Uke 33, og helt utmattet! Klarer ikke å dusje en gang

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke ta sorgene på forskudd  Jeg har hatt en super graviditet og har nå under 2 uker til termin. Trener hver dag (ikke noe harde økter nødvendigvis)s lager middag, vasker og steller hus og gjør ærender og føler meg egentlig tipp topp! Håper du er like heldig.

Og ikke meningen å "hovere" over at jeg føler meg bra. Men innser at jeg er heldig og veldig glad for det. Stå på siste ukene  

Anonymkode: 95333...f16

Takk for veldig motiverende svar  Foreløpig har jeg det utrolig bra så om det fortsetter som nå hadde jeg blitt fornøyd. 

Håper jeg blir like heldig som deg! Betryggende å høre at det faktisk er flere som har det så bra hele veien 😊

Anonymkode: 0de3d...664

[SnartMammaLykke]

16 timer siden, mammahjarte skrev:

Det hørest eigentlig ikkje normalt ut (at du ikkje ein gong orker å dusje). Eg var i full jobb i barnehage med relativt mykje energi etter arbeid også. Men folk er ulike. Og det skifta fort i uke 36, då vart eg plutselig utmatta, alt kom, på ein gong, hevelse i beina, høgt blodtrykk og fødte med spontanvannavgang i veke 36 + 5.

 

Har vært hos legen å alt var bra. Har påvist lite jern i kroppen fra tidlig av, å har gått på 60 mg jern under hele svangerskapet. Jeg har tatt gravidvitaminer og jern under hele svangerskap fra uke 2, og jeg har spist variert og sunt. 

Jeg er en veldig aktiv person til vanlig, men nå er jeg helt ferdig. Å gå tur med hunden, dusje å spise/rydde er mer en nok arbeid for meg på en dag. 

 

[SnartMammaLykke]

Hei igjen

Det er visst vanlig å være «utslitt», men hos meg er det veldig varierende fra dag til dag. Det som plager meg mest er hvor lite nærhet jeg får av samboer(føler jeg selv), og han er ikke så interessert. 

Har ikke hatt sex på kjempe lenge,, kanskje 3 uker eller noe.. 

[AnonymBruker]

Jobbet frem til fødsel så kan ikke relatere. Men tro meg. Om du er sliten nå,vent til baby kommer 

Anonymkode: 86d90...2a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, SnartMammaLykke skrev:

Hei igjen

Det er visst vanlig å være «utslitt», men hos meg er det veldig varierende fra dag til dag. Det som plager meg mest er hvor lite nærhet jeg får av samboer(føler jeg selv), og han er ikke så interessert. 

Har ikke hatt sex på kjempe lenge,, kanskje 3 uker eller noe.. 

Vi hadde ikke sex på 6 mnd. Cry me a river. Ta deg sammen å snakk med mannen din da? Her viste det seg at han ikke ønsket sex for han syns det var merkellg siden det var en baby der inne. Han følte rett og slett ikke lyst, han var i pappamodus som han sa. Forandret seg når baby kom ut

Anonymkode: 86d90...2a8

[AnonymBruker]

Be om en fot- eller nakkemassasje, det er fint for nærhet.

Anonymkode: 2830b...bf7

[AnonymBruker]

På 14.8.2019 den 23.19, SnartMammaLykke skrev:

Huff, men jeg forstår deg. Hva har skjedd i barndommen som fører til disse vanskelige følelsene? Jeg har vanskelig følelser knyttet til dette selv, men psykologen sier også at det er en del ytre påvirkning som faktisk har skyld og ikke meg. Jeg orker derfor ikke å bruke energien på visse folk i familien lengre, dette for å forsvare meg meg selv psykisk og fysisk. 

Prøver å se framover men samboer er veldig lite engasjert som menn flest sikkert, synes ikke han tar spesielt vare på meg heller:( 

Er mye som bunner i lav følelse ifht det å bli sviktet/forlatt/glemt osv 

Noe som gjør at den redselen blir såpass forsterket i nåtid at det er utfordrende å se hvor og hva det handler om.

Si at samboeren min skal på tur, eller jeg for den saks skyld. Når jeg er ekstra sårbar så kan jeg fort reagere på hvordan han formulerer seg i meldinger, og fort dra konklusjoner. Fordi når en av oss er borte fra den andre så er det «krevende» å finne roen.

Det handler om min redsel for å bli sviktet/forlatt.

Eller at en dag jeg har det dårlig og i mitt hodet har mitt «indre barn» behov av en fars/morsfigur som tar seg av det «indre såra barnet» Da legger jeg fort ansvaret over på samboer (noe som ikke er riktig) Da snakker jeg heller ut om disse følelsene slik at jeg ikke gjør han til noe han ikke er. Det blir fort en ubalanse i forhold når en gjør seg mindre og legger mye over på den andre. 

Det at jeg ble sviktet i barndommen er fort å legge over på andre i nåtid. Min lave mestringsfølelse er dessverre noe jeg må jobbe med. Det er ikke min feil, men mitt ansvar. 

