvis dere er tomme for brød. Hvis brødet fortsatt er frossent, spiser han likevel? En ordentlig samtale med ham om matsituasjonen hjemme kan være en bra ting, men det kan like gjerne skremme ham bort hvis han er sulten fordi han ikke får mat og da har han ingen å gå til senere. Så trå forsiktig, men når magefølelsen din forteller deg at noe er galt, så ikke bare la det ligge. Og ikke vent med å varsle riktige instanser til det er for sent. 

Anonymkode: 59097...26b

Snakk om å dra den langt..

Anonymkode: 7bf59...e05

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg syns du skal ta det opp med læreren hAns på skolen eller helsesøster.

Anonymkode: 528bb...943

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...