Før jeg ble bevisst på dette så sleit jeg veldig med sex og intimitet med de jeg tidligere var i forhold med. For jeg gestaltet (Google det  ) i for stor grad. Noe som gjorde at ubalansen i «maktfordelingen» ble så sterk at de jeg var sammen med ikke tente på meg. Jeg oppførte meg jo som et barn.. 

Det er en beintøff vei å gå, og tar mange år, men hjelpes for en gevinst å slippe den offerrollen. Det tillater deg å slippe folk tettere innpå, og det er fantastisk godt. 

 

Anonymkode: b1df9...7dc

[SnartMammaLykke]

På 16.8.2019 den 6.28, AnonymBruker skrev:

Vi hadde ikke sex på 6 mnd. Cry me a river. Ta deg sammen å snakk med mannen din da? Her viste det seg at han ikke ønsket sex for han syns det var merkellg siden det var en baby der inne. Han følte rett og slett ikke lyst, han var i pappamodus som han sa. Forandret seg når baby kom ut

Anonymkode: 86d90...2a8

6 måneder er jo i overkant lenge.. Jeg tror jeg hadde klikka! 

Har snakket med han, og vi går til parterapeut. Vi hadde sex igår å det var fantastisk❤️ Han synes også det er rart å ha sex med tanke på at det er et barn inne i magen min. Har er også redd for å skade barnet, så jeg respekterer han. Men kos og nærhet må jeg ha, så vi jobber med saken. 

Så bra det forandret seg når baby kom ut🙂

[SnartMammaLykke]

På 14.8.2019 den 11.42, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i følelseslivet. Er bare 24 uker på vei.

Noen dager kjennes det som om jeg har mistet alt og alle, at ingen bryr seg, alle har glemt meg, og jeg blir sittende alene..

Vet at det dreier seg om barndommen, og at nå i graviditeten blir det såpass forsterket at det føles så intenst at jeg faktisk ikke klarer å takle det...

Jeg får ikke til å regulere følelsene mine, og at det er som om jeg sitter på utsiden å iakttar meg selv uten å klare å hjelpe meg.. 

Det er blytungt, det er så heftig... 

Prøver å trøste meg med at det går over.. Prøver å tenke at dette er hormoner, og min mangel på å takle dårlige følelser pga jeg har lav mestringsfølelse på dette.. Så jeg har ikke rette verktøy for å komme meg ut av det før det er for sent å jeg har eksplodert på noen eller brukt altfor mye tid med å syns synd på meg selv..

Har ingen råd.. Bare en fattig trøst om at vi er flere..

Anonymkode: b1df9...7dc

Stygt å si, men så fint vi er flere❤️ 

Hva gjør du når du føler deg helt på bunn? 

Jeg prøver å ligge unna senga, men det er så vanskelig nå. Er så tung å lat, å senga er liksom den beste plassen å være.. Men jeg har hund så jeg kan ikke bare legge meg ned heller.. 

[SnartMammaLykke]

På 14.8.2019 den 22.37, AnonymBruker skrev:

Støtter denne, jeg tror du trenger å snakke med noen om følelsene dine. Du har jo i mange andre tråder vært veldig frustrert og sint på familie, så her bør du snakke med legen om alle disse negative følelsene dine, at du føler ingen viser nok interesse for svangerskapet ditt, ikke en gang samboer, osv. Er man deprimert kan det også gjøre at man blir ekstra supersliten. Først må man be om hjelp før det kan bli bedre. 

Anonymkode: 468f8...9ec

Er i følge lege og psykolog ikke deprimert

Men bare vanlig sliten da jeg har lavt blodtrykk i tillegg

 

[AnonymBruker]

Har samme følelse, uke 37 nå. Var og tok påfyll på B12 i går, håper det hjelper litt.

Anonymkode: d6ba6...984

[SnartMammaLykke]

På 23.8.2019 den 6.57, AnonymBruker skrev:

Har samme følelse, uke 37 nå. Var og tok påfyll på B12 i går, håper det hjelper litt.

Anonymkode: d6ba6...984

Jeg synes hormonene er ganske ille

[AnonymBruker]

4 timer siden, SnartMammaLykke skrev:

Jeg synes hormonene er ganske ille

Ja man blir jo sliten nok bare av det 😅

tror sprøyten hjalp litt dog- fremdeles sliten men ikke sånn helt kanonutslitt og bare vil sove.

Bare tiden kunne gått litt fortere nå så👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: d6ba6...984

[SnartMammaLykke]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja man blir jo sliten nok bare av det 😅

tror sprøyten hjalp litt dog- fremdeles sliten men ikke sånn helt kanonutslitt og bare vil sove.

Bare tiden kunne gått litt fortere nå så👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: d6ba6...984

Hehe, det er ikke bare bare nei.. Men så gleder jeg meg veldig å da:) 

Tror å håper at alt skal gå bra, selv om jeg bekymrer meg veldig for at noe skal skje under fødsel.. 

Er så jævla nervevrak dessverre...  Er så redd for at noe galt skal skje:(

[SnartMammaLykke]

Uke 35 i morgen med både gode, og mindre gode følelser. 

Nå har jeg faktisk skrevet ferdig fødebrevet, og jeg har printet det ut slik at det ligger klart i fødebagen. Føler jeg ble litt roligere nå som jeg har skrevet det ned svart på hvitt. Håper bare de leser der da.. Men det må de nok.

Ellers er jeg veldig sliten, og veldig hormonell. Er opp og ned, men litt mer stabil nå enn hva jeg var forrige uke. 

Sliter mest med at magen er i veien, sliter mer å sitte og ligge behagelig så våkner hver natt klokken 3, for å så tisse, for å så prøve å sove, for å så tisse igjen, for å så prøve å sove... Å slik holder jeg på til klokken blir ca 6 om morgenen.. Eller helt til klokken 7!

Håper hun kommer litt før tiden, men det er vel mer vanlig at man går over som førstegangsfødende..

 

 

[AnonymBruker]

På 14.8.2019 den 11.18, SnartMammaLykke skrev:

Da er jeg i uke 33+3 og jeg kjenner meg veldig sliten! I går klarte jeg ikke å lage middag en gang, og i dag er jeg veldig veldig tung i kroppen. Var hos legen igår å alt var i orden, men faen så slitsomt det er😥 Jeg føler at magen er i veien hele tiden, og jeg ligger verken godt eller sitter godt. Ofte veldig mye sure oppstøt, og hevelse i beina/prikking. Konstant sulten med orker ikke å lage mat. Slitt med lavt blodtrykk i hele svangerskapet og nå er jeg helt tappet for energi. 

Klikker på samboer for alt, og har mistet interessen for flere i familien. Fått avsmak på visse folk, og noen trigger meg langt mer enn tidligere. Samboer veldig lite engasjert i graviditeten, og dette tærer veldig på. Han har null interesse for å snakke «babyting og fødsel», og han orke så vidt å kjenne at barne sparker»! Han ønsker heller ikke sex med meg lengre, da han er redd for å skade barnet, så vi har veldig lite nærhet. Selv om vi er glade i hverandre.

Klarer nesten ikke å rydde, dusje, eller gå tur med hunden lengre. Alt er et ork.. Kan ikke forstå hvordan det skal bli ukene framover.. Prøver å være en god samboer men klarer ikke å lage middag en gang uten å måtte sette meg ned.

Noen? 

 

Gå til legen og mål både hemaglobin og jernmangel. Her ble det oppdaget sterk mangel på jern, dvitamin og folsyre på 6ukers kontrollen etter fødsel. Da hadde eg siden eg lå på føden hatt så sterk utmattelse at eg knapt maktet holde øynene åpne og måtte kjempe for å beholde bevisstheten.

Anonymkode: cf6e7...de0

[AnonymBruker]

Hemaglobin og jernlager mente jeg

Anonymkode: cf6e7...de0

[SnartMammaLykke]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå til legen og mål både hemaglobin og jernmangel. Her ble det oppdaget sterk mangel på jern, dvitamin og folsyre på 6ukers kontrollen etter fødsel. Da hadde eg siden eg lå på føden hatt så sterk utmattelse at eg knapt maktet holde øynene åpne og måtte kjempe for å beholde bevisstheten.

Anonymkode: cf6e7...de0

Hei:)

Jeg har tatt jerntab 60 mg hver dag hele svangerskapet, og ifølge prøver er dette nok. Og jeg tar ellers gravid-vitaminer så jeg skal ikke mangle noe. 

Det som er så rart.

[AnonymBruker]

7 timer siden, SnartMammaLykke skrev:

Hei:)

Jeg har tatt jerntab 60 mg hver dag hele svangerskapet, og ifølge prøver er dette nok. Og jeg tar ellers gravid-vitaminer så jeg skal ikke mangle noe. 

Det som er så rart.

Kanskje psyken din og følelseslivet ditt ikke har de rette verktøyene til å takle opp og nedturene slik som noen andre som har fått en bedre støtte oppigjennom?

At du ikke mangler noe mineraler eller vitaminer, men rett og slett har en hardere vei å gå rent følelsesmessig?

Anonymkode: b1df9...7dc

[SnartMammaLykke]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje psyken din og følelseslivet ditt ikke har de rette verktøyene til å takle opp og nedturene slik som noen andre som har fått en bedre støtte oppigjennom?

At du ikke mangler noe mineraler eller vitaminer, men rett og slett har en hardere vei å gå rent følelsesmessig?

Anonymkode: b1df9...7dc

Kanskje.. Jeg vet ikke rett og slett.. Skal sies at min mor og far er helt på tryne så du har sikkert rett.

Jeg håper det er psykisk istedenfor fysisk fordi jeg håper virkelig ikke at barnet mangler noen viktige vitaminer osv som jeg eller legen ikke vet om.. 

Jeg får bare godta at jeg er litt opp og ned akkurat nå, så får jeg bare hvile mye mer enn før. Jeg gleder meg tross alt til å bli mor, og det er det viktigste